SAK FS 36/2018. Til: Fakultetsstyret Møtedato: 26. oktober Ny budsjettfordelingsmodell for HSL-fakultetet. Bakgrunn

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2018/1376 FLA000 Dato: Saksnr: FS 36/2018 SAK FS 36/2018 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 26. oktober 2018 Ny budsjettfordelingsmodell for HSL-fakultetet Bakgrunn På bakgrunn av endrede finansieringsmodeller i sektoren og ved UiT, samt at HSL-fakultetet fra og med 2018 består av enheter som har benyttet ulike fordelingsmodeller i budsjettildelingen, ba fakultetsstyret i sak FS-12/2018 om at det skulle utarbeides forslag til ny budsjettfordelingsmodell for HSL-fakultetet. Det ble satt ned en egen arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide alternative forslag til modell. Arbeidsgruppens fikk følgende mandat: 1. Lage en kortfattet oversikt over fordelingsmodellene brukt ved IRS-fakultetet og HSLfakultetet, og hovedforskjellene i disse. 2. Utforme forslag til ny budsjettfordelingsmodell for HSL-fakultetet i tråd med mål og prinsipper i universitetets budsjettfordelingsmodell. 3. Foreta simuleringer som sammenligner gammel modell med ny modell slik at konsekvenser av endringene er tilsiktet og tydelig fremkommer. 4. Gjennomføre arbeidet i dialog med organisasjonen gjennom høringer og som tema på instituttleder- og administrative ledermøter. 5. Sikre strategisk handlingsrom for fakultetsnivået 6. Komme med forslag til integrering av internhusleiemodellen på fakultetsnivået Vedlagt følger arbeidsgruppens rapport som ble oversendt fakultetet 28. september. Rapporten ble samme dag sendt ut på høring til enhetene på fakultetet og de plasstillitsvalgte med høringsfrist 12. oktober. Innsendte innspill ligger vedlagt saken. Vurderinger Arbeidsgruppen har foretatt en grundig utredning og har, etter dekanens vurdering, kommet frem til velbegrunnede forslag. Modellen som arbeidsgruppen foreslår viderefører i stor grad prinsippene i universitetets sentrale budsjettfordelingsmodell. Modellen er transparent sammenlignet både med UiTs modell og med den nasjonale finansieringsmodellen, og den henter grunnlagsdata fra samme kilde som departementet i Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 fordelingen til institusjonene i sektoren (Database for høyere utdanning, DBH). De sentrale modellenes kvantitative indikatorer er videreført i fakultetsmodellen, men med dempet virkning (75% av fakultetets tildeling). Store deler av fakultetets samlede strategiske handlingsrom er lagt til fakultetsnivået, særlig det kortsiktige handlingsrommet. Basisbudsjettet foreslås videreført som i tidligere modeller, med en justering knyttet til at ny modell i seg selv ikke skal ha en omfordelende effekt. På side 9 i rapporten fra arbeidsgruppen er det satt opp en skisse over forslaget til ny modell, og de ulike elementene i denne er kommentert videre i rapporten. Dekanen slutter seg til strukturen for ny modell som arbeidsgruppen foreslår. Hovedstrukturen følger oppsettet som er felles for de fleste modellene som benyttes i sektoren, med en basisdel, en resultatdel og en strategisk del. I vedtaket fra fakultetsstyret i FS-12/2018 heter det at arbeidsgruppen skal komme med alternative forslag til modell. Dekanen legger til grunn at arbeidsgruppen har svart på dette ved å drøfte ulike tilpasninger innenfor den strukturen som de har foreslått. Gitt føringen fra fakultetsstyret om at modellen skal være mest mulig transparent og oversiktlig, ser dekanen ingen behov for å utrede alternative strukturer for fakultetets budsjettfordelingsmodell. Nedenfor følger en oppsummering av arbeidsgruppens forslag for de enkelte elementene i strukturen, inkludert kommentarer og forslag til justeringer. Basisbudsjett Arbeidsgruppens forslag: 2018 settes som null-år. Resultatmidlene beregnes ut fra ny modell for null-året, og basisbudsjettet justeres tilsvarende slik at summen av basisbudsjett og resultatmidler i nullåret blir det samme uavhengig av gammel og ny modell. Null-året blir utgangspunktet for fordelingen Justeringer i basisbudsjettet vil skje ved lønns- og prisjusteringer, samt ved tildelinger/fratrekk av permanent karakter. Alle justeringer i basisbudsjettene vil fremgå eksplisitt i de årlige budsjettfordelingssakene som vedtas av fakultetsstyret. 75% av basistildelingen til nye studieplasser viderefordeles til instituttene/sentrene. Dekanen slutter seg til det prinsipielle i arbeidsgruppens forslag og viser i første rekke til rapporten for nærmere begrunnelser. I forbindelse med fastsetting av nytt basisbudsjett for «år null», bør det imidlertid vurderes om det er behov for å justere eventuelle unormale nivåer på grunnlagsdataene til resultatparameterne. Dette vil være for å unngå utilsiktet «høy» eller «lav» basis som følge av unormalt høye eller lave verdier på resultatene i 2016, som ligger til grunn for fordelingen i innføringsåret (2018). En slik justering av basis er ordinær praksis ved omlegging av budsjettmodeller eller andre endringer i sektoren. Dekanen foreslår at endelig fastsetting av basisbudsjett for «år null» fastsettes i budsjettsaken for 2019 som legges frem i desembermøtet til fakultetsstyret. I skissen på side 9 i rapporten har arbeidsgruppen foreslått at 75% av tildeling av basismidler til nye studieplasser skal videreføres til aktuelle institutt, uten at dette er nærmere omtalt i teksten. Dekanen mener av flere grunner at det ikke vil være riktig å ha et fastsatt avtak av nye studieplasser som blir tildelt fakultetet. For det første så vil en klar hovedtyngde av kostnader i forbindelse med nye studieplasser ligge på instituttnivået i form av økt faglig ressursbehov. For det andre er det ingen automatikk i at nye studieplasser vil medføre behov for økte ressurser knyttet til administrasjon og fellesutgifter. Dette vil måtte ses på i de konkrete tilfellene, der en vurderer administrative behov helhetlig som følge av nye oppgaver (og eventuell utfasing av oppgaver). For det tredje er det i dagens situasjon med stor grad av rammestyring sjelden at fakultetet tildeles friske midler i form av nye Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 studieplasser. Det innebærer at det ikke er et behov for å ha denne type automatikk for å redusere administrative kostnader knyttet til fordeling av midler. Dekanen foreslår derfor at endringer i basisbudsjett som følge av eventuelle tildelinger av nye studieplasser handteres på samme måte som øvrige justeringer i basisbudsjettet, og at de omhandles eksplisitt i forbindelse med budsjettfordelingen. Resultatmidler Arbeidsgruppens forslag: Fakultetets modell følger UiTs modell og viderefører 75% av tildelingen innenfor hver kategori til institutt/sentre. Dekanen slutter seg til arbeidsgruppens forslag. En slik modell vil være forutsigbar og transparent opp mot nasjonal finansieringsmodell og UiTs fordelingsmodell, samtidig som den reduserer svingninger for enhetene som følge av høye enkelt-år knyttet til resultatparameterne. Det er opp til styrene ved de ulike enhetene å vurdere i hvilken grad de nasjonale resultatbaserte insentivene for utdanning, forskning og samarbeid skal brukes i den interne fordelingen av midler. I sin bestilling til arbeidsgruppen fastslo fakultetsstyret at det ville være naturlig å videreføre de ulike resultatparameterne som er brukt i den nasjonale modellen og i UiTs modell til fakultetets nye modell, samtidig som gruppen burde vurdere om det er særskilte forhold som gjør at en bør avvike, eller dempe virkningene fra disse modellene. I forslaget fra arbeidsgruppen dempes virkningene fra UiTs modell ved at 75% viderefordeles til instituttene. Gruppen har ikke drøftet muligheten for ulik vekting av viderefordelingen av resultatmidlene, slik eksempelvis IRS-fakultetet hadde i sin modell. En kunne vurdert om en høyere vekting av resultatmidler knyttet til ulike områder bedre kunne bidratt til å oppfylle mål fastsatt i strategi og styringsdokumenter. Dekanens vurdering er at resultatmidlene som videreføres til instituttene/sentrene ikke er det viktigste verktøyet for å imøtekomme disse målene. Oppfylling av mål og krav i strategi- og øvrige styringsdokumenter er avhengig av klare prioriteringer, styring, ledelse og oppfølging, noe som er modelluavhengig og som i seg selv ikke kan løses innenfor rammefordelingen. For de fleste av resultatmidlene vil en justering i prosentsatsen som viderefordeles ha liten effekt på utviklingen av den samlede rammen som enheten rår over. Veid opp mot fordelen av å ha en enkel, oversiktlig og transparent modell, mener dekanen at det vil være riktig å ha en fast sats for videreføring av resultatmidler. Dette bidrar også til det strategiske handlingsrommet på fakultetsnivået, jf. vedtaket fra fakultetsstyret i sak FS-12/2018. I tillegg til de nasjonale resultatbaserte insentivene må det enkelte styret vurdere om enheten skal ha supplerende økonomiske insentiv for å støtte opp under egne prioriteringer og strategier. Arbeidsgruppen har ikke diskutert supplerende økonomiske insentivmidler ut over de nasjonale. Dekanen mener det er riktig ikke å innføre faste økonomiske insentiv i fakultetets fordelingsmodell, men at eventuelle temporære insentivmidler kan vurderes gitt ved behov fra fakultetets strategiske fond (se omtale senere). Rammefinansiering er det bærende prinsippet i sektoren. Dette prinsippet er videreført i universitetets sentrale fordelingsmodell, og har også blitt videreført til instituttene/sentrene i tidligere fordelingsmodeller på fakultetet. Dekanen mener det er viktig at rammefinansiering og rammestyring videreføres for instituttene/sentrene fremover også, men ser at det kan være grunner til å tydeliggjøre dette prinsippet for eksempel i forbindelse med innføring av sentralisert lønnsbudsjett som vi vil omtale senere i saken. Rammefinansieringen innebærer at enheter må se basismidler og resultatmidler under ett, og planlegge drift og satsinger innenfor den samlede rammen enheten rår over. Eksempelvis kan en for Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 resultatmidlene ikke se isolert på det området hvor en har hentet inn disse resultatmidlene, men se hele instituttet som en enhet i forhold til den tildelte rammen. Det er her viktig å presisere at tildelingen knyttet til undervisnings- og forskningsfinansieringen ikke alene er tilstrekkelig til å dekke kostnadene til undervisning og forskning, på samme måte som basistildelingen ikke alene er tilstrekkelig til å dekke den grunnbemanningen det enkelte institutt må ha. En må også huske at innføringen av nye resultatmidler i seg selv ikke gir friske midler til enheten. Enhetene må forbedre resultatene for å komme relativt sett bedre ut. Husleiekostnader Arbeidsgruppens