Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2009/7812-1 Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Eiendomsskattevedtak 2010 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. I medhold av Eiendomsskatteloven 3 og 4, og kommunestyrevedtak av 21. Juni sak 50/07, videreføres utskrivning av eiendomsskatt til å gjelde hele kommunen. 2. Eiendomsskattesatsen for 2010 settes til 4 promille, jfr. eiendomsskatteloven 13. Det innføres ikke bunnfradrag. 3. I medhold av Eiendomsskatteloven 7 fritas følgende eiendommer/bygninger for eiendomsskatt i 2010: a. 7a: Eigedom åt stiftingar eller institusjoner som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b. 7b: Bygninger som har historisk verde. Kun eiendommer som er fredet fritas etter eiendomsskatteloven. 4. Eiendomsskatten skal betales i tre terminer, 20.3, 20.6 og 20.10 i skatteåret. 5. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 21.10.2009 Eiendomsskattevedtak 2010 Vedlegg 1 Fritakseiendommer pr. 13.10.09 2 Estimert skatteinngang fordelt på bolig og næring/verk og bruk pr 05.10.09 Saksopplysninger Eiendomsskatten er eneste inntektskilde som kommunene disponerer fullstendig og fritt selv. Eiendomsskatteloven, Byskatteloven, rettsavgjørelser, uttalelser og vurderinger fra departementet og andre juridiske instanser trekker opp de juridiske rammene for kommunenes handlingsrom i forbindelse med eiendomsskatt. Lovverket trekker opp rollene til aktørene i kommunen slik: Sakkyndig nemnd er ansvarlig for å taksere eiendommene. Sakkyndig ankenemnd behandler klager på takst. Formannskapet kan kreve å få takster prøvet i sakkyndig ankenemnd. Kommunestyret skal ta stilling til de økonomiske sidene av eiendomsskatten for kommunen og eiendomsbesitterne ved å vedta skattegrunnlag, skattesats, bruk av bunnfradrag og vedta fritak fra eiendomsskatt i henhold til 7 i eiendomsskatteloven. Rådmannen skal sørge for at sakkyndig nemnd, sakkyndig ankenemnd, formannskap og kommunestyre har gode beslutningsgrunnlag. Rammer og retningslinjer for takseringen Sakkyndig nemnd har utarbeidet rammer og retningslinjer for takseringen som bl.a. inneholder vurderinger av: gruppering av ulike eiendommer gjennomsnittlig verdi på valgte eiendomsgrupper verdiforskjeller i kommunen rammer for skjønnsmessige vurderinger av eiendommenes standard og kvalitet Eiendomsstrukturen i Namsos kommune I Namsos kommune finnes 6922 avtaler med eiendomsskatt, disse fordeler seg slik: Eiendommer Antall Boligeiendommer 4634 Fritidseiendommer 813 Næringseiendommer 310 Eiendommer uten bygninger 1039 Andre eiendommer 126 Sum 6922 Enkelte eiendommer har to avtaler, næring og bolig. Av disse er en del berørt av fritak etter 5 eller 7 i eiendomsskatteloven.
Tidligere vedtak i Namsos kommunestyre Sak 50/07 21.06.2007: 1. I medhold av eiendomsskattelovens 3 vedtar Namsos kommunestyre å utskrive eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen fra 1.1.2008. 2. I medhold av eiendomsskattelovens 7 blir eiendommer som er nevnt i paragrafens bokstaver a, b og c fritatt for eiendomsskatt med følgende presisering: Det generelle fritaket for boliger som er nevnt i bokstav c, skal være avgrenset til 3 hele kalenderår regnet fra utgangen av året boligen var ferdig. 3. Reviderte eiendomsskattevedtekter datert 01.06. 2007 for Namsos kommune vedtas. 4. Det avsettes samlet inntil 5 mill. kr til prosjektet, som omfatter ajourføring av GAB og taksering. Økt bevilgning på 4 mill. kr. finansieres med forskuttering fra disposisjonsfond. a. Følgende budsjettendring vedtas: b. Debet 13700 6100 30100 6101 kr 4.000.000 Kjøp av tjenester c. Kredit 19400 6100 30100 6101 kr 4.000.000 Bruk av disposisjonsfond 5. Skattetakstnemnda får fullmakt til å iverksette taksering av alle eiendommer i kommunen. 