Arkivkode: Fakultetsstyresak: 29 Saksnr.: 2012/4726 Møte: 3. mai 2012

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 29 Saksnr.: 2012/4726 Møte: 3. mai 2012 BUDSJETT OG BUDSJETTPROSESS FOR 2013 Budsjettprosess 2013 I det følgende presenteres hovedtrekk ved budsjettprosessen frem mot vedtak i fakultetsstyret om budsjettfordeling for 2013 i desember Som tidligere år ønsker fakultetsledelsen å legge opp til en prinsippdiskusjon i forkant av budsjettprosessen, og gi fakultetsstyret mulighet til å komme med innspill tidlig i prosessen. Dette med formål å gi fakultetsstyret et bedre grunnlag for vurdering av innretning og prioriteringer i fakultetets budsjettfordeling for Fakultetets strategiske plan for Nye tider nye utfordringer nye løsninger er førende for innretning og prioritering i fakultetets budsjett. Samtidig vil forslaget til endelig budsjettfordeling være basert på universitetsstyrets prioriteringer, fakultetsstyrets vurderinger, forslag fra institutter og sentre, samt drøftinger i ulike fora. Hovedtrekkene i budsjettprosessen for 2013 planlegges som tidligere år, jf. årshjul nedenfor, og det legges til grunn at budsjettfordelingen utarbeides etter samme mal som for Instituttene vil bli bedt om å sende inn budsjettforslag innen 1. juli Fakultetsledelsen vil deretter diskutere budsjettforslagene i styringsdialogmøter med instituttene. Styringsdialogene gir viktige innspill til budsjettforslaget som fremmes for fakultetsstyret i september. Tidsplan for budsjettprosessen for 2013 er oppsummert i tabell 1. Tabell 1 Budsjettprosess årshjul Tidspunkt/frister Fakultetsstyret inviteres til å komme med innspill til budsjettet for mai Budsjettrundskriv for 2013 sendes instituttene Mai Universitetsstyret diskuterer budsjett og budsjettprosess for mai Budsjettrundskriv sendes fra universitetsdirektøren til fakultetene Jun Instituttene sender budsjettforslag for 2013 til fakultetet 1. jul Styringsdialoger og budsjettsamtaler med instituttene Aug Drøftinger av prioriteringer i fakultetsledelsen Aug./sep Fakultetsstyret behandler fakultetets budsjettforslag for sep Budsjettforslaget oversendes til universitetsdirektøren 15. sep Fakultetsledelsen har styringsdialogmøte med universitetsledelsen Okt Finansministeren legger frem statsbudsjettet for 2013 Okt Universitetsledelsen drøfter budsjettprioriteringer med fakultetene Nov 2012 Universitetsstyret behandler endelig budsjettfordeling for nov Fakultetsstyret behandler endelig budsjettfordeling for des Tildelingsbrev for 2013 sendes instituttene Jan. 2013

2 2 Fakultetets budsjettmodell Fakultetets interne budsjettmodell kombinerer en videreføring av historiske rammer, internhusleie, resultatbaserte inntekter, lønns- og priskompensasjon, strategiske avsetninger, midlertidige rekrutteringsstillinger, samt andre drifts- og lønnsjusteringer. Rammen blir i stor grad videreført til instituttene, mens det på fakultetsnivå blir satt av midler for å sikre felles drift og satsinger og for å gi fakultetsstyret og ledelse handlingsrom. Fakultetets kostnadsramme for 2012 beløper seg til ca. 524 millioner kroner. Selve budsjettfordelingen for 2012 kan oppsummeres som i tabell 2. Tabell 2 Hovedpunktene i grunnbudsjettet for 2012 Budsjett grunnbevilgningen Grunntildeling fra universitetsstyret Midlertidige avsetninger fra universitetsstyret Husleieinntekter CIPR-UiB og Bjerknessenteret-UiB Fakultetets inntektsramme Ramme 2011 eks internhusleie og strategimidler Lønns- og priskompensasjon (3,1 %) Tilskudd til internhusleie 2012 (husleiekostnaden er kr ) Resultatmidler ny modell Videreføring og nye strategiske avsetninger, inkl utstyr Stipendiatstillinger gitt som strategiske virkemidler Postdoktorstillinger gitt som strategiske virkemidler Tilbakeføring rammekutt etter antall BOA årsverk 2010 og Tilbakeføring rammeøkning i forbindelse med rammekuttet BOA Administrasjonskostnader stipendiat- og postdoktorstillinger GB Andre driftsjusteringer Andre lønnsjusteringer Fakultetets kostnadsramme Driftsresultat For detaljer om budsjettet for 2012 vises det til fakultetsstyresak 2011/90 Budsjett 2012 Forslag til rammetildeling til institutter og enheter. Noen endringer i budsjettet og budsjettmodellen fra 2012 Ny resultatmodell for MN-fakultetet Universitetet fordeler resultatmidler til fakultetene etter samme modell som Kunnskapsdepartementet (KD), men satsene blir redusert til 75 % av KDs satser. Som følge av at universitetet de siste årene har økt videreføringen av resultatmidler til fakultetene har fakultetene også fått ansvar for flere kostnader, bl.a. egenandeler ved bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) og utdanningskostnader. Fakultetsstyret vedtok i møte å innføre ny resultatmodell for MN-fakultetet med virkning fra Den nye modellen tar utgangspunkt i KDs finansieringssystem, og KDs indikatorer, satser og kategorier benyttes av fakultetet for å stimulere til økt resultatoppnåelse. For å øke forutsigbarheten noe og redusere instituttenes eksponering mot svingninger er modellen innført med noe demping i forhold til KDs og UiBs modell, bl.a. blir bare 25 % av