forslag: Husleiekostnadene dekkes på fakultetsnivået. Underfinansiering (10%) knyttet til internhusleieordningen dekkes ved relative kutt i enhetenes budsjettramme (summen av basis + resultatmidler) Dekanen er enig i at husleiekostnadene bør dekkes på fakultetsnivået. Når det gjelder inndekning av underfinansiering mener dekanen at det ikke er grunnlag på nåværende tidspunkt å legge dette til enhetene. Kostnaden til dette bør dekkes av fellesutgiftene på fakultetet. Resultatet av de to måtene å dekke underfinansieringen på vil ikke være vesentlig forskjellige, men basert på hvordan dagens arealer er fordelt mellom enhetene på fakultetet mener dekanen det vil være prinsipielt riktig ikke å involvere enhetene direkte i dette. Basert på avsetningsproblematikken på universitetet vil dekanen for kommende budsjett foreslå å dekke inn underfinansieringen ved å overbudsjettere. Fellesutgifter/fakultetsadministrasjonen Arbeidsgruppens forslag: Midler til den samlede administrasjonen på fakultetet og fakultetets fellesutgifter tildeles i hovedsak som basisbudsjett, men delvis også i form av resultatmidler som ikke fordeles til instituttene/sentrene. Infrastrukturkostnader legges i hovedsak til fakultetsnivået. Fagspesifikke utstyrsbehov dekkes av den enkelte enhet. Dekanen slutter seg til prinsippet om at infrastrukturkostnader, med unntak av fagspesifikke utstyrsbehov, legges til fakultetsnivået. Dette vil bidra til likebehandling, samtidig som en kan se mer samlet på behov på tvers av instituttene/sentrene. Som vi var inne på under punktet om basisfinansiering, så er det ingen automatikk i at økt aktivitet på institutt-/senternivå vil føre til økte kostnader for administrasjon og fellesutgifter. Det samme poenget vil gjelde for endringer i resultatmidler på enhetene. Dekanen ser derfor ikke noe grunnlag for at budsjettrammen til administrasjon og fellesutgifter skal variere med endringer i resultatmidlene til fakultetet. Endringer i rammene til disse områdene bør argumenteres for i forbindelse med budsjettfremlegg, og ikke fremkomme automatisk som en fast del av fordelingsmodellen. Dekanen vil derfor gå inn for at budsjettrammer til fellesutgifter og den samlede institutt- og fakultetsadministrasjonen tildeles i sin helhet som basisbudsjett. Det vil videre etter dekanens mening være naturlig å skille disse i to poster i tildelingen; fellesutgifter og administrasjon. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 Som fakultetsstyret kjenner til, så er universitetet midt inne i en større omorganisering av den samlede administrasjonen på universitetet (Adm2020). Det er i skrivende stund flere forhold som er uavklart knyttet til Adm2020, blant annet fremtidig oppfølging av den vedtatte bemanningsplanen og både det personalmessige og økonomiske avtaket fra fakultetet til fellestjenestene. En nærmere vurdering av rammetildeling til den samlede administrasjonen og oppfølging fremover knyttet til denne, må i første omgang avvente til budsjettsaken som skal opp i fakultetsstyret i desember. Felles lønnsbudsjett Arbeidsgruppens forslag: Alle instituttene og sentrene inngår i felles lønnsbudsjett (faglige stillinger) fra og med budsjettåret Ordningen tar utgangspunkt i omforente bemanningsplaner. HSL-fakultetet innførte i 2016 et felles lønnsbudsjett for syv av enhetene ved fakultetet. Hovedargumentasjonen knyttet til å innføre ordningen var at fakultetet bestod av små (budsjett)enheter som hver for seg ikke fant midler innenfor egen ramme til å lyse ut ønskede stillinger, mens det samlet sett var rom for flere nye stillinger på tvers av instituttene/sentrene. Dette var en av årsakene til at HSL-fakultetet over flere år hadde betydelige beløp ubrukt uten noe særskilt formål (frie avsetninger). Det ble ved innføringen av sentralisert lønnsbudsjett lyst ut flere strategiske stillinger som følge av at en samlet sett hadde rom for det. Ordningen har bidratt til et større strategisk handlingsrom for fakultetet, og gitt flere faglige stillinger enn tilfellet ville ha vært uten denne ordningen. De største ulempene med ordningen er etter dekanens mening at den kan gi inntrykk av ikke å være i tråd med prinsippet om rammestyring, samt at den i dag er innrettet på en måte som gir (unødvendig) mye administrasjon. Både Institutt for barnevern og sosialt arbeid (IBS) og Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) stiller seg i høringsinnspillene positive til å innføre ordningen. Begge trekker likevel frem usikkerheten knyttet til hva som vil være konsekvensen av en innføring. ILP trekker også frem at det vil stille store krav til egen bemanningsplanlegging. Dekanen stiller seg positiv til å innføre ordningen med felles lønnsbudsjett for faglige stillinger for alle enhetene ved fakultetet, særlig på bakgrunn av at ILP er åpen for å innføre en slik ordning. En generell innføring av ordningen vil etter dekanens vurdering kunne bidra til å øke fokuset på bemanningsplaner og strategisk bemanningsplanlegging, noe som lenge har vært et ønske fra fakultetsledelsens side. Det vil også gi ytterligere fleksibilitet i det samlede lønnsbudsjettet, gi mulighet til å være mer offensiv i budsjetteringen, og sannsynligvis føre til et økt antall faglige årsverk. For at et sentralisert lønnsbudsjett for hele fakultetet skal kunne fungere, må den løpende handteringen av ordningen ivareta noen grunnleggende prinsipper; den må være dynamisk, enkel å administrere, gi en utvidet og forbedret bemanningsplan for enhetene, og ikke minst må den bevare rammestyring som prinsipp for enhetene. Det strategiske handlingsrommet for instituttene/sentrene er i stor grad knytte seg til utviklingen i den faglige staben. Styringen av dette bør etter dekanens mening i all hovedsak ligge hos instituttene/sentrene, og ta utgangspunkt i de økonomiske rammene en forventer fremover. Det vil derfor være vesentlig at et sentralisert lønnsbudsjett «fanger opp» den økonomiske utviklingen til de enkelte enhetene. Med utgangspunkt i ønskene om dynamikk, enkelhet, oversiktlighet og rammestyring, er dekanens vurdering at ordningen med sentralisert lønnsbudsjett som er på fakultetet i dag ikke er rustet til å inkludere alle enhetene. For å innføre ordningen for alle enhetene bør det foretas en nærmere utredning som tar for seg handteringen av et samlet lønnsbudsjett for alle (faste) faglige stillinger på fakultetet. Dekanen ønsker på bakgrunn av dette å utrede ordningen med mål om å innføre den i løpet av 2019, eller senest fra og med budsjettåret Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 Strategiske midler Arbeidsgruppens forslag: Det settes av midler til forskningsfond og utdanningsfond på fakultetsnivået. Fondene bygges opp dels av et grunnbeløp og dels av ufordelte resultatmidler til publisering (forskningsfondet) og utveksling (utdanningsfondet). Budsjett for rekrutteringsstillinger tildelt av styret legges til fakultetsnivået. Dekanen slutter seg til å sette av midler til forskningsfond og utdanningsfond, samt at rekrutteringsstillingene legges til fakultetsnivået. Fakultetsstyret har vært opptatt av å opprettholde et strategisk handlingsrom på fakultetsnivået, noe strategiske fond vil bidra til. For rekrutteringsstillingene mener dekanen det vil være en klar fordel å samle disse på fakultetsnivået, både av hensyn til likebehandling og avsetningsproblematikken ved fakultetet. Etter dekanens mening bør også egenfinansierte rekrutteringsstillinger legges til den samme ordningen. Dette vil bidra til ytterligere likebehandling, og gi en bedre oversikt knyttet til avsetninger på instituttnivået. Arbeidsgruppen argumenterer i rapporten for at forskningsfondet og utdanningsfondet minst bør være i samme størrelsesorden som tidligere, det vil si henholdsvis ca 2,0 og 1,5 millioner kroner. Dekanen mener dette er rimelig, særlig gitt at fakultetet har blitt større. Arbeidsgruppen foreslår videre at det settes av en fast grunnbevilgning til fondene, og la resten variere med resultatmidler som ikke tildeles instituttene/sentrene. Dekanen ønsker å opprettholde ordningen som tidligere har dimensjonert forskningsfondet på HSL-fakultetet, det vil si at fondene blir fullt ut finansiert av resultatmidler som ikke fordeles til instituttene/sentrene. Dette vil vise en tydelig kobling mellom resultatmidler og tilhørende strategiske satsinger. Dersom en ser for seg en videreføring av nivået på de strategiske fondene, så vil det være naturlig å videreføre ordningen med å sette av de 25% av publiseringsmidlene som ikke fordeles til enhetene inn i forskningsfondet. For utdanningsfondet vil det være naturlig å videreføre ordningen med å legge inn resultatmidler for utveksling som ikke enkelt kan fordeles på enhetene. I tillegg vil en kunne legge inn en prosentsats knyttet til studiepoeng, eller kandidatproduksjon. Dekanen foreslår å legge inn 5% av resultatmidlene knyttet til kandidatproduksjon (som ikke fordeles til enhetene) inn i utdanningsfondet. Ettersom utdanningsinsentivene har høyere uttelling enn forskningsinsentivene, og fordi kandidatproduksjon er et relativt nytt insentiv, bør denne satsen vurderes på nytt dersom det kommer store endringer i resultatmidlene. Arbeidsgruppen har også vurdert hvorvidt det bør øremerkes midler til formidling. Det argumenteres for at det er behov for å stimulere til økt formidlingsaktivitet, men de ønsker ikke å foreslå en egen budsjettpost for formidling. I budsjettmodellen som har vært benyttet på HSL-fakultetet har formidling vært en del av forskningsfondet. Så lenge UiTs fordelingsmodell hadde resultatmidler knyttet til formidling, så ble også 25% av disse midlene satt inn i forskningsfondet (og øremerket formidlingsrettede tiltak). Resultatmidler knyttet til formidling er senere tatt ut av universitetets modell, men strategiske tildelinger på fakultetsnivået til formidlingstiltak er fortsatt forutsatt finansiert over forskningsfondet. For å presisere at forskningsfondet også har som formål å styrke formidlingsaktiviteten, vil dekanen foreslå å endre navnet på fondet til forsknings- og formidlingsfond. Arbeidsgruppen kommenterer i rapporten at fakultetsstyret bør vurdere om eksisterende tildelingskriterier for fondene er optimale med tanke på fakultetets strategiske mål. Dette ønsker dekanen å følge opp overfor styret. Fondene har siden de ble opprettet hatt ulike måter å tildele midler på, og i varierende grad brukt utlysninger og mer rettede tiltak i tildelingen av midler. For begge fondene har hovedinnretningen vært å finansiere tiltak knyttet til fakultetets strategi og gjeldende årsplan. Forskningsfondet er primært brukt til å stimulere til økt søkning av midler fra eksterne Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

