TILTAKSPLAN MOT MOBBING OG DISKRIMINERING Slåtthaug skole Kunnskapsdepartementet har gitt ut en veileder som beskriver hva skolen forplikter seg til for å sikre elevene et godt arbeidsmiljø. I denne sammenhengen er elevenes psykososiale arbeidsmiljø vesentlig. Veilederen fastslår at skolene skal arbeide for at elevene skal ha: Et skolemiljø som fremmer helse: Et skolemiljø som ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, og som positivt er med på å styrke elevenes fysiske og psykiske helse Et skolemiljø som fremmer trivsel: Et skolemiljø hvor alle elever kan trives og som bidrar til at skolen oppleves som et meningsfullt sted å være Et skolemiljø som fremmer læring: Et skolemiljø som gir elevene gode læringsbetingelser. Fra opplæringsloven og forskriften til opplæringsloven fremgår det klart hvilket ansvar skolen har for å motvirke mobbing og diskriminering. Fra opplæringslovens 1.1 Formålet med opplæringa Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Opplæringsloven 9a 3 første ledd Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Opplæringsloven 9a 3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Alle som er knyttet til Slåtthaug skole, er dermed forpliktet til å arbeide aktivt for å hindre at skolens elever kommer til skade eller blir utsatt for krenkende ord eller handlinger.
DEFINISJONER I "Veileder til opplæringslovens 9a - elevenes skolemiljø" bruker de følgende definisjoner: Mobbing: En person blir mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller aggressiv handling når noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter. For å kunne bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt- og styrkeforholdet: den som blir utsatt for de negative handlingene, har vanskelig for å forsvare seg og er noe hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne. Etter denne definisjonen, som også blir brukt internasjonalt, er mobbing kjennetegnet av disse tre kriteriene: 1) Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet adferd, som 2) gjentar seg og varer ved over en viss tid 3) i en mellommenneskelig relasjon som er preget av en viss ubalanse i styrke- eller maktforholdet. Mobbing inntreffer ofte uten noen åpenbar provokasjon fra offeret si side. Loven omfatter både direkte mobbing, med etter måten åpne angrep på offeret, og indirekte mobbing, med sosial isolering og utestenging frå gruppa. Diskriminering: Diskriminering innebærer at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsdyktighet, trosbekjennelse, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Diskriminering kan både være direkte og indirekte. Rasisme: Rasisme omfatter diskriminering på grunnlag av «rase», hudfarge eller nasjonalt eller etnisk opphav Slåtthaug skole behandler all diskriminering og rasisme som mobbing. MÅL Slåtthaug skole har som mål at mobbing og diskriminering ikke skal forekomme. Vi vil motarbeide mobbing og diskriminering gjennom: Forebyggende tiltak Rutiner som avdekker mobbing og diskriminering Tiltak som følger opp elever som mobber og blir mobbet
FOREBYGGENDE TILTAK Det henvises til Slåtthaugs skoles rutiner for forebyggende arbeid: Del A fra plan for å forebygge uønsket atferd Plan for å redusere uønsket fravær Plan for trivselsfremmende og holdningsskapende arbeid RUTINER SOM AVDEKKER MOBBING OG DISKRIMINERING Rutiner skal bidra til å: Avklare om mobbing skjer Melde fra om mobbing. Mål Alle mobbesituasjoner avdekkes Alle påstander om mobbing som ikke er reelle, blir behandlet på en adekvat måte. Rutiner Mistanke om mobbing kan oppstå ved: o En ansatt observerer noe som kan være element i mobbing. o En ansatt får melding fra elev eller foresatt om at mobbing foregår. o En eller flere elever har en adferd som kan tyde på at mobbing foregår. Den ansatte som får kunnskap eller mistanke om mobbing skal snarest undersøke saken. Dersom det er nødvendig og mulig skal den ansatte selv gripe direkte inn. (jfr.opplærinngslova 9.3, andre ledd) Ved mistanke om mobbing skal kontaktlærerne til de involverte elevene informeres. Kontaktlærer skal undersøke saken nærmere og informere skoleledelsen. Det skal opprettes en logg som viser hva som skjer i saken. I loggen skal det føres: o Hva som utløste mistanken. o Hvilke undersøkelser som er gjort rundt saken o Hvilke foreløpige konklusjoner som trekkes etter de første undersøkelsene. o Vurderinger rundt strakstiltak som eventuelt iverksettes for å beskytte den som blir mobbet og hvilke tiltak dette eventuelt er. Kontaktlærerne arbeider videre med å bekrefte eller avkrefte mistanken. o Tiltak og undersøkelser som inngår i dette arbeidet føres inn i loggen o Adskilte samtaler med mobber, mobbeoffer og eventuelle vitner, kan bidra til å klargjøre situasjonen. Still konkrete spørsmål: Når skjedde det? Hvor skjedde det? Hva skjedde? Hvordan foregikk mobbingen? Var det vitner til mobbingen? Dersom mistanken avkreftes, avsluttes saken, konklusjonen føres inn i loggen og loggen legges i elevens mappe. Dersom mistanken ikke kan bekreftes, men fremdeles er til stede, holdes saken åpen. Tiltak og undersøkelser som iverksettes loggføres. Dersom mistanken blir bekreftet utløses tiltak som følger opp elever som mobber og blir mobbet.
