Svingninger i en elektrisk RCL-krets med og uten påtrykt vekselspenning.

Like dokumenter
Oppgaver for gruppeundervisningen i FYS2130 uke 18 våren 2009

Mandag F d = b v. 0 x (likevekt)

Onsdag isolator => I=0

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12

En del utregninger/betraktninger fra lab 8:

Onsdag og fredag

Elektriske svingekretser - FYS2130

a) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene.

Laboratorieøving 1 i TFE Kapasitans

Obligatorisk oppgave nr 3 FYS Lars Kristian Henriksen UiO

Løsningsforslag til øving 5

Forelesning nr.12 INF 1410

FYS2130 forelesning 1. februar 2013 Noen kommentarer til kapittel 3: Numeriske løsningsmetoder

Tvungne svingninger og resonans

Forelesning, TMA4110 Torsdag 11/9

Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1.

Tvungne svingninger og resonans

Case: Analyse av passive elektriske filtre

TMA4105 Matematikk 2 Vår 2008

TMA 4110 Matematikk 3 Høsten 2004 Svingeligningen med kompleks regnemåte

Tvungne svingninger og resonans

3. Tvungne svingninger og resonans

Øving 2. a) I forelesningene har vi sett at det mekaniske svingesystemet i figur A ovenfor, med F(t) = F 0 cosωt, oppfyller bevegelsesligningen

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 7.

Tvungne svingninger og resonans

FYS2130. Tillegg til kapittel 13. Harmonisk oscillator. Løsning med komplekse tall

Tallfølger er noe av det første vi treffer i matematikken, for eksempel når vi lærer å telle.

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Tirsdag 27. mai 2008 kl

NTNU. TMA4105 Matematik 2 våren Maple-øving 1. Viktig informasjon. Institutt for matematiske fag. maple01 1.

UNIVERSITETET I OSLO

Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120

EKSAMENSOPPGAVE. Adm.bygget, Aud.max. ü Kalkulator med tomt dataminne ü Rottmann: Matematisk Formelsamling. rute

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Innledning. Man kan iaktta/observere fenomenene slik vi finner dem i naturen.

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm].

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

Forelesning nr.8 INF 1410

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 3. juni 2009 kl

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator

Tvungne svingninger og resonans

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer

Løsningsforslag til øving 2

Obligatorisk oppgave 3 i FYS-MEK/F1110 våren 2005

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Mandag 7. mai. Elektromagnetisk induksjon (fortsatt) [FGT ; YF ; TM ; AF ; LHL 24.1; DJG 7.

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 9. desember 2005 kl

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Løsningsforslag til øving 4

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Forelesning nr.5 IN 1080 Mekatronikk. RC-kretser

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 9. desember 2005 kl

EKSAMEN I FAG SIF 4012 ELEKTROMAGNETISME (SIF 4012 FYSIKK 2) Onsdag 11. desember kl Bokmål

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

b) Vi legger en uendelig lang, rett stav langs y-aksen. Staven har linjeladningen λ = [C/m].

Figur 2 viser spektrumet til signalet fra oppgave 1 med 20% pulsbredde. Merk at mydaqs spektrumsanalysator 2

EKSAMEN TFY4155 ELEKTROMAGNETISME FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Tirsdag 31. mai 2005 kl

Prosjektoppgave i FYS2130 våren 2009 (m. korrigering mandag kl 1500)

Oppgave 3: Motstand, Kondensator og Spole

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154

Rungekuttametodene løser initialverdiproblemer på formen y' = F x, y, y x 0

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

UNIVERSITETET I OSLO

Forkunnskapskrav. Hva handler kurset om. Kontaktinformasjon. Kurset er beregnet på en student som kan

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Mandag 4. desember 2006 kl

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002

Forelesning nr.13 INF 1410

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng)

Oblig 3 i FYS mars 2009

MAT-INF 1100: Obligatorisk oppgave 1

UNIVERSITETET I TROMSØ. EKSAMENSOPPGAVE i FYS-1002

Stivt legeme, reeksjonssymmetri mhp rotasjonsaksen: L = L b + L s = R CM MV + I 0!

