SAK FS FORSLAG TIL FORDELING AV BUDSJETT FOR 2017

Like dokumenter
SAK FS 2/2014. Budsjettfordeling for HSL-fakultetet totalbudsjettet. Innledning

SAK FS FORSLAG TIL FORDELING AV BUDSJETT FOR 2018

SAK FS FORSLAG TIL FORDELING AV BUDSJETT FOR 2016

SAK FS 37/2018. Til: Fakultetsstyret Møtedato: 5. desember Fordeling av budsjett for HSL-fakultetet 2019

Sak FS-119/2010. Forslag til justeringer av basistildelingen FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING

Fakultetsstyret, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 10. desember 2009

SAK FS 7/2015. Gjennomgang av regnskap for 2014 og disponering av avsetninger. Innledning. Regnskap Fakultetsstyret Møtedato: 4. mars 2015.

Gjennomgang av regnskap 2016 og forslag til disponering av avsetninger

Sak til Fakultetsstyret

Endelig budsjett for 2018 og disponering av avsetninger og strategiske midler

Om dere har spørsmål, eller momenter dere ønsker å få avklart, kan seksjonsleder Marit Nilsen kontaktes.

Gjennomgang av regnskap 2015, revidert budsjettfordeling 2016 og forslag til disponering av avsetninger Innledning

SAK FS 16/2014. Gjennomgang av basisfordelingen

Regnskap 2018 Saldo-overføring fra foregående år Sum inntekter

Kriterier for tildeling av rekrutteringsstillinger ved HSL-fakultetet

FS Helsefak orienteringssak

Ny budsjettfordelingsmodell for HSL-fakultetet

Budsjettfordelingsmodellen legger vekt på at fordelingen av ressurser i størst mulig grad skal tildeles målrettet.

Budsjettarbeid ved Universitetet i Tromsø. Reinert Grammeltvedt, Økonomiavdelinga

Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Sak FS-30/2010. Budsjettfordeling HSL-fakultetet Innledning. 2 Generelt FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Budsjettinnspill for 2016 og forslag til satsinger utenfor rammen 2017

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Gjennomgang av organisering og mandater for sentrene på HSL-fakultetet

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

SAK FS-31/2018. Til: Fakultetsstyret HSL Møtedato: 25. september Gjennomgang av organisering og mandater for sentrene på HSL-fakultetet

SAK KF DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET BUDSJETT INTERN RAMMEFORDELING

Fordelings- og budsjettmodellen ved Det humanistiske fakultet

Budsjett og fordeling for ILOS

Tildeling fra HF 2018

HSL-fakultetet har følgende tiltak på lista over strategiske tiltak som det nå skal ryddes opp i:

Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo

10/2009. Interimsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 17/ /309 JFO001/011.4

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Fordelingsmodellen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

HSL-FAKULTETETS ØKONOMISKE SITUASJON. Bakgrunn

FS 21/2009. Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 28 oktober 2009

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet

Innledning. Prinsipper for fordeling - budsjettfordelingsmodellen

ØKONOMISK RAMME FOR IMK 2018

Sluttrapport - handlingsplan for reduksjon av midlertidig tilsatte ved HSLfakultetet

Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet

I budsjettinnspillet for 2010 hadde HSL-fakultetet fire prioriterte tiltak hvor det ble bedt om særskilte bevilgninger fra universitetsstyret:

Fordelingsmodellen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Forklaring til forslag til budsjettfordelingsmodell. FORKLARING TIL BUDSJETTFORDELINGSMODELLEN FOR 2012 Kolonnenummer

Budsjettforslag innspill fra institutt og sentre

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

SAK FS 36/2018. Til: Fakultetsstyret Møtedato: 26. oktober Ny budsjettfordelingsmodell for HSL-fakultetet. Bakgrunn

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

ØKONOMISK RAMME FOR IMK 2013

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

ENDRING AV BUDSJETTMODELL FOR FAKULTET FOR SAMFUNNSFAG. Fakultetsstyret fastsetter følgende endring av budsjettmodellen for Fakultet for samfunnsfag:

FS - 25/2011. Tiltak for å bedre økonomien ved IHR og IAS FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

Sak FS-10/2011. Budsjettfordeling HSL-fakultetet 2011

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 29 Saksnr. 2015/4933 MALRØ/RIGE Møte: 7. mai 2015

Forslag til fordeling for Det humanistiske fakultet 2019

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 39 Saksnr.: 2011/5887 Møte: 16. juni 2011

Til fakultetsstyret HF

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet

Forslag til fordeling for HF i 2017

Det humanistiske fakultet, Institutt for kulturstudier og orientalske språk Universitetet i Oslo

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 29 Saksnr.: 2012/4726 Møte: 3. mai 2012

BUDSJETTARBEID OG RAMMER FOR 2015 VED IMK

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

FORSLAG TIL NY BUDSJETTFORDELINGSMODELL HØRING

Fordeling av HFs tildeling 2016

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Finansieringssystem Handlingsrom

70/13: Planrammer for budsjett 2014 og prognoser for perioden

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript:

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2016/7454 Dato: 29.11.2016 Saksnr: 2016/7454 SAK FS 40-2016 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 06.12.2016 FORSLAG TIL FORDELING AV BUDSJETT FOR 2017 1. Innledning Dekanen legger med dette fram et samlet budsjettfordelingsforslag for 2017. Forslaget er satt opp i henhold til fakultetets gjeldende budsjettfordelingsmodell, og tar høyde for tidligere signaler og vedtak fra universitetsstyret og fakultetsstyret. Både budsjettfordelingsmodellen og andre relevante vedtak knyttet til fordelingen fra universitetsstyret er redegjort for i saksframlegget. Statsbudsjettet Prop. 1 S (2016-2017) ble offentliggjort 6. oktober, og endelig tildelingsbrev til universitetet fra Kunnskapsdepartementet vil foreligge først etter Stortingets behandling av budsjettet i desember 2016. Tildelinga til UiT er gjort på grunnlag av ny modell som er foreslått innført i sektoren fra og med budsjettåret 2017. UiT har også satt i gang et arbeid med ny modell, som vil tilpasses den nye nasjonale modellen. Den nye interne modellen vil tas i bruk fra og med fordelinga for 2018. Intern budsjettfordeling ved UiT ble lagt fram for universitetsstyret 24. november basert på forslag til samlet ramme for UiT fra Statsbudsjettet og gammel modell ved UiT. Den interne fordelinga ved HSL-fakultetet er gjort med utgangspunkt i den samlede ramma fakultet her ble tildelt. Fordelingen av midler internt på HSL-fakultetet som bestemmes ut fra føringene i budsjettfordelingsmodellen og vedtak i universitetsstyret gis ikke inngående begrunnelser i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. De delene av fakultetets budsjettet som helt eller delvis skal fordeles ut fra strategiske overveielser fra fakultetsstyrets side er forsøkt gitt mer utførlige begrunnelser. Dette gjelder bl.a. midler til vitenskapelig utstyr og midler til fellesutgifter og lønn av administrasjon. Videre oppfølging av fakultetets strategi for forskning, utdanning, formidling og mennesker i organisasjonen 2014-2017 vil fortsatt ha høy prioritet og ligge til grunn for arbeidet med årsplanen og disponeringer av fakultetets strategiske fond - utdanningsfondet og forskningsfondet. Ettersom årsplanen ikke skal behandles i fakultetsstyret før senere, foreslår dekanen å vente med å konkretisere bruken av fondene og behandle det sammen med årsplanen.

