Sikkerhet i driftskontrollsystemer. Mattilsynets spørreundersøkelse i desember 2014

Sikkerhet i driftskontrollsystemer. Mattilsynets spørreundersøkelse i desember 2014 Mattilsynet Midt avd. Sunnmøre, Asbjørn Vågsholm Kilde: Hovedkontoret ved Morten Nicholls 21. april 2015: Driftskontroll og sikkerhet ved vannverk

Elektronisk forurensning en ny kilde? Utslipp av forurensninger Flom og erosjon Befolkningsvekst Vassdragsreguleringer Jordbruksvanning Klima Vannressursforvaltning I går I morgen

Regjeringen har satt arbeidet med samfunnssikkerhet høyt på dagsorden og trekker særlig frem tydeliggjøring av ansvarsforhold og samvirke mellom ulike aktører på tvers av sektorer som svært viktig for å sikre bedre samfunnssikkerhet og beredskap. Når det er flere departementer med ansvar for ulike deler av et sammenhengende fagområde, og det ikke naturlig peker seg ut et overordnet ansvarlig, samordnende departement for det enkelte fagområde, oppstår et behov for klargjøring. HOD har ansvar for området vannforsyning. Mattilsynet skal føre tilsyn med vannforsyningen, hvorav DKS er ett av flere kontrollpunkter. 195 / 2013 For å få bedre oversikt over leveringssikkerheten har Mattilsynet gjennomført en kartlegging av DKS ved flere vannverk.

Totalt resultat basert på 31 spørsmål

Spørreundersøkelsen ble gjennomført av Mattilsynets hovedkontor i 2014. 31 spørsmål til landets vannverk som forsyner mer enn 500 pers. Nedenfor gjengis oppsummering av svar fra 38 vannverk i Møre og Romsdal:

Graf for hele landet: Svar fra Møre og Romsdal: Ja:30 I noen grad:2 Nei:6

Graf for hele landet: Svar fra Møre og Romsdal: Ja:25 I noen grad:8 Nei:1

Graf for hele landet: Svar fra Møre og Romsdal: Ja:3 I noen grad:4 Nei:24

Graf for hele landet: Svar fra Møre og Romsdal: Ja:4 I noen grad:6 Nei:15

Graf for hele landet: Svar fra Møre og Romsdal: Ja:14 I noen grad:6 Nei:11

Graf for hele landet: Svar fra Møre og Romsdal: Ja:22 I noen grad:7 Nei:2

Graf for hele landet: Svar fra Møre og Romsdal: Ja:23 I noen grad:7 Nei:2

Graf for hele landet: Svar fra Møre og Romsdal: Ja:26 I noen grad:3 Nei:3

Internkontroll? Graf for hele landet: Svar fra Møre og Romsdal: Ja:30 I noen grad:0 Nei:2 Ja:26 I noen grad:4 Nei:2

Adgangskontroll? Graf for hele landet: Svar fra Møre og Romsdal: Ja:20 I noen grad:6 Nei:6 Ja:6 I noen grad:4 Nei:15

Graf for hele landet: Svar fra Møre og Romsdal: Ja:17 I noen grad:9 Nei:4

Graf for hele landet: Svar fra Møre og Romsdal: Ja:15 I noen grad:12 Nei:5

Graf for hele landet: Svar fra Møre og Romsdal: Ja:24 I noen grad:6 Nei:1

Mattilsynet Oppfølging Mattilsynet vil øke intern kompetanse på dette temaet. En enkel vurdering DKS systemet vil bli vurdert som en del av internkontrollen ved det ordinære tilsynet. Ved enkelte vannverk vil det kunne bli gjennomført en grundigere gjennomgang, antagelig i samarbeid med nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Om - Tilsyn i 2016 med vannverkenes beredskap - gjeldende bestemmelser om krisevann/nødvann - Ny drikkevannsforskrift: - Krisevann og nødvann - Krav til beredskap og øvelser Asbjørn Vågsholm, Mattilsynet Midt avd. Sunnmøre. 22.11.2016

Bestillingen HOD og hovedkontoret bestilte i 2015: Nasjonalt tilsynsprosjekt, tilsyn med vannverkenes beredskap Planlegging 2015 Gjennomføring 2016

Resultatmål Tilsyn med ca 400 vannverk, - de største i hver kommune. Tilsyn i henhold til en felles kravpunktmal Internopplæring, avklare begreper og lære mer om IKT Bidra til oppdatering av regelverk og veiledningsmateriell Sluttrapport innen 1.3.2017 Evalueringsrapport innen 1.5.2017

Effektmål Medvirke til å forbedre vannverkenes beredskap Få eksterne videreformidlere på banen slik at de kan bidra til videre oppfølging overfor vannverkene (Norsk Vann, Fylkesmannen, driftsassistanse, media) Medvirke til mer enhetlig tilsyn Bidra til bedre forståelse i hva som ligger i vannverkenes beredskap både for Mattilsynets inspektører, vannverkene og vannbransjen

