Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever som er berørt av 22. juli

Transkript

1 Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever som er berørt av 22. juli Rådgiver Anita Kristiansen og jurist Line Tveter ved oppvekst- og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland

2 Fylkesmannens rolle statens representant i fylket Følger opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen Utfører forvaltningsoppgaver for flere departementer Klage- og tilsynsmyndighet Oppvekst- og utdanningsavdelingen har skole og barnehage som våre hovedområder

3 Bakgrunn Overordnet mål for kunnskapsministeren at hver enkelt av ungdommene som er berørt av 22.juli skal gjennomføre skole og utdanning. «Skolene og lærere må strekke seg langt for at den enkelte elev skal få tilrettelagt skolehverdagen ut fra sitt individuelle behov.. jeg vil oppfordre til at det vises smidighet der dette er mulig, bl.a. for å unngå at elever unødig faller ut av skolegangen» (brev fra kunnskapsministeren til skoleeiere den 4.oktober 2011).

4 Handlingsrommet Når det er vanskelig å komme tilbake til en normal skolehverdag: I regelverket for opplæringen er det fleksibilitet til å tilpasse opplæringen på ulike måter. Lik praktisering av lovens muligheter for tilrettelegging.

5 Den viktige samtalen Elev og lærer må snakke sammen om behov og muligheter for tilrettelegging. Drøfte ulike løsninger for skolesituasjonen. Kunnskapsministeren har oppfordret skolene til å oppnevne en kontaktperson på skolen som kan bidra til at eleven får hjelp og støtte til å mestre skolehverdagen. Samarbeid mellom skole og helsesektor.

6 Dagens tema Rett til opplæring Tilpasset opplæring Spesialundervisning Oppfølging Fravær Vurdering Førstegangsvitnemål Eksamen

7 Rett og plikt til grunnskoleopplæring 2-1 i opplæringslova Hovedregelen er at alle barn og unge som oppholder seg i Norge har plikt til grunnskoleopplæring og rett til offentlig grunnskoleopplæring

8 Rett til videregående opplæring 3-1 i opplæringslova Hovedregel: Den treårige retten til videregående opplæring skal normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året vedkommende elev fyller 24 år.

9 Rett til videregående opplæring 3-1 i opplæringslova Unntak: Fylkeskommunen kan etter søknad gi adgang til utsettelse eller avbrudd i opplæringen uten at retten opphører. Dette betyr at dersom det oppstår situasjoner der utsettelse eller avbrudd er nødvendig, er det mulig å få til innenfor lovens rammer.

10 Rett til videregående opplæring 3-1 i opplæringslova Eleven har rett til omvalg. Fylkeskommunen har plikt til å tilby annen opplæring til elever som har særlige vansker med å følge den opplæringen som er valgt. Noen elever kan ha rett til videregående opplæring i to år ekstra.

11 Tilpasset opplæring 1-3 i opplæringslova Alle elever har krav på å få tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring: Viktig forutsetning for inkludering og likeverd Skal skje innenfor den ordinære opplæringen Stiller store krav til differensiering av opplæringen

12 Spesialundervisning Kapittel 5 i opplæringslova Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning Eleven eller foreldrene til eleven kan kreve at skolen gjør de undersøkelser som er nødvendige for å finne ut om eleven trenger spesialundervisning, og eventuelt hvilken opplæring eleven trenger

13 Spesialundervisning Kapittel 5 i opplæringslova Pedagogisk psykologisk tjeneste skal hjelpe skolen i arbeidet med å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. Pedagogisk psykologisk tjeneste skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det.

14 Oppfølging Psykososialt skolemiljø, kap 9a Rådgivning, herunder sosialpedagogisk rådgivning 9-2, forskriften kap 22 Oppfølgingstjenesten 3-6 Foreldresamarbeid 13-3d

15 Krav til det psykososiale skolemiljøet, jf. kapittel 9a i opplæringslova Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

16 Oppfølgingstjenesten jf. 3-6 i opplæringslova Oppfølgingstjenesten (OT) finnes i alle fylker og skal følge opp elever som står utenfor utdanningsløpet. OT har også ansvaret for å koordinere og samordne den tverrfaglige innsatsen overfor disse ungdommene. OT har et ansvar i forhold til ungdom til det året de fyller 21 år.