Dekanen har over tid vært opptatt av å skjerme kjernevirksomheten helt fra kutt i basisbevilgninga som påføres fakultetet fra sentralt nivå. Som følge av at det over år er kommet kutt av ganske store omfang, samt at det i all hovedsak er på instituttnivået det i dag er positive avsetninger, velger dekanen i forslaget til budsjettet for 2017 å fravike fra dette prinsippet. Regjeringa satte i 2015 i verk en avbyråkratisering-/ effektiviseringsprosess innen statlig sektor som medfører kutt i bevilgninga til UiT. Kuttet, det såkalte «avbyråkratiseringskuttet», trappes opp over en fireårsperiode. Kuttet er fordelt ut til fakultetene ut fra andelen teknisk-administrative stillinger. Så langt utgjør kuttet 5,8 mill. kr for HSL-fakultetet. Dekanen foreslår at kuttet i sin helhet tas innenfor budsjett for administrative tjenester (inkludert lederstillinger). Fakultetet har over år hatt betydelige frie avsetninger som har vært omfordelt i egne saker i fakultetsstyret. Mens disse avsetningene tidligere år har vært knyttet både til fakultets- og instituttnivået, ligger de frie avsetningene i dag i stor grad på instituttnivået. Dette åpner etter dekanens mening opp for at eventuelle nye satsinger bes dekket innenfor eksisterende instituttrammer, samt at enkeltsøknader i større grad må kanaliseres til instituttene/senterne og ikke til fakultetet. Dekanen ønsker også som i 2016 å åpne opp for at avsetninger ved enhetene som ikke kommer i omløp kan trekkes inn og disponeres til strategiske tiltaket på fakultetet for øvrig. Etter forslag fra fakultetsstyret har universitetsstyret vedtatt å avvikle Institutt for arkeologi og sosialantropologi som organisatorisk enhet med virkning fra 1. januar 2017. Historikken i forhold til resultatmidlene og uttellingen for disse for budsjettet for 2017 er satt opp som tidligere, men vil bli fordelt mellom de to enhetene de faglige ansatte ved IAS skal gå inn i. 2. Generelt om tildelinga til fakultetet HSL-fakultetet har for 2016 fått ei tildeling på kr 382,598 mill. kr eller 1,692 mill. kr mindre enn i 2016. Tabellen under viser totalbeløpet fordelt på de ulike finansieringsgruppene. Tabell 1 (Tall i hele 1000 kr) 2017 2016 Differanse Basisbevilgning 231 444 227 739 3 705 Resultatbasert undervisningsbevilgning 86 735 85 861 874 Resultatbasert forskningsbevilgning 20 230 23 370-3 140 Strategisk forskningsbevilgning 44 189 47 320-3 131 Sum bevilgning HSL-fakultetet 382 598 384 290-1 692 Det er lagt inn slike endringer i basisbevilgninga: - Studieplassendringer videreføring av 10 nye studieplasser PPU kr 311 000 - Midler til norskkurs for utenlandske studenter og ansatte er overført fra strategiske tildelinger til basisbudsjettet kr 1,941 mill. - Lønnsmidler for en arkivstilling er overført fra HSL-fakultetet til sentraladministrasjonen kr 354 000

- Videreføring av avbyråkratiseringskuttet kr 1 748 000 - Generelt rammekutt kr 745 000 - Lønns- og prisvekst på 2 %. Den resultatbaserte undervisningsbevilgninga viser en nominell økning på kr 874 000. Når vi tar hensyn til lønns- og prisveksten betyr det en realnedgang. Den resultatbaserte forskningsbevilgninga har en nominell nedgang på 13,4 %. Også her er realnedgangen større når en tar hensyn til lønns- og prisveksten. Lønns- og prisstigninga som er lagt til grunn i tildelinga fra Universitetet er på 2 %. I Departementets forslag til statsbudsjett er det lagt inn en pris- og lønnsjustering på 2,8 %. Det vil si at satsen som er brukt i universitetets budsjettfordeling ikke fullt ut tar høyde for den lønns- og prisveksten som forventes. Dette innebærer i realiteten et rammekutt for fakultetet på ca. 3 millioner kroner. Den samlede nedgangen i resultatmidlene for fakultetet er betydelig, og går i motsatt retning av hva UiT som helhet opplever. I løpet av 2017 vil fakultetet i likhet med UiT utarbeide ny fordelingsmodell basert på den nye nasjonale modellen. Den nasjonale modellen er justert i forhold til hvordan resultatmidlene gir uttelling for den enkelte enhet, og inneholder også noen nye resultatparametere. Dekanen foreslår at en samtidig som en utarbeider ny intern fordelingsmodell, ser nærmere på årsakene til nedgangen i resultatene siste år. 3. Budsjettfordelingsmodellen som ligger til grunn for fordelinga 2017 For 2017 foreslås det å viderefordele tildelt totalt ramme i henhold til eksisterende budsjettfordelingsmodell som ble vedtatt av fakultetsstyret i sak FS 48/2009. Det har vært arbeidet med utforming av nytt finansieringssystem for UH-sektoren, og en ekspertgruppe oppnevnt av Kunnskapsdepartementet leverte i januar i år sitt forslag til nytt system. Den opprinnelige planen var at endringene skulle innføres fra og med 2016-budsjettet, men etter gjennomgang av innkomne høringssvar i sektoren ønsket imidlertid Departementet en nærmere gjennomgang av enkelte forhold i modellen. Nytt finansieringssystem innføres dermed etter all sannsynlighet fra 2017. I den nye budsjettfordelingsmodellen fra Departementet har det kommet til to nye resultatindikatorer og en indikator er flyttet fra lukket ramme til åpen ramme. De nye komponentene er uttelling for uteksaminerte kandidater (åpen ramme) og en ny indikator for BOA-inntekter som ikke dekkes av EU eller NFR/RFF 1 -indikatoren (lukket ramme). De har også endret slik at doktorgrader nå tildeles etter en åpen ramme. Til å finansiere de nye endringene er det tatt i bruk ulike virkemidler. Den nye BOA-indikatoren er finansiert med et basistrekk på 300 millioner kroner i sektoren. Det vil også si at summen på den lukkede rammen man konkurrere om er 300 millioner kroner. For å finansiere den nye indikatoren knyttet til uteksaminerte kandidater har man redusert størrelsen på studiepoengindikatorene fra og med 2017. Endringen i indikatoren knyttet til 1 Norges forskningsråd/regionale forskningsfond

doktorgrader er finansiert gjennom en videreføring av den tidligere lukkede rammen fra 2016, slik at det i 2017 ikke tilføres nye midler til sektoren. Virkningen av endringene i budsjettfordelingsmodellen er jevnet ut ved å kun gi endringen knyttet til ny modell halv virkning i 2017. Dette gjelder både en eventuell rammeøkning og rammereduksjon. Universitetsdirektøren har nedsatt ei gruppe som jobber med ny intern budsjettfordelingsmodell ved UiT. Den nye modellen vil ikke bli brukt i forbindelse med den interne fordelingen for 2017. Det er ventet at prinsippene i nasjonal modell i stor grad vil videreføres i UiTs modell fra 2018. Dekanen vil komme tilbake med forslag til prosess for utvikling av fakultetets nye modell. Eksisterende modell ved fakultetet består av følgende komponenter: Basistildeling o o Historisk basert grunnbevilgning. Videreføring av foregående års tildeling, inkludert lønns- og prisstigning Spesifiserte tildelinger/justeringer Resultatbasert tildeling: o Resultatbasert undervisningskomponent med uttelling etter følgende indikatorer: Studiepoengproduksjon to år tilbake med en sats på 75 % av universitetets sats Resultatmidler for utvekslingsstudenter videreføres med 75 % av universitetets sats for alle utvekslingsstudenter som enkelt kan knyttes til en budsjettenhet (institutt/senter) o Resultatmidler for utvekslingsstudenter som ikke kan knyttes til en budsjettenhet går inn i utdanningsfondet Resultatbasert forskningskomponent med uttelling etter følgende indikatorer: Doktorgradskandidater. For hver uteksaminerte kandidat gis enhetene et tilskudd tilsvarende 75 % av universitetets sats. To år inngår i grunnlaget for beregning. Publikasjonspoeng. For hvert produserte publikasjonspoeng gis enhetene ei tildeling tilsvarende 75 % av universitetets sats. To år inngår i grunnlaget for beregning. Resterende 25 % går til fakultetets forskningsfond EU-midler. Det gis et påslag til enhetene for hver krone de har mottatt i finansiering fra EU tilsvarende 75 % av universitetets sats. To år inngår i grunnlaget for beregning. NFR-midler. Det gis et påslag til enhetene for hver krone de har mottatt i finansiering fra NFR tilsvarende 75 % av universitetets sats. To år inngår i grunnlaget for beregning