7 finansieringskilder og samarbeid i større forskningsgrupper. Utdanningsfondet er blant annet brukt inn mot fleksibiliseringen av utdanningene ved fakultetet. Dekanen ser på generelt grunnlag behov for å avklare/spesifisere innretning og kriterier for fondene, og ikke minst en avklaring opp mot ulike finansieringskilder og muligheten for å dekke kostnader på instituttene. Det kommer i dag inn for mange søknader til fakultetet på mindre beløp, hvor en ser at det ville vært rom for å dekke søknaden innenfor eget annuum, egen forskningsgruppe, eller eget institutt. Dekanen foreslår at det i forbindelse med budsjettfremlegget legges frem statutter for de strategiske fondene, og inviterer fakultetsstyret til å komme med innspill til innholdet i disse. Dekningsbidragsinntekter og annuum Arbeidsgruppens forslag: Dekningsbidragsinntektene tilfaller fakultetet i sin helhet, og ikke instituttene. Et par av høringsinnspillene kommenterer punktet knyttet til dekningsbidragsinntekter, og ber om at det vurderes å tildele en større andel av dekningsbidragsinntektene til institutt-/senternivået. Dekanen ser at forslaget fra arbeidsgruppen kan leses i retning av at instituttene ikke (direkte) vil ha noen nytte av dekningsbidragsinntekter som genereres på instituttnivå, og ønsker å avklare dette punktet noe nærmere. For de eksterne prosjektene som er og forventes på fakultetet blir det hvert år stipulert et dekningsbidrag som legges som en inntekt i fakultetets budsjett. Begrunnelsen for å legge inn dekningsbidrag i de enkelte prosjektene ligger i at det skal gå til å dekke kostnader universitetet har til blant annet infrastruktur, bibliotek, administrasjon, kontor, rekvisita, utstyr, etc for disse. For å forenkle beregningen og redusere administrasjonen knyttet til dette, ligger det en generell sats på universitetet som er et beregnet snitt knyttet til årsverk for denne type kostnader. Størrelsen på det samlede dekningsbidraget for fakultetet er avhengig av antall av og størrelse på eksterne prosjekter, samt graden av egenfinansiering knyttet til disse. Det er vanskelig å anslå presist hva dekningsbidraget for kommende budsjettår kommer til å bli, men fakultetsadministrasjonen stipulerer dette basert på erfaringstall og kjennskap til ekstern aktivitet i forbindelse med de årlige budsjettsakene. Den stipulerte dekningsbidragsinntekten legges inn i budsjettet til fakultetet, og øker den tilgjengelige totalrammen på fakultetet, og bidrar til alle enhetenes budsjettrammer. Nivået på dekningsbidragsinntektene/rammeøkningen har de senere årene ligget på rundt 10 millioner kroner. Årsaken til at HSL-fakultetet har praktisert denne ordningen, ligger hovedsakelig i ønsket om stabilitet for den enkelte enhet. På fakultetsnivå er dekningsbidragsinntektene rimelig stabile over år, men de kan fluktuere nokså betydelig på institutt-/senternivå. Dekanen slutter seg til arbeidsgruppens forslag knyttet til dekningsbidragsinntekter, men vil justere ordlyden noe i sitt forslag til vedtak. Arbeidsgruppen kommenterer at det er store forskjeller i hvordan annuum blir håndtert på de ulike instituttene/enhetene, og anbefaler fakultetsstyret å drøfte om det bør utarbeides felles retningslinjer for tildeling og bruk av annuumsmidler for å hindre for store forskjeller mellom instituttene om midlene bare bør tildeles for ett år om gangen (overføring til påfølgende år bare mulig etter særskilt søknad) ubenyttede annuumsmidler overføres instituttene for å bidra til deres strategiske handlingsrom Ettersom instituttene i stor grad er ansvarliggjort på budsjettsiden, med totale rammer og overføring av mer- og mindreforbruk, har de styringssignaler som har kommet fra fakultetsnivået i større grad Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7

8 vært føringer på bruk av midlene, enn absolutte krav. Et krav som ligger i et tidligere universitetsstyrevedtak, er at alle faglige stillinger skal ha tilgang på 5000 kroner i driftsmidler ved behov, uten at det er krevd at dette må skje i form av tildeling av individuelle annuum. En generell føring som har ligget på HSL-fakultetet er at resultatmidler bør ses på i sammenheng med total drift av instituttet, og i begrenset grad gå ned til den enkelte forsker. En kan i denne sammenheng se på viderefordeling av resultatmidler til forskningsgrupper/ -miljø. Hensynet til likebehandling av ansatte og integrasjon av nye, sammenslåtte enheter gjør at dekanen vurderer å foreslå mer utførlige retningslinjer i forbindelse med budsjettildelingen til instituttene for Fakultetsstyret inviteres i denne saken til å drøfte punktene over, samt komme med innspill til denne type retningslinjer. Høringssvarene Det er mottatt høringssvar fra fem av enhetene ved fakultetet. Ingen av enhetene gir uttrykk for å være uenig i struktur og hovedinnretningen i forslaget til arbeidsgruppen. Noen av de punktene som trekkes frem i høringssvarene er omtalt tidligere i saken, og dekanen vil her kommentere noen av de øvrige innspillene. IBS er i sitt høringssvar opptatt av deres kostnader knyttet til praksis, samt at de med faglig aktivitet på 3 campus har særskilte kostnader knyttet til dette. Praksiskostnader knyttet til profesjonsutdanningene er et tema som går igjen i budsjettsammenheng på alle nivå i sektoren, og det jobbes både lokalt og nasjonalt for å bedre både kvaliteten og finansieringen av praksis. Dekanen mener at dette er et viktig område som det må jobbes videre med, men at løsningen knyttet til finansiering av praksiskostnader ikke ligger i den lokale fordelingsmodellen på fakultetet. Når det gjelder faglig aktivitet på flere campus, så er fakultetsledelsen og fakultetsstyret bevisst de utfordringene (og mulighetene) som ligger i dette. I fakultetets nylig vedtatte strategi er et av de gjennomgående satsingsområdene at fakultetet skal videreutvikle og utnytte vår rolle som et flercampusfakultet. Dette punktet vil bli viktig å følge opp fremover, men dekanen anser heller ikke her den lokale budsjettfordelingsmodellen for å være det riktige verktøyet for oppfølging. Sesam peker i sitt supplement til eget høringssvar på at de som eier av masteremner (med de kostnadsforpliktelser det medfører) bør bli tildelt kandidatmidler til det tilhørende masterprogrammet som er registrert på fakultetsnivået. Dekanen er enig i vurderingen som gjøres av Sesam i deres innspill, men ønsker ikke å gå inn for en generell bestemmelse om at eier av masteremner er den som skal ha kandidatmidlene knyttet til masterprogram som tilbys på tvers av enheter. Det kan være ulike innretninger og kostnadsfordelinger på ulike program, og dette bør være styrende for hvor kandidatmidlene tilføres. Fordeling av kandidatmidler som ligger på fakultetsnivået vil fremgå av de årlige budsjettfordelingssakene til fakultetsstyret. Forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret takker arbeidsgruppen for et grundig utredningsarbeid. 2. Fakultetsstyret slutter seg til modellstrukturen som arbeidsgruppen foreslår med følgende hovedelementer: a. Basisbudsjett og resultatmidler for sentrene/instituttene b. Egne strategiske midler avsatt på fakultetsnivået c. Budsjett for institutt- og fakultetsadministrasjon d. Budsjett for fellesutgifter Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8

9 3. Nytt basisbudsjett for enhetene ved fakultetet fastsettes i forbindelse med budsjettfordelingen for Dekanens forslag til nytt basisbudsjett skal utformes i tråd med det som fremgår av saken, samt de innspill som fremkom i møtet. 4. Justeringer i basisbudsjettet fremover vil skje ved lønns- og prisjusteringer, samt ved tildelinger/fratrekk av permanent karakter. 5. Alle resultatmidler videreføres til budsjettenhetene med 75% av den tildelingen som kommer til fakultetet. 6. Budsjett tilknyttet kostnader ved internhusleieordningen settes av på fakultetet. 7. Budsjett for fellesutgifter settes av som basisbudsjett på fakultetsnivået. 8. Budsjett for institutt- og fakultetsadministrasjon settes av som basisbudsjett på fakultetsnivået. 9. Fakultetsstyret ber dekanen utrede forslaget om felles lønnsbudsjett for faglige stillinger ved fakultetet, med sikte på å innføre det for alle enheter senest fra og med budsjettåret Ordningen med felles lønnsbudsjett forutsettes å være dynamisk og enkel å administrere, samtidig som den ivaretar enhetenes autonomi og prinsippet om rammestyring. 10. Budsjett for rekrutteringsstillinger ved fakultetet legges til fakultetsnivået. 11. Resultatmidler tilknyttet publisering som ikke tildeles instituttene/sentrene settes av til fakultetets forsknings- og formidlingsfond. 12. Resultatmidler tilknyttet utveksling som ikke tildeles instituttene/sentrene, samt 5% av fakultetets resultatmidler tilknyttet kandidatproduksjon settes av til fakultetets utdanningsfond. 13. Dekanen bes i forbindelse med budsjettfordelingen for 2019 å legge frem statutter for de strategiske fondene basert på den diskusjonen som var i styret. 14. Forventet samlet netto dekningsbidragsinntekt legges hvert år inn i fakultetets samlede budsjett som en inntektspost. 15. Fakultetsstyret ber dekanen forbindelse med budsjettfordelingen for 2019 å gi enhetene føringer på og vurdere forslag om retningslinjer for annuum på instituttene/sentrene. Sonni Olsen dekan Frode G. Larsen fakultetsdirektør Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9

