Redigert Møteinnkalling

HARSTAD KOMMUNE Redigert Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtedato: 20.08.2014 Møtested: Harstad Rådhus 1B Store møterom 4. etasje Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Tittel PS 14/16 Opprettelse og drift av støttesenter mot incest og seksuelle overgrep. PS 14/17 Hverdagsrehabilitering Pilotprosjektplan PS 14/18 Ressursbruk i pleie- og omsorgstjenestene Kartleggingsrapport Kontrollutvalgets sak 32/14 Orienteringer Orientering om status Bergsodden sykehjem Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på kommunens hjemmeside http://einnsyn.harstad.kommune.no/einnsyn/utvalg Harstad, 14. august 2014 Kjetil Bjørkelund Leder Side1

Side2

Saksdokument Saksmappenr: 2013/6793 Saksbehandler: Roger Rasmussen Arkivkode: F73/223 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse og omsorg 20.08.2014 14/16 Kommunestyret 04.09.2014 OPPRETTELSE OG DRIFT AV STØTTESENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP. Vedlegg: Ingen Ingress: Et firma har søkt kommunen om driftstilskudd til etablering av Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep og saken har vært behandlet tre ganger i kommunestyret. Søknad har ikke vært innvilget med begrunnelse at finansiering ikke er innarbeidet i virksomhetsplan. Kommunestyret har i sak 2014/68 bedt rådmannen om å fremme ny sak som gir grunnlag for å vurdere finansiering i VHP 2015-2018. Rådmannens tilrådning: Harstad kommunestyre vedtar å etablere Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep. Støttesenteret opprettes som et prøveprosjekt over to år med ukentlig funksjonstid på to dager. Tiltaket søkes gjennomført av privat tilbyder eller organisasjon etter tilbudsforespørsel. Harstad kommune er vertskommune for tiltaket og finansierer driften med inntil kr 200.000,- pr år. Forutsetning for etablering av tilbudet er at minimum to kommuner, i tillegg til Harstad, deltar i en interkommunal finansieringsløsning og at tiltaket oppnår nødvendig prioritet som nytt tiltak ved behandling av VHP 2015. Saksopplysninger Tidligere politisk behandling Kommunestyresak: 2014/68 Kommunestyresak: 2014/6 Kommunestyresak 2013/119 Firma TOBRI søkte i januar 2013 om driftstilskudd for å opprette støttesenter mot incest og seksuelle overgrep. Søknad ble avslått i kommunestyresak 2013/119. Ny sak ble fremmet for kommunestyret, 2014/6, med beskrivelse av muligheter og konsekvenser av slik etablering. Kommunestyret henviste til at det ikke var innarbeidet finansiering for tiltaket i 2014 og avviste støtte til opprettelsen. Ved behandling av 1.tertialrapport VHP 2014-2017, sak 2014/68, ble det vedtatt: «Kommunestyret ber rådmannen følge opp kommunestyrets vedtak i VHP 2014-2017 i sak 13/119 og vedtak 5/2-2014 i sak 14/6 ang. støttesenter mot incest og vold, og utrede oppretting av støttesenter med forutsetning om 80% statlig og 20% kommunal finansiering. Sak fremmes innen 1.10.14, slik at dette kan danne grunnlag for eventuell prioritering i VHP 2015-2018.» Beskrivelse av tjenesten Støttesentrene mot incest og seksuelle overgrep og voldtektssentrene skal være et supplement til det offentlige hjelpeapparatet. Slikt senter skal være et lavterskeltilbud uten krav til henvisning. Sentrene skal samarbeide med relevante tjenester i øvrig hjelpeapparat og med de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Side3

Incestsentrene skal gi råd, støtte og veiledning til personer som tidligere har vært utsatt for incest eller seksuelle overgrep og pårørende til utsatte barn. Sentrene skal blant annet tilby rådgivning per telefon, individuelle samtaler, og eventuelt deltakelse i selvhjelpsgrupper. Brukere som har behov for behandling skal videreformidles til aktuell offentlig instans. Relevante sosiale aktiviteter kan utgjøre en del av tilbudet. Informasjon, undervisning og annen utadrettet virksomhet kan utgjøre en del av sentrenes aktiviteter, men må ikke gå ut over senterets tilbud til utsatte for incest eller seksuelle overgrep eller pårørende til utsatte barn. Slike utadrettede aktiviteter må være begrenset og utgjøre en mindre del av senterets totale ressursbruk. Den utadrettede virksomheten må være av god kvalitet. Sentrene skal primært være et tilbud om hjelp til selvhjelp til voksne personer som har vært utsatt for incest, seksuelle overgrep eller voldtekt. Tilskuddsordningen gjelder ikke for sentre som har barn som hovedmålgruppe. Det forutsettes at det iverksettes nødvendig samarbeid når brukeren er under 18 år. Incestsentrene og voldtektssentrene skal være gode tilbud også for brukere med særlige behov. Sentrene skal legges til rette for brukere med nedsatt funksjonsevne. Sentrene skal gi et tilpasset tilbud til menn og til brukere med etnisk minoritetsbakgrunn. Sentrene skal legge til rette for brukermedvirkning. Sentrenes åpningstider skal tilpasses brukernes behov. Større sentre skal holde åpent alle hverdager, små sentre skal holde åpent minimum to dager i uken. Sentrene skal holde åpent hele året og skal, som hovedregel, ikke feriestenge. Incestsentrene skal henvise til landsdekkende telefon for incestutsatte utenfor egne åpningstider. Sentrene skal ha relevant kompetanse tilpasset sentrenes brukere. Sentrene skal ha etiske retningslinjer for virksomheten og de ansatte. For å komme inn under tilskuddsordningen må senteret være etablert og drevet som eget tiltak med eget budsjett og regnskap. Organisering av tjenesten Senteret skal ha en vertskommune. Senteret kan være organisert av en kommune eller i samarbeid med flere kommuner, av privatpersoner eller organisasjoner i nært samarbeid med vertskommunen. Senteret må være etablert og drevet som eget tiltak med eget budsjett og regnskap. Godkjenning av nytt senter Vertskommune skal ved oppstart søke om egen forhåndsgodkjenning hos Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Slik søknad skal inneholde behovsanalyse, kostnadsanalyse, samarbeidsrelasjoner og annen relevant informasjon. Direktoratet gir eventuelt godkjenning dersom det anses behov for et nytt senter. Statlig finansiering Det er etablert en statlig finansieringsordning for drift av støttesenter mot incest og seksuelle overgrep. Finansiering forutsetter godkjenning. Vertskommune er ansvarlig søker. Statlig finansiering forutsetter en finansiering av kommunen, eller i et samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og helseforetak, som er på minimum 20 prosent av total driftskostnad. Statlig tilskudd kan være på inntil 80 prosent. Statlig driftstilskudd baserer seg på utgifter, fratrukket avskrivninger, andre inntekter og eventuelt overskudd. Tilskuddet er øremerket og blir bevilget årlig gjennom statsbudsjettet. Tilskuddet gis for et år av gangen. Statlig tilskudd forutsetter avleggelse av formelt revidert regnskap. Side4