6. Kommunestyret vedtar at inntekter fra eiendomsskatt ut over kommunens inntekter på eiendomsskatt i 2007 (ca 7 mill kr) skal fra 1.1.2008 avsettes i et eget fond Eiendomsskattefond. Eiendomsskattefondet skal benyttes til investeringer. I perioden 2008 2011 skal fondet i utgangspunktet benyttes til opprusting av skolebygg og kommunale veger Sak 55/07 30.08.2007: 1. Kommunestyret vedtar takseringsmetode i henhold til byskattelovens 4 annet ledd, der en sakkyndig nemnd skal fastsette skatteverdien på grunnlag av forslag fra besiktigelsesmenn. 2. Kommunestyret vedtar nye eiendomsskattevedtekter av 9.8.2007. Vedtak i KST-sak 07/50 pkt. 3 oppheves. 3. Kommunestyret vedtar at nåværende skattetakstnemnd velges som sakkyndig nemnd og at overskattetakstnemnda velges som sakkyndig ankenemnd ut 2008. Vervene som leder og nestleder videreføres som for eksisterende nemnder. 4. Kommunestyret vedtar følgende justering i forslag til nye eiendomsskattevedtekter: 1-1, siste setning. "Valgperioden følger kommunevalgperioden" forslås endret til: Valgperioden følger normalt kommunevalgperioden. 5. Unntatt fra offentlighet: Hjemmel: Offentlighetslovens 6. Sak 83/07 06.12.2007 1. I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4, og kommunestyrets vedtak av 21. juni sak 50/07 utvides i 2008 eiendomsskatten til å gjelde i hele kommunen. 2. Eiendomsskattesatsen for 2008 skal være inntil 7 promille. Den endelige skattesatsen fastsettes etter at de nye takstene foreligger. Da vil kommunestyret eventuelt også treffe vedtak om bunnfradrag, jf. eiendomsskatteloven 11 annet ledd.
3. I medhold av eiendomsskatteloven 7 fritas følgende eiendommer/bygninger for eiendomsskatt i 2008: 7 a): Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. 7 b): Bygning som har historisk verde. Kun eiendommer som er fredet fritas etter eiendomskattelovens 7 b. 4. Eiendomsskatten skal betales i tre terminer; 20.3, 20.6. og 20.10 i skatteåret. 5. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Sak 08/08 24.01.2008 1. Eiendomsskattesatsen for 2008 settes til 3 promille, jfr. eiendomsskatteloven 13. 2. I medhold av Eiendomsskattelovens 7a og b fritas eiendommer i henhold til vedlagt liste for eiendomsskatt. 3. Kommunestyret vedtar at en ytterligere økning i promillesats ut over 3 promille ikke skal skje i inneværende kommunevalgperiode. Sak 77/08 30.10.2008 Utredning av driftstiltak, pkt 4: Eiendomsskatten reduseres med 1 million i forhold til dagens nivå og 1 million avsettes til vedlikehold av kommunale hus og eiendom i forbindelse med omorganisering av eiendomsforvaltningen. Sak 97/08 04.12.2008 1. Eiendomsskattesatsen for 2009 settes til 2,8 promille, jfr. eiendomsskatteloven 13. 2. I medhold av Eiendomsskattelovens 7a og b fritas eiendommer i henhold til vedlagt liste for eiendomsskatt. 3. Det innføres ikke bunnfradrag. Kommunestyret skal nå ta stilling til Bunnfradraget er en fast sum som går til fratrekk på takstgrunnlaget, og det vil dermed slå mest ut på mindre boligenheter med lav takst Skattesats (promillesats) Differensiert skattesats mellom bolig og næring Eiendommer som skal fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 7a, 7 b og 7c. Vurdering Konsekvenser for eiendomsbesitterne Kommunen bør gjøre valg som for eiendomsbesitterne oppleves som forståelige og forutsigbare. Det er mulig å bestemme løsninger som er enkle å forstå og enkle å forvalte. Eksempler på forutsigbarhet kan være: Stabil bruk av 7 i eiendomsskatteloven som gir kommunestyret anledning til å frita visse eiendommer fra eiendomsskatt. Kommunestyret skal i praksis ta stilling til bruk av 7 hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Stabil bruk av bunnfradrag. Bruken av bunnfradrag skal også behandles årlig i kommunen i forbindelse med budsjettbehandlingen.