Eksamensoppgavehefte 2. MAT1012 Matematikk 2: Mer lineær algebra

Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop

FYS ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME I Mandag 5. desember 2005 kl

TFY4104 Fysikk Eksamen 6. desember 2018 { 6 sider

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer

TMA4110 Matematikk 3 Høst 2010

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Fagdag for lærere i matematikk Matematikk i bruprosjektering Matematikk i bruprosjektering - Trondeim

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

TFY4104 Fysikk Eksamen 16. desember 2017 Formelside 1 av 6

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

I C Q R. Øving 11. Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektromagnetisme

Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter

Elektriske kretser. Innledning

Regneøving 9. (Veiledning: Fredag 18. mars kl og mandag 21. mars kl )

Enkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging.

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

og P (P) 60 = V 2 R 60

Transkript:

1 Noen gruppeoppgaver for uke 20 våren 2008 i FYS2130: Svingninger i en elektrisk RCL-krets med og uten påtrykt vekselspenning. Vi har på forelesninger i uke 19 vist hvordan vi kan løse den andre ordens differentialligningen vi får for strømmen i en RCL-krets med eller uten ytre påtrykt vekselspenning. Det er lett å finne løsningen av den homogene diffligningen (uten påtrykt spenning), men litt mer styr for å finne en partikulær løsning av den inhomogene ligningen (som svarer til påtrykt ytre vekselspenning). Vi utledet bare generelle løsninger på forelesningene, men dersom vi skal finne en bestemt løsning ut fra et sett initialbetingelser, får ofte de ellers valgfrie koeffisientene et nokså komplisert uttrykk. Dette kan vi godt vise med blyant og papir, men det er et tidkrevende arbeid. Det finnes imidlertid dataprogrammer som til en viss grad kan foreta analytiske beregninger i matematikken. De mest kjente programmene av denne typen er Matematica og Maple. UiO har en del site-lisenser for Maple, og vi har derfor valgt å se hvordan dette programmet kan brukes for å løse de aktuelle differentialligningene først uten randbetingelser og dernest med randbetingelser. Vi har også valgt å gi konkrete verdier for de størrelsene som inngår og plotte resultatet. På de neste sidene er det gjengitt hvordan Maple kan brukes for å løse den homogene differentialligningen for hvordan ladningen på en kondensator varierer med tiden i en RCL-krets. Først får vi en generell løsning. Dernest angir vi initialbetingelser, og finner så den spesielle løsningen for disse initialbetingelsene. Til slutt setter vi inn et sett verdier for resistans, kapasitans og induktans, og ser hvordan ladningen da varierer som funksjon av tid. Deretter gjennomfører vi de samme stegene for den inhomogene differentialligningen. Her kommer det to ekstra parametre inn i bildet, nemlig amplituden på den påtrykte spenningen, og vinkelfrekvensen av den samme. De ivrigste av dere kan forsøke å starte Maple selv og teste ut de kommandoene vi gir i slutten av dette skrivet. Studer utskriftene på de neste sidene fra Maple-kjøringer vi har foretatt og forsøk å gjenkjenne kommandoer ut fra de differentialligningene vi kjenner fra forelesninger og/eller kompendium. Merk at det vi selv har gitt som input til Maple er angitt med sort, mens responsen fra Maple er gitt i blått. Derivering kan angis på to måter i Maple, både som diff(f(t),t) og som D(f)(t) for enkeltderivert av en funksjon f (som i vårt tilfelle er ladningen q på kondensatoren). Konkrete oppgaver: Ut fra hva du ser på de neste sidene ber vi om at du svarer på følgende spørsmål: 1. For den homogene løsningen av differentialligningen, hva er initialbetingelsene vi har brukt? 2. Hva er initialbetingelsene for løsningen av den inhomogene differentialligningen? 3. Hvorfor kunne vi ikke brukt samme initialbetingelser for den homogene som for den inhomogene differentialligningen?