Senteret kan ikke avvise brukere med henvisning til bostedskommune. Det er ikke tillatt å kreve betaling av brukerne, utover eventuelt et mindre beløp til dekning av matutgifter og liknende. Vertskommunens oppgaver Vertskommunen har et særlig ansvar for å følge opp senteret, økonomisk, faglig og i generell drift. Vertskommunen godkjenner senterets budsjett og er ansvarlig søker på statlige driftsmidler. Vertskommunen er ansvarlig for rapportering til staten. Vertskommunen har et ansvar for veiledning og bistand til senteret ved handtering av krevende saker, herunder veiledning på individnivå. Vurdering Konsekvenser ved opprettelse Harstad kommune vil være ansvarlig kommune for tiltaket og være den som formelt søker om godkjenning og finansiering. Slik søknad skal inneholde en behovsanalyse, en kostnadsanalyse og beskrivelse av et driftskonsept, samt annen dokumentasjon som begrunner opprettelse av slikt senter. Ved en eventuell godkjenning fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vil kommunen gjøre en forespørsel til tre private leverandører som kan gi tilbud på grunnlag av en spesifikasjon av tiltaket. Slik spesifikasjon vil sette krav til hvordan tjenesten skal gjennomføres og i hvilket omfang. Det vil settes krav til samarbeid med offentlige tilbud som barnevern, fastlege, spesialisthelsetjeneste og andre relevante instanser i regionen. Utøver bør også bidra med kompetansetiltak til offentlige utøvere og gjennomføre forebyggende tiltak i skole og barnehage. Det skal også innledes samarbeid med det regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). RVTS vil kunne kvalitetssikre senterets virksomhet. Krav til innkjøp av tjenester Tjenestens økonomiske omfang vil være av en slik størrelse at kommunen bør innhente konkurrerende tilbud. Det er ikke et krav i tildelingskriteriene fra staten, og slikt tjenestetilbud kommer heller ikke inn under reglene for offentlige innkjøp. Men det vil være naturlig at kommunen ikke ensidig gir en slik oppgave til en tilbyder som har søkt, men at det eventuelt gjennomføres en kunngjøring hvor flere leverandører kan søke og hvor kommunen kan gi oppdraget til den som er mest skikket, både økonomisk og i forhold til innhold og kvalitet. Hvem kan drifte slikt tjenestetilbud Tjenesten kan utføres av privat leverandør eller kommunen. Uavhengig hvem som utfører settes det krav til at senteret skal være etablert og drevet som eget tiltak med eget budsjett og regnskap. Organisering av tjenesten Tjenesten kan organiseres med privat tilbyder og med Harstad kommune som ansvarlig kommune. Det søkes samarbeid med andre kommuner i et interkommunalt samarbeid. Kommunen følger opp tjenesten gjennom Helsehuset som ansvarlig driftsenhet. Senterets funksjon Senteret gis oppgaver som primært skal være råd, støtte og veiledning til personer som har vært utsatt for incest og seksuelle overgrep. Senteret skal samarbeide med relevante offentlige etater. Senteret gis også oppgaver med å gi et kompetansetilbud overfor samarbeidsaktører og bør også kunne drive forebyggende arbeid i skole og barnehage. Finansiering Staten finansierer etter søknad og godkjenning drift av nye sentre med inntil 80 % av driftskostnadene. Harstad kommune inviterer kommunene i regionen til å delta i en interkommunal finansieringsløsning for opprettelse og drift av senteret. Administrasjonen Side5

har bedt kommunene Kvæfjord, Ibestad, Lødingen, Evenes, Tjeldsund, Skånland, Gratangen, Lavangen og Salangen om å vurdere deltakelse. Kommunene er bedt om å gi tilbakemelding innen medio september 2014. En interkommunal finansieringsløsning basert på en kostnadsfordeling utfra kommunenes innbyggertall, vil med en total kostnad på kr 200.000,-, fordeles pr kommune som vist i tabellen under. Kommune Antall Andel % Kostnad (kr) Ibestad 1 436 3,49 6 970,54 Lødingen 2 248 5,46 10 912,09 Kvæfjord 3 107 7,54 15 081,79 Harstad 24 441 59,32 118 639,87 Evenes 1 391 3,38 6 752,10 Tjeldsund 1 256 3,05 6 096,79 Skånland 2 951 7,16 14 324,55 Salangen 2 223 5,40 10 790,74 Lavangen 1 014 2,46 4 922,09 Gratangen 1 135 2,75 5 509,44 Totalt 41 202 100,00 200 000,00 Prøveprosjekt Harstad kommune initierer et prøveprosjekt med etablering og drift av et Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep. Prosjektperioden settes til to år fra oppstart. Kommunen innhenter tilbud fra tre leverandører om drift av slikt senter med funksjonstid to dager pr uke. Prosjektet evalueres etter to år og det vurderes fortsatt drift og eventuell utvidelse av tilbudets omfang. Harstad kommune i samarbeid med andre kommuner i regionen finansierer den kommunale andelen med en driftsramme på inntil kr 200.000,- pr driftsår. Under forutsetning av en interkommunal finansieringsløsning fordeles den kommunale andelen forholdvis mellom kommunene etter folketall. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald Andersen Enhetsleder Side6

