NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. Det er ikke registrert spesielt viktige områder for biologisk mangfold (naturtypelokaliteter, viltområder) i planområdet. Utenfor planområdet er det registrert en naturtypelokalitet (gammel eik),. Spesielt viktige områder for biologisk mangfold (naturtypelokaliteter og viltområder) er ikke identifisert i området, og naturarealene som berøres er hovedsakelig av lokal verdi. Sannsynligvis opptrer hovedsakelig vanlige til relativt vanlige arter. På den andre siden er skogforholdene i området varierte og artsmangfoldet av den grunn relativt stort. Til tross for at det ikke er registrert spesielt viktige områder for biologisk mangfold i planområdet er området vurdert til middels verdi. Kriteriet områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk legges til grunn for denne vurderingen. Dette er begrunnet med at det er en relativt stor variasjon i skogtyper og artsmangfold i planområdet. Arealbeslag er den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold i Norge. Arealbeslag ved nedbygging er den viktigste negative påvirkningsfaktoren på naturmiljø i planområdet. Den totale konsekvensgraden vurderes som middels negativ på grunn av arealbeslag. Asplan Viak AS Side 1
Utbyggingen vil berøre skog områdene nord for boligområdene Gleinåsen på kartet. Kilde: Røyken kommunes hjemmeside. Asplan Viak AS Side 2
INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplanen for Gleinåsen er det stilt krav om utredning av naturmiljø. METODE Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996; 2000; 2006). Kartleggingen av naturtyper er basert på DN-håndbok 13- oppdatert versjon 2007- med 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold, se vedlegg. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokaliteter verdisettes etter gitte kriterier til A, B og C-verdi. Kriteriene for at en lokalitet skal bli kartlagt som en naturtypelokalitet er høy i den forstand at små arealer får verdien A (stor verdi) mens store arealer får liten verdi, se tabell under. Sammenlignet med andre tema som landskap, friluftsliv m.m. vil dermed som regel få og små arealer få stor og middels verdi for naturmiljø. Utredningen må ses i lys av dette. Verdi 1 Verdi KU 2 Nasjonal- Naturforhold (DN-håndbøkene) (SVV håndbok 140) lokal verdiskala A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Svært viktig natur B viktig Middels verdi Regional verdi Viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Liten verdi Ordinær øvrig natur Ingen relevans for fagtemaet Bebygde areal For rødlistekategorier henvises det til Kålås m. fl. (2006) hvor EN etter artsnavn viser at arten er vurdert som sterkt truet, VU sårbar og NT nær truet; se www.artsdatabanken.no. Utredningen bygger på eksisterende dokumentasjon og befaring i planområdet 14.10.2008. DATAGRUNNLAG Kilder til informasjon er foruten egen kartlegging, Direktoratets for Naturforvaltning naturbase (www.naturbase.no), artskartdatabasen fra Artsdatabanken (www.artsdatabanken.no), samt dokumentasjon fra naturtype- og viltkartlegging i Røyken kommune (Bye 2005). Artskartdatabasen viser kjente og stedfestede forekomster av truede arter. BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON - NATURGRUNNLAG Planområdet på Gleinåsen ligger nord for Midtbygda og nord for boligområdet ved Midtbygda, øst av Røyken sentrum. De søndre delene av Gleinåsen er bygd ut til boligformål. Geologi Geologisk ligger Gleinåsen innenfor den dominerende berggrunnen i kommunen; Røykengranitten. Denne berggrunnen er fattigere enn den kalkrike berggrunnen som dominerer rundt de biologisk rike områdene ved Slemmestad for eksempel. Asplan Viak AS Side 3
