Endringer i regelverket rundt innføringstilbud. Bergen Dag Fjæstad NAFO

Like dokumenter
Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Rettigheter for minoritetsspråklige

Revisjon av læreplaner og innføringstilbud i videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Minoritetsspråkliges rettigheter. UiS

Inntak og overgang til videregående skole

Nyankomne minoritetsspråklige elevers rettigheter etter opplæringsloven

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Regelverk og føringer

Minoritetsspråklige barn - tospråklig opplæring, morsmål og innføringstilbud. Dialogkonferanse Kompetanse for mangfold Nordland 8.

Minoritetsspråklige ungdom og voksne mellom år i videregående opplæring

Kompetanse for mangfold. Opplæringsloven 2-8 og 3-12 UiN 24. september 2015

Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Regelverkssamling Kompetanse for mangfold 7. juni 2016

Regelverksamling Alstor - Stavanger

Margareth Halle

Fagsamling for 1. og 2. trinn nyankomne minoritetsspråklige elever. Bergen kommune

Fylkesmannen i Telemark. Kontaktmøte skole. 3.mai 2016

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011

Minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring. Christian Øhren Nordset, Fylkesmannen i Buskerud

Minoritetsspråklige barn, unge og voksnes rettigheter etter barnehageloven og opplæringsloven

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo

Breidablik læringssenter. Avdelingen for tospråklige lærere

Veileder. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever

Status for opplæringen av minoritetsspråklige elever

Kompetanse for mangfold. Gjennomgang av caser

4A-3 VAKSNE SIN RETT TIL VIDAREGÅANDE

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Skoleåret

Om plikt og rett til utdanning korleis kan utdanninga bli tilpassa einsleg mindreårige med avgrensa opphald? 17. mars 2017 Statens hus

Veileder. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever

SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

Prinsipper for organisering og opplæring av flerspråklige elever i grunnskolen i Sarpsborg kommune

Flerspråklige barn og unge

MER OM SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING I GRUNNSKOLEN, VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG VOKSENOPPLÆRINGEN Kompetanse for mangfold Regelverksamling 17.

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen

Endringer fra 2012 til grunnskole

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom

Høsten 2015 kom det over asylsøkere til Norge EMA til Nordland.

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring ( )

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Felles nasjonalt tilsyn

Barn og unge som søker asyl skal ha skolegang

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen i Kunnskapsløftet 2017

Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk?

EKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Larvik læringssenter

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Minoritetsspråklige i videregående opplæring. En oversikt over gjeldende regelverk og muligheter for tilpassing. Publisert Redigert

Tospråklige lærere i den norske skolen

Føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen i Kunnskapsløftet 2014

Endret: Det er gjort endringer i datoene. Endret:

Videregående opplæring. Unntatt offentlighet jf. Forvaltningsloven 13

RETTIGHETER FRA ET MINORITETSPERSPEKTIV FYLKESMANNEN I HEDMARK 2015

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser

Forslag til forskriftsendringer med merknader

Føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen 2015

Vår ref.: Lillehammer, 21. desember 2011 Deres ref.:

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE

Organisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite?

Minoritetsspråklege søkarar/ elevar

FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar. for.

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen i Kunnskapsløftet

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Velkommen. til informasjonsmøte om. Nye tilsynstema. i grunnskolen for voksne. 6. desember 2017

jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som nasjonale minoriteter og (St.meld. nr. 15 ( )

Særskilt språkopplæring hva i all verden er det? Og hva gjøres med det på Varden ungdomsskole?

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Særskilt språkopplæring

TILSYNSRAPPORT. Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever. Tilsyn med Finnmark fylkeskommune og Alta videregående skole

Rådgiversamling

Føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen i Kunnskapsløftet

Sluttvurdering. Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar Hva er sluttvurdering?

RETT TIL SKOLE. Marianne Hegg, rådgiver, tlf ,

Føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen 2016

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever som er berørt av 22. juli

Fylkesmannen i Vest-Agder Utdanningsavdelingen. Tilsyn våren 2014 ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Informasjonshefte om inntak:

1 pr. desember 2016 BESKRIVELSE AV RUTINER MOTTAK OG OPPLÆRING AV FLERSPRÅKLIGE ELEVER. BODØ KOMMUNE.

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE

EKSAMEN 2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen i Kunnskapsløftet 2017

Føring av vitnemål for grunnskolen i Kunnskapsløftet

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript:

Endringer i regelverket rundt innføringstilbud Bergen 23.10.2012 Dag Fjæstad NAFO

3-12. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar -Nytt femte ledd fra 1.8.2012: Fylkeskommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven.