Saksdokument Saksmappenr: 2013/2554 Saksbehandler: Tone Skoglund Arkivkode: G27 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse og omsorg 20.08.2014 14/17 Eldrerådet 26.08.2014 HVERDAGSREHABILITERING - PILOTPROSJEKTPLAN Vedlegg: 1. Sak 2013/2554-4. Hverdagsrehabilitering Pilotprosjekt 2. Pilotprosjektplan Ingress: Det vises til sak 2013/2554-4 vedrørende Hverdagsrehabilitering som pilotprosjekt. Utvalg for helse- og omsorg fattet følgende vedtak; 1. Utvalget er positive til oppstart av pilotprosjekt «Hverdagsrehabilitering». 2. Utvalg for omsorg ber rådmannen ferdigstille pilotprosjektplan som legges frem for utvalg for helse- omsorg 20. august 2014 Rådmannens tilrådning: Utvalg for helse- og omsorg tar saken til orientering og vedtar pilotprosjektplanens konklusjon; 1. Pilot igangsettes som «Rehabiliteringsteam med fullstendig ansvar» 2. Piloten prøver ut arbeidstidsmodell med «dag og kveld» fra mandag til fredag. 3. Pilotprosjektet organiseres under Helsehuset avdeling for Rehabilitering 4. Pilotprosjekt etableres med 2 års varighet med oppstart fra 01.01-2015. 5. Pilotprosjektet evalueres 3-4 ganger i løpet av prosjektperioden. Informasjon gis til rådmann, utvalg for helse og omsorg og eldrerådet. 6. Det opprettes en 100 % stilling som prosjektleder fra og med 1.9.2014. Denne er finansiert av midler fra Helsedirektoratet i 2014. 7. Finansiering skjer gjennom ISF (innsatsstyrt finansiering) og innen vedtatte budsjettrammer for hjemmetjenestene. Saksopplysninger Bakgrunnen for gjennomføring av Hverdagsrehabilitering i Harstad er flere og Harstad kommune medvirker på denne måten til å; følge opp formålet i Helse og omsorgstjenesteloven; forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. følge opp formålet i folkehelseloven; bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller vareta bærekraftig helse- og omsorgstjeneste tilpasset demografisk utvikling følge opp intensjonen i samhandlingsreformen; o Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. o Forebygge framfor bare å reparere o Tidlig innsats framfor sen innsats følge intensjon i politisk vedtatt Helse og omsorgsplan vedrørende styrking og prioritering innenfor rehabilitering, forebygging, tidlig innsats. Side7

De viktigste argumentene for innføring av hverdagsrehabilitering er å gi bedre kvalitative tjenester og utvikle et mer forebyggende og rehabiliterende perspektiv på tjenestene. Harstad kommune har etablert samarbeid med Høgskolen i Harstad (HIH) som skal gjennomføre kvalitative dybdeintervju med brukere og pårørende etter hvert som hverdagsrehabiliteringen gjennomføres. Dette for å få et innblikk i deres erfaringer når de deltar i hverdagsrehabiliteringsprosjektet. Pilotprosjektet søker å kunne dokumentere økonomiske effekt. Her tenker en seg at det ved innvilgelse av hverdagsrehabilitering som tjeneste samtidig lages skyggeregnskap som forteller om type tjeneste bruker ville blidt tilbudt dersom hverdagsrehabilitering ikke hadde vært aktuelt. Dersom personen mottar mindre hjelp ved avsluttet hverdagsrehabilitering, regnes dette som innsparing. Det er opprettet kontakt med flere kommuner for å innhente erfarings basert kunnskap. Konklusjon baserer seg på kunnskapserfaring fra andre kommuners suksesskriterier. Vurdering Rådmannen vurderer at prosjektet vil kunne gjennomføres innenfor de rammer som er satt for innsatsstyrt finansiering (ISF) i hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering bør vurderes innført som arbeidsform i Harstad kommune for å gjøre kommunen bedre rustet til å imøtekomme framtidige utfordringer i helse og omsorgstjenesten. Dette ved å endre arbeidsformer slik at den enkelte bruker blir mere selvhjulpen og kan være lengre tid i egen bolig. Dette undersøkes og evalueres i pilotprosjektet. Behovet for tradisjonell bistand til den enkelte kan på sikt reduseres og gi større egenmestring og tilfredshet. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald Andersen Enhetsleder Side8