Kommunen kan bidra til at valgene i forbindelse med forvaltning av eiendomsskatten oppfattes som forståelig gjennom god informasjon om hvordan takseringen er gjennomført hvordan skattegrunnlaget framkommer hvordan skatten beregnes hvilke eiendommer som kommunestyret gir fritak i henhold til 7 i eiendomsskatteloven Rådmannen ønsker å gi slik informasjon i forbindelse med utsending av melding om skatt og takst. Takstgrunnlag Sakkyndig nemnd vedtok takstene i løpet av januar 2008. Etter dette fikk eiendomsbesitterne og formannskapet anledning til å påklage taksten(e) for sakkyndig ankenemnd som vurderer taksten på nytt og gjør endelig vedtak. Først når alle klager er behandlet har kommunen takster som gjelder for de ti neste årene. Det har vært svært mange klager, og klagebehandlingen har vært både ressurskrevende og tidkrevende. Målet var at all klagebehandling skulle være ferdig innen 1. desember 2008, men pga mengden og til dels kompleksiteten i klagene var de ikke ferdige før juli 2010. Endringer av takster vil etter klagebehandlingen skje ved endringer av eiendommer eller bygninger. Samlet takstgrunnlag pr. 05.10.09 eiendommer med fritak er trukket ut - er 5,2 mrd kroner, med en fordeling på 4 mrd kroner på boligeiendommer og 1,3 mrd på verker og bruk/næring. Innføring av bunnfradrag Kommunestyret kan innføre bunnfradrag på selvstendige boenheter. Intensjonen med bunnfradraget er å dempe skattetrykket på boenheter. Da bunnfradraget er fast pr. boenhet, vil bunnfradraget få størst virkning for boligenheter med lav takst. Dette er grunnen til at bunnfradraget blir vurdert som en sosial ordning. Det er ikke en intensjon at bunnfradraget skal kunne gi grupper av eiendomsbesittere fritak for eiendomsskatt. Det finnes dermed en øvre grense for hvor stort bunnfradraget kan være. Med utgangspunkt i bygningsmassen i Namsos og valgt verdinivå, vil ca 1500 eiendommer falle utenfor beskatning dersom en velger bunnfradrag på kr. 500 000. Ved et bunnfradrag på kr. 150 000 vil ca 120 eiendommer unnslippe beskatning. Rådmannen foreslår at det ikke innføres bunnfradrag der følgende momenter legges til grunn: Likhetsprinsippet er sterkt befestet i kommunen Da skattetrykket settes vesentlig lavere enn maksimalt potensial, faller argumentasjonen for å benytte bunnfradrag som en sosial utjevning bort Namsos kommune har mange boliger med forholdsvis lav verdi, et bunnfradrag vil ta bort mange enheter for beskatning. Mange vil også hevde at det er på inntekts og formueskatten skattetrykket skal reguleres etter evne og ikke på eiendomsskatten Namsos kommune har også mange boliger med to boenheter der det vil kunne oppnås dobbel fradrag. Skattepromille differensiert skattesats Eiendomsskatteloven 12 bokstav a, åpner for å fastsette en egen skattesats for bustaddelen i eigedommar med sjølstendige bustadvelar, dvs. for boliger. Denne ordningen praktiseres av flere kommuner, da med lavere sats enn for næring. Fritidsbolig blir også regnet som bolig i denne sammenhengen. Kommunestyret vedtok i sak 77/08 den 30. oktober 2008 at eiendomsskatten reduseres med 1 million kroner i forhold til dagens nivå.
Eiendomsskatten kan reduseres på 2 måter, enten ved å innføre et bunnfradrag eller å redusere skattesatsen. Rådmannen foreslo en reduksjon i skattesatsen. Den ble redusert fra 3 til 2,8 promille for alle typer eiendommer. Likhetsprinsippet er sterkt i Namsos kommune og rådmannen tror en differensiering av skattesats vil oppleves som urettferdig. Det er også opparbeidet en praksis i kommunen i forhold til å behandle bolig og næring likt. Fritak Kommunestyret har tidligere vedtatt fritaksbestemmelser for eiendomsskatt. Administrasjonen har utarbeidet en liste av fritakseiendommer som faller inn under de valgte kriteriene. Listen er vedlagt i saken, vedlegg nr. 1. Fastsetting av skattetrykk for 2010 rådmannens forslag Rådmannen foreslår i budsjettet for 2010 å ta inn 20 mill. kroner i eiendomsskatt. I tråd med vurderingene ovenfor og budsjettforslaget for 