Planstrategiske utfordringer for utviklingen av en byregion Einar Leknes 11 mai 2011 Stavanger Forum
Disposisjon 1.Planlegging i Stavangerområdet sett i relasjon til Bergen og Trondheim 2.Samhørigheten i byregionen 3.Styringsrelasjoner 4.Horisontal og vertikal samordning
Forskningmessig grunnlag Kommuneplan som styringsredskap i norske storbyer RF - 2005/191 Oppdragsgiver Storbyprogrammet Regionaliseringsprosesser i Stavangerregionen. IRIS 2008/122 Oppdragsgiver: NFRs program Demokrati, styring og regionalitet Regionale planbestemmelser: Mulige anvendelses-områder med særlig fokus på byregioner Oppdragsgiver: KS Kommunestrukturens betydning for næringslivet i Stavangerregionen IRIS 2009/041 Oppdragsgiver: Næringsforeningen i Stavangerregionen Evaluering av bruken av fylkesplanen for Rogaland IRIS 2009/183 Oppdragsgiver: Rogaland fylkeskommune Stavangerområdets regionale slagkraft IRIS - 2010/070 Oppdragsgiver: Stavanger kommune
Sentrale beslutningstakere om Stavangerområdet når det gjelder miljø og planlegging: Det er det området i Norge som er kommet lengst når det gjelder regionalt samarbeid om arealforvaltning. Den lange planleggingstradisjonen og de nære samarbeidsrelasjoner det er mellom Stavanger og nabokommunene og fylket blir lagt merke til. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann, Miljøverndepartementet Innenfor areal- og transportfeltet hadde Stavangerområdet et meget godt utgangspunkt, og det ble det bygd videre på både når det gjelder bybane og KVU-arbeidet. En har kommet langt verbalt, men jeg har en følelse av at en ikke klarer å innfri intensjonen når det gjelder å få til en annen transportutvikling å vri bort fra bilbruk. Avdelingsdirektør Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet
To av konklusjonene i rapporten om Stavangerområdets regionale slagkraft Stavangerområdet er det fremste området i landet når det gjelder regional arealplanlegging, men når det gjelder å løse utfordringene innenfor areal- og transport er det andre byområder som er kommet lengre. Stavangerområdets gjennomslagskraft nasjonalt henger og sammen med om de lokale myndighetene går i dialog med sentrale myndigheter og prøver å nå nasjonale mål. Således er spørsmålet om gjennomslagskraft også et politisk spørsmål.
Kommunal og regional planleggings håndtering av styringsutfordringer i byområdene A. Bedre framkommelighet for bilog kollektivtrafikk B. Lokalisering av virksomheter i forhold til kollektivtransport C. Dimensjonering og rekkefølge av boligområder D. Legge rammer for senterutvikling i byområdet Kommunal planlegging Bergen Kommunal planlegging Trondheim FDP Jæren Anvendes i stor grad Anvendes i noen grad Anvendes i liten grad
Framtidsperspektiver for Stavangerregionen Befolkningsprognose Stavangerregionen 500000 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 Pluss innvandring Naturlig tilvekst 1. Folketall:+ 60 000 160 000 2. Arbeidskraft:+ 40 000 100 000 3. Innvandring fra andre land avgjør veksten 4. Forus/Lura + Sandnes sentrum har om lag 40 000 arbeidsplasser i dag 5. FDPJ har avsatt nok areal både til næring og boligformål
Samhørighet og divergenser i byregionen Sammenhengende materiell struktur: Flerkommunale by og tettstedsområder 90% i tettbygd strøk - sentralisering Arbeidsplasskonsentrasjon i storbyområdet 1/4 million innbyggere bor i ½ timesregion Én romlig hverdagspraksis i byregionen: 60 000 (40%) av arbeidstakerne reiste i 2007 på arbeid i en annen kommune enn bokommunen Arbeidspendlingen øker mer enn sysselsetting: Et stadig mer integrert byregion Befolkningen bryr seg ikke om kommunegrenser når det gjelder shopping, kultur og fritid Men avisleserpraksis viser tilhørighet til Jæren som forskjellig fra tilhørighet til storbyområdet Divergerende romlig inndeling: Inndelingen av Stavangerregionen i mange politiske og administrative enheter er divergerende i forhold til den materielle struktur og befolkningens hverdagspraksis.