Bidrag og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Det gis et påslag til enhetene for hver krone de har mottatt i finansiering fra annen bidrag- og oppdragsfinansiert aktivitet tilsvarende 75 % av universitetets sats. To år inngår i grunnlaget for beregning. Strategiske tildelinger: o Rekrutteringsstillinger tildeles instituttene slik fakultetet får dem (100 %) o o Fakultetsstyret setter av midler til vitenskapelig utstyr 25 % av formidlingsmidlene går til fakultetets forskningsfond, mens de resterende 75 % går til enhetene. Datagrunnlaget for den resultatbaserte tildelingen: Studiepoengproduksjon, utvekslingsstudenter, doktorgradskandidater og publikasjonspoeng hentes fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH, http://dbh.nsd.uib.no/). Dette er Kunnskapsdepartementets samling av alle data som høyere utdanningsinstitusjoner leverer og er grunnlag for den resultatbaserte tildelingen til institusjonene. EU-midler, NFR-midler og BOA finnes kun på institusjonsnivå i DBH. Grunnlagsdata for den interne fordelingen av disse hentes fra universitetets økonomisystem. 4. Fordeling av bevilgningen Generelt Vedlegg 1 viser forslag til fordeling av den tildelte rammen til fakultetet. Resultatbaserte tildelinger, rekrutteringsstillinger og ordinær og spesiell basistildeling er i all hovedsak tildelt i tråd med fakultetets budsjettfordelingsmodell. Forslagene til fordeling er kommentert nedenfor. Resultatbasert undervisningsbevilgning Tabellen på neste side viser satsene på undervisningselementene i tildelingen for 2017. Kolonner merket "HSL" er satsen tildelt fra universitets budsjettfordelingsmodell, mens kolonner merket "til enhetene" er satsen fakultetsstyret har vedtatt skal videreformidles til enhetene.

Tabell 2 Resultatindikator 2017 2016 Studiepoengmidler Per 60 studiepoeng 2 HSL Til enhetene HSL Til enhetene Kategori A 114 432 85 500 111 750 83 813 Kategori B 87 552 65250 85 500 64 125 Kategori C 57 600 43 313 56 250 42 188 Kategori D 42 240 31500 40 500 30 375 Kategori E 34 560 25 875 33 750 25 313 Kategori F 28 416 21 375 27 750 20 813 Utveksling 8 000 6 000 8 000 6 000 a) Studiepoengmidler Tabellen under viser antall avlagte egenfinansierte 60-studiepoengenheter i perioden 2012-2015 for de ulike enhetene. Studiepoengene avlagt ved Høgskolen i Finnmark i 2012 og 2013 er inkludert i ILP-tallene. Tabell 3 Studiepoeng Studiepoeng Studiepoeng Studiepoeng 2012 2013 2014 2015 IFF 251,1 273,4 275,9 296,2 IHR 153,4 148,7 145,3 144,5 ISS 393,2 374,4 402,2 377,8 IAS 3 134,4 112,2 110 112,2 ILP 1154,5 1141,3 1102,8 1072,5 ISK 397,4 386,9 374 397,7 CPS 46 43,2 44,8 38,7 SESAM 9,7 10,3 14,3 7,3 Sum 2 539,70 2490,4 2469,3 2446,9 Vi ser av tabellen at avlagte studiepoeng har gått litt ned fra 2014 til 2015. Studiepoengmidlene foreslås videreformidlet i tråd med fakultetets budsjettfordelingsmodell, og størrelsene på tildelingene vises i tabell 4 på neste side. Økningen i kroner skyldes lønns- og prisjustering av satsen på studiepoeng. 2 Studiepoeng avlagt ved HSL-fakultetet faller inn under kategoriene D (masternivå, 5-årig integrert lærerutdanning), E (4-årig allmennlærerutdanning/barnehagelærerutdanning) og F (bachelornivå) 3 Tildeling IAS 2017 vil bli fordelt mellom IHR og ISS

Tabell 4 (Tall i hele 1000 kr) Studiepoengmidler 2016 2017 Endring IFF 5 793 6 377 584 IHR 3 289 3 367 78 ISS 9 955 9 873-82 IAS 3 2 707 2 927 220 ILP 30 843 30 755-88 ISK 8 702 9 542 840 CPS 1 361 1 219-142 SESAM 434 230-204 SUM 63 084 64 290 1 206 b) Studentutveksling I henhold til vedtak i fakultetsstyresak FS-48/2009 skal resultatmidler knyttet til utvekslingsstudenter videreføres til budsjettenhetene med 75 % av den tildelingen som kommer fra UiT for alle utvekslingsstudenter som ut fra enkle kriterier kan knyttes til en budsjettenhet. Resultatmidler for utvekslingsstudenter som ikke kan knyttes til en budsjettenhet går inn i fakultetets utdanningsfond. Tabellen nedenfor gir en oversikt over inn-/utvekslingsstudenter i 2014 og 2015. Tabell 5 2014 2015 Tildeling (tall i hele tusen kr) Utvekslingsstudenter Inn Ut Inn Ut 2016 2017 IFF 1 6 IHR 5 1 0 36 ISS 15 3 16 4 108 120 IAS 4 6 1 2 42 12 ISK 42 2 6 264 36 ILP 8 1 38 8 54 276 Felles (Utdanningsfond) 4 34 9 38 462 536 Totalt fakultetet 61 41 70 57 936 1 016 Tildelingen knyttet til utvekslingsstudenter er totalt 1,016 mill. kr, en liten økning fra 2016. I 2017 er det foreslått fordelt 0,480 mill. kr fordelt til instituttene (se vedlegg 1) og 0,536 mill. kr til utdanningsfondet. 4 Tildeling IAS 2017 vil bli fordelt mellom IHR og ISS