10 Ny intern fordelingsmodell ved HSL-fakultetet Forslag fra intern arbeidsgruppe 28. september 2018

11 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Arbeidsgruppen Dagens budsjettfordelingsmodeller ved HSL-fakultetet Budsjettfordelingsmodellen ved tidligere HSL-fakultetet Budsjettfordelingsmodellen ved det tidligere IRS-fakultetet Hovedforskjellene i modellene UiTs nye budsjettfordelingsmodell Forslag til ny intern fordelingsmodell ved HSL-fakultetet Skisse til modell Basistildeling Resultatbasert tildeling Åpen ramme Lukket ramme Felles lønnsbudsjett Administrasjonen og øvrige fellesutgifter Strategiske midler Rekrutteringsstillinger tildelt fra universitetsstyret Internhusleie Dekningsbidragsinntekter Annuum Kort oppsummering av arbeidsgruppens forslag Vedlegg: Alternative beregninger - resultatmidler 1

12 1. Bakgrunn Universitetsstyret har vedtatt ny budsjettfordelingsmodell for UiT gjeldende fra Denne bygger på den nye fordelingsmodellen som ble tatt i bruk i sektoren fra og med statsbudsjettet for Den nye finansieringsmodellen for UH-sektoren er i stor grad en videreføring av tidligere modell, men med en del justeringer i den resultatbaserte finansieringen. HSL-fakultetets eksisterende budsjettfordelingsmodell ble utarbeidet og vedtatt i forbindelse med fusjonen mellom UiT og Høyskolen i Tromsø i Det ble i tiden frem til og med budsjettfordelingen for 2017 gjort enkelte små justeringer i denne. For budsjettet for 2018 vedtok fakultetsstyret å fordele budsjettet på bakgrunn av fakultetets eksisterende modell, men justert slik at det ble tatt hensyn til endringene i resultatfinansieringen i den nye nasjonale modellen og den nye modellen for UiT. Institutt for barnevern og sosialt arbeid (IBS) og Institutt for reiseliv og nordlige studier (IRN) ble en del av HSL-fakultetet fra 1. januar Fordelingen av midler for 2018 til disse enhetene har ikke blitt gjort ved bruk av HSL-fakultetets budsjettmodell. Budsjettfordelingsmodellen som ble benyttet ved tidligere IRS-fakultetet hadde den samme hovedinnretningen som HSL-fakultetets modell, men med enkelte forskjeller i blant annet insentivstyrke for resultatmidler. På bakgrunn av endret finansieringsmodell i sektoren og ved UiT, samt at HSL-fakultetet i dag består av enheter som har benyttet ulike fordelingsmodeller i budsjettildelingen, fattet fakultetsstyret i møte 15. mars (sak 12/2018) slikt vedtak: Fakultetsstyret ber om at det utarbeides et forslag til ny budsjettfordelingsmodell for HSLfakultetet som skal legges til grunn for budsjettfordelingen fra og med budsjettåret Det settes ned en egen arbeidsgruppe som får i oppdrag å utarbeide alternative forslag til modell. Fakultetsstyret slutter seg til dekanens forslag til mandat og sammensetning av arbeidsgruppe slik det fremgår av saken. 2. Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen har hatt følgende medlemmer: - Seniorrådgiver Marit Nilsen (leder) (Seksjon for personal og økonomi) - Avdelingsdirektør Rune Sundelin (midlertidig enhet, Alta) - Førstekonsulent Heidi Guttormsen (Seksjon for personal og økonomi) erstatter Cecilie Lundblad som er i permisjon - Instituttleder Odd Arne Thunberg (Institutt for lærerutdanning og pedagogikk) - Instituttleder Anne Britt Flemmen (Institutt for samfunnsvitenskap) Arbeidsgruppens ble gitt slikt mandat: 1. Lage en kortfattet oversikt over fordelingsmodellene brukt ved IRS-fakultetet og HSLfakultetet, og hovedforskjellene i disse. 2. Utforme forslag til ny budsjettfordelingsmodell for HSL-fakultetet i tråd med mål og prinsipper i universitetets budsjettfordelingsmodell. 3. Foreta simuleringer som sammenligner gammel modell med ny modell slik at konsekvenser av endringene er tilsiktet og tydelig fremkommer. 4. Gjennomføre arbeidet i dialog med organisasjonen gjennom høringer og som tema på instituttleder- og administrative ledermøter. 5. Sikre strategisk handlingsrom for fakultetsnivået. 6. Komme med forslag til integrering av internhusleiemodellen på fakultetsnivået. 2

13 Arbeidsgruppen startet sitt arbeid i slutten av mai og har hatt i alt 6 møter. Foreløpig forslag til modell og problemstillinger som arbeidsgruppen ønsket innspill på, var blant temaene på instituttleder- og kontorsjefseminar 14. september. 3. Dagens budsjettfordelingsmodeller ved HSL-fakultetet 3.1 Budsjettfordelingsmodellen ved tidligere HSL-fakultetet Hovedtrekkene i modellen til HSL-fakultetet er beskrevet nedenfor. Ved 2018-fordelingen ble modellen tilpasset endringene i resultatkriteriene som følge av den nye budsjettmodellen ved UiT. Modellen består av tre hovedkomponenter: basistildeling, resultatbasert tildeling og strategiske tildelinger. Basistildeling Historisk basert grunnbevilgning. Videreføring av foregående års tildeling, inkludert lønns- og prisstigning. Basistildeling til nye tiltak (som nye studieplasser) videreføres med 75 % Spesifiserte tildelinger/justeringer. Disse er av midlertidig karakter. Resultatbasert tildeling: Resultatbasert undervisningskomponent med uttelling etter følgende indikatorer: Studiepoengproduksjon to år tilbake videreføres med en sats på 75 % av universitetets sats Kandidatproduksjon (på bachelor- og masternivå) to år tilbake videreføres med en sats på 75 % av universitetets sats. Resultatmidler for utvekslingsstudenter videreføres med 75 % av universitetets sats for alle utvekslingsstudenter som enkelt kan knyttes til en budsjettenhet (institutt/senter). Resultatmidler for utvekslingsstudenter som ikke kan knyttes til en budsjettenhet går inn i fakultetets utdanningsfond. Resultatbasert forskningskomponent med uttelling etter følgende indikatorer: Doktorgradskandidater. For hver uteksaminerte kandidat gis enhetene et tilskudd tilsvarende 75 % av universitetets sats. To år inngår i grunnlaget for beregning. Publikasjonspoeng. For hvert produserte publikasjonspoeng gis enhetene ei tildeling tilsvarende 75 % av universitetets sats. Resterende 25 % går til fakultetets forskningsfond. Gjennomsnittet for to år inngår i grunnlaget for beregning. EU-midler. Det gis et påslag til enhetene for hver krone de har mottatt i finansiering fra EU tilsvarende 75 % av universitetets sats. Gjennomsnittet for to år inngår i grunnlaget for beregning. NFR-midler. Det gis et påslag til enhetene for hver krone de har mottatt i finansiering fra NFR tilsvarende 75 % av universitetets sats. Gjennomsnittet for to år inngår i grunnlaget for beregning. Bidrag og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Det gis et påslag til enhetene for hver krone de har mottatt i finansiering fra annen bidrag- og oppdragsfinansiert aktivitet tilsvarende 75 % av universitetets sats. Gjennomsnittet for to år inngår i grunnlaget for beregning. Strategiske tildelinger: Rekrutteringsstillinger tildeles instituttene slik fakultetet får dem (100 %) Det settes av midler til vitenskapelig utstyr som fordeles av fakultetsstyret Strategiske tildelinger øremerket fra universitetsstyret tildeles respektive institutt 3

14 Det settes av midler til et forskningsfond og et utdanningsfond. Resultatmidler for utvekslingsstudenter som ikke kan knyttes til et institutt/senter tilfaller utdanningsfondet. 25 % av resultattildeling knyttet til publikasjonspoeng tilfaller forskningsfondet. Det har også vært satt av midler til fondene utover dette. Midlene blir i 2018 blant annet knyttet opp mot tiltak i årsplanen. Budsjettansvaret for teknisk/administrative stillinger er med noen få unntak 1 lagt til fakultetsnivået. Fra 2016 ble det innført en ordning med felles lønnsbudsjett for de faglige stillingene ved de minste enhetene ved HSL-fakultetet (alle enhetene unntatt ILP, ISK og den gang ISS). Fra 2017 ble også ISV etter eget ønske inkludert i ordningen. Ordningen innebærer at budsjettansvaret for de faglige stillingene ved disse enhetene er lagt til fakultetsnivået. Andelen av tildelt ramme til enheten som overføres til felles lønnsbudsjett beregnes ut fra fastsatte bemanningsplaner. Ledige lønnsmidler/mindreforbruk på felles lønnsbudsjett har gitt muligheter for å opprette nye tverrfaglige stillinger knyttet til de enhetene som inngår i ordningen med felles lønnsbudsjett. Infrastrukturkostnader, inkl. rekvisita, er i all hovedsak lagt til fakultetsnivået. Dekningsbidragsinntektene ved HSL-fakultetet tas i sin helhet inn på fakultetsnivået. Stipulerte dekningsbidragsinntekter utgjør en del av inntektsgrunnlaget ved budsjettfordelingen. Avbyråkratiseringskuttet har vært gjort på fakultetsnivået. 3.2 Budsjettfordelingsmodellen ved det tidligere IRS-fakultetet IRS-fakultetet vedtok i 2014 en omfordelingsbasert modell som i all hovedsak videreførte bevilgningen fra det sentrale nivået til instituttene. Det trekkes inn ulike satser fra delene i bevilgingen for å finansiere felleskostnader og omfordele resultatet. Endringer i satser vil kunne gi ytterligere omfordelende effekt. Prinsipper i bevilgningsfordelingsmodellen som ligger fast: - 75% av basisfordeling føres direkte til instituttene - 75% av resultatuttelling for studiepoengproduksjon (og for 2018: kandidatproduksjon) føres direkte til instituttene - 100% av resultatuttelling for utvekslingsstudenter føres direkte til instituttene - 100% av resultatuttelling for forskning føres direkte til instituttene - 100% av forskningsstrategiske midler føres direkte til instituttene, med unntak generelle tildelinger (vitenskapelig utstyr, formidling og utenlandsstipend) som tilføres felleskostnadene. Midler til forskningsgruppene/fou-virksomhet er lagt direkte til instituttene og øremerket som en del av basisbudsjettet. Fra 2017 har det også vært satt av en sentral FOU-pott. Styret ved IRS har fra 2016 vedtatt at resultatkomponenten fordeles med 85 % til forskningsgruppene og 15 % til annuum. I tillegg gis forskningsgruppene en grunnbevilgning på kr