Institusjonalisert byregionalt samarbeid Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Transportplanlegging for Jæren Greater Stavanger AS + SNP Stavangerregionen Havn IKS Forus Næringspark AS IVAR IKS Lyse AS Region Stavanger BA Nord Jæren Bompengeselskap AS Solid demokratisk forankring Areal Samferdsel Næring Teknisk Infrastruktur Kultur Politikkutforming Politikkiverksetting Stiftelsen Rogaland Kunnskapspark Stiftelsen Stavanger Forum Stiftelsen Offshore Northern Seas Stiftelsen Internasjonalt Hus Mindre demokratisk forankring
Dagens byregionale styringsstruktur Fylkes/region-nivå Kommunenivå Byregion-nivå Rogaland Fylkeskommune RUP-samarbeid ATP-samarbeid FDP-Jæren samarb. Fylkesmannen miljøvern jordvern, naturvern Statens vegvesen Region vest Distrikt Stavanger Stavanger Sola Randaberg Sandnes Gjesdal Klepp Time Hå Greater Stavanger Stav-reg. Interkom Havn Forus N.-park Region Stav. BA Nord-Jæren Bom IVAR Lyse
STYRINGSRELASJONER HIERARKISK REGEL- OG AVVIKS- ORIENTERT Direktiver Retningslinjer Kontroll Rapportering Stadfesting Formidling Informasjonsutveksling Veiledning Rådgivning Konsultasjon Dialog Forhandling Avtaler DIALOG- OG LØSNINGS- ORIENTERT EGALITÆR
Government Governance Styringssystem Vertikal/hierarkisk Heterarkisk/ Interaktivt Aktører Offentlige Offentlig/privat Inkludering Folkevalgte aktører + Ikke folkevalgte Type relasjon Avhengig Gjensidig avhengig Beslutningsprosess Forhandling/ Forhandlinger votering Beslutningsutfall Flertallsbeslutning Konsensus og frivillige avtaler Kontrollmekanisme Autoritet Tillit/gjensidighet
HORISONTAL SAMORDNING KOORDINERING AV PLANER PÅ REGIONALT NIVÅ Kollektivtrafikk plan Regional plan Areal og transportplan plan MEDVIRKNINGSORIENTERT SAMORDNING KP Stavanger KP Sandnes KP Sola KP Randaberg KP Gjesdal KP Klepp KP Gjesdal KP Hå INTERKOMMUNAL SAMORDNING Interkommunale næringsplaner! Interkommunalt boligbyggeprogram? Interkommunale arealplaner! Interkommunal parkeringspolitikk?
VERTIKAL SAMORDNING VERTIKAL SAMORDNING REGIONAL PLAN Kollektivtilbud Transportinfrastruktur Kommuneplan Kommunedelplan Mye mer detaljert regionalplan. Mer samordning, command and control? Parkeringspolitikk Reguleringsplan Boligbyggeprogram Utbyggingsavtale Utbygging TIDEN GÅR
Konklusjoner 1. Planleggingsutfordringer: tidsrammer og rekkefølge for bolig og arbeidsplassutbygging, implementering av virkemidler som reduserer bilbruk 2. Den flerkommunale bystrukturen krever felles løsninger av utfordringene på tvers av kommunegrensene 3. Horisontal (interkommunal) samordning er en mulighet erfaringer tyder på at dette ikke fungerer når det er uenighet mellom kommunene og manglende politisk vilje til å nå nasjonale mål 4. En mer detaljert regional plan innebærer økt vertikal samordning og mer behov for command and control kanskje vil Stavangerområdet / Jæren igjen bli eksempel til etterfølgelse når det gjelder regional arealplanlegging om en da får til den vertikale samordningen og forankringen