2010, foreslår rådmannen at det vedtas en skattesats på 4 promille for 2010 som er lik for bolig og verker/bruk/næring. Det er ikke lagt inn noen sikkerhetsmargin i forhold til budsjettet. I grunnlaget ligger det ikke inn takseringer på nye eiendommer som vil påvirke takstgrunnlaget i positiv retning. Beregningen av eiendomsskatt fremkommer av tabellen nedenfor: Bolig: 05.10.09 16.10.08 Takstgrunnlag 3 979 368 000 4 019 332 000 Sats 0,40 % 0,28 % Skatteinngang 15 917 472 11 254 129 Verker, bruk og næring: Takstgrunnlag 1 192 811 000 1 191 491 000 Sats 0,40 % 0,28 % Skatteinngang 4 771 244 3 336 174 Sum anslått skatteinngang 20 200 000 * 14 600 000 *Inklusive fradrag for taksering, klagesaksbehandling, innfordring samt sekretariat og godtgjørelse til sakkyndig nemd og sakkyndig ankenemd, til sammen 500 000 kr. Jfr orienteringssak i Namsos formannskap den 10.02.09. Sum anslått skatteinngang pr. 05.10.09 ved 4 promille Sum anslått skatteinngang pr. 16.10.08 ved 2,8 promille Budsjettforslag 2010 20.200.000 kr. 14.600.000 kr. 20.200.000 kr. For å synliggjøre mulighetsrommet på beregning av eiendomsskatt er det lagt ved en matrise der det er mulig å simulere alternative løsninger enn rådmannens forslag. Det er en tabell for bolig (gul) som viser forskjellige skattetrykk basert på sats og bunnfradrag. Det er en tabell for næring, verk og bruk(blå) der alternative satser kan velges. Se vedlegg nr. 2 til saken. Takstintervaller for boliger Totalt antall boligeiendommer er 7013, og omfatter typene: Bolig
Blanda bruk bolig Landbruk bolig Fritid Hovedmengden boligeiendommer ligger med verdi mellom kr. 300.000 og kr. 600.000,- Takst Antall % antall av total Akk % antall av total Større enn 0, mindre enn 300.000 279 6,6 7 Mellom 300.000 og 600.000 1231 29 35 Mellom 600.000 og 800.000 1124 26,5 62 Mellom 800.000 og 1.000.000 820 19,3 81 Mellom 1.000.000 og 1.200.000 378 8,9 90 Mellom 1.200.000 og 1.400.000 205 4,8 95 Mellom 1.400.000 og 1.600.000 91 2,1 97 Mellom 1.600.000 og 1.800.000 52 1,2 98 Mellom 1.800.000 og 2.000.000 25 0,6 99 Mer enn 2.000.000 55 1,3 100,0 Tabellen viser kun ordinær boligeiendom. Blandet bruk bolig, landbruk bolig og fritid, er ikke med i tabellen. 2.1 Skattemessig utslag for boliger Ved 2,8, 3 eller 4 i skattesats vil dette utløse følgende skatt i forhold til takst i henhold til tabell: Bolig Takst Skatt 2,8 Skatt 3 Skatt 4 Eksempel 1 2 000 000 5 600 6 000 8 000 Eksempel 2 1 800 000 5 040 5 400 7 200 Eksempel 3 1 600 000 4 480 4 800 6 400 Eksempel 4 1 400 000 3 920 4 200 5 600 Eksempel 5 1 200 000 3 360 3 600 4 800 Eksempel 6 1 000 000 2 800 3 000 4 000 Eksempel 7 800 000 2 240 2 400 3 200 Eksempel 8 * 600 000 1 680 1 800 2 400 Eksempel 9 * 400 000 1 120 1 200 1 600 Eksempel 10 200 000 560 600 800 *Hovedmengden av boliger i Namsos kommune En økning i promillesats fra 2,8 til 4 % vil utgjøre for en gjennomsnittsbolig i økt eiendomsskatt omkring 500 kroner pr år. Takstmessige endringer bolig og næring, verk og bruk Det er vanskelig å sammenligne takstøkningene på bolig og næring, verk og bruk, da kategoriseringen av tidligere takster ikke gir tilstrekkelig oversikt. Stikkprøver viser at takstene på bolig jevnt over øker mer enn takstene innenfor næring. Konklusjon Rådmannen foreslår en økning i eiendomsskattesatsen på 1,2 promille, fra 2,8 til 4 promille fra 2010. Dette begrunner rådmannen i som følger: Det er foretatt flere investeringer innenfor skole - og barnehagebygg de senere årene som har ført til store kapitalkostnader. Investeringer i ny brannstasjon vil ytterligere øke kapitalkostnadene.
Rådmannen foreslår i budsjettforslaget en opprusting og nybygging av barnehager for å oppnå målsettingen om full barnehagedekning. Ytterligere kommunal egenfinansiering av opprydding og tilrettelegging av infrastrukturen i Kattmarka etter raset. Økt vedlikehold veger og kommunale bygg. Eiendommer i henhold til vedlagte liste for eiendomsskatt i medhold av Eiendomsskatteloven 7 a og 7 b fritas. Miljømessig vurdering Ingen spesielle