17 Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sørge for foreldresamarbeid jf d i opplæringslova Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for samarbeid med foreldrene. Skolene må vurdere hvordan dere best kan samarbeide med foreldrene, også når eleven er over 18 år.

18 Rådgivning, herunder sosialpedagogisk rådgivning, jf. 9-2 i opplæringslova Elevene har krav på nødvendig rådgivning. Den sosialpedagogiske rådgivingen skal både medvirke til at eleven finner seg til rette i opplæringen og hindre at elevene dropper av skolen. Gjelder årstrinnene Rettigheten er utdypet i kapittel 22 i forskriften.

19 Fravær Hovedregelen er at alt fravær skal føres på vitnemålet For inntil 10 skoledager pr. skoleår kan en elev likevel kreve at fravær ikke skal føres på vitnemålet dersom nærmere bestemte grunner foreligger. Forskriften 3-47 for videregående opplæring og 3-41 for grunnskolen. En av disse grunnene er helse- og velferdsgrunner. For at fravær som skyldes helsegrunner ikke skal føres på vitnemålet, må eleven selv legge frem en legeerklæring.

20 3-47. Føring av fråvær i vidaregåande opplæring Alt fråvær skal førast på vitnemålet og kompetansebeviset. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar. Enkelttimar kan ikkje konverterast til dagar. Rektor kan avgjere om fråvær for den som er deltidselev, skal førast i dagar og timar eller berre i timar. For elevar som skal ha kompetansebevis, skal fråvær førast på kompetansebeviset. Eleven kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet eller kompetansebeviset, dersom han eller ho legg fram dokumentasjon på årsaka til fråværet. Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand. For inntil samanlagt 10 skoledagar i eit opplæringsår, kan ein elev krevje at følgjande fråvær ikkje blir ført på vitnemålet eller på kompetansebeviset dersom det kan dokumenterast at fråværet skyldast: a)helse- og velferdsgrunnar b)arbeid som tillitsvald c)politisk arbeid d)hjelpearbeid e)lovpålagt oppmøte f)representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå. For at fråvær som skyldast helsegrunnar etter bokstav a ikkje skal førast på vitnemålet eller på kompetansebeviset, må eleven leggje fram ei legeerklæring som dokumenterer dette. Fråvær som skyldast helsegrunnar må vare meir enn tre dagar, og det er berre fråvær frå og med fjerde dagen som kan strykast. Ved dokumentert risiko for fråvær etter bokstav a på grunn av funksjonshemming eller kronisk sjukdom, kan fråvær strykast frå og med første fråværsdag. Organisert studiearbeid og skoleadministrative gjeremål etter avtale med faglæraren eller rektor, skal ikkje reknast som fråvær. Innanfor ramma av 10 skoledagar kan elevar som er medlemmer av andre trussamfunn enn Den norske kyrkja, krevje at inntil to dagar fråvær som er knytt opp mot ei religiøs høgtid, ikkje blir ført på vitnemålet eller på kompetansebeviset.

21 Føring av fravær Eleven kan kreve at årsaken til fraværet føres på et vedlegg til vitnemålet. Det er opp til eleven selv å bestemme om årsaken detaljert skal beskrives på vedlegget eller ikke, og om det skal opplyses om at fraværet skyldes at vedkommende er berørt av 22.juli

22 Organisert studiearbeid 3-47 i opplæringslova I videregående opplæring regnes ikke organisert studiearbeid etter forhåndsavtale med faglærer eller rektor som fravær. I praksis innebærer dette at skolen i samarbeid med eleven og foreldrene kan lage en avtale om at eleven i perioder kan arbeide for eksempel hjemmefra. Det er her viktig med tett kontakt mellom skole og hjem.

23 Permisjon fra opplæringen 2-11 i opplæringslova I grunnskolen kan en elev etter søknad få innvilget inntil 14 dager permisjon fra den pliktige opplæringen, når dette er forsvarlig. Tilsvarende bestemmelse fins ikke for videregående opplæring.