15 Dekningsbidragsinntekter har i sin helhet tilfalt instituttene. Avbyråkratiseringskuttet er fra 2017 fordelt på enhetene. 3.3 Hovedforskjellene i modellene De viktigste ulikhetene i modellene ved tidligere HSL-fakultetet og IRS-fakultetet er: - Andelen resultatmidler som videreføres til instituttene/enhetene er forskjellige. Ved HSLfakultetet overføres 75 % av alle resultatindikatorene, mens IRS-fakultetet viderefører 75 % av studiepoengmidlene og 100 % av øvrige resultatindikatorer. Ved IRS-fakultetet viderefordeles dessuten 85 % av publikasjonsmidlene til forskningsgruppene, og 15 % til annuum - Ved HSL-fakultetet er det brukt gjennomsnittstall for to år ved beregning av resultatmidler knyttet til indikatorer for forskning. IRS-fakultetet bruker samme grunnlagstall som UiT resultatet to år tilbake i tid for alle indikatorene - HSL-fakultetet har innebygd i sin modell avsetning av midler til strategiske fond: forskningsfondet og utdanningsfondet. IRS-fakultetet har i 2017 vedtatt en sentral FOU-pott. - IRS-fakultetet setter av grunnbevilgning direkte til forskningsgruppene. Ved HSL-fakultetet settes det av midler til forskningsgrupper gjennom forskningsfondet/søknadsrunder/evalueringer - HSL-fakultetet dekker lønn for administrasjonen, inkludert administrasjonen ved institutt/sentre, over fakultetsbudsjettet. Det er også etablert felles lønnsbudsjett for vitenskapelige stillinger instituttene/sentrene - unntatt for de to største (ISK og ILP) Det er også forskjeller hvordan felles-/infrastrukturkostnader er fordelt mellom fakultets- /instituttnivået og hvordan rammekutt har vært håndtert. 4. UiTs nye budsjettfordelingsmodell UiT innførte ny budsjettfordelingsmodell fra og med budsjettåret 2018 i tråd med endret modell for universitets- og høgskolesektoren som Kunnskapsdepartementet innførte fra og med budsjettåret Hovedmålene for en ny modellen var at den skulle Bidra til måloppnåelse i UiTs strategiske plan Bli et verktøy for å sikre stabilitet og forutsigbarhet, samtidig som den tilstrekkelig fleksibel ved endringer i mål og prioriteringer Forskningsinsentivene skal bidra til økt kvalitet og resultatoppnåelse på forskning Utdanningsinsentivene skal bidra til økt kvalitet i utdanningene og økt gjennomstrømming av studenter på alle nivåer Stimulere til økt samhandling og utvikling med samfunns- og næringsliv i landsdelen Bidra til høyt nivå på institusjonens infrastruktur Videre ble følgende prinsipper lagt til grunn: Modellen skal o o o o o bygge på og videreføre prinsipper og intensjoner i den sentrale finansieringsmodellen fra KD. ivareta vedtatte sektormål og nasjonale styringsparametere og sikre gjennomføringen av samfunnsoppdraget og prioriterte tiltak i UiTs vedtatte strategi. være enkel, transparent og forutsigbar, og basert på objektive og målbare kriterier. sikre høy kvalitet på forskning og utdanning og stimulere til økt resultatoppnåelse. ha et langsiktig perspektiv og sikre at institusjonens infrastruktur ivaretas og fornyes. 5

16 Modellen består av 3 hovedkomponenter: resultatkomponent, strategisk komponent og basiskomponent, jf. skissen nedenfor 2. Grunnbevilgning over Statsbudsjettet Basisbevilgning - Resultatbevilgning - Øremerkede midler Resultatkomponent Strategisk komponent Basiskomponent Åpen ramme Studiepoeng Lukket ramme Publisering Fond for strategisk utvikling Fond for rekrutteringstillinger Generell basis Spesiell basis Utdanning Kandidater Dr. grader NFR/RFF EU Forskning Avsetning til bygg og infrastruktur Reserven Utveksling Øvrig BOA Øvrig strategisk Budsjettramme for fagenhetene Budsjettramme for fellestjenester og fellesadministrasjon Resultatkomponenten eller den resultatbaserte finansieringen er en konsekvens av hva som oppnås på indikatorene i finansieringssystemet. Indikatorene er fordelt mellom åpen ramme og lukket ramme. I den åpne rammen får enhetene uttelling ut fra egne resultater på indikatorene. Det betyr at enhetene får økte budsjettrammer dersom de produserer flere studiepoeng, kandidater, doktorgradsstudenter eller utvekslingsstudenter sammenlignet med foregående år. Prinsippet for lukket ramme innebærer en omfordeling mellom institusjonene av et fast samlet beløp for sektoren for hver av de fire indikatorene; publikasjonspoeng, EU-midler, NFR-midler og øvrige bidrags- og oppdragsinntekter. Hver institusjon får en andel av dette beløpet som er lik institusjonens andel av produksjonen i den aktuelle komponenten. Sats for tildeling per indikator varierer derfor fra år til år. Ved den interne budsjettfordelingen blir 75 % av KD-satsen for de ulike indikatorene videreført til fakultetene. Datagrunnlaget for indikatorene hentes fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og UiTs regnskap to år tilbake i tid. 6

17 Den strategiske komponenten skal bidra til å styrke UiTs gjeldende strategi. Det settes av 4,7 % til egne fond for strategisk utvikling som fordeles i egen styresak i henhold til egne retningslinjer. Fond for rekrutteringsstillinger blir også fordelt i egen styresak. Basiskomponenten skal sikre stabil og langsiktig finansiering. Størrelsen på basis er historisk forankret og kan vanskelig dekomponeres. Endringer i generell basis påvirkes av lønns- og prisstigning, studieplassendringer, nye fag og øvrige tiltak og vedtatte prioriteringer av permanent karakter. Spesiell basis gis til tiltak av midlertidig karakter. Innenfor basis settes det dessuten årlig av midler til bygg og infrastruktur i eget fond (0,6 % av bevilgning i 2018). Det bygges også opp en reserve som buffer for å forhindre årlige svingninger i rammene til enhetene. Oppbygging av de to sistnevnte fondene kan bety at fakultetene kan bli utsatt for generelle kutt. For 2018 er det innført ny internhusleiemodell for UiT. Den nye modellen innebærer at fakultetene i sine respektive rammer for 2018 ble gitt ei tildeling på 90 % av husleiekostnadene ut fra disponibelt areal i Det betyr at fakultetene selv må finne dekning for de resterende 10 % av husleiekostnadene. Over tid vil det være mulig for fakultetene å si fra seg arealer og på den måten redusere arealkostnadene. Fakultetets tildeling for 2018 basert på denne modellen er som følger: Andel av Beløp i 1000 kr bevilgning Generell basis % Spesiell basis (herunder internhusleie) % Sum basis % studiepoeng % kandidatproduksjon % utveksling % doktorgrader % Resultatfinansiering åpen ramme % Publiseringspoeng % EU-tildelinger % NFR-tildeling % øvrig BOA % Resultatfinansiering lukket ramme % Sum hovedfordeling % rekrutteringsstillinger % strategiske satsinger % Sum strategisk finansiering % Samlet tildeling % 5. Forslag til ny intern fordelingsmodell ved HSL-fakultetet Arbeidsgruppa har lagt til grunn at den nye budsjettmodellen - skal bygge på UiTs budsjettfordelingsmodell - skal være enkel, transparent og forutsigbar, og basert på objektive og målbare kriterier. Data som legges til grunn skal være omforent og lett tilgjengelige - i seg selv ikke skal ha en omfordelende effekt. Omfordelinger og nye prioriteringer må bygge på føringer og vedtak gitt av ledelse og styrende organer 7

18 Forslaget fra arbeidsgruppen innebærer blant annet en tilpasning av resultatkriteriene slik at de blir i tråd med det som gjelder for UiTs modell. For at dette ikke skal gi en omfordelende effekt, kalibreres basistildelinga mot justeringer i resultatkriteriene slik at summen av basistildeling og resultattildeling blir den samme i gammel og ny modell. Arbeidsgruppen har lagt til grunn at fakultetsstyret ønsker strategisk handlingsrom på fakultetsnivået. UiT (og UH-sektoren generelt) har store utfordringer knyttet til avsetninger, og HSL-fakultetet er ikke noe unntak her. Store avsetninger vil kunne bidra til inndragning av midler og reduserte budsjetter, og det er viktig å møte denne utfordringen. Sett i lys av dette finner arbeidsgruppen det fornuftig å samle strategiske midler på fakultetet. Dette gir større muligheter for disponeringer og omdisponeringer som kommer hele fakultetet til gode. Samtidig betyr dette at handlingsrommet for de enkelte enhetene blir mindre. 5.1 Skisse til modell Skissen på neste side gir en oppsummering av arbeidsgruppens forslag til intern budsjettfordelingsmodell. 8