Resultatbasert forskningsbevilgning Som nevnt tidligere er den nasjonale modellen endret i forhold til fordeling av resultatbaserte forskningsmidler. Tidligere modell innebar en omfordeling mellom institusjonene av et fast samlet beløp for basert på de fire komponentene doktorgradskandidater, publikasjonspoeng, EU-midler og NFR-midler. Hver institusjon fikk en andel av dette beløpet som er lik institusjonens andel av den aktuelle resultatkomponenten. Satsen pr oppnådd resultatenhet varierte derfor fra år til år siden kronebeløpet har vært fast. Øvrig BOA er en resultatkomponent som finansieres over basisbudsjettet til universitetet. Satsene som er benyttet i fordelingen av forskningsmidlene på UiT for 2017 er basert på satsene som gjaldt for 2016. Tabellen på neste side viser uttelling per resultatenhet for tildelinger for 2016 og 2017 i henhold til fakultetets budsjettmodell. Tabell 6 Resultatindikator 2016 2017 HSL Til enhetene HSL Til enhetene Doktorgradskandidater (kr per kandidat) 362 162 271 622 357 418 268 063 Publiseringspoeng (kr pr publiseringspoeng) EU-tildeling (kr pr krone mottatt i EUmidler) NFR-tildeling (kr pr krone mottatt i NFRmidler) Øvrig BOA (kr pr krone i samlet BOA-inntekt) 27 697 20 773 18 596 13 947 0,53 0,4 0,632 0,474 0,17 0,12 0,16 0,12 0,03 0,02 0,03 0,0225 De to neste tabellene viser utviklingen i parameterne til den resultatbaserte forskningsbevilgningen fra 2014 og 2015 samt tildelingen for 2016 og 2017. Tabell 7

Tabell 8 Merk: Tildeling til IAS 2017 vil bli fordelt mellom IHR og ISS Strategisk forskningsbevilgning fra universitetsstyret a) Rekrutteringsstillinger Tabellen på neste side viser hvordan fakultetets rekrutteringsstillinger er fordelt i 2017. Fakultetet ble i universitetsstyresak S 17-16 tildelt 15 nye stillinger med oppstart i løpet av 2017. Dette utgjør 12 årsverk i 2017. Fakultetet er ikke blitt tildelt noen nye postdoktorstillinger med finansieringsstart i 2017. Midlene til rekrutteringsstillinger vil i tråd med budsjettfordelingsmodellen i sin helhet videreføres til de ansvarlige enhetene. Satsen per stipendiatstilling er i 2017 0,587 mill. kr og per postdoktorstilling 0,678 mill. kr. Dette inkluderer driftsmidler på 37 000 kroner per stilling. Annuumsmidlene til doktorgradsstipendiater og postdoktorstillinger har lenge siden tidlig på 2000-tallet ligget på kr 20 000 årlig. Dette gjelder både universitetsfinansierte, egenfinansierte og eksternt finansierte doktorgradsstipendiater og postdoktorstillinger. Dekan vil foreslå å øke satsen til kr 25 000 per år fra 2017. Rekrutteringsstillinger med tilholdssted utenfor campus Tromsø (Alta og Kirkenes) vil ha merkostnader knyttet til undervisning som foregår i Tromsø og for denne gruppen foreslås annuumspotten økt til kr 30 000 per år. Med dagens nivå på antall stillinger vil dette samlet koste 400 000 kroner ekstra i året for universitets-/egenfinansierte stillinger. De enkelte enhetene må dekke dette innenfor sine bevilgninger. For de eksternt finansierte stillingene (i all hovedsak NFR-finansiering) dekkes dette innenfor de eksterne midlene.

Tabell 9 Vår Høst Rekrutteringsstillinger Stipendiat Tildeling 2017 Postdoktor Stipendiat Postdoktor (tall i hele tusen) Institutt for filosofi og førstesemesterstudier 4 5 2 644 Institutt for historie og religionsvitenskap 5 6 3 231 Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging 9 9 5 288 Institutt for arkeologi og sosialantropologi 5 3 4 2 056 Institutt for lærerutdanning og pedagogikk 17 16 9 694 Institutt for språk og kultur 15 14 8 519 Senter for fredsstudier 1 1 588 SESAM 2 1 881 Kvinnforsk 1 1 678 Barentsinstituttet 2 1 881 TOTAL 58 1 57 1 34 460 I tillegg til stillingene tildelt over strategiske midler er HSL-fakultetet forpliktet til å finansiere sju rekrutteringsstillinger innenfor eget budsjett. I dag innfrir vi dels dette kravet ved at flere av instituttene har disponert avsetninger til rekrutteringsstillinger, og dels ved overbudsjettering. Etter hvert som stillinger finansiert av instituttene utløper, blir det behov for ytterligere overbudsjettering. Fakultetet har store avsetninger knyttet til rekrutteringsstillinger på grunn av forsinkede tilsettinger og utsettelser som følge av sykepermisjoner og fødselspermisjoner. Så lenge ordninga med tildeling av strategiske midler til rekrutteringsstillinger gjelder, vil overbudsjetteringa kunne ses opp mot disse avsetningene. b) Vitenskapelig utstyr HSL-fakultetet har fått sin relative andel av midlene som er satt av til vitenskapelig utstyr på universitetet. Fakultetets andel har vært basert på antall vitenskapelig tilsatte og hvilke utstyrsbehov fakultetet tradisjonelt har hatt sammenlignet med ander enheter på universitetet. Fakultetet ble i 2016 tildelt 1, 905 mill. kr, mens tildelingen for 2017 er 2,7 mill. kr. Hoveddelen av denne tildelingen benyttes hvert år til innkjøp og vedlikehold av datautstyr for vitenskapelig ansatte. Den øvrige tildelingen gjøres etter innspill på utstyrsbehov fra enhetene og de utstyrsansvarlige i administrasjonen. Fakultetet har tradisjon for å prioritere utstyr som er nødvendig for å kunne gjennomføre allerede etablerte aktiviteter på den enkelte enhet. Bevilgningen har i liten grad gitt rom for strategiske tildelinger til utstyr for utvikling av nye undervisningstiltak 5 Tildeling til IAS vil bli fordelt mellom IHR og ISS

eller forskningsinfrastruktur. Den ordinære tildelingen til vitenskapelig utstyr foreslås brukt på følgende tiltak: Datautstyr til vitenskapelig tilsatte går inn som en del av felleskostnadene Utstyr til filmproduksjon ved VKS og laboratoriet ved arkeologi Fakultetets medialab Annen infrastruktur Formidlingsmidler For 2017 har HSL-fakultetet fått en tildeling på 1,354 mill.kr. Av denne summen videreføres 75 % av tildelingen - 0,928 mill. kr - til enhetene basert på registrerte bidrag innenfor mer enn 20 ulike formidlingskategorier. De resterende 25 % går inn i fakultetets forskningsfond, totalt 0,339 mill. kr. Totalt er det registrert 985 bidrag fordelt på fakultetets enheter. Dette gir en uttelling på 942 kroner per bidrag. Tabellen under viser forslag til fordeling for 2017. Tabell 10 Formidling 2015 Bidrag 2015 Forslag til tildeling (tall i hele tusen) Institutt for filosofi og førstesemesterstudier 10 10 Institutt for historie og religionsvitenskap 123 127 Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging 198 204 Institutt for arkeologi og sosialantropologi 80 82 Institutt for lærerutdanning og pedagogikk 116 120 Institutt for språk og kultur 392 404 Senter for fredsstudier 12 12 SESAM 22 23 Kvinnforsk 17 18 BAI 15 15 TOTAL 985 1016 c) Strategiske tildelinger fra universitetsstyret HSL-fakultetet har i sak S 23/2016 foreslått å be om slike strategiske tildelinger fra universitetsstyret i 2017: Videreføring av Senter for fremragende utdanning Proted. Første femårsperiode for senteret går ut i 2016. Dekanen har foreslått å be om strategiske tildelinger også for den kommende femårsperioden på nivå med 2016. Fakultetet er gitt ei tildeling på 1,1 mill. kr. Pilot i Nord videreføring av femårig lærerutdanning i Finnmark. HSL-fakultetet søkte opprinnelig om ei årlig tildeling på 4,7 mill. kr over en periode på 5 år fra 2015. Nivået på strategiske tildelinger har vært 2,5 mill. kr de to første årene. Dette er vedtatt videreført i 2017 og 2018. Ny rammeplan for lektorutdanningen 8-13. Universitetsstyret har vedtatt å sette av 1 mill. kr årlig til lønns- og driftsmidler for en koordinator for en prøveperiode på 3 år fra