24 Vurdering Forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Elevens kompetanse vurderes ut fra de samlede kompetansemålene i læreplanene for fag Fravær er ikke en del av vurderingen Fravær kan føre til at læreren ikke har tilstrekkelig grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter Læreren skal strekke seg langt og tilrettelegge for å skaffe vurderingsgrunnlag (hjemmearbeid/innleveringsoppgaver)

25 Førstegangsvitnemål Kan elevene få utvidet retten sin til videregående opplæring slik at de likevel kan komme i kvoten for førstegangsvitnemål ved søking til universiteter og høgskoler? Hvis de kommer i ordinær kvote, blir det konkurranse om studieplasser med en høyere poenggrense enn i kvoten for førstegangsvitnemål.

26 Førstegangsvitnemål Førstegongsvitnemål Førstegongsvitnemål, jf. 7-2 i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høgare utdanning, blir gitt til den som ved utløpet av normal tid i tråd med fastsett opplæringsløp i læreplanverket, har bestått vidaregåande opplæring som gir generell studiekompetanse. Det er mogleg å føre karakterar som er oppnådde etter normal tid ved særskild eksamen etter 3-33, utsett eksamen etter 3-35 og ny eksamen etter 3-36 eller 3-37 på førstegongsvitnemålet. Førstegongsvitnemål kan berre skrivast ut éin gong til den personen det gjeld. Det gjeld likevel ikkje dersom vedkommande får endra karakter(ar) på grunnlag av klage. Elevane kan få ført på førstegongsvitnemålet karakterar som er forbetra innan utløpet av normal tid. Det er mogleg å få ført på karakterar i fag som går utover minstekravet til studiekompetanse, og som er oppnådde innan utløpet av normal tid.

27 Førstegangsvitnemål Kravet om gjennomført vidaregåande opplæring på normal tid kan etter søknad bli utvida til maksimalt fem år. Dette gjeld dersom det blir lagt fram skriftleg dokumentasjon på at eleven har vore fråverande frå opplæringa ein lengre periode i løpet av eit opplæringsår på grunn av eitt eller fleire av desse forholda: a) vedkommande innanfor denne perioden gjennomfører internasjonal utveksling som medfører tap av opplæringstid b) vedkommande innanfor denne perioden gjennomfører folkehøgskole, verneplikt eller i minst seks månader av opplæringsåret utfører omsorgsarbeid c) vedkommande har hatt fråvær på grunn av langvarig sjukdom d) vedkommande har innanfor denne perioden fått innvilga søknad om omval etter opplæringslova 3-1 fjerde ledd e) vedkommande har fått rett til ekstra opplæringstid etter reglane i opplæringslova 3-1 femte ledd. Føresegna gjeld og for elevar som er tekne inn til vidaregåande opplæring etter læreplanverket over fire år i ein kombinasjon av ordinær treårig vidaregåande opplæring og idrettsutøving.

28 Eksamen våren 2012 Rettsaken etter 22. juli starter 16. april og er berammet til 10 uker. Dette betyr at rettsaken pågår i hele vårens eksamensperiode. For elever som på en eller annen måte er rammet av 22. juli og ikke orker/klarer å ta eksamen: 3-33 Særskilt eksamen: Elev som får 1 i standpunktkarakter i faget

29 Eksamen For elever som på en eller annen måte er rammet av 22. juli og ikke orker/klarer å ta eksamen: 3-24 fritak frå eksamen (grunnskole): Rektor avgjør, tungtveiende grunner 3-35 utsatt eksamen vgo: Vilkår at dokumentert fravær Kan få førstegangsvitnemål

30 For elever som møter på eksamen: 3-34 ny eksamen: Elev som får karakteren 1 ved ordinær eksamen 3-32 særskilt tilrettelegging: Elev som har behov for dette kan søke til rektor Ikke førstegangsvitnemål Førstegangsvitnemål

31 Noen spørsmål til slutt?

32 Takk for oppmerksomheten! Følg oss gjerne på nett: Hjemmeside: fmno.no Facebook.com/FylkesmannenNO Twitter.com/FMNordland (#fmno)