Statlig bistand til kommuner for å forebygge skader fra overvann Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Norsk Vann fagtreff 9. februar 2016
Forvaltningsoppgaver Kommunene må sørge for planlegging og gjennomføring av overvannstiltak beslutningsansvar. Berører mange oppgaver i kommunen: arealplanlegging, byggesaksbehandling, vann- og avløp, vei, bymiljø.. Det må finnes en aktør som har oversikt over overvannssystemet, dets kapasitet og tilstand. Kommunen er nærmest til å ha slik oversikt. Staten definerer rammene, gir veiledning og bistår med deler av kunnskapsgrunnlaget.
Statlige forvaltningsoppgaver Utvalget anbefaler at det eksisterende statlige sektoransvaret for overvann styrkes. Noen fagdirektorater vil få flere oppgaver. Utvalget mener hovedutfordringen ved håndteringen av overvann er spørsmål knyttet til overvannsmengdene og sikkerhet mot overvannsskader som følge av disse. Det er derfor viktig å ha en fagetat som kan veilede og følge opp kommunene. NVE er den fagetaten som bør ivareta oppfølging av sikkerhetskrav for overvann og andre statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skader som følge av overvann.
Statlige forvaltningsoppgaver Meteorologisk institutt: Målestasjoner, IVF-statistikk, klimafaktorer Kartverket: Laserdata, nasjonal terrengmodell, utrede skadedatabase Miljødirektoratet: Utvide tiltaksbiblioteket for vannforskriften, Gebyrordningen, Økonomiske insentiver, Veilede mht forhold anleggseier abonnent Fylkesmannen: Forurensning fra overvann (sandfang), overvann i samfunnssikkerhetsarbeidet, overvann i arealplanlegging Statens vegvesen: Veiers drensanlegg, vegnormal for bruk av vei som flomvei KMD og Direktoratet for byggforvaltning: Integrere overvannshensyn i veiledere til pbl og TEK.
Forebygging av skader fra flom og skred
Kartlegging Utvalget anbefaler at NVE: Etablerer flere urbanhydrologiske målestasjoner i tettsteder Bygger kapasitet og kompetanse til urbanhydrologiske analyser Gjennomfører pilotprosjekter i overvannskartlegging Aktsomhetskart: avrenningslinjer Faresoner: avrenning, vanndyp Risiko: fare, konsekvens Kilde: Rambøll
Urbanhydrologi Avrenning Snøsmeltebrett og korttidsnedbør
NVEs urbanhydrologiske målestasjoner Et samarbeid mellom by, universitet og NVE siden Skivika (Bodø) fra 1996 Karihola (Kristiansund) fra 1973 Risvollan (Trondheim) fra 1987 Sandsli (Bergen) fra 1985 Aspervik (Sandnes) fra 1972 Rustadskogen (Ås) fra 1973 Nyombygd 2013 Lye (Time) fra 1988 Vestli (Oslo) fra 1974 Sømskleiva (Kristiansand) fra 1974
Nedbørdata hvor mye nedbør på hvor kort tid? IVF-kurver i dagens og framtidens klima Dimensjonerende varighet Hvilken sesong
Avrenning hvor mye avrenning på hvor kort tid? Effekten av utbygging avrenningsfaktorer Sesongvariasjoner Effekten av tiltak
Arealplanlegging Hvordan planlegge for god overvannshåndtering? Hvordan ivareta sikkerhetskravene for ny bebyggelse? Krav til utredning Hva er godt nok, for ulike plannivå?
Overvannstiltak Effekt på avrenningen Effekt på forurensning Andre positive virkninger for menneske- og naturmiljø Illustrasjon: Hanna Haukøya Storemyr, landskapsarkitekt, Bymiljøetaten, Oslo kommune.
Vassdrag og overvann to sider av samme vann 13
Vassdrag 14
Overvann eller vassdrag? Foto: DSB
Overvannstiltak Utvalget anbefaler at NVE: Veileder i analyse og tiltaksvurderinger i eksisterende bebyggelse Inkluderer gjenåpning av lukkete vassdrag i tettsteder i arbeidet med sikrings- og miljøtiltak i vassdrag Foto: Anne Sofie Gjestrum/Miljødirektoratet.