3-12. Særskild språkopplæring.. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette

Veileder: Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever http://www.udir.no/regelverk/tolkning-av-regelverket/minoritetsspraklige/veileder- Innforingstilbud-til-nyankomne-minoritetsspraklige-elever/ Kap. 2, Organisering av opplæringstilbudene omhandler (nesten) bare grunnskolen, men «Sent ankomne med liten skolebakgrunn kan ha store utfordringer med å mestre overgang fra grunnskole til videregående opplæring. De kan derfor ha behov for et ekstra år i ordinær grunnskole, og / eller innføringstilbud i videregående opplæring etter 3-12. Et godt samarbeid mellom lærere i innføringstilbudet og lærere som skal ha elevene senere er svært viktig.»

Veileder: Innføringstilbud til nyankomne.. I videregående opplæring knyttes innføringstilbud til utdanningsprogram, elever skal først søke seg inn på et av dem

Kap. 1 Regelverk Elever som går i et innføringstilbud, bruker av sin rett til videregående opplæring. Det betyr at de ikke automatisk har rett til et ekstra opplæringsår. Innføringstilbudet er med andre ord ikke et år 0. Det gjør at elevene har rettigheter etter opplæringsloven også når de er i et innføringstilbud.

Kap. 1 Regelverk.. Fylkeskommunene kan imidlertid velge å tilby elevene et år 0, men det vil da være utenfor tilbudsstrukturen og eleven bruker i så fall ikke av sin rett til videregående opplæring og har ikke rettigheter etter opplæringsloven. Hvis eleven har rett til videregående opplæring, bør fylkeskommunen opplyse om at eleven kan velge ordinær opplæring fremfor et tilbud utenfor tilbudsstrukturen, og konsekvensene av valget.

Fritak fra kravene til vurdering Elever i offentlig videregående opplæring som har et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring der det er fastsatt at eleven skal få hele eller deler av opplæringen i et innføringstilbud, kan fritas fra vurdering med karakter i halvårsvurderingen i hele perioden han eller hun er i innføringstilbudet. Eleven kan ikke fritas fra kravene til standpunktvurdering. Forskrift til opplæringsloven 3-21 tredje ledd

Særlig om ungdom som kommer til Norge siste del av 10. årstrinn http://www.udir.no/regelverk/artikler_regelverk/udir-3-2012--voksnes-rett-til-grunnskoleopplaring-etter-opplaringsloven-kapittel- 4A/4-Retten-til-grunnskoleopplaring-for-voksne-/ Personer som har vært innskrevet i en norsk grunnskole (offentlig eller privat) og som har fått utskrevet et vitnemål som dokumentasjon for fullført grunnskoleopplæring etter forskrift til opplæringsloven 3-40 eller forskrift til privatskoleloven 3-39 har fullført grunnskolen. Disse har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1. Vi understreker at det ikke er et krav om at personen har bestått alle fag for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring, det er tilstrekkelig at man har fullført grunnskolen. I ytterste konsekvens innebærer dette at en person som har fått 1 i alle fag/har fått IV (ikke vurderingsgrunnlag) i alle fag eller en kombinasjon av 1 og IV har rett til vitnemål for fullført grunnskoleopplæring etter forskrift til opplæringsloven 3-39 og forskrift til privatskoleloven 3-38. Kravet for å få vitnemål for gjennomført grunnskoleopplæring etter 2-1 er ikke knyttet til bestått, men til elevens alder.

Særlig om.. Konsekvensen av dette er at en person som kommer til Norge siste halvår av det som for hans eller hennes jevnaldrende er 10. trinn blir plassert på 10. trinn og vil få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring. Vitnemålet skal utstedes uavhengig av elevens kompetanse i fagene og uavhengig av hvor lenge hun eller han har oppholdt seg i Norge. Etter at ungdommen er skrevet ut av grunnskolen og har mottatt vitnemål, har hun eller han rett til videregående opplæring etter 3-1, på linje med ungdommer som har gjennomgått hele grunnskolen i Norge 3. Vedkommende har fått et vitnemål som dokumenterer fullført norsk grunnskole, og har rett til videregående opplæring etter 3-1 og ikke rett til grunnskoleopplæring etter 4A-1.

Særlig om.. Tilsvarende gjelder for personer over 16 år, som har fått utskrevet vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne etter forskrift til opplæringsloven 4-33. Disse vil heller ikke ha rett til mer grunnskoleopplæring etter 4A-1 inntil hun/han har tatt ut ungdomsretten etter 3-1 eller har fylt 25 år. 3 Det understrekes at kommunene i disse tilfeller kan tilby et ekstra opplæringsår i grunnskolen etter 2-1. Ungdommen plikter ikke å ta imot tilbudet og kan selv velge å begynne på videregående opplæring, jf. 3-1. Det er heller ikke noe i veien for at kommunen kan tilby ungdommen grunnskoleopplæring for voksne etter 4A-1, men ungdommen har ikke rett eller plikt til dette.