19 Basisbudsjett Resultatmidler Uttrekk til felles lønnsbudsjett vitenskapelige stillinger Uttrekk andel av 10 % husleiekostnader Fellesutgifter/ fakultetsadministrasjonen = fjorårets basis + lønns- og prisjusteringer + vedtak om nye studieplasser/tiltak, ev. nedlegging av tilbud, ev. rammekutt (75 % av tildeling til nye studieplasser) 75 % videreføring av tildeling til fakultetet basert på resultatkriteriene: - studiepoeng - utveksling - kandidater - doktorgrader - publisering - EU-midler - NFR-midler - andre BOA-midler Produksjonsdata to år tilbake Basert på omforente bemanningsplaner Beregnet med utgangspunkt i tildelt ramme for basisbudsjett og resultatmidler Basisbudsjett Resultatmidler som ikke er fordelt til strategiske fond Dekningsbidragsinntekter Driftsmidler institutt/sentre Fakultetsledelse Fakultetsadministrasjonen Infrastrukturkostnader (kontorutstyr og inventar, IT-utstyr, rekvisita) Felles lønnsbudsjett Uttrekk fra rammene til institutt/sentrene Frikjøpsmidler/refusjoner etc. Dekker lønnskostnader for vitenskapelige stillinger i hht. vedtatt bemanningsplan Husleiekostnader Basisbudsjett 90 % dekkes innenfor tildeling til basisbudsjett 10 % dekket ved kutt i adm + enhetenes rammer (respektiv andel av basisbudsjett og resultatmidler) Strategiske midler Utdanningsfond Forskningsfond Vitenskapelig utstyr spesielle behov Rekrutteringsstillinger Øremerkede tildelinger Ev. ledige lønnsmidler fra felles lønnsbudsjett 5.2 Basistildeling Den generelle basisbevilgningen til enhetene er resultatuavhengig og skal i hovedsak finansiere enhetenes grunnleggende drift og portefølje. Denne delen ses på som en grunnfinansiering av den 9

20 faglige aktiviteten ved instituttene/enhetene. Grunnleggende aktivitet fullfinansieres av basis i tillegg til tildelingen over resultatkomponentene. Basistildelingen er basert på historisk tildeling med korreksjon av lønns- og prisstigning, studieplassendringer, nye fag/tiltak og vedtatte kutt. Arbeidsgruppen har diskutert hvorvidt andre kriterier enn dagens bør være styrende for basistildelingen, eksempelvis studenttall, stillinger etc. Gruppa har imidlertid konstatert at det ikke er grunnlag for å hevde at dagens basisfordeling er feil eller uheldig, og at det vil være en stor/umulig jobb å prøve å dekomponere basisbudsjettet. Ulik basisfinansiering kommer som en følge av historiske og politiske vedtak, ulik oppgaveportefølje og strategiske valg som er gjort. Felles infrastruktur og administrasjon, også knyttet til enhetene, foreslås i størst mulig grad dekket på fakultetsnivået slik det har vært gjort ved det tidligere HSL-fakultetet. Det vil bety en omfordeling av ressurser mellom enhetene ved det tidligere IRS-fakultetet og fakultetsnivået ved det nye HSLfakultetet. 5.3 Resultatbasert tildeling Den resultatbaserte finansieringen er en konsekvens av hva som oppnås på indikatorene i finansieringssystemet. Indikatorene er fordelt mellom åpen ramme og lukket ramme. Arbeidsgruppen foreslår at intern modell følger UiTs modell, og at 75 % av tildelinga innenfor hver kategori videreføres ned til institutt/sentre. Vedlagt følger beregninger som viser hvilke utslag dette vil gi for enhetenes basisbudsjett. For de fleste enhetene vil endringene ligge innenfor +/- 1,5 %. Størst blir endringen ved Institutt for reiseliv og nordlige studier med en pluss på 3,9 %. Arbeidsgruppen mener disse endringene er innenfor det akseptable. Datagrunnlaget for indikatorene hentes fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og UiTs regnskap to år tilbake i tid Åpen ramme I den åpne rammen får enhetene uttelling ut fra egne resultater på indikatorene (i motsetning til lukket ramme, jf ). Det betyr at enhetene får økte budsjettrammer dersom de produserer flere studiepoeng, kandidater, doktorgradsstudenter eller utvekslingsstudenter sammenlignet med foregående år. Studiepoeng Studiepoengindikatoren baserer seg på eksamensdata for egenfinansierte studenter omregnet til 60- studiepoengsenheter. Indikatoren er delt opp i 6 kategorier, A til F, avhengig av beregnede kostnader for de ulike studiene. HSL-fakultetet har studier innenfor kategoriene D-F: D E F humanistiske, samfunns- og idrettsvitenskapelige fag på høyere grads nivå, grunnskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, 5-årig integrert lærerutdanning, årsstudium i praktisk pedagogisk utdanning barnevernspedagog-, barnehagelærer-, yrkesfaglærerutdanning humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag på lavere grads nivå og ex.phil. Kandidater Indikatoren er ny fra Resultatindikatoren for kandidater følger samme mønster som studiepoengindikatoren og er delt opp i 6 kategorier. HSL-fakultetet har også her kandidatstudier innenfor kategoriene D-F. Lengden på utdanningen varierer innenfor hver kategori. Det gis dobbel sats for kandidater på integrert femårig mastergradsprogram. Dette foreslås videreført i fakultetets interne fordelingsmodell. 10

21 Kandidatene er registrert ved den enheten som eier studieprogrammet, og der hvor kandidaten tar sin grad. I de tilfeller hvor flere enheter er involvert i en grad 3, kan det bli aktuelt å se nærmere på fordeling av kostnader og resultatmidler. Arbeidsgruppen har ikke gått nærmere i detalj på dette. Detaljene må avklares endelig i forbindelse med budsjettfordelingen. Doktorgrader Avlagte doktorgrader var tidligere en indikator med lukket ramme i RBO (Resultatbasert omfordeling). I den nye fordelingsmodellen i sektoren er den overført til åpen ramme. Telletidspunktet for rapportering er det kalenderåret disputasene blir gjennomført. Utveksling Indikatoren omfatter alle inn- og utreisende utvekslingsstudenter med en utvekslingsavtale eller et utvekslingsprogram som varer tre måneder eller mer - inndelt i to kategorier: i) ordinære utvekslingsstudenter ii) studenter på Erasmus+ program. I datagrunnlaget i DBH er ikke antallet utvekslingsstudenter fordelt ned på institutt/enhet. Det har vist seg problematisk å knytte alle utvekslingsstudentene til spesifikke enheter. Ved tidligere HSLfakultetet ble den andelen som ikke kunne fordeles, lagt inn i et utdanningsfond for strategiske tildelinger. Arbeidsgruppen vil forslå at denne ordningen videreføres også i den nye modellen Lukket ramme Lukket ramme innebærer en omfordeling mellom institusjonene av et fast samlet beløp for sektoren for hver av de fire indikatorene; publikasjonspoeng, EU-midler, NFR-midler og øvrige bidrags- og oppdragsinntekter (i motsetning til åpen ramme som er omtalt under pkt ). Hver institusjon får en andel av dette beløpet som er lik institusjonens andel av produksjonen i den aktuelle komponenten. Sats for tildeling per indikator varierer derfor fra år til år. Dette er videreført i UiTs modell og foreslås videreført i HSL-fakultetets modell. Publisering Beregningsmetoden for publiseringspoeng er endret fra og med budsjettforslaget for 2017 fra KD. Den nye beregningsmetoden skal bidra til en mer fagnøytral publiseringsindikator og til økt stimulans til samarbeid om vitenskapelig publisering. Arbeidsgruppen foreslår at 75 % tildeles instituttene/sentrene, jf. innledningen til kap Fakultetsstyret kan eventuelt vurdere en overgangsordning for de enhetene (fra tidligere IRS-fakultetet) der publiseringsmidler har vært fordelt direkte til FOUgrupper/individuelle tildelinger NFR/RFF Midler fra Norges Forskningsråd (NFR) og regionale forskingsfond (RFF) som går til forskning ved institusjonen, inngår i beregningsgrunnlaget og gir uttelling i intern fordeling. Midler som koordinator overfører til samarbeidspartner, gir uttelling bare for samarbeidspartner. EU Indikatoren omfatter alle midler som institusjonen mottar fra EU. Dette kan være EUs rammeprogram for forskning, randsoneprogram/partnerskapsprogram, utdanningssamarbeid og interregionalt samarbeid. Øvrig BOA Øvrig bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) gjelder inntekter fra eksternfinansiert virksomhet utenom inntekter fra EU, Norges Forskningsråd og regionale forskingsfond. 11

22 5.4 Felles lønnsbudsjett Det tidligere HSL-fakultetet innførte i 2016 et felles lønnsbudsjett for de minste budsjettenhetene ved fakultetet (dvs. alle enhetene unntatt Institutt for samfunnsvitenskap (ISV), Institutt for språk og litteratur (ISK) og Institutt for lærerutdanning og pedagogikk). Fra 2017 ble også ISV en del av ordningen. Det er flere grunner til at ordningen ble innført. En grunn er at fakultetet har muligheten til å disponere avsetninger som følge av ledighet i stillinger, sykefravær og frikjøp mer effektivt enn tilfellet er ved avsetninger som oppstår ved de enkelte enhetene hver for seg. Eksempelvis har det gitt rom for å tilsette i flere strategiske stillinger som i stor grad kommer alle de berørte enhetene til gode. Tanken er også at økonomioppfølginga ved enhetene skal bli enklere. Ved å trekke ut lønnskostnadene, som utgjør % av enhetenes kostnader, blir omfanget av budsjettoppfølging ved enhetene betraktelig mindre. Ordningen har bidratt til større strategisk handlingsrom for fakultetet, og arbeidsgruppa foreslår at ordningen videreføres. Det vil da være naturlig å innlemme de nye enhetene Institutt for reiseliv og nordlige studier og Institutt for barnevern og sosialt arbeid. Disse er innenfor samme størrelsesorden som de enhetene som har vært med i ordningen. Størrelsen på disse varierer fra 3 vitenskapelig ansatte til ca. 40. Arbeidsgruppen har også diskutert om ordningen bør være lik for alle enhetene, inklusive ISK og ILP. ISK har bortimot 70 fast vitenskapelig ansatte, mens ILP har i overkant 130. Med så store lønnsbudsjett som dette representerer vil disse enhetene i større grad ha muligheter til omdisponering av ledige lønnsmidler i nye stillinger. Samtidig vil argumenter som likebehandling, ytterligere økt handlingsrom på fakultetsnivået, og forenklet økonomistyring for instituttene tale for at også disse to enhetene inngår i ordningen. ILP, som er vesentlig større enn alle de øvrige enhetene, har meldt at de kan tenke seg å prøve ut fellesordningen. Arbeidsgruppen foreslår at alle enhetene inngår i felles lønnsbudsjett fra Ordningen bør evalueres etter en tid. Ordningen forutsetter omforente bemanningsplaner og god disiplin i forhold til disse. Stillinger som ikke er en del av den vedtatte planen må dekkes av instituttene med mindre annet er avtalt. Ordningen må også legges opp på en slik måte at den er enkel å administrere og gjennomsiktig for enhetene. Den må også enkelt kunne skilles ut fra enhetenes øvrige driftsbudsjett. 5.5 Administrasjonen og øvrige fellesutgifter Arbeidsgruppen vil foreslå at midler til administrasjonen og fakultetets fellesutgifter i all hovedsak blir satt av som basisbudsjett, men også at ufordelte resultatmidler går inn som en del av finansieringen. Det betyr at budsjettramme til en viss grad vil variere med varierende resultatmidler. Arbeidsgruppen foreslår at stillinger også i enhetenes administrasjon dekkes over denne posten slik tilfellet har vært ved gamle HSL-fakultetet. For enheter under tidligere IRS-fakultetet betyr dette at budsjett for de administrative stillingene overføres til fakultetet. Det anbefales ellers at flest mulig av infrastrukturkostnadene legges til fakultetet. Unntak gjelder for fagspesifikke utstyrsbehov. Det bør settes av egne utstyrsmidler som tildeles enheter som har slike behov. 5.6 Strategiske midler Fakultetsstyret har gjennom sitt mandat til arbeidsgruppen bedt om at budsjettfordelingsmodellen skal sikre strategisk handlingsrom på fakultetsnivå. 12