Saksdokument Saksmappenr: 2013/2554 Saksbehandler: Tone Skoglund Arkivkode: G27 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse og omsorg 18.06.2014 HVERDAGSREHABILITERING - PILOTPROSJEKT Vedlegg: 1. Forprosjekt Hverdagsrehabilitering 2013 2. Sak 2013/2554 Hverdagsrehabilitering forprosjekt Ingress: Det vises til Sak 2013/2554 vedrørende Hverdagsrehabilitering. Utvalg for helse- omsorg fattet 12.06.2013 følgende vedtak. 1. Harstad kommune vedtar prinsippene som er lagt til grunn i utredningen om Hverdagsrehabilitering, og ønsker at det jobbes videre med prosjektet innenfor avsatte midler. 2. Dersom eksterne midler eller omdisponeringer kan finansiere prosjektet, ber kommunestyret om at saken fremmes i 2.tertial eller Virksomhetsplanen 2014-2017. Drift i 2013 innebar store innsparingstiltak. Dette medførte at forprosjekt sak 13/2554 ikke ble gjennomført. Innsparingskrav med påfølgende prioriteringer medførte også at Hverdagsrehabilitering ikke er beskrevet i Virksomhetsplan 2014-2017. Rådmannen har mai 2014 satt ned arbeidsgruppe for utarbeidelse av pilotprosjektplan i hverdagsrehabilitering. Utvalg for omsorg gis en orientering om hverdagsrehabilitering og igangsetting av planarbeid. Utvalget oppfordres om å komme med innspill til arbeidsgruppen vedrørende planarbeid. Rådmannens tilrådning: 1. Utvalget er positive til oppstart av pilotprosjekt «Hverdagsrehabilitering». 2. Utvalg for omsorg ber rådmannen ferdigstille pilotprosjektplan som legges frem for utvalg for helse- omsorg 20. august. Saksopplysninger Hva er hverdagsrehabilitering; En modell der Forebygging og rehabilitering foregår mens bruker bor i eget hjem. Mestring av hverdagsaktiviteter. Det skal tas utgangspunkt i hva bruker selv ønsker å jobbe med. Bruker får skreddersydd treningsprogram med definert varighet og med intensiv innsats i starten. Tverrfaglighet blant helsepersonell i rehabiliteringsteam (ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier/vernepleier) Aktivisering i stedet for pasifisering Fokus dreies fra pleie til forebygging Fra hjemmehjelp til hjemmetrening Involvere bruker ved å spørre «Hva kan trenes og tilrettelegges for at du mestrer det du synes er viktig»? Bakgrunnen for å få gjennomført et slikt pilotprosjekt er mange; Side9

Harstad kommune medvirker til og følger opp formålet i Helse og omsorgstjenesteloven; forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Harstad kommune medvirker til og følger opp formålet i folkehelseloven; bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Harstad kommune starter en forberedelse på ivaretakelse av servicenivå tilpasset demografisk utvikling. Harstad kommune følger opp intensjonen i samhandlingsreformen; o Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. o Forebygge framfor bare å reparere o Tidlig innsats framfor sen innsats Harstad kommune følger intensjon i politisk godkjent Helse og omsorgsplan vedrørende styrking og prioritering innenfor rehabilitering, forebygging, tidlig innsats. Positive momenter med gjennomføring av Hverdagsrehabilitering; Brukere med behov for utvidet rehabilitering vil kunne få dette tilbudet i eget hjem. Dette forutsetter at bruker har motivasjon for selv å bidra. Tilbudet oppleves bedre. Bruker vil kunne mestre mest mulig av eget liv uten inngripen fra helse omsorgstjenesten. Behovet for hjemmetjeneste reduseres. Brukermedvirkningsperspektiv vil kunne ivaretas på en bedre måte en tradisjonell hjemmetjeneste. Helse omsorgsektoren vil på sikt kunne redusere kostnader innenfor pleie og behandling. Iverksetter kunnskapsbasert praksis. Hva er gjort så langt i Harstad kommune Rådmannen har utarbeidet mandat og nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide plan for pilotprosjekt hverdagsrehabilitering. Pilotprosjekt blir en videreføring fra Rapport forprosjekt fra 2013 «Hverdagsrehabilitering i Harstad kommune» Arbeidsgruppen består av: Randi Kristensen (Omsorg Sør), Irene Utmo(Omsorg Sør), Rita Johannesen(Koordinerende enhet), Hanne M.Berg (Helsehuset/fysio-ergo), Tone Skoglund(Øk-utvikling/rådgiver). Harstad kommune har inngått avtale med Høgskolen i Harstad som skal drive følgeforskning av pilotprosjektet. De deltar under hele prosessen, foretar intervju, systematiserer arbeidet og vil kunne gi tilbakemelding til kommunen slik at en kan ha nytte av forskningen. Deltagere fra HIH er Bente Lind Kassah (HIH), Inger Martinussen (HIH). Det er utført søk på nett for å innhente opplysninger der effekt av hverdagsrehabilitering er vurdert. Forskjellige modeller av Hverdagsrehabilitering har vært prøvd ut i Sverige og Danmark med gode erfaringer. Danmark med Fredicia-modellen kan vise til 13% reduksjon i kommunale kostnader. «Dansk Sundhedsinstituts (DSI)evalueringer peger på, at Hverdagsrehabilitering er et kvalitetstilbud med positive effekter for såvel borgere som medarbejdere og kommuneøkonomi». Men det er gjort lite forskning på dette i Norge. Det skal nå forskes på de menneskelige og økonomiske effektene. Senter for omsorgsforskning Vest har fått det koordinerende ansvaret. Denne forskning vil være klart i løpet av 2016. Suksesskriterier fra andre kommuner; Det må være villighet til å investere i utvikling. Side10