2015. HSL-fakultetet har for 2017 i tillegg til koordinatorstillinga spilt inn områder knyttet til lektorudanninga som har ført til, og som kommer til å føre inn økte kostnader: o o o Eventuell campusutdanning fra Narvik, som er under utredning Fakultetet har i samarbeid med fylkeskommunen finansiert en universitetsskolekoordinator Den nye rammeplanen gir økte praksiskostnader For 2017 er det satt av kr 1 mill. kr. Tiltaket skal evalueres i 2017. Norskundervisning for utenlandske studenter og ansatte HSL-fakultetet har ansvar for norskundervisning for utenlandske studenter og tilsatte ved universitetet. Tiltaket er dels finansiert over basisbudsjettet, og dels gjennom øremerkede strategiske tildelinger. De strategiske tildelingene for 2016 var på 1,903 mill. kr. Tildelinga har vært fordelt mellom fakultetet og IS med henholdsvis 0,6 mill. og 1,306 mill. kr. Fakultetet har bedt om at summen blir overført til basisbudsjettet ettersom norskundervisninga er et regulært tilbud. Universitetsstyret har bevilget kr 1,941 mill. kr over basisbudsjettet for 2017. Utenlandsopphold og overgangsstipend Fakultetene blir årlig tildelt midler til utenlandsopphold og overgangsstipend for doktorgradskandidater. Beløpet settes av til senere fordeling på bakgrunn av søknadsrunder. Tildelinga i 2016 var på hhv. kr 510 000 og 550 000. Tildelinga for 2017 er på hhv. kr 510 000 og kr 490 000. Generell basisbevilgning I tildelinga fra universitetsstyret er den generelle basisbevilgningen resultatuavhengig og i hovedsak ikke bundet til bestemte formål. Denne bevilgningen er en form for grunnfinansiering av driften ved enhetene, og skal dekke utgifter til utdanning og forskning som ikke dekkes gjennom undervisnings- og forskningskomponentene i fordelingsmodellen, samt utgifter til administrasjon og infrastruktur. Basisbevilgningen er i all hovedsak historisk betinget, og har sammenheng med stillingstall og ressursbruk på enhetene (langt) tilbake i tid. I det enkelte budsjettår beregnes basisbevilgningen normalt ut i fra tildelinger for foregående år, justert for eventuelle nye øremerkede tildelinger og lønns- og prisvekst. Fakultetet ba i sitt innspill til budsjett for 2016 om at det ble tatt høyde for merkostnader for nye grupper ex.phil.-studenter i Alta (merkostnader beregnet til 0,675 mill.kr). Dette ble ikke omtalt i 2016-fordelinga. HSL- fakultetet har bedt om at spørsmålet vurderes på nytt ved behandling av budsjett for 2017, der vi også har inkludert ex.phil.-grupper i Harstad og Narvik. Heller ikke for 2017 er dette kommentert i budsjettfordelinga fra universitetsstyret. Dekanen vil følge dette videre opp med universitetsledelsen. a) Kompensasjon for lønns- og prisstigning

Det foreslås å legge inn en lønns- og prisstigning i forhold til basisbevilgningen for 2016 på 2,8 %, som er det samme som Departementet har lagt til grunn. UiT har lagt til grunn en lønns- og prisvekst på 2 %. b) Studieplassendringer HSL-fakultetet ble i 2016 tildelt ekstramidler for 10 nye studieplasser inne praktisk-pedagogisk utdanning. På grunn av svak rekruttering til allerede opprettede studieplasser og råd fra ILP sa HSL-fakultetet i brev til universitetsdirektøren fra seg de nye studieplassene. Dette er ikke tatt til følge i tildelinga for 2017. Vi forslår ikke å disponere midlene i denne omgangen, men sette dem av til senere fordeling. c) Rammekutt avbyråkratisering-/effektivisering HSL-fakultetet fikk i 2016 et endelig kutt på 2,238 mill. kr som følge av Regjeringas avbyråkratiserings-/ effektiviseringsprosess. I forslag til statsbudsjett 2016 var HSLs andel av kuttet beregnet til 1,778 mill. kr. I forslaget til statsbudsjett for 2017 er HSL-fakultetets andel av kuttet beregnet til 1,748 mill. kr. Vi vet av erfaring at denne kan økes fra forslaget til statsbudsjett til det endelige statsbudsjettet vedtas. En eventuell endring i kuttet legges til administrasjonen. Nærmere omtale av prosessen rundt håndteringen av avbyråkratiseringskuttet finnes under punktet om administrasjonen. d) Andre rammekutt Universitetsstyret har vedtatt en del omprioriteringer på årets budsjett som påvirker enhetenes basisbevilgninger. Det gjelder blant annet 20 mill. kr. til oppgradering av IKT-infrastruktur og økt digitalisering, øremerking av 40 mill. kr til investering og vedlikehold av bygg/bygningsmessige forhold og økning av rammen til strategiske satsninger. Alle endringene er lagt inn som årlige tildelinger. Det er lagt et generelt basiskutt for alle enhetene ved universitetet, og fakultetets andel av dette er kr 745 000. I tillegg kommer rammekutt på 3,0 mill. kr som følge av at lønns- og prisstigningen er satt for lavt i den sentrale budsjettfordelingen på UiT. Når HSL-fakultetet for basisbevilgningen ønsker å legge seg på den forventede lønns- og prisveksten på 2,8 % mot 2 % som UiT har lagt seg på, medføre dette en differanse i forhold til tildelingen fra UiT på 893 000kr. Rammekuttene på 745 000 og 893 000 er foreslått fordelt flatt mellom enhetene i basis. e) Andre justeringer i basis ILP har fått en økning i generell basis på 4,227 mill.kr. Dette gjelder overføringer av en permanent tildeling til økt satsning på etter- og videreutdanning fra spesiell basis til generell basis. I tillegg er midler som tidligere har vært satt av over strategiske satsinger til norskundervisning for utenlandske studenter og ansatte nå lagt inn i basisbudsjettet fordelt med kr 1,341 mill. kr. til ISK og 600 000 til fakultetet. Splitting av IAS Etter forslag fra fakultetsstyret vedtok universitetsstyret i sak S 63/16 å avvikle Institutt for arkeologi og sosialantropologi som organisatorisk enhet med virkning fra 1. januar 2017. Ved