Kravpunktmalen KRAVPUNKT 1: INTERNKONTROLL OG ANSVAR FOR VANN SOM LEVERES (Herunder risiko- og sårbarhetsanalyse) KRAVPUNKT 2: BEREDSKAPSPLAN KRAVPUNKT 3: BEREDSKAPSØVELSER KRAVPUNKT 4: DRIFTSKONTROLL (DKS) OG IKT-SYSTEMER KRAVPUNKT 5: KONTROLL AV FYSISK ADGANG KRAVPUNKT 6: STRØMFORSYNING KRAVPUNKT 7: RESERVE- OG NØDVANNFORSYNING KRAVPUNKT 8: OPPLYSNINGS- OG VARSLINGSPLIKT TIL MOTTAKERNE AV VANNET KRAVPUNKT 9: OPPLYSNINGS- OG VARSLINGSPLIKT TIL TILSYNSMYNDIGHETENE

IKT-sikkerhet Kravpunkt 4 i tilsynsprosjektet. Vi er bedt om å se på IKT-sikkerhet Status for oss og mange av vannverkene: «Vi forstår ikke at vi ikke forstår» Forhåpentlig vil fokus på dette bidra til økt forståelse.

Sikkerhetskultur Alle organisasjoner har en sikkerhetskultur! Det viktige spørsmålet er om den er god eller dårlig. Blir vi enige om det, så kan vi gå videre med å forbedre den. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sin definisjon av sikkerhetskultur: Sikkerhetskultur er summen av de ansattes kunnskap, motivasjon, holdninger og adferd som kommer til uttrykk gjennom virksomhetens totale sikkerhetsadferd.

RESERVEVANN OG NØDVANN (Kravpunkt 7 i tilsynsprosjektet) Litt om regelverk Litt om relevant veiledning... Og hva finnes om dette i utkastet til ny drikkevannsforskrift?

Reservevann og nødvann i drikkevannsforskriften Drikkevannsforskriften har lite konkret om dette. 11.Leveringssikkerhet og beredskap Sier litt om å kunne levere drikkevann under normale forhold, og beredskapsplaner for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig.

Reservevann og nødvann i veiledningen til drikkevannsforskriften Bestemmelsene i drikkevannsforskriften 11 legger opp til: bruk av skjønn og individuell tilpasning med hensyn til hva som skal forstås med "nødvendige" tiltak og "tilstrekkelige" mengder. Spesielt sårbare abonnenter bør ha høy prioritet. For eksempel vil kravet måtte reduseres i en krisesituasjon, men prioritet på å opprettholde trykket på hele ledningsnettet. Kravene til tiltak, driftsplaner, beredskapsforberedelser og beredskapsplaner vil avhenge av vannverkets størrelse, antallet abonnenter mv., jf. forvaltningsrettens forholdsmessighetsprinsipp.

Reservevann og nødvann i drikkevannsforskriften Videre har 18 noen unntaksbestemmelser for vannforsyning under ekstraordinære forhold Kommunen kan i en alvorlig nødssituasjon etter uttalelse fra medisinsk faglig rådgiver og det lokale Mattilsynet bestemme at det fortsatt skal leveres vann fra et vannforsyningssystem i kommunen, selv om kravene til vannkvalitet i eller i medhold av 12 ikke er oppfylt. Unntaket skal være tidsbegrenset og forutsetter at vannforsyningen ikke kan sikres på annen måte og at overskridelsen ikke medfører uakseptabel fare for folkehelsen. Kommunen bestemmer i samråd med det lokale Mattilsynet, hvilke tiltak som må settes i verk for at vannet skal være egnet til drikke eller annet næringsmiddelformål.

Veiledningen til drikkevannsforskriften Veiledningen til 18: Med ekstraordinære forhold menes naturkatastrofer som for eksempel flom og orkan, miljøkatastrofer og andre alvorlige hendelser eller ulykker. Felles for disse forholdene er at de er lite forutsigbare, at de sjelden inntreffer og at skadeomfanget vil variere. Her er fokus på å opprettholde trykk på vannledningsnettet og derved forebygge innsug. Det er også svært viktig å kunne opprettholde vannleveransen av sanitære hensyn, og av hensyn til brannslukning. Vannforsyning her kan skje enten fra ordinære hovedkilder, eller fra såkalte krise- eller katastrofekilder. Her er det viktig at forbrukerne er varslet og gitt råd om hvilke tiltak de må gjøre. Altså, Krisevann er vann som ikke oppfyller drikkevannsforskriftens kvalitetskrav fullt ut på alle punkter.