Etablere tverrfaglig team. Brukerteam Overordnede strukturer og rammer er innrettet slik at det understøtter Brukerteamets arbeid. Avsatt økonomi og lederressurs. Erfaring fra andre kommuner; Bodø kommune Organisert Hverdagsrehabilitering fra 01.03.13 Egen base: 4 årsverk hjemmetrenere fra de aktuelle hjemmetjenestesonene. Samt 1 årsverk Ergoterapeut, 1 årsverk fysioterapeut og 1 årsverk sykepleier Resultat: Etter ett års arbeid med Hverdagsrehabilitering har tjenesten erfaringer som tilsier at dette er viktig tiltak for å få ned vedtaksveksten i hjemmebasert omsorg. Stort sett alle de 20 som har fått tilbud og avsluttet vedtak om Hverdagsrehabilitering lever i dag med betydelige reduserte vedtak. Det er høsten 2013 iverksatt følgeforskning i regi Universitetet i Nordland. Tromsø kommune Tromsø kommune er i gang med å danne et tverrfaglig hverdagsrehabiliteringsteam med til sammen tre årsverk. Disse vil bestå av ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og helsefagarbeidere. Hverdagsrehabiliteringsteamet vil foreta en systematisk kartlegging, og i samarbeid med bruker utarbeide mål for hva brukeren selv synes er viktig å mestre i sin hverdag. De ansatte i teamet vil jobbe sammen med bruker for å nå sine mål. Intensiteten av treningen vil avta i takt med bedring av funksjon Sola kommune Startet opp i 2012. Teamet bestod i 2012 av fire årsverk. En fysioterapeut er koordinator for teamet. I tillegger det to Ergoterapeuter og en hjelpepleier ansatt. Fra 2013 ble teamet utvidet med en sykepleier. Bortsett fra koordinator har alle turnusarbeid for å sikre kontinuitet i oppfølgingen av brukerne. Det ble i Handlings og økonomiplan2012-2015 vedtatt å starte med hverdagsrehabilitering, og det ble avsatt midler til oppstart. Resultat: Fra oppstarten midt i september og ut året var det 17 brukere som fikk hjelp fra team hjemmerehabilitering. Av de 17 ble 5 (30%)avsluttet til ingen hjelp, 2 med mindre hjelp enn før og 7 med samme tjenestenivå som tidligere til tross for funksjonsfall. 3 brukere måtte ha økte tjeneste rett er hjemmerehabilitering fordi sykdom/ skade hadde gitt stor endring i mestringsevnen. Det var vanskeligst å gjøre brukerne selvhjulpne til særlig rengjøringsarbeid i hjemmet. Livskvaliteten for brukerne viser at den selvopplevde tilfredsheten hos brukerne ved avslutning har økt hos nesten alle. Veksten i hjemmetjenesten viste siste halvår 2012 en betydelig lavere vekst enn første halvår og tilsvarende periode året før. Uten hjemmerehabilitering er det forventet at mange av de brukerne som fikk dette tilbudet i stedet ville fått rehabiliteringsopphold i sykehjem. Antall sykehjemsdøgn spart er anslått til 185 i løpet av 100 døgn, eller samlet 1,8 sykehjemsseng. Hva vil et pilotprosjekt kreve fra Harstad kommune; Forankring på ledernivå. Økonomisk prioritering. Side11

Tett tverrfaglig samarbeid. Kompetanseutvikling. Det krever stor innsats i omlegging av pleie til aktiv rehabilitering Vurdering Det har ikke vært mulig å vedlegge plan for pilotprosjekt. Arbeidsgruppen har jobbet intensivt med den siste måned for å kartlegge og beskrive i henhold til Rådmannens mandat. Arbeidsgruppen vil legge frem pilotprosjektplan 20. august 2014. Harstad kommune har fått tilskudd fra Helsedirektoratet til prosjektarbeid. Disse midlene kan brukes til prosjektledelse i 2014. Rådmannen vurderer at prosjektet vil kunne gjennomføres innenfor de rammer som er satt for innsatsstyrt finansiering (ISF) i hjemmetjenesten. Det vil kunne legges inn kjennetegn for ergo/fysio og hjemmetrener i ISF. Disse ekstra kostnadene vil på sikt kunne dekkes ved at behovet for ordinær hjemmetjeneste vil reduseres. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald Andersen Økonomi- utvikling Side12

PILOTPOSJEKT Hverdagsrehabilitering Prosjektplan Det største Eg har lenge drøymt om å komme meg bort til barkeløypa. Det greier eg no, og dette er det største som har hendt meg i det siste bruker gjennomført Hverdagsrehabilitering i 2013 Side13

Vedlegg Rapport om forprosjekt «Hverdagsrehabilitering i Harstad kommune» Sak 2014/15 Utvalg for helse og omsorg Dokumentdata Dokumenttype Pilotprosjektplan med mandat og utredning Dokumentnavn Innføre Hverdagsrehabilitering som arbeidsform i Harstad kommune for å gjøre kommunen bedre rustet til å imøtekomme framtidige utfordringer i helse og omsorgstjenesten (jmf utfordringer i HK og føringene i samhandlingsreformen). Bestiller Brynjulf Hansen Kopi Skrevet av Dato Juni 2014 Oppdatert Versjon Vedtak intern Side 2 Side14

Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 MANDAT... 4 RAMMEBETINGELSER... 5 ORGANISERING VED UTARBEDIELSE AV PILOTPLAN... 5 SAMMENDRAG... 6 BAKGRUNN... 6 HVERDAGSREHABILITERING OG INNOVASJON I OMSORG... 7 DEFINISJON AV BEGREPER... 8 HARSTAD KOMMUNES REHABILITERINGTILBUD PER JUNI 2014... 8 ERFARING FRA KOMMUNER I NORGE SUKSESSKRITERIER... 9 Norske organisasjonsmodeller... 10 Bodø kommune:... 11 Tromsø kommune... 12 Narvik kommune... 12 Sola kommune... 13 PROSJEKTMÅL... 14 HARSTAD KOMMUNES KRITERIER FOR UTVELGELSE AV MÅLGRUPPE... 14 PLANLEGGING OG KARTLEGGINGSFASE I PILOT... 15 Fase 1- Forberedelse - Før oppstart med brukere... 15 Fase 2 Implementering - oppstart med brukere... 16 Sammensetning av hverdagsrehabiliteringsteam... 16 Teamets kompetansegrunnlag i Harstad kommune... 18 VALG AV ORGANISASJONSFORM I PILOT... 19 DOKUMENTASJON, KARTLEGGING OG KVALITETESKONTROLL... 22 ØKONOMI... 25 EVALUERING... 27 FORSKNING... 27 KONKLUSJON OG FORSLAG TIL ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV PILOT I HARSTAD KOMMUNE... 28 LITTERATURHENVISNING... 29 Side 3 Side15