oppløsning skal ansatte i arkeologi innplasseres ved IHR, mens ansatte knyttet til sosialantropologi skal innplasseres ved ISS. IAS og IHR har fra og med 2016 sentraliserte lønnsbudsjett styrt fra fakultetet, mens ISS foreslås inkludert i ordningen fra og med 2017. Dette innebærer at kostnaden knyttet til instituttenes ordinære faglige stillinger trekkes fra instituttenes totale budsjettramme og handteres av fakultetet. Den økonomiske sammenslåingen vil derfor i første omgang primært innebære en samordning av driftsbudsjettene. Rent teknisk må det foretas en splitting av totalrammen til IAS slik at en rimelig andel av budsjettet overføres til IHR og ISS basert på lønnsutgifter og særskilte midler knyttet til fagmiljøene som skal innlemmes i nye institutt. For resultatmidlene vil det være en overgangsperiode for budsjettårene 2017 og 2018, hvor en må ta hensyn til at resultatene er koblet til IAS frem til og med 2016. Fra og med budsjettet for 2019 vil resultatmidlene tilfalle de sammenslåtte instituttene på ordinært vis. Den endelige beregningen og fordelingen av basis- resultat- og strategiske midler er ikke ferdig. For at de nye instituttene ikke skal komme på etterskudd i forhold til den interne budsjettfordelingen, foreslås det at dekanen får fullmakt til å ferdigstille budsjettsplitt av tidligere IAS sin totale ramme til IHR og ISS. Det forutsettes at budsjettsplitten i seg selv ikke skal ha en omfordelende effekt. Lønnsbudsjettene for IHR og ISS vil justeres slik at begge enhetene vil være i stand til å dekke de reelle økningene i lønnsutgifter som følge av overføringer av nye vitenskapelige ansatte. Administrasjonen Med unntak av eksternt finansierte stillinger blir budsjettet til administrasjonen på fakultetet tildelt som basisbevilgning. Alle teknisk- administrative stillinger (med unntak av institutt- og studielederstillinger) budsjetteres som en fellespost på fakultetet, inkludert stillinger som organisatorisk befinner seg på instituttene. Deler av de teknisk- administrative stillingene på sentrene, IHR (Registreringssentralen for historiske data) og IS (Giellatekno og Divvun) er på bakgrunn av tidligere vedtak overført i tildelingen til de respektive enhetene. Budsjettramma til administrasjonen er foreslått økt med 2,8 % lønns-/prisvekst. Fakultetsstyret vedtok i 2011 et kostnadskutt i lønnsbudsjettet for administrasjonen på 10 %. Dette kuttet var stipulert til å utgjøre om lag 3,9 mill. Vedtak om innsparinger på 10 % er videreført i budsjettene for perioden 2012-2016, og foreslås også videreført for 2017. Nivået på administrasjonen ved inngangen til 2015 gjorde at fakultetet netto nådde målet om 10% reduksjon som ble vedtatt i 2011. For å lykkes bedre med å redusere utgiftene til administrasjon har dekanen sett det som nødvendig å foreta en langsiktig dimensjonering som fastsetter det totale antallet årsverk over en lengre periode. Behovet for en slik langsiktig bemanningsplan for administrasjonen forsterkes også av de allerede vedtatte og bebudete kuttene knyttet til regjeringens avbyråkratisering- og effektiviseringsreform som er omtalt tidligere i saken. I 2015 ble det foretatt en gjennomgang av fakultetsadministrasjonen på HSL-fak. Dette førte til at fakultetsstyret i sak 27/2015 vedtok en omorganisering som trådte i kraft 1.5.2016. Styret sluttet seg i samme sak også til en overordnet dimensjonering av den samlede administrasjonen som tok hensyn til tidligere vedtatte kutt og forventede kutt i årene fremover. Reduksjonene i den administrative bemanningen har hittil i all

hovedsak blitt tatt ut på fakultetsnivået, mens instituttnivået bevisst har vært skjermet for reduksjoner. Videre fremover må fakultetet i større grad måtte ta nødvendige reduksjoner også på instituttnivået. Tabellen under viser den reelle utviklingen i antallet administrative stillinger frem til 1.1.2016 og tar for de påfølgende årene utgangspunkt i at byråkratikuttet fullt ut skal dekkes ved reduksjon i ordinære administrative stillinger. Det ligger flere kostnader i den totale budsjettrammen til fakultetet som kommer inn under definisjonen administrative utgifter. Dersom en finner rom for å redusere de administrative kostnadene utover ordinær lønn, vil det kunne endre på behovet for å redusere i administrative stillinger. 2013 01.01.2015 01.01.2016 2017 2018 Fakultet 44,1 40,3 38,3 Institutt 82,7 84,7 83,3 Sum 126,8 125,0 121,6 117,0 112,0 I 2017 vil det bli gjennomført tre prosesser som på kort eller mellomlang sikt vil gi færre stillinger totalt: - Avvikling av Institutt for arkeologi og sosialantropologi Avviklingen av IAS vil føre til en reduksjon i antall lederstillinger (instituttleder og kontorsjef) ved HSL-fakultetet. Om ytterligere innsparinger er mulig i samband med avviklingen av instituttet vil bero på den dimensjoneringen som skal gjøres av administrasjonen på ISS og IHR, og hvordan arbeidsdelingen blir mellom de utvidede instituttene og fakultetsadministrasjonen. - Tilpasning til sentrale prosesser innenfor Adm. 2020 Det er sannsynlig at det i løpet av 2017 vil bli gjennomført flere endringer i samband med prosesser som er igangsatt innenfor prosjektet Adm. 2020. Dette vil trolig føre til at enkelte oppgaver som i dag er på HSL-fakultetet flyttes organisatorisk og budsjettmessig til UiT sentralt. Der det ligger til rette for det vil dette også kunne gi reduserte totalkostnader (for HSL og UiT). - Gjennomgang av ledelse og administrasjon på ILP Institutt for lærerutdanning og pedagogikk er fakultetets desidert største enhet. Størrelsen på instituttet og kompleksiteten i mengden av oppgaver som skal løses gjør at det er hensiktsmessig å foreta en egen gjennomgang av ledelse og administrasjon på ILP. Det bør i den sammenheng lages en egen bemanningsplan for instituttet. Om dette vil redusere bemanningen på ILP allerede i 2017 er for tidlig å si, men målet er at gjennomgangen skal kunne føre til færre stillinger innenfor ledelse og administrasjon på sikt. Dekanen vil understreke at det fra fakultetets side ikke er aktuelt med oppsigelser i forbindelse med noen av disse omstillingsprosessene.

Fellesutgifter Fellesutgiftene på fakultetet er driftsutgifter knyttet til administrasjonen, felleskostnader for hele fakultetet, samt utgifter som er vanskelig eller uhensiktsmessig å fordele på instituttene. Fellesutgiftene, slik de var fordelt i 2016, fremgår av vedlegg 3. Det er lagt til generell lønns- og prisvekst på 2,8 %. Forskningsfondet Forskningsfondet er opprettet for å stimulere til forskningsaktivitet og for å finansiere viktige fellestiltak på fakultetsnivå. I henhold til fakultetets budsjettfordelingsmodell skal 25 % av resultatmidler tildelt på bakgrunn av publiseringspoeng og 25 % av strategiske forskningsmidler satt av til formidling tilfalle fakultetets forskningsfond. I 2017 gir dette en samlet tildeling til forskningsfondet på 2,4 mill. kr. Dette er 220 000 kr mer enn i 2016. Dekanen foreslår at forskningsfondet i 2017 benyttes til å følge opp fakultetets strategi for forskning og formidling og vil komme tilbake med konkretiseringer av tiltak i forbindelse med behandling av årsplanen for 2017. I løpet av 2017 foreslår dekanen også at det blir gjennomført en evaluering av bruken av midlene som har blitt satt til forskningsfondet de senere årene. Utdanningsfondet Fakultetets utdanningsfond er opprettet for å kunne støtte tiltak for å utvikle bedre utdanninger og studiekvalitet. Størrelsen på fondet fastsettes i budsjettfordelingen. I henhold til fakultetets budsjettfordelingsmodell skal resultatmidler for utvekslingsstudenter som ikke enkelt kan knyttes til en bestemt budsjettenhet hvert år gå inn i utdanningsfondet. For 2017 utgjør dette 0,536 mill. kr. Utover dette kan fondet fra år til år styrkes ved overføring av midler fra andre budsjettposter. I budsjettet for 2015 og 2016 ble det satt av ytterligere 1 mill. kr til utdanningsfondet. Dekanen ønsker å gå inn for en tilsvarende satsing i 2017, og foreslår å tildele 1 mill. kr ekstra. Den samlede størrelsen på utdanningsfondet vil da utgjøre 1,536 mill. kr. Dette er 74 000 kr mer enn i 2016. Midlene fra utdanningsfondet foreslås brukt til tiltak for å følge opp fakultetets strategi for utdanningsområdet. Dekanen vil komme tilbake med konkretiseringer av tiltak i forbindelse med årsplanen for 2017. Også for utdanningsfondet ønsker dekanen å gjennomføre en evaluering av bruken av midlene. Omstillingsfondet Fakultetets omstillingsfond ble opprettet i forbindelse med budsjettfordelinga for 2011 og hadde opprinnelig en årlig tildeling på 6,255 mill. kr. Fondet ble opprinnelig etablert for å lette omstillingsprosesser i forbindelse med større endringer i studietilbudet, og for å bedre budsjettsituasjonen ved enheter som hadde økonomiske utfordringer. I tillegg til slike formål har fondet vært benyttet til strategiske faglige satsinger og utjevning av urimelige forskjeller i tildelingen mellom enheter internt på HSL. Fondet har også, etter vedtak i fakultetsstyret, vært til permanent styrking (IHR, ISS og ILP) og inndragning (IKL og IS) av basisbudsjettet. Justert for dette er ramme regulert til 2 990 mill. kr. Ut fra forventet budsjettramme for 2017 foreslår dekanen at man ikke setter av nye midler til fondet ved fordelinga for 2017. Per november 2016 inneholder