23 Ved det tidligere HSL-fakultetet har det vært satt av midler til et utdanningsfond og et forskningsfond som, sammen med akkumulerte frie avsetninger, har gitt rom for strategiske prioriteringer og oppfølging av årsplanen for HSL-fak. Innføring av felles lønnsbudsjett har også gitt rom for å tilsette i flere nye stillinger. Fakultetet er i ferd med å bygge ned de frie avsetningene, og det betyr at det økonomiske handlingsrommet må sikres gjennom de årlige tildelingene. Gruppa foreslår å videreføre tildelingene til forskningsfondet og utdanningsfondet, For 2018 er forskningsfondet på ca. 2,1 mill. kr som tilsvarer 25 % av resultatmidler knyttet til publisering. Utdanningsfondet er på ca. 1, 4 mill. Det er satt av 1 mill. kr til dette gjennom basisbevilgning, og det resterende er den andelen av resultatmidler til utveksling som ikke lar seg fordele på enhetene. Arbeidsgruppen har diskutert størrelsen på fondene og er av den oppfatning at fondene minst bør være i samme størrelsesorden som tidligere. For å opprettholde nivået, er det aktuelt å sette av en fast grunnbevilgning, og la resten variere med ufordelte resultatmidler som foreslått over. Fakultetsstyret bør vurdere om eksisterende tildelingskriterier er optimale med tanke på å nå fakultetets strategiske mål. Gruppa har også vurdert hvorvidt det bør øremerkes midler til formidling. I UiTs tidligere budsjettfordelingsmodell var det satt av strategiske midler som ble fordelt ut til enhetene etter gitte kriterier. Denne posten er tatt ut i den nye budsjettfordelingsmodellen. Gruppa ser behovet for å stimulere til økt formidlingsaktivitet, men vil ikke foreslå en egen budsjettpost for dette. Øremerkede strategiske tildelinger etter vedtak i universitetsstyret tildeles respektive enheter/formål. 5.7 Rekrutteringsstillinger tildelt fra universitetsstyret Vi skiller mellom ulike kategorier rekrutteringsstillinger: - universitetsfinansierte rekrutteringsstillinger såkalte 281-stillinger - egenfinansierte, såkalte 263-stillinger. Fakultetet har krav om 7 egenfinansierte - egenfinansierte stillinger som instituttene/enhetene selv har opprettet I dagens budsjettfordelingsmodeller tildeles midler til universitetsfinansierte rekrutteringsstillinger i henhold til styrets beslutninger. Dette innarbeides i budsjettfordelingssaken og fremkommer som en del av totalrammen til de respektive enhetene. Fakultetet har store avsetninger knyttet til rekrutteringsstillinger. Arbeidsgruppen foreslår at økonomien i den nye modellen samles på fakultetsnivå og holdes utenfor enhetenes økonomi. Unntak gjelder annuumsmidler til stipendiatene, som foreslås overført til enhetene. 5.8 Internhusleie Universitetsstyret vedtok i sak ny internhusleiemodell for UiT med virkning fra Etter den nye modellen skal husleiekompensasjon til fakultetene/enhetene legges inn i basisbevilgninga, og på en slik måte at det gis insentiver til arealeffektivisering. Bakgrunnen for dette er at UiT i løpet av de siste årene har tatt i bruk flere nybygg og ytterligere flere er under realisering/planlegging. De nye byggene påfører UiT økte drifts-/og vedlikeholdskostnader som må dekkes innenfor universitetets egen budsjettramme. Fra og med 2018 er det foreslått at budsjettmidler tilsvarende 90 % av beregnede husleiekostnader blir inn i basisbudsjettet, Det betyr at HSL-fakultetet selv må dekke inn resterende 10 %. I 2018 utgjør det ca. 4,7 mill. kr. Over tid vil ikke enhetene kunne skjermes for dette kuttet. Arbeidsgruppen har vurdert alternative måter å fordele kostnadene/dekke underfinansieringen på: a) Beregne arealer knyttet til den enkelte enhetene og legge husleieinntektene-/ og kostnadene på enhetene 13

24 b) Beregne fordeling ut fra antall stillinger, antall studenter etc. c) Dekke underfinansiering ved kutt i tildelt ramme (basis- og resultatmidler) Alternativ a) vil medføre et omfattende arbeid for å kartlegge arealene. Det er heller ikke gitt at arealfordelingen er «rettferdig». Alternativ b) gir også unøyaktige beregninger. Det enkleste vil være alternativ c). Arbeidsgruppa finner ikke grunnlag for å si at denne er en mindre «riktig» nøkkel enn de to andre alternativene, og vil foreslå denne beregningsmåten. Ved eventuelle innsparinger i arealkostnader forutsettes det at disse kommer enhetene til gode. 5.9 Dekningsbidragsinntekter For de eksternt finansierte prosjektene som er på fakultetet blir det budsjettert med inntekter til deknings av indirekte kostnader, herunder administrasjon, kontor, rekvisita, utstyr etc. Summen avhenger av flere forhold. Både antall prosjekter, prosjektenes omfang og graden av egenfinansiering vil ha innvirkning på dekningsbidragsinntektene. Arbeidsgruppen foreslår at dekningsbidragsinntektene i sin helhet tilfaller fakultetet, og ikke instituttene. Dette er i tråd med at administrasjon og andre infrastrukturkostnader foreslås dekket på fakultetsnivå, jf. pkt Annuum Det er store forskjeller i hvordan annuum blir håndtert på de ulike instituttene/enhetene, både når det gjelder muligheter for å akkumulere annuumsmidler, hvordan midlene kan benyttes, kriterier for tildeling osv. Selv om annuum ikke er en del av fakultetets interne budsjettfordeling, men mer et anliggende for den interne fordeling ved institutt/enheter, vil gruppen anbefale at fakultetsstyret drøfter - om det bør utarbeides felles retningslinjer for tildeling og bruk av annuumsmidler for å hindre for store forskjeller mellom instituttene - om midlene bare bør tildeles for ett år om gangen (overføring til påfølgende år bare mulig etter særskilt søknad) - ubenyttede annuumsmidler overføres instituttene for å bidra til deres strategiske handlingsrom 7. Kort oppsummering av arbeidsgruppens forslag Arbeidsgruppen har foreslått en budsjettfordelingsmodell som i stor grad følger prinsippene for UiTs budsjettfordelingsmodell. Det er lagt opp til at store deler av det strategiske handlingsrommet blir lagt til fakultetsnivået. Alle resultatmidlene foreslås videreført ned til institutt/sentre med 75 % av fakultetets tildeling. Basisbudsjettet foreslås videreført som tidligere justert for lønns-prisvekst og nye tiltak og eventuelle rammekutt. Det er ikke lagt opp til at modellen i seg selv skal ha en omfordelende effekt. Ettersom det er gjort justeringer i resultatmidlene fra tidligere modeller ved HSL-fakultetet og IRS-fakultetet, legges 2018 inn som null-år. Resultatmidlene beregnes ut fra ny modell for null-året, og basisbudsjettet justeres tilsvarende slik at summen av basisbudsjett og resultatmidler i null-året blir det samme uavhengig av gammel og ny modell. Null-året blir utgangspunktet for fordelingen

25 Det settes av midler til administrasjon og fellesutgifter gjennom basisbudsjett og ufordelte resultatmidler. Dette inkluderer administrasjonen ved institutt/senter. Strategisk handlingsrom for fakultetet sikres gjennom videreføring av forskningsfond og utdanningsfond. Det foreslås satt av et grunnbeløp til begge fondene. I tillegg foreslås det at ufordelte resultatmidler til publisering inngår i forskningsfondet, og at ufordelte resultatmidler til utveksling inngår i utdanningsfondet. Gruppen foreslår også videreføring av ordning med felles lønnsbudsjett for vitenskapelige stillinger. Ordningen foreslås utvidet til å gjelde for alle enhetene i henhold til fastsatte bemanningsplaner. Dette antas å bidra til ytterligere styrking av fakultetets strategiske handlingsrom. Arbeidsgruppen foreslår at ordningen evalueres etter 2-3 år for å se om den fungerer etter hensikten. Arbeidsgruppen foreslår at budsjett for rekrutteringsstillinger tildelt av Styret legges til fakultetsnivået. Arbeidsgruppen foreslår at dekningsbidragsinntektene tilfaller fakultetet og inngår som en del av fakultets inntektsramme. Generelle infrastrukturkostnader knyttet til eksterne prosjektene forutsettes dekkes av fakultetet. Husleiekostnadene dekkes på fakultetsnivået. Underfinansiering på 10 % finansieres ved relative kutt enhetenes/administrasjonens budsjettramme (summen av basis + resultatmidler). På vegne av arbeidsgruppen Marit Nilsen Seksjon for personal og økonomi 15