INNLEDNING Det er i flere sammenhenger gitt informasjon om utfordringer i Harstad kommune i helse og omsorgssektoren. Utfordringer som har vært skissert er følgende; demografiske endringer o økning av antall eldre økonomiske og personellmessige utfordringer utvikling av stadig flere kompliserte og sammensatte sykdommer krever store personellressurser og helsepersonell med høy kompetanse Raskere utskrivning er en del av Samhandlingsreformen og forsterker utfordringen med at kommunen må kunne ta imot et økende antall tunge brukere. Økning av yngre brukere med psykiske lidelse og rusmisbruk vanskelig å yte tjenester som dekker brukerens behov Dreining i tjenestetilbudet fra institusjonsomsorg til at tjenesten i større grad ytes i hjemmet. Flere vil bo hjemme selv ved store helseomsorgsbehov. Nye oppgaver overføres kommunen fra staten/helseforetak o Ø-hjelp o forebygging o folkehelsetiltak o habilitering /rehabilitering Knapphet på arbeidskraft og kompetanse Dette er noen og høyst reelle utfordringer vi står overfor i Harstad kommune. Utfordringene stiller krav om ny organisering og tankesett. Tidligere kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete uttrykte på ergoterapeutenes landskonferanse om hverdagsrehabilitering i 2012 at; «Skal me løyse velfredsopggåver, som god eldreomsorg, må me tenkje nytt og endre haldning til sjukdom, helse og kva det vil seie å ta ansvar for eige liv» MANDAT Pilotprosjektet skal beskrive følgende punkter; Pilotprosjektets målsetting. Avklare organisasjonsform under pilotprosjektperioden Baselokalitet. o Muligheter begrensinger Samhandling hvordan skal kommunikasjonsstruktur foregå o Kommunikasjonskanaler Fagpersoner i pilot. o Antall - stillingsstørrelse o Turnus (Sola modell) Fordeler og ulemper Side 4 Side16

o Dagtid Fordeler og ulemper Kriterier for utvelgelse av bruker i pilot Hvordan overføre erfaring fra pilotprosjekt til tjenesten for øvrig. Hvordan bygge strukturer som fungerer. Overføring av kompetanse til sektoren. Erfaringer fra andre kommuner. Suksesskriterier Støtteordning Tidsramme Pilotprosjektplan må leveres innen 1.august 2014 RAMMEBETINGELSER Prioriteringer/føringer Pilotprosjektplan utarbeides innenfor kommunens egeninnsats. Lover og forskrifter, andre dokumenter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Pasientrettighetsloven Forskrift om pasientjournal Forskrift om internkontroll i helse og omsorgstjenesten Forskrift om fastlegeordning i kommunene Folkehelseloven Helse og omsorgstjenesteloven Samhandlingsreformen Forskrift om habilitering og rehabilitering Samarbeidsavtale mellom Helseforetaket og kommunen ORGANISERING VED UTARBEDIELSE AV PILOTPLAN Prosjektansvarlig Ansvarlig for prosjektet (PA): Ass. rådmann Brynjulf Hansen Prosjektorganisasjon Prosjektleder i planarbeidet(pl): Tone Skoglund Arbeidsgruppe: o Randi Kristensen (Omsorg Sør) o Irene Utmo(Omsorg Sør), o Rita Johannesen(Koordinerende enhet), o Hanne M.Berg (Helsehuset/fysio-ergo), o Tone Skoglund(Øk-utvikling/rådgiver). Side 5 Side17

Styringsgruppe o Frode Risdal o Aud Johansen o Randi Kristensen o Brynjulf Hansen SAMMENDRAG Manglende tverrfaglig kartlegging kan føre til at passiviserende hjemmetjenester settes inn i stedet for at det foreligger vurdering av innbyggerens egen mestrings og rehabiliteringspotensiale. Administrasjonen har med bakgrunn i dette initiert et prosjekt omkring trening og tilrettelegging før pleie. For å fortsatt kunne gi forsvarlig og også bedre helsehjelp til befolkningen i Harstad vil det være nødvendig å tenke nytt. Sett i lys av kommunens demografiske og økonomiske utfordringer må omsorgstjeneste i kommunens gjøres annerledes enn i dag. Tidlig og intensiv innsats i en avgrenset periode Tar utgangspunkt i hva bruker selv ønsker å mestre/gjøre Innstasen for mestring av daglige aktiviteter Grunnleggende endring av helse- og omsorgstjenester Tjenesteyteren spør «Hva er viktig aktiviteter i livet ditt nå»? IKKE «Hva er problemet du trenger hjelp til»? Hverdagsrehabilitering skiller seg fra ordinær helse- og omsorgstjenester, ved at pleie, praktisk hjelp og bistand ikke gis før bruker har fått en vurdering av sitt rehabiliteringspotensial. Den enkeltes hverdagsmestring vektlegges før passive eller kompenserende tilbud. Hverdagsrehabilitering styrker personens forutsetning gjennom mestring av, motivering for og trening av hverdagsaktiviteter i hjem og nærmiljø. Det skal etablerers team som skal jobbe med alle oppgaver i en brukers rehabiliteringsprosess. Arbeidet utføres i brukers eget hjem og bruker får selv en aktiv rolle og ansvar i rehabiliteringsprosessen. Pilotprosjektet gjennomføres delvis gjennom omdisponering av eksisterende stillingshjemler. (20 % fra Koordinerende enhet og 50 % fra Fysio/ergo) og bruk av midler fra innsatsstyrt finansiering. Tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet vil brukes til prosjektleder i Hverdagsrehabiliteringsteamet. BAKGRUNN Bakgrunnen for hverdagsrehabilitering, knyttes til nasjonale føringer på foventet krevende omsorgsutfordringer i samfunnet. Mestring, deltagelse i samfunnet og lengst mulig til stede i eget liv, er utgangspunktet for de løsninger som skisseres i nasjonale føringer på disse utfordringene. Tilbudet gis til en gruppe som tradisjonelt kun i begrenset grad har blitt tilbudt rehabilitering tidligere, nemlig eldre personer som opplever et Side 6 Side18