Overvåking og varsling
Beredskap, krisehåndtering
Gjenoppretting, evaluering Registrering av skader Datakvalitet Offentlig tilgjengelighet Gjenoppretting, Til samme tilstand som før? Med økt sikkerhet mot skader? Evaluering -> nye forebyggende tiltak?
hbe@nve.no
Utvidete oppgaver for NVE Kartlegging: Etablere flere urbanhydrologiske målestasjoner i tettsteder Bygge kapasitet og kompetanse til urbanhydrologiske analyser Gjennomføre pilotprosjekter i overvannskartlegging Arealplanlegging: Veilede i arealplanlegging og følge opp kommunene basert på utvalgets forslag til likelydende sikkerhetskrav for flom, stormflo og overvann Utarbeide veiledere for kartlegging og konsekvensutredning Overvannstiltak: Veilede i analyse og tiltaksvurderinger i eksisterende bebyggelse Inkludere gjenåpning av lukkete vassdrag i tettsteder i arbeidet med sikrings- og miljøtiltak i vassdrag 21
Overvannstiltak = vassdragstiltak? Konsesjonsplikt etter vrl? Overvannstiltak som også er vassdragstiltak: Lukking og åpning av vassdrag, Tilførsel av overvann til vassdraget fra åpne flomveier og overvannsledninger (inkludert eventuelle kompenserende tiltak som erosjonssikring eller flomsikring) Utvalget foreslår en forskrift som skal avklare i hvilke tilfeller ellers konsesjonspliktige overvannstiltak tillatt i reguleringsplan, ikke trenger konsesjon etter vannressursloven (hjemlet i vrl 20). 22
Arealplanlegging - sikkerhetskrav Overvannsutvalget foreslår minimumskrav til sikkerhet mot skade som følge av overvann. Kravet vil gjelde ny bebyggelse på lik linje med det som gjelder for flom og stormflo.
Plan og bygningsloven som virkemiddel En sammenhengende plan for overvann i nedbørfeltene og tydelig anvisning av nødvendige tiltak, vil gjøre det lettere for aktørene å samordne seg om gjennomføring av tiltak. Kommunene bør vurdere å lage en kommunedelplan med tema overvann som viser: vassdrag, andre avrenningslinjer, hensynssoner, planlagt åpning av vassdrag, separering av avløpssystemet m.v. Styrking av planbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Plikt for kommunene til å inkludere avrenning og vannbalanse i sin planlegging Tydelig adgang til å planlegge for gjennomføring av overvannstiltak Kartgrunnlaget skal også omfatte avrenningslinjer (kartforskriften) Endringer i plan- og bygningslovens gjennomføringsregler.
Flomveier - trygg avledning til resipient Avledning av overvann i vassdrag. Bruk av naturlige flomveier. Adgang for kommunene til å vedta krav om gjenåpning av lukkede vassdrag. Plikt for kommunen til å vurdere å fastsette byggegrense på inntil 100 meter mot vassdrag. Forenklet saksbehandling av tiltak som er både vassdragstiltak og overvannstiltak. Avledning av overvann i veier. Bruk av konstruerte flomveier. Trafikkert vei eller gate kan om nødvendig tilrettelegges for å føre overvann etter nærmere fastsettelse i plan. Kravene til veier som skal brukes til slike formål må implementeres i veinormalene.
Eksisterende bebyggelse Virkemidler rettet mot eksisterende bebyggelse. Adgang for kommunene til å pålegge hel eller delvis frakobling av overvann fra ledningsnettet. Adgang for kommunen til å pålegge etablering av overvannsanlegg eller tilknytning til overvannsanlegg. Det åpnes for gebyrfinansierte tilskudd i bestemte tilfeller der tiltakskostnadene regnes som uforholdsmessige.
Finansiering Innføring av et eget overvannsgebyr: Adgang for kommunene til å gebyrfinansiere etablering og drift av overvannsanlegg etter selvkostprinsippet. Adgangen til å kreve å overvannsgebyr omfatter: alle som i dag betaler avløpsgebyr. eiendommer som er tilknyttet offentlig hovedanlegg for overvann Veier unntas fra overvannsgebyr Adgang til å gebyrfinansiere tilskudd til private overvannstiltak. NVEs bistandsordning til sikrings- og miljøtiltak utvides til å omfatte gjenåpning av lukkede vassdrag.
Forurenset overvann Veier er en stor kilde til forurensning av overvann Krav om tømming av sandfang. Krav om systematisk tømming av sandfang i tettsteder. Det er veieier som er ansvarlig for slik tømming, og som må bekoste dette. Påslipp til avløpsnettet reguleres av kommunen