fondet ingen frie midler, men det er bundet opp 2 mill.kr til omstillingsprosessen i administrasjonen og fusjonen mellom IS og IKL. Noe av midlene kan omdisponeres til den pågående omorganiseringsprosessen ved IAS som også berører ISS og IHR. Det er også satt av totalt 12,130 mill.kr til fire års startbevilgning for de fire strategiske stillingene som ble tildelt ISK, ILP og ISS. En av stillingene som ble tildelt ISK stilling i tysk er etter ønske fra instituttet ikke blitt utlyst. Dekanen foreslår å trekke tilbake tildelingen til denne stillingen for å omdisponere den til andre tiltak. Vi kommer nærmere tilbake til dette i sak som omhandler årsplanen for 2017. Dekningsbidragsinntekter For de eksterne prosjektene som er på fakultetet blir det hver år budsjettert indirekte kostnader. Denne betalingen skal være med å dekke kostnader fakultetet har til blant annet administrasjon, kontor, rekvisita, utstyr etc. Størrelsen på summen fakultetet får inn varierer og avhenger av flere forhold. Både antall prosjekter, prosjektenes omfang og graden av egenfinansiering vil ha stor innvirkning på dekningsbidragsinntektene. Eksterne prosjekter kan deles i to hovedgrupper, bidragsprosjekter og oppdragsprosjekter. I bidragsprosjektene forventes det at universitetet selv bidrar med egeninnsats, mens i oppdragsprosjektene skal oppdragsgiver dekke alle kostnadene fullt ut, også de indirekte. Egeninnsatsen ved HSL-fakultetet består i all hovedsak av indirekte kostnader eller vitenskapelig ansattes bruk av forskningstid i prosjektet. Egeninnsats fra fakultetets side (indirekte kostnader) skal godkjennes av dekanen, mens egeninnsats i form av arbeidsinnsats fra instituttene/sentrene skal godkjennes av instituttleder. I 2014 økte man for første gang på noen år det budsjetterte dekningsbidraget fra 7,5 mill. kr til 8 mill. kr. Det faktiske beløpet har i de siste 3 årene ligget godt over budsjettet, og bidrar til frie avsetninger og dermed økt økonomisk handlingsrom. I 2015 var dekningsbidraget på totalt 12,4 mill. kr. Basert på en vurdering av omfanget av fakultetets eksternfinansierte virksomhet i 2017 foreslår dekanen å øke estimatet på dekningsbidragsinntekter til 10 mill.kr i fordelinga for 2017. Dekanen vil årlig gjøre en vurdering av inntektene og foreslå en dekningsbidragsinntekt som samsvarer bedre med forventet eksternfinansiert aktivitet. Felles lønnsbudsjett Fakultetet innførte i 2016 et felles lønnsbudsjett for de sju minste budsjettenhetene 6 ved HSLfakultet. Dette innebærer at budsjettansvaret for lønnskostnadene ved disse enhetene er lagt til fakultetet. Lønnskostnader for de aktuelle enhetene blir dekket av tildelte totalrammer til enhetene med utgangspunkt i eksisterende bemanningsplaner. Det er flere grunner til at ordninga ble innført. En er at fakultetet har muligheten til å disponere avsetninger som følge av ledighet i stillinger, sykefravær og frikjøp mer effektivt enn tilfellet er ved avsetninger som oppstår ved de enkelte enhetene hver for seg. Eksempelvis er det under tilsetting tre strategiske stillinger som i stor grad kommer alle de berørte enhetene til gode. Tanken er også at økonomioppfølginga ved enhetene skal bli enklere. Ved å trekke ut lønnskostnadene, som utgjør 70-90 % av enhetenes kostnader, blir omfanget av budsjettoppfølging ved enhetene betraktelig mindre. 6 Institutt for filosofi og førstesemesterstudiet, Institutt for religionsvitenskap og historie, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Senter for fredsstudier, Senter for samiske studier, Senter for kvinneog kjønnsforskning og Barentsinstituttet

Gjennom dialogmøtene høsten 2016 mellom fakultetsledelsen og ledelsen ved instituttene har de aktuelle enhetene i all hovedsak gitt positive tilbakemeldinger på erfaringa med ordninga så langt, og da spesielt at budsjettoppfølginga ved enhetene er blitt enklere. Gjennom dialogmøte har også Institutt for samfunnsvitenskap, statsvitenskap og sosiologi ytret ønske om å komme inn under denne ordninga. Avsetninger og andre strategiske midler Fakultetet har hatt store frie avsetninger som sammen med fakultetets fond har vært benyttet til en rekke strategiske tiltak de senere årene. Selv om en stor del av disse avsetningene på fakultetsnivået nå er disponert, regner vi med å ha noe frie midler også i 2017. Dette følger blant annet av ledige lønnsmidler over felles lønnsbudsjett. I løpet av 2016 er det per 2. tertial opparbeidet rundt 4,4 mill. kr i udisponerte midler over felles lønnsbudsjett som følge av ledighet og forsinkede tilsettinger i nye stillinger. Mest sannsynlig vil summen øke innen utgangen av året. Etter dialog med enheten selv foreslås det videre å dra inn 5 mill. kr fra frie avsetninger ved Barentsinstituttet. Samtidig som disse midlene dras inn gis BAI anledning til å øke sin vitenskapelige stab med en fast stilling. Dekanen vurderer å sette av midler til flere strategiske tiltak i 2017, heriblant ressurser til etterarbeid etter porteføljegjennomgangen og oppfølging av vedtak om etablering av senter for bærekraftig energi gjort av fakultetsstyret i sak FS 15-2016. Dekanen vil komme tilbake til dette på nyåret når årsplanen for 2017 legges fram for behandling. Det samlede forslaget til fordeling avbudsjettramma for 2017 medfører en liten underdekning på ca. 400 000 kr. Dette foreslås dekket inn over fakultetets avsetninger. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til dekanens forslag til fordeling av foreløpig stipulert ramme for 2017 på 381,059 mill. kr slik det framgår av saksframlegget og vedlegg 1 og 2. Sats for annuumsmidler for rekrutteringsstillinger økes til 25 000 per år for stillinger med opphold ved campus Tromsø, og kr 30 000 for stillinger med opphold utenfor campus Tromsø (Alta og Kirkenes). Fakultetsstyret ber om at det blir lagt fram sak om disponering av forskningsfond, utdanningsfond og andre avsetninger/strategiske midler sammen med årsplanen for 2017. Fakultetsstyret ber om at bruken av midler satt av til forskningsfondet og utdanningsfondet blir evaluert i løpet av 2017.