2 4. Hvilke symboler bruker Maple på de to valgfrie koeffisientene i den generelle løsningene av diffligningene? (Med andre ord: Forsøk å identifisere disse koeffisientene i utskriften på de neste sidene.) 5. Hvilke relasjoner mellom R, C og L vil føre til overkritisk demping, kritisk demping og underkritisk demping av tidsforløpet vi har for den homogene differentialligningen? 6. Hva er det algebraiske uttrykket for svingefrekvensen for den inhomogene differentialligningen i det tilfellet vi har underkritisk demping? 7. Beregn systemets naturlige svingefrekvens for de valgte verdiene for R, L og C ved løsningen av den inhomogene ligningen. Hvordan er den valgte påtrykte frekvensen sammenlignet med den beregnede naturlige svingefrekvensen for systemet? (Hint: Husk forskjell mellom frekvens og vinkelfrekvens). 8. Angi på figuren på siste side i dette skrivet hvor lenge innsvingningsforløpet varer etter oppstart av svingningen med en ytre harmonisk påtrykt spenning. (Merk: Du klarer ikke å se hver enkelt sinussvinging i detalj i siste plottet fordi linjene ligger for tett. Det fremkommer derfor et indre mønster i kurvene som ikke har basis i virkelig tidsforløp, bare av den begrensede oppløsningen i plottet.) 9. Påvis at den generelle løsningen for den inhomogene differentialligningen er lik den generelle løsningen av den homogene differentialligningen pluss et uttrykk som svarer til en partikulær løsning (behøver ikke vise at siste ledd faktisk er en partikulær løsning). 10. Kommenter kompleksiteten av uttrykkene for de spesielle løsningene av de to differentialligningene for de angitte initialbetingelsene. 11. Bruk den vedlagte Matlabkoden som bruker Maple-resultatet og regner ut den spesielle løsningen vi har av den inhomogene differentialligningen med de angitte initialbetingelsene. Sjekk at du får samme resultat som angitt sist i dette skrivet for de valgte verdier for R, C, L, w og V0. Bruk gjerne zoom for å se bedre hvordan tidsforløpet faktisk er. 12. Foreta deretter en systematisk endring i w (frekvensen til påtrykt spenning) for å bestemme omtrentlig Q-verdien til denne kretsen (for de angitte verdier for R, C og L). (Hint: Det holder å lese av omtrentlige verdier fra plottene dersom du zoomer inn resultatplottene på en lur måte. Du kan da notere tallverdier som du siden kan bruke for å vise formen til resonanskurven. Fra denne kan du så estimere kvalitetsfaktoren Q). 13. Legg til noen få linjer i Matlabprogrammet for å demonstrere faseforskjell mellom påtrykt spenning og ladningsendringen vs tid. Zoom inn på et egnet område for å få et kvalitativt bilde av faseskiftet både ved resonansfrekvensen, og litt over og litt under denne. Argumenter for hvor i tidsbildet du gjennomfører sammenligningen. *********** På de neste sidene følger Maple-kjøringene...

3 Maple-kjøring ved løsning av den homogene differentialligningen for ladning q (her kalt f(t)) som funksjon av tid for en RCL-krets uten ytre pådyttet vekselspenning. Forsøk å forstå kodingen som er brukt og responsen til Maple (i blått). Gjenkjenner du uttrykkene vi utledet på forelesninene i uke 19 (og som også finnes i kompendiet skrevet av Arne Dahlback)? Fortsetter neste side (plot).

Maple-kjøring ved løsning av den homogene differentialligningen for ladning q (her kalt f(t)) som funksjon av tid for en RCL-krets uten ytre pådyttet vekselspenning. (forts.) 4

5 Maple-kjøring ved løsning av den inhomogene differentialligningen for ladning q (her kalt f(t)) som funksjon av tid for en RCL-krets med ytre pådyttet vekselspenning. Forsøk å forstå kodingen som er brukt og responsen til Maple (i blått). Gjenkjenner du uttrykkene vi utledet på forelesninene i uke 19 (og som også finnes i kompendiet skrevet av Arne Dahlback)? Fortsetter neste side (plot).

Maple-kjøring ved løsning av den inhomogene differentialligningen for ladning q (her kalt f(t)) som funksjon av tid for en RCL-krets med ytre pådyttet vekselspenning. (forts.) 6