begynnende fall i sitt funksjonsnivå og som søker kommunen om praktisk bistand eller hjemmesykepleier for å bøte på dette. Dette er en ny måte å tenke rehabilitering på. I stedet for å sette inn hjelp etter hvert som funksjonsevne reduseres, settes det inn ekstra treningsressurser i starten med økt egenmestring som målsetting. Det handler om tidlig rehabiliteringsinnsats for å forebygge behov for pleie og hjelp fra hjemmetjenesten. Kort responstid og tidlig tverrfaglig innsats er nøkkelord i hverdagsrehabiliteringen. Det er mer hensiktsmessig å forebygge framfor og reparere. Dette forutsetter fokus på fag og tjenesteutvikling, samt kompetanseheving blant helsepersonell i kommunene. Ovenfor bruker må hverdagsrehabilitering presenteres som en kvalitativ bedre tjeneste som skal gjøre bruker (innbyggere) bedre i stand til å delta i sosiale aktiviteter og klare seg selv bedre. Dette vil bidra til å øke mulighetene for å bli selvhjulpen. Motivasjon til egenmestring vil være viktig da denne kan være lav etter funksjonsfall. Bakgrunnen for gjennomføring av Hverdagsrehabilitering i Harstad er flere og Harstad kommune medvirker på denne måten til å; følger opp formålet i Helse og omsorgstjenesteloven; forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. følger opp formålet i folkehelseloven; bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. igangsetter en forberedelse på ivaretakelse av en bærekraftig helseog omsorgstjeneste tilpasset demografisk utvikling. følger opp intensjonen i samhandlingsreformen; o Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. o Forebygge framfor bare å reparere o Tidlig innsats framfor sen innsats følger intensjon i politisk godkjent Helse og omsorgsplan vedrørende styrking og prioritering innenfor rehabilitering, forebygging, tidlig innsats. HVERDAGSREHABILITERING OG INNOVASJON I OMSORG Kåre Hagen, leder av Haga-utvalget, som har utarbeidet NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg har sagt at: «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag» Om innovasjon i omsorgssektoren sier han at: «innovasjon er ikke bare næringsutvikling og teknologi. Begrepet favner langt bredere og kan betraktes som en måte å forholde seg til oppgaver på også i offentlig sektor! Side 7 Side19

Innovasjon kan resultere i nye produkter, men like gjerne i helt andre måter å løse tjenestebehov på også i omsorgsektoren! Innovasjon forutsetter risikovillighet, men også en mer systematisk etterprøving av effektene av de tiltakene som utprøves» I tråd med dette innebærer hverdagsrehabilitering nye innovative grep og løsninger som kan bidra til å løse noen av fremtidens omsorgsutfordringer. DEFINISJON AV BEGREPER Rehabilitering Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Hverdagsmestring Er et tenkesett som vektlegger den enkeltes mestring uansett funksjonsnivå. Å stimulere til egenmestring vil være aktuelt for alle brukergrupper. For mange ansatte i den ordinære helse- og omsorgtjenesten vil dette innebære endret tenkemåte og arbeidsmåte. Det krever faglig omstilling. Hverdagsrehabilitering Forutsetter en rehabiliterende holdning eller rehabiliterende tankesett. Det primære formålet er å fremme hverdagsmestring og deltagelse for den det gjelder. Det er tidsavgrenset prosess med klare mål og definert av den personen det gjelder og der personens egeninnsats i forhold til hverdagsmestring vektlegges. Tverrfaglig innsats med formål å øke selvstendighet, mestring og deltagelse sosialt og i samfunnet. Trening foregår i personens hjem eller nærmiljø. HARSTAD KOMMUNES REHABILITERINGTILBUD PER JUNI 2014 Harstad kommune har etablert et tilbud om rehabilitering i døgnavdeling for brukere i Helsehuset (Heggen Alle), ofte i en overgangsperiode mellom sykehusinnleggelse og hjem. Dette har gitt gode resultater for mange brukere som kommer hjem med bedre funksjon og større grad av selvstendighet enn hva de hadde ved innkomst på avdeling. Den hjemmebaserte helse og omsorgstjenesten (Tradisjonell hjemmetjeneste hjemmesykepleie og praktisk bistand, samt hjemmebasert ergoterapi, fysioterapi) er i dag organisert i ulike distrikter og enheter. Side 8 Side20

Det arbeides ut fra henvisningsårsaker, hva bruker søker av tjenester samt hvilke vedtak bruker har fått innvilget. Brukere med brått fall i funksjon og som har behov for å bedre funksjon, opplever i dag at innsatsen fra de ulike enheter og distrikter settes inn på ulike tidspunkt. Dermed blir ikke tjenestene godt nok koordinert og samordnet fra start, og brukers helhetlige situasjon blir ikke nødvendigvis kartlagt tidlig nok i rehabiliteringsforløpet. Hjemmetjenesten har et hovedfokus på pleie og omsorg, mens ergoterapi og fysioterapitjenesten har hovedfokus på egenmestring og rehabilitering. Tradisjonell hjemmetjeneste iverksettes ofte umiddelbart med innsatsstyrt finansiering, mens behovet for ergoterapi og fysioterapi, som er tradisjonelt finansiert, blir hengende etter på grunn av manglende kapasitet til å iverksette alle tjenester umiddelbart. Brukere henstilles ofte til ventelister noen uker, ut fra type problemstilling og vedtatte prioriteringsnøkler. I tillegg kommer den private fysioterapitjenesten med driftstilskudd fra kommunen som opererer fra ulike institutter med ulike og egne ventelister, der man ikke har noen fast etablert tradisjon eller arena for tverrfaglig samarbeid. Her er det bruker selv som blir bindeleddet mellom privat fysioterapi og omsorgstjenestene for øvrig. De fysiske skillene i form av lokalitet og geografi gjør sitt til at kommunikasjon mellom de ulike aktører rundt brukerne er utfordrende. De forskjellige faginstansene mangler arena for samhandling samt at samhandling har hatt for liten fokus. Brukergruppen som hverdagsrehabilitering retter fokuset mot, opplever at det i dag mangler et ledd i rehabiliteringskjeden i Harstad kommune. ERFARING FRA KOMMUNER I NORGE SUKSESSKRITERIER Det er utført søk på nett for å innhente opplysninger der effekt av hverdagsrehabilitering er vurdert. Det er opprettet kontakt med kommuner som har startet hverdagsrehabilitering for å kunne kartlegge utfordringer og suksesskriterier. Forskjellige modeller av Hverdagsrehabilitering har vært prøvd ut i Sverige og Danmark med gode erfaringer. Danmark med Fredericia-modellen kan vise til 13 % reduksjon i kommunale kostnader. «Dansk Sundhedsinstituts (DSI)evalueringer peger på, at Hverdagsrehabilitering er et kvalitetstilbud med positive effekter for såvel borgere som medarbejdere og kommuneøkonomi». Men det er gjort lite forskning på dette i Norge. Det skal nå forskes på de menneskelige og økonomiske effektene. Senter for omsorgsforskning Vest har fått det koordinerende ansvaret. Denne forskning vil være klart i løpet av 2016. Side 9 Side21