TILTAK SOM FØLGER OPP ELEVER SOM MOBBER OG BLIR MOBBET Tiltakene skal: Beskytte den som blir mobbet Vurdere alvorlighetsgrad og reaksjoner Håndtere mobbesituasjonen Mål Mobbing skal opphøre Ivareta mobbeoffer og mobber Sikre god dokumentasjon på tiltakene som er iverksatt Søke et godt samarbeid med de foresatte Tiltak Avdelingsleder og kontaktlærer vurderer om det er nødvendig å sette i verk tiltak for å beskytte den som blir mobbet. Slike tiltak kan være: o At enkeltelever må følges til og/eller fra skolen av sine foresatte o At enkeltelever må ha tilsyn i friminutt o At enkeltelever har friminutt til andre tider enn andre elever. o At enkeltelever kan oppholde seg i klasserom eller på læringssenteret i friminutt. Tiltak som iverksettes loggføres Når mobbingen gir seg utslag i voldsepisoder, skal disse episodene behandles spesielt av skolens ledelse i samarbeid med kontaktlærer. Slike episoder kan føre til: o Følger for oppførselskarakter o Utvisningsvedtak o Politianmeldelse Voldsepisoder og tiltak som iverksettes som følge voldsepisoder loggføres Eventuelle vitner/passive deltakere i mobbingen skal ansvarliggjøres gjennom samtaler. Samtalene kan være med: o Kontaktlærer o Kontaktlærer og skolens ledelse o Representanter fra skolen med foresatte til stede. Foresatte skal informeres. Informasjonen kan skje gjennom: o Møte mellom foresatte og kontaktlærer o Møter mellom foresatte, kontaktlærer og skolens ledelse o Telefonsamtaler mellom foresatte og kontaktlærer eller en fra skolens ledelse
Mobber og mobbeoffer, og deres foresatte, skal kalles inn til samtaler med kontaktlærere og skolens ledelse. Samtalene skal ledes av rektor eller avdelingsleder. o Først atskilte samtaler med hver part. Disse skal helst foregå på ulike dager. Rektor eller avdelingsleder leder samtalene. Formålet med samtalene er at de involverte skal få legge fram sin side av saken, samtidig som skolen må forsikre seg om at alle involverte har en sammenfallende oppfatning om hva som har skjedd. Det kan være nødvendig med flere samtaler med en eller flere av partene for å sikre dette. o Deretter samtale der alle deltar. To fra ledelsen deltar sammen med to kontaktlærere, involverte foresatte og involverte elever. Eleven som har blitt mobbet, eller dennes foresatte, får mulighet til å gi uttrykk for hvordan mobbingen har virket i påhør av mobberen og dennes foresatte. Mobberen får mulighet til å beklage sin oppførsel i påhør av de samme. o Deretter atskilte samtaler umiddelbart etter fellessamtalen. En fra ledelsen leder samtalen, elev og foresatte, samt kontaktlærer deltar. Denne samtalen munner ut i to enkeltvedtak, ett som dreier som hvilke tiltak som er iverksatt rundt den som blir mobbet og ett som dreier seg om hvilke tiltak som er iverksatt rundt den som mobber. Tiltakene skal være tidsbegrenset og skal evalueres. o Til slutt samles alle parter for å avtale tid for oppfølgingsmøte. Oppfølging: Skolen kaller inn til oppfølgingsmøter til avtalt tid, eller tidligere dersom situasjonen tilsier det. Oppfølgingsmøter arrangeres som samlet møte eller som separate møter. Skolens ledelse, kontaktlærer og foresatte deltar. Tema for oppfølgingsmøte er: o Har mobbingen opphørt? o Har de iverksatte tiltak virket? o Skal de iverksatte tiltak videreføres eventuelt justeres? o Er det behov for ytterligere tiltak? Konklusjonen etter møtet skal loggføres. Dersom tiltak videreføres eller justeres avtales tid for nytt oppfølgingsmøte. Nye oppfølgingsmøter avtales så lenge det er behov for det. Dersom mobbingen har opphørt og tiltakene er avsluttet, kan saken avsluttes. Konklusjon om avslutning loggføres og loggen legges i elevens mappe. Dersom mobbingen ikke har opphørt og iverksatte tiltak ikke har virket tilfredsstillende, skal det iverksettes ytterligere tiltak. Ytterligere tiltak kan være: o Andre instanser trekkes inn. o Eleven som mobber må skifte klasse. o Eleven som mobber må skifte skole. Ytterligere tiltak loggføres. Mobbesaken holdes åpen, til mobbingen har opphørt og iverksatte tiltak er avsluttet..