3 3 de resultatinntektene som KD tildeler videreført til instituttene (tilsvarende 33 % av fakultetets resultattildeling). I budsjettbehandlingen for 2013 må fakultetet vurdere om andelen av resultatmidler som videreføres til instituttene skal øke til f.eks. 50 % av KDs satser. Internhusleie I møte vedtok fakultetsstyret å implementere universitetets internhusleiesystem på instituttnivå med virkning fra Implementering av modellen skal ikke medføre budsjettmessige konsekvenser i 2012, og det foregår nå dialog mellom instituttene og fakultetsledelsen for å sette arealmessige nullpunkt. Ny dekningsbidragsmodell ved UiB Universitetsstyret vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2012 å justere UiBs modell for indirekte kostnader ved at eksisterende satser ble økt fra kr til kr pr. årsverk for sentrale tjenester og fra kr til kr pr. årsverk for husleie. Konsekvensen av denne endringen i fordelingen innebærer en vesentlig reduksjon i midler til å dekke indirekte kostnader ved instituttene. For å dempe noe av denne uheldige konsekvensen, ble det i 2012 satt av noen midler under strategiske avsetninger på fakultetsnivå. Fakultetsstyret har ved flere tilfeller gitt uttrykk for bekymring for de økonomiske og faglige effektene av at hele dekningsbidraget flyttes fra fagmiljøene, mens kostnadene som dekningsbidraget er ment å dekke i hovedsak ligger på instituttnivå. Etter oppfordring fra fakultetsstyret (sak 2012/16 Oppfølging budsjett 2012) har fakultetsledelsen anmodet universitetsledelsen om å: 1) gi unntak fra kravet på kr pr. årsverk fra prosjekter som i henhold til inngåtte rammeavtaler ikke skal inneholde dekningsbidrag, 2) utsette implementering av ny modell for allerede igangsatte prosjekter, og vurdere nødvendige korrigerende tiltak for å bøte på utilsiktede og/eller uheldige konsekvenser av modellen for våre fagmiljøer. Denne anmodningen fra fakultetsstyret er foreløpig ikke tatt til følge av universitetsledelsen. I budsjettet for 2013 må det vurderes om fakultetet skal sette av fellesmidler for å dekke noen av de indirekte kostnadene for instituttene. Fakultetet og instituttene må i alle tilfeller jobbe for å øke inndekning av direkte og indirekte kostnader fra bidragsyterne. Omlegging av satser for interne stipendiat- og postdoktorstillinger For budsjettet 2012 vedtok universitetsstyret også å legge om satsene for de internt finansierte stipendiat- og postdoktorstillingene, slik at forskjellen i satser mellom fakultetene på grunnlag av lønns- og driftsforskjeller ble avviklet. Å ha én sats for alle rekrutteringsstillingene får negative konsekvenser for de fakultetene som har høye lønnsutgifter og/eller driftsutgifter, som MN-fakultetet. Omleggingen av finansieringsgrunnlaget for rekrutteringsstillinger gav i 2012 en økning i fakultetets budsjettramme på ca. 9 millioner kroner, samtidig som fakultetet må betale sentrale administrasjonskostnader på kr pr. stilling.