Beredskapsveileder (veiledning til 11) A4.2 Kartlegging av sårbare abonnenter Ved etablering og drift av beredskap, må vannverket være spesielt oppmerksom på sårbare abonnenter og deres behov for vann og nødvann. Reservevann Leveranse ved bruk av alternativ hovedvannkilde og med distribusjon gjennom det ordinære ledningsnettet. Nødvann Leveranse av vann til drikke og personlig hygiene distribuert uten bruk av det ordinære ledningsnettet. Her er det, både for reserve- og nødvann, altså snakk om vann med fullgod drikkevannskvalitet.

Nødvann (Utdrag fra veilederen) Nødvannforsyning til abonnentene: innen 24 timer etter at beslutning om å iverksette nødvannforsyning er tatt Vannet bør kunne brukes til drikke og matlaging (drikkevannskvalitet) Første tre døgn minst 3 liter pr. døgn pr. person, og så økes til minst 10 liter pr. døgn pr. person frem til normal leveranse er gjenopprettet. Sårbare abonnenter kan ha et utvidet behov for nødvann. Vannverket bør anmode sårbare abonnenter om å tilrettelegge for mottak og intern distribusjon av nødvann.

Ny drikkevannsforskrift (på høring): 19. Leveringssikkerhet Vannverkseieren skal sikre at det leveres en tilstrekkelig mengde drikkevann til enhver tid. Hvis mengden av en eller flere parametere er over grenseverdiene som er angitt i vedlegg 1 under kriser eller katastrofer i fredstid eller ved krig, kan likevel vannforsyningen opprettholdes for å sikre vann til nødvendige formål. Dette kan bare gjøres etter en avtale med kommunelegen i samsvar med folkehelseloven 27 bokstav b og Mattilsynet, og etter at abonnentene er informert i samsvar med kravene i 26 andre ledd. (- d.v.s. «krisevann») Vannverkseieren skal legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann til drikke og personlig hygiene uten bruk av det ordinære ledningsnettet. («nødvann» skal tilfredsstille alle kvalitetskrav)

Ny drikkevannsforskrift (på høring): 21. Beredskap Vannverkseieren skal sikre at det gjennomføres nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeides beredskapsplaner i samsvar med helseberedskapsloven og forskrift om krav til beredskapsplanlegging. Vannverkseieren av vannforsyningssystemer som produserer minst 10 m3 drikkevann per døgn, eller som forsyner en eller flere sårbare abonnenter eller næringsmiddelforetak, skal sikre at det utarbeides en plan for beredskapsøvelser i samsvar med 7 i forskrift om krav til beredskapsplanlegging. Vannverkseieren skal sikre at denne planen er oppdatert og følges.

Det følgende er utdrag fra:

Forenkling Enklere språk Alt-i-ett Kun krav om plangodkjenning Parameterkrav samlet i en tabell Færre må-analyser med mindre det er grunn for det Parameterne er inndelt i prøvegruppe A og B Åpner for å kunne redusere frekvens og parameteromfang

Rydding i begrepsbruk Direktiv 98/83/EF omhandler "water for human consumption" I de nordiske oversettelsene er dette blitt til "drikkevann" Det er OK i betydningen vann til drikke, matlaging og hygiene Direktivet omfatter også vann til bruk i næringsmiddelforetak Der benyttes begrepene "potable water" som også er blitt oversatt med drikkevann rent vann rent sjøvann

Tydeliggjøring av krav Vannverkseieren skal.. Tydeligere trygghetskrav tiltaksplikt internkontrollkrav kompetansekrav krav til ledningsnett krav til forebyggende sikring beredskapskrav krav om prøvetakingsplan opplysningsplikt Små vannverk (fra og med 2 husholdninger) registreringsplikt tilpassede krav Kommunens plikter samles i en paragraf drikkevannshensyn i planer uttalelse til søknader ha drikkevannsoversikt

Forslag til 5 Trygghetskrav (deler av paragrafen) Vannverkseieren skal sikre at drikkevannet er trygt. Drikkevann, som ikke er hygieneregelverkets rent sjøvann eller rent vann, er trygt når a) det er fritt for mikroorganismer, parasitter og andre stoffer som, i antall eller konsentrasjon, utgjør en potensiell fare for menneskers helse og b) det overholder grenseverdiene i vedlegg 1. Der hygieneregelverket tillater næringsmiddelforetak å bruke rent vann eller rent sjøvann.

Forslag til 9 Farekartlegging og farehåndtering Vannverkseieren skal identifisere alle farer og årsaker til farer som må forebygges, fjernes eller reduseres til et akseptabelt nivå for å sikre leveringen av tilstrekkelige mengder trygt drikkevann som er egnet til bruk. Vannverkseieren skal sikre at tiltak som forebygger, fjerner eller reduserer farene til et akseptabelt nivå, identifiseres og gjennomføres. Vannverkseieren skal sikre at farekartleggingen og farehåndteringen er oppdatert.

Takk for oppmerksomheten