26 Alternative satser for resultattildeling Resultatmidler Basis generell Dagens 2018-fordeling Basis spesiell Sum resultat og basis Strategiske midler Alternativ 1: 75 % av alle resultatmidlene tildeles Resultatmidler instituttene basert på 2016 Sum resultat (ny) og basis Endring/ justering basis Justering % Alternativ 2: 100 % av resultatmidlene tildeles Resultatmidler instituttene basert på 2016 Sum Endring/ resultat og justering basis basis Justering % Resultatmidler Alternativ 3: 50 % av resultatmidlene tildeles instituttene basert på 2016 Sum Justering resultat og basis basis Institutt/enhet Inst. for filosofi og førstesemesterstudier ,5 % ,7 % ,7 % Inst. for historie og religionsvitenskap ,4 % ,6 % ,4 % Inst. for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ,3 % ,4 % ,7 % Inst. for arkeologi og sosialantropologi ,0 % ,0 % ,0 % Inst. for lærerutdanning og pedagogikk ,3 % ,5 % ,0 % Institutt for språk og kultur ,9 % ,0 % ,2 % Senter for fredsstudier ,2 % ,9 % ,4 % SESAM ,4 % ,2 % ,9 % Kvinnforsk ,7 % ,9 % ,3 % Barentsinstituttet ,5 % ,2 % ,7 % Sum Inst ,4 % ,6 % ,8 % Avsetning til senere fordeling ,0 % ,0 % ,0 % Felles/fakultetsadministrasjonen ,8 % ,1 % ,5 % Internhusleie Avbyråkratisering ,0 % ,0 % ,0 % Forskningsfond Utdanningsfond ,8 % ,5 % ,8 % 50-årsjubileet Dekningsbidrag ,0 % ,0 % ,0 % Omstillingsfond Reserve Totalt HSL ,1 % ,1 % ,1 % Institutt for reiseliv og nordlige studier ,9 % ,2 % ,9 % Institutt for barnevern og sosialt arbeid ,6 % ,5 % ,8 % Endring/ justering basis Vedlegg til rapport.xlsx

27 Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Arkivref.: 2018/1376 Dato: NOTAT Til: Fra: HSL-fak AHR Ny budsjettfordelingsmodell for HSL - høringssvar fra AHR AHR støtter arbeidsgruppas forslag om videreføring av 75% av alle resultatmidler ned til institutt/sentre. Dette alternativet ser ut til å best balansere ønsket om stabilitet og forutsigbarhet i budsjettrammene med ønsket om incentiver for økt produksjon av studie- og publikasjonspoeng. AHR støtter også arbeidsgruppas forslag om å utvide ordningen med felles lønnsbudsjett til alle enhetene. Bortsett fra størrelsen er det ikke noen prinsipiell forskjell mellom instituttene. Vi tror at et felles lønnsbudsjett kan føre til at økonomiseksjonen får en bedre oversikt over instituttenes økonomi og at det kan skape større grad av likebehandling av instituttene. Tore Børseth Bentz kontorsjef tore.bentz@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

28 Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Arkivref.: 2018/1376 Dato: Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Ny budsjettfordelingsmodell for HSL-fakultetet ILP Ledergruppa på ILP har drøftet forslaget til ny budsjettfordelingsmodell og vi har følgende merknad: Til punkt 5.4. Felles lønnsbudsjett. Vi er åpen for å prøve dette, men er samtidig usikre på betydningen og mulige konsekvenser. Bl.a. i hvilken grad et felles lønnsbudsjett vil kunne bidra til å svekke instituttets økonomi gjennom lønnsrefusjoner fra etterog videreutdanning. Vi ser også at et felles lønnsbudsjett stiller store krav til vår egen bemanningsplanlegging. Dette gjør oss også litt urolig, da studenttall og fagvalg kan gi endrede forutsetninger på kort varsel. Det er viktig at ordningen evalueres slik det foreslås. Til punkt 5.9 Dekningsbidragsinntekter Det meste av instituttets etterutdanning gjennomføres utenfor campus og tilbudene belaster i liten grad universitetets infrastruktur som bygg osv. Vi foreslår derfor at instituttet beholder 50 % av dekningsbidraget på prosjekter som omhandler etterutdanning. Siden overskuddet fra dekningsbidragsinntektene tilbakeføres instituttene gjennom fakultetets bevilgning, synes vi det er rimelig at ILP nyter en litt større fordel av dette, siden inntektene er genert hos oss. Vennlig hilsen Chris Bull-Berg kontorsjef chris.bull-berg@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

29 Institutt for barnevern og sosialt arbeid Arkivref.: 2018/1376 Dato: Frode Gunnar Larsen Ny budsjettfordelingsmal for HSL - høringssvar IBS Viser til tilsendt forslag for ny budsjettfordelingsmal for HSL. Ettersom denne i store trekk følger modellen for UiT og igjen den sentrale budsjettfordelingsmal en for UH-sektoren, har vi ikke så mye kommentarer til selve modellen. Vi er mer opptatt av at det tas hensyn til vår spesielle situasjon som en profesjonsbasert utdanning med mye praksis og faglig aktivitet på 3 campus som begge er kostnadsdrivende faktorer. Instituttet støtter forslaget om at lønnsbudsjett legges til fakultetet, men vi skulle gjerne sett konsekvensene av dette litt grundigere utredet. Vi er også litt bekymret over at instituttet vårt får en beskjeden strategisk pott til nødvendig utviklingsarbeid. Der har vi særlige utfordringer knyttet til mer uttesting og bruk av fleksible læringsformer i både bachelor og masterstudier. Som relativt nytt fagmiljø i universitetssammenheng, har vi også behov for å bygge opp og utvikle sterkere forskningstradisjoner dersom vi skal kunne styrke ekstern akkvisisjon. Vi nådde ikke opp i kampen om internfordelte phd. stipendiater og det vil vi fortsatt har en utfordring med siden vårt fagmiljø enda er så vidt undervisningsorientert. Vårt institutt får litt naturlige svingninger i studieproduksjonen som følge av at det er opptak til desentrale klasser i Tromsø annet hvert år. I år det ikke er opptak, starter vi kull til vårt nåværende masterstudium i sosialt arbeid. Vi har også overtatt ansvaret for et masterstudium i barnevern som tidligere lå til Helsefakultetet og RKBU. En stor basistildeling skjermer oss fra de store svingningene, men dette er likevel merkbart for vår økonomi siden studentproduksjon for en master er vesentlig lavere enn for bachelorstudier. Vel så viktig er det at vi sikres en mer forutsigbar økonomi for våre store utgifter knyttet til praksis. Instituttet har fulgt opp råd fra NOKUT og innført to praksisperioder på totalt 45 studiepoeng. Dette gir oss annet hvert år veldig store utgifter pga. at vi ikke får tilstrekkelig med praksisplasser i de tre byene vi har campus. Et annet forhold som kriteriene ikke fanger godt nok opp er vår struktur med ansatte på tre ulike campus. For å møtes til faglige og miljøskapende aktiviteter har vi siden 2016 avholdt personalseminar to ganger i året i området i og rundt Tromsø. Dette vurderer vi som svært viktig for å bygge et godt fagmiljø, men det har kostnader på godt og vel kr I tillegg medfører aktivitet på tre ulike campus mye reisevirksomhet, særlig for instituttledelsen. Vår enhet i Tromsø har f.eks. ingen stedlig leder eller administrativ ressurs. Noe som i seg selv genererer en del reisevirksomhet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

30 Framtidig finansiering av våre forskningsgrupper vet vi ikke så mye om enda siden også strukturen på fakultetet skal revideres, men vi ser at vi ikke vil være i stand til å følge den tildeling som tidligere IRSfakultetet brukte. Vennlig hilsen Ingvar Hauge kontorsjef ingvar.hauge@uit.no Marit Nilsen Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

31 Centre for Peace Studies Arkivref.: 2018/1376 Dato: HSL Ny budsjettfordelingsmodell HSL - høringssvar fra CPS Takk for muligheten for å komme med innspill. Vi har lest igjennom papirene og støtter i all hovedsak arbeidsgruppas konklusjoner. Vårt innspill knytter seg til forslaget om at dekningsbidragsinntektene i sin helhet skal tilfalle fakultetet. Vi støtter selvsagt ideen om at dekningsbidragsinntektene (også) skal dekke generelle infrastrukturkostnader. Men i noen tilfeller kan eksterne finansieringskilder operere med mange ulike satser på dekningsbidrag. Dekningsbidragene kan også (av kilden selv) være ment å kunne dekke flere, ulike typer kostnader, f eks til administrasjon og annen prosjektassistanse. Vi ber derfor fakultetet vurdere om det er mulig å tenke seg et tak på den delen av dekningsbidraget som skal tilfalle fakultetet sentralt evt at det avtales en forutsigbar prosentsats (jfr regelen om at min. 7% OH fra alle eksterne prosjekter tilfaller UiT). Dersom det er en videreføring av denne 7-prosenten som ligger arbeidsgruppas forslag, så støtter vi dette! Vennlig hilsen Elisabeth Sandersen kontorsjef elisabeth.sandersen@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

32 Senter for samiske studier Arkivref.: nla Dato: Saksnr: HØRINGSSVAR Ny intern fordelingsmodell ved HSL- fakultetet- Sesam Senter for samiske studier kommer med dette innspillet til ny intern fordelingsmodell ved HSL- fakultetet. Fakultetsstyret vedtok den 25. september i SAK FS-31/2018 at det skal utformes et forslag til mandat og sammensetting av den arbeidsgruppe som skal gjennomgå organisering og mandat for de 4 sentrene ved HSLfakultetet. Dette skaper en viss usikkerhet om Sesams fremtidige mandat og organisering. Med dette i betraktning har vi denne kommentar til arbeidsgruppas forslag. Punkt 5. Vi forstår fakultetsstyrets ønske om å samle de strategiske midlene til fakultetsnivå, og gjennom dette muliggjøre en omfordeling av midlene, og derigjennom oppnå en bedre og mer helhetlig gjennomføring av fakultetets strategi. Vår oppfatning er at forslaget til ny fordelingsmodell vil bli styrket med en kort redegjørelse om hvorfor avsettingene økte hos de enkelte enhetene. I tillegg er det behov for et forslag på ordninger som kan sikre de enkelte enhetenes handlingsrom, da de strategiske midlene blir samlet på fakultetsnivå. Vennlig hilsen, Niklas Labba Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no