Sonni Olsen dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør Vedlegg: 1. Forslag til fordeling av tildelt ramme til HSL-fakultetet 2017 2. Oversikt over basisbevilgning 2017 3. Fellesutgifter 2016 Saksbehandlere: assisterende fakultetsdirektør Frode Larsen, seniorrådgiver Marit Nilsen, rådgiver Morten Espejord, førstekonsulent Heidi Guttormsen

Fordeling 2017 HSL - forslag til fordeling Vedlegg 1 Institutt/enhet Undervisningsbevilgning Forskningsbevilgning Basisbevilgning Resultatfinansiering Resultatfinansiering Strategisk forskningsbevilgning Studie-poeng Utveksling Sum Dr.grad kand Publi-seringspoeng EU-tild NFR-tild BOA SUM Rekrutt. Still Vit. utstyr For-midling Strat. forskn.- midler Inst. for filosofi og førstesemesterstudier 6 377 0 6 377 0 635 0 91 0 726 2 644 10 2 654 10 351 0 20 108 17 464 Inst. for historie og religionsvitenskap 3 367 36 3 403 402 1 099 139 529 27 2 196 3 231 127 3 358 15 588 0 24 545 21 314 Inst. for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging 9 873 120 9 993 1 474 549 0 318 61 2 402 5 288 204 5 492 16 007 0 33 894 28 606 Inst. for arkeologi og sosialantropologi 2 927 12 2 939 134 230 0 187 22 573 2 056 82 2 139 10 268 0 15 919 13 863 Inst. for lærerutdanning og pedagogikk 30 755 36 30 791 402 1 082 198 88 479 2 249 9 694 120 4 600 14 414 87 615 0 135 069 125 375 Institutt for språk og kultur 9 542 276 9 818 1 608 2 203 265 907 149 5 132 8 519 404 8 923 48 634 0 72 507 63 988 Senter for fredsstudier 1 219 0 1 219 0 82 0 22 14 118 588 12 600 4 195 0 6 132 5 545 SESAM 230 0 230 0 133 0 171 53 357 881 23 904 3 762 0 5 253 4 372 Kvinnforsk 0 0 0 0 84 0 584 0 668 678 18 696 2 055 0 3 419 2 741 Barentsinstituttet 0 0 0 0 115 64 15 7 201 881 15 897 5 434 0 6 532 5 650 Sum Inst 64 290 480 64 770 4 020 6 212 666 2 912 812 14 622 34 460 0 1 016 4 600 40 076 203 909 0 323 377 288 917 Avsetning til senere fordeling 0 0 0 1 083 1 083 311 104 1 498 1 498 Lønn administrasjon 21 430 21 430 1 699-499 403 1 623 46 3 272 0 26 462 0 51 164 51 164 Fellesutgifter 0 0 1 625 1 625 10 340 11 964 11 964 Forskningsfond 0 2 070 2 070 339 339 2 409 2 409 Utdanningsfond 536 536 0 0 1 000 1 536 1 536 Øvrige utgifter 0 0 1 000 1 000 1 000 1 000 Dekningsbidrag 0 0 0-10 000-10 000-10 000 Omstillingsfond 0 0 0 0 0 Egenfinansierte stipendiatstillinger 0 0 0 0 0 Reserve 0 0 67 67 67 0 Totalt HSL 85 720 1 016 86 736 5 719 7 783 1 069 4 535 858 19 964 34 527 2 708 1 354 5 600 44 189 231 711 0 383 015 348 488 85719 1016 5 719 7783 978 4847 904 20 230 Størrelse avbyrårkatisering -5 769 382 598 85 897 Underdekning -417 Kategori Dep UiT Fak Dep UiT Fak 231 444 A 152 000 114 000 85 500 Dr.grad: 376 229 357 418 268 063 pr stk 95 % FAK: 2016 Nye stillinger LoPv 2017 B 116 000 87 000 65 250 Publisering: 24 795 18 596 13 947 pr poeng 75 % Lønn 49 770 1 394 51 164 C 77 000 57 750 43 313 EU-tildeling 126 63 47 øre pr krone mottatt 50 % Felleskost 11 415 320 11 964 D 56 000 42 000 31 500 NFR-tildeling 16 16 12 øre pr krone mottatt 100 % E 46 000 34 500 25 875 BOA-tildeling 3 3 2,25 øre pr krone mottatt 100 % F 38 000 28 500 21 375 Utveksling 8 000 8 000 6 000 * UiT sentralt tar 25% av studiepoengmidlene fra dep * Alle satser er 75% av satser fra UiT sentralt Sum Ordinær Spesiell Samlet Samlet uten rekruttering Lønns-/prisstigning UiT 2,0 % 826 Lønns-/prisstigning HSL 2,8 % budsjettmodell 2017(Marit)

Basisbudsjett 2017 IFF IHR ISS IAS ILP ISK CPS SESAM Kvinnforsk BAI Fak Senere Sum Generell basis 2017 Generell ba 10 141 15 272 15 683 10 061 81 700 46 335 4 110 3 686 2 014 5 324 28 947 223 273 0 0 0 0 Lønns- og p 284 428 439 282 2 288 1 297 115 103 56 149 811 6 252 Avbyråkratiseringskutt 2017(2238 i 2016 var HSL-andel med 0,6% kutt) -1 748-1 748 10 studieplasser PPU 311 311 0 Strategimidler EVU inn som permanent tildeling 4 227 4 227 Norsk for utlendinger - overført fra strategiske midler 1 341 1 341 Inndragning stilling til arkiv -354-354 Ramme-en -34-51 -52-34 -273-155 -14-12 -7-18 -97-745 manglende -41-61 -63-40 -327-185 -16-15 -8-21 -116-893 0 0 0 SUM gener 10 351 15 588 16 007 10 268 87 615 48 634 4 195 3 762 2 055 5 434 27 443 311 231 663 Spesiell basis 2017 0 Startbevilgning nye studieplasser 104 104 0 0 Sum spesie 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 104 104 Total sum b 10 351 15 588 16 007 10 268 87 615 48 634 4 195 3 762 2 055 5 434 27 443 415 231 767

Vedlegg 3 Tildelinger til fellesutgifter 2016 Tall i hele tusen Ordinær tildeling Strategisk tildeling TOTAL Kunngjøring/annonsering 100 100 Studentrekruttering 150 150 Tidsskrifter/bøker/aviser 27 27 Jubileumsgaver/arrangement 50 50 Diverse utgifter 1 568 1 568 FAKULTETSSTYRET HSL 250 250 Kontorrekvisita 900 900 Drift IT 782 782 IT-utstyr 770 1 150 1 920 Kontorutstyr 1 957 1 957 Administrative reiser 600 600 Administrative kurs 300 300 BRUKERAVGIFT UTENL. KONTORER 1 440 1 440 Telefonutgifter HSL 350 350 Drift studentutvalget - HSL 170 170 FORSKERUTDANNING 520 520 Driftsmidler dekanat 30 30 SUM 9 964 1 150 11 114