4 4 Denne omleggingen blir i 2012 håndtert på fakultetsnivå, men for 2013 må det vurderes å videreføre ordningen til instituttene. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet og egenandeler knyttet til denne virksomheten Fakultetet anser ikke en økning av grunnbevilgningen som realistisk i de kommende årene. Dersom fakultetet skal kunne sikre faglig fornyelse og nye satsingsområder forutsetter dette økt ekstern finansiering. Mens midler til forskning bevilget direkte til institusjonene stagnerer eller reduseres, kanaliseres betydelige norske forskningskroner til EU-forskning, Det europeiske forskningsrådet (ERC), Norges forskningsråd, Regionale forskningsråd osv. Grunnlaget for å finansiere grunnforskning innen fakultetets fagområder finnes dermed i økende grad utenfor egen institusjon, og kan bare oppnås i sterk og i økende grad global konkurranse. Fakultetets inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet har økt med ca. 80 % i perioden , og har de siste årene ligget på ca 40 % av den samlede virksomheten ved fakultetet. Det er viktig å påpeke at det kreves betydelige egenandeler til en rekke av de eksterne forskningsbevilgningene, fra for eksempel Norges forskningsråd, EU og Bergen forskningsstiftelse. For vårt fakultet blir universitetsstipendiatstillinger i stor grad brukt strategisk som slike egenandeler. Det er av stor betydning å understreke behovet for fullfinansiering av forskning, slik at fakultetets basisbevilgning i størst mulig grad kan brukes på høyt prioriterte satsinger. Strategiske avsetninger Det er en viktig utfordring å sikre kvalitet i bredden av fakultetets forskning og utdanning, samtidig som det allokeres midler til strategiske satsinger. Det må foretas strenge prioriteringer innenfor virksomheten. Nye tildelinger til fakultetet skjer oftest i form av øremerkede bevilgninger. Disse tildelingene er ofte midlertidige og krever egenandeler på kort sikt og forpliktelser på lang sikt. Fakultetsledelsen er av den oppfatning at slike strategiske tildelinger må regnes som et viktig redskap for faglig fornyelse. Det betyr at strategiske tildelinger ikke bør sees på som et isolert og fullfinansiert fenomen, men et tilskudd til egen virksomhet. For å kunne stimulere til faglig fornyelse og for å kunne være i stand til å motta store prosjekter, som krever egenandeler utover det et institutt kan forvente å legge inn over egen ramme, er det derfor viktig at fakultetet sentralt har et visst strategisk handlingsrom. Dersom dette handlingsrommet reduseres vil det på sikt kunne gå ut over den nødvendige faglige fornyelse. Samtidig er det behov for å styrke basisbevilgningen både innenfor forskning og utdanning på instituttnivå. Når hovedprinsippene for budsjettprosessen for 2013 nå blir lagt er det viktig å diskutere dimensjonering og innretning av strategiske avsetninger, og hvordan fakultetet best mulig kan operasjonalisere strategien i budsjettet. Fakultetsledelsen ønsker å få fakultetsstyrets innspill på bl.a. følgende områder i forkant av budsjettprosessen:

5 5 Hvordan sikre riktig faglig bredde, samtidig som fakultetet fortsatt kan ha et nødvendig handlingsrom til strategiske prioriteringer? Håndtering av faglige prioriteringer (av institutter og satsinger) i en situasjon uten vekst, men heller kutt, i fakultetets rammer? Andre inntektsmuligheter på institutt- og fakultetsnivå? Ser fakultetsstyret for seg at større omfordelinger mellom instituttene bør vurderes? Hva mener fakultetsstyret bør være profilen på de strategiske satsingene, mao. hvilke tiltak bør støttes på fakultetsnivå: o Egenandeler store prosjekter (SFF, SFU, YFF, SFI, EU, ERC, FME 1 osv.) o Studentrekruttering og modernisering av undervisning o Bergens forskningsstiftelse (BFS) og Kreftforeningen (KF) o Forskerskoler o Stimulere til tverrfaglige satsinger, både internt og eksternt o Likestillingstiltak o Utstyr Det er viktig at slike satsinger er i tråd med instituttenes, fakultetets og UiBs faglige strategier, og det må være en tett dialog og prosess i forkant. Egenandeler som kommer inn ad-hoc i løpet av året er vanskelig å forholde seg til for alle parter og gjør budsjettprosessene mindre transparent. Avsluttende kommentar Fakultetsstyret inviteres hermed til å komme med innspill til budsjettet for Disse innspillene vil fakultetsledelsen ta med videre i budsjettprosessen og inkorporere i det budsjettforslaget som legges frem for fakultetsstyret i september. FORSLAG TIL VEDTAK: Saken legges frem for fakultetsstyret til drøfting, og innspillene vil bli tatt med videre i budsjettprosessen for Senter for fremragende forskning, Senter for fremragende utdanning, Yngre fremragende forskere, Senter for forskningsdrevet innovasjon, European Research Council, Forskningssenter for miljøvennlig energi

6 6 Bergen, RIGE Bjørn Åge Tømmerås fakultetsdirektør