Svabergfuruskog på toppen Gleinåsen samt utsikt mot Røyken sentrum. Naturforhold Naturmessig består planområdet utelukkende av skog som grenser opp mot omkringliggende fulldyrket mark. Naturmessig er skogtypene i planområdet relativt varierte ved at det både er sørvendt, vestvendt og nordvendt eksposisjon samt at det stedvis også er bratte partier hvor eldre 1 skog står. På toppen av Gleinåsen og i de bratteste partiene er det eldre skog, mens yngre løvskog dominerer kantsonen mot kulturlandskapet. I de flatere partiene på nordsiden av planområdet er det ungskog. 1 Gammelskog med gamle og grove trær og død ved i ulike nedbrytingsstadier er viktig for biologisk mangfold. Ca 48 % av de truede artene i Norge lever i skog. Mange av disse artene er avhengig av mye død ved i ulike nedbrytingsstadier. Mengde død ved øker nå i Norske skoger, men det er særlig lite av skog med urskogspreg og gammelskog på høy bonitet i lavlandet. Asplan Viak AS Side 4
På toppen av åsen dominerer tørr røsslyngfuruskog med store åpne sva og svaberg. Dette går gradvis over i blåbærgranskog, spesielt i nord, og lågurtskog nærmest jordene. Lågurtskogen opptrer som gjengroingsskog etter tidligere mer åpent landskap når området var mer beitepåvirket. Skogkanten går stort sett rett i jordkanten og lysåpne eng og urterike partier finnes kun rundt steinbruddet. I nordvest er det et parti med fattig sumpskog av gråorskog i et mindre parti. Dette er det fuktigste og rikeste partiet innenfor planområdet. Sumpskogen er vurdert som en naturtypelokalitet (spesielt viktig område for biologisk mangfold), men på grunn av liten størrelse og uten spesielt interessante funn er den ikke vurdert som naturtypelokalitet. Naturtypelokaliteter er ikke registrert i planområdet, men spredte miljøelementer som ville blitt hensyntatt i forhold til skogbruk/skogsdrift, finnes i området. Disse spredte miljøelementene er middels store osper i grovsteinet rasmark (UTM 0579649 6624424) samt den omtalte gråorsumpskogen (UTM 0579438 6624467). Det kan være knyttet rødlistearter til disse miljøene, for eksempel insekter. Slike miljøer opptrer dog med stor sannsynlighet på flere andre steder i kommunen. Parti med relativt urørt preg. Grov rasmark med middelsgrove ospe- og bjørketrær. Asplan Viak AS Side 5
Menneskelig påvirkning Sentralt i området ligger det et tidligere steinbrudd. Dette området brukes i dag til ulike fyllmasser, blant annet er foregår det gradvis en uheldig utfylling mot sumpskogen i forhold til biologisk mangfold. Andre steder av steinbruddet burde i tilfelle brukes til dette formålet. Fyllplass for skrot og masser innenfor planområdet. Trær og biologisk mangfold Treslagsrikheten er relativt stor i planområdet og enkelte grove til middels grove trær finnes spredt. Middelsgrove bjørketrær opp 70 cm i brysthøydediameter, flere ospetrær opp mot 50-60 cm i brysthøydediameter og ei grov 2-stammet rogn på 40 cm i bhd er registrert. Grove eiker finnes ikke innenfor planområdet, de største er opp mot 30-40 cm i bhd. Bøk (innplantet) opptrer i de sørlige deler av området. For øvrig opptrer hassel, selje, gran, gråor, furu, ask og trollhegg. Asplan Viak AS Side 6
Kantsone med løvskog innenfor planlagt utbyggingsområde sett fra jordekanten ved Midtbygda skole. Bøketrær skaper den blodrøde fargen. Det er spredt med døde trær og død ved i partier av planområdet, spesielt i de bratteste partiene. Granrustkjuke (tidligere rødlistet) ble registrert på liggende død gran. Putekjuke, fåtallig, ble registrert på død gråor. Forøvrig ble vanlige arter registrert, men en kan ikke utelukke funn av truede arter på døde trær og død ved i området. Naturtypelokalitet. Stor eik (70 cm i bhd). I bakgrunn tett plantefelt. Asplan Viak AS Side 7
(1) Gulgrønn lærhatt til venstre og (2) Tobakkbroddsopp (den mørke) og skorpelærsopp til høyre. Begge er vanlige nedbrytere på død ved. Langs jordekanten på nordsiden av planområdet står det en grov levende eik på ca. 70 cm i brysthøydediameter. Fugl og pattedyr På grunn av registreringene ble gjennomført i midten av oktober var det for sent på året til å kartlegge områdets eventuelle verdier for fugl, men potensialet vurderes som lite med noen få unntak. Gleinåsen kan være leveområde eller deler av leveområde for rødlistede arter som dvergspett (VU-sårbar), bøksanger (NT-nær truet) og nattravn (VU-sårbar). Dvergspett (VU) og bøksanger (NT) anses som mest sannsynlig. Nattravnen vil i så fall være knyttet til svabergfuruskogene på toppen av Gleinåsen. Det er ikke kjent registreringer av nattravn herfra (Steinar Stueflotten, Norsk Ornitologisk Forening, pers.medd.). Nærheten til det store boligområdet i søndre deler av Gleinåsen gjør det lite trolig at arten hekker her på grunn av forstyrrelser fra mennesker fra boligområdet på Gleinåsen, risiko for predasjon fra katter etc. Røyken og Hurum kommuner er for øvrig et av de viktigste hekkeområder i Norge for nattravn. Vanlige pattedyrarter forventes i området. Rødlistede arter forventes ikke å ha viktige leveområder i planområdet. Enkelte reve- /og grevlinghi ble registrert i planområdet. Asplan Viak AS Side 8
VERDIVURDERING, BIOLOGISK MANGFOLD Det er ikke registrert spesielt viktige områder for biologisk mangfold (naturtypelokaliteter, viltområder) i planområdet. Utenfor planområdet er det registrert en naturtypelokalitet (gammel eik), se tabell under. Til tross for at det ikke er registrert spesielt viktige områder for biologisk mangfold i planområdet er området vurdert til middels verdi. Kriteriet områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk legges til grunn for denne vurderingen. Dette er begrunnet med at det er en relativt stor variasjon i skogtyper i planområdet. Nr Naturbase Lokalitet Naturtypekategori Verdi 1 Verdi KU 2 ID 1 Ikke kartlagt før Gleinåsen N UTM 0585429 6639764 Store gamle trær C Middels VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENS FOR BIOLOGISK MANGFOLD Arealbeslag er den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold i Norge og den viktigste negative påvirkningsfaktoren i planområdet. De siste 150 år har det skjedd betydelige arealendringer på grunn av fysiske inngrep og arealendringer/intensivering av jord- og skogbruk i Norge. 85 % av rødlisteartene i Norge trues av ulike typer arealendringer. Et viktig trekk ved denne typen påvirkning er at de ikke er begrenset til lokale trusler, men at de virker over store areal. Ved boligutbygging vil naturarealene påvirkes så mye at det meste av naturareal vil beslaglegges/endres, og spesielt arter som i liten grad tolerer menneskelig inngrep og forstyrrelse vil forsvinne. Spesielt viktige områder for biologisk mangfold (naturtypelokaliteter og viltområder) er ikke identifisert i området, og naturarealene som berøres er i beste fall av lokal verdi. På den andre siden er skogforholdene i området varierte og artsmangfoldet relativt stort. Sannsynligvis opptrer hovedsakelig vanlige til relativt vanlige arter. Tiltaket er en utvidelse av eksisterende boligområde og medfører således ikke betydelige landskapsøkologiske effekter i form av fragmentering eller oppsplitting av leveområder. Gleinåsen er omkranset av omkringliggende jordbrukslandskap. Den totale konsekvensgraden vurderes som middels negativ på grunn av arealbeslag. Øvrige påvirkningsfaktorer som forstyrrelse og forurensning vurderes som underordnet i forhold til nedbygging av areal. AVBØTENDE TILTAK Gråorsumpskogen kan, hvis mulig, forsøkes ivaretatt. Denne ligger skyggefullt til og vil muligens kunne være flomutsatt ved stor avrenning fra et framtidig boligområde. Å ivareta slike fuktige naturmiljøer vil kunne være gode tiltak i forbindelse med framtidig flomdempingstiltak. Asplan Viak AS Side 9
KILDER Skriftlige kilder Bye, F. N. 2005. Kartlegging av biologisk mangfold i Røyken kommune. Sluttrapport. Rapport nr. 2 2005. 34 s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1996. Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 112 s. Direktoratet for naturforvaltning, 2006. Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006. Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.). 2006. Norsk rødliste 2006 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Statens vegvesen, 2006. Håndbok 140. Veiledning konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, 267 s. Digitale kilder Artsdatabankens databaser: DNs naturbase: www.artsdatabanken.no www.naturbase.no Asplan Viak AS Side 10