Norske organisasjonsmodeller I Norge er det utarbeidet to (2) rapporter vedrørende hverdagsrehabilitering. Rapport beskriver to ulike alternative modeller for organisering. Rehabiliteringsteam med fullstendig ansvar o Ansvar for utredning, planlegging, gjennomføring o Settes opp team med ergoterapeut/fysioterapeut, evt sykepleier og egne hjemmetrenere Rehabiliteringsteam som «motor» for hverdagsrehabilitering o Teamet har ansvar for utredning, planlegging og oppfølging av rehabiliteringsprosessen o Arbeidet med brukerne gjennomføres av ansatte i de ordinære kommunale hjemmetjenestene under veiledning av rehabiliteringsteamet. De forskjellige kommunene i Norge har gjennomført hverdagsrehabilitering på ulik måte. De fleste har startet ned en prosjektperiode som evalueres. Organisasjonstype 1: Utgår fra hjemmetjenesten i samarbeid med rehabiliteringstjenesten - Tilfører ergo og fys i eksisterende hjemmetjeneste - Stavanger har etablert egen avdeling med hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten Organisasjonstype 2: Utgår fra rehabiliteringstjenesten med samarbeid med hjemmetjenesten - Team etableres i eksiterende ergo/fysioterapitjeneste evt sykepleier, som initierer første kartlegging og treningstiltak, som deretter følges opp av hjemmetjenesten under veiledning fra ergo/fys - Vossamodellen, har ikke definert hjemmetrenere, men det er hjemmetjenesten som følger opp. - Nome kommune Organisasjonstype 3: Egen spesialisert enhet - Hverdagsrehabilitering fristilt i egen enhet med samarbeid med hjemmetjeneste og rehabiliteringstjenesten. - Arendal og Bodø kommune Arbeidstidmodell - arbeidstid: Side 10 Side22

- Dagtid - Turnus dag/kveld ukedager, dag helger - Døgnturnus Kilde:Hverdagsarehabilitering Hanne Tuntland og Nils Erik Ness- 2014 Suksesskriterier for gjennomføring av hverdagsrehabilitering: Støtte og god forankring av kommunens ledelse Klare målsettinger med styring av ressursbruk Planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig kompetanse Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende Ta utgangspunkt i innbyggerens ønsker og individuelle mål Systematisk identifisering og rekruttering til hverdagsrehabilitering (Rapport Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering, s33) Kommunalrapport nr.22 (26.juni 2014) beskriver innføring av hverdagsrehabilitering i en av bydelene i Oslo kommune. Bydelsdirektør Ellen Oldereid sier at et av de viktige suksesskriteriene er at den politisk og administrative ledelsen forsvarer satsingen ovenfor skeptiske pasienter og pårørende, og at de er forberedt på at kostnaden vil øke i starten. I stedet for å utføre oppgaver for eldre og syke, skal de trenes opp til å gjøre dem selv. Målet i bydelen var tredelt og alle mål er nådd: Å styrke brukernes mestring og livskvalitet, redusere kommunens pleieutgifter, Øke medarbeidernes tilfredshet. Det viser seg at en annen positiv effekt er at sykefravær har gått ned. Bodø kommune: Bodø kommune etablerte i 2012 et prosjekt for innføring av hverdagsrehabilitering som fikk navnet «lengst mulig i eget liv- i eget hjem». Her ble det opprettet Tverrfagligteam består av: Ergoterapeut 50 % Fysioterapeut 50 % Sykepleier 30 % Saksbehandler Tildelingskontoret 20 % Hjemmetrenere 2 årsverk Tverrfagligteams oppgaver: Kartleggen rehabiliteringspotensial hos målperson LAGE PLAN MED MÅL FOR OPPTRENING I LAG MED MÅLPERSON Lage treningsprogram Veilede personalet/hjemmetrenerne i hjemmetjenesten Resultat: Etter ett års arbeid med Hverdagsrehabilitering har tjenesten erfaringer som tilsier at dette er viktig tiltak for å få ned vedtaksveksten i hjemmebasert omsorg. Stort Side 11 Side23

sett alle de 20 som har fått tilbud og avsluttet vedtak om Hverdagsrehabilitering lever i dag med betydelige reduserte vedtak. Det ligger utfordringer med å implementere kunnskapsgrunnlag og forståelse for hverdagsrehabilitering ut til hjemmetjenesten. Det er mange hjelpere og det handler svært ofte om holdninger og tilnærming, slik at det ikke er enkelt å endre det bare i praktisk veiledning. Det jobbes med å finne løsninger for å bedre dette. Bodø har også erfart at det fungerer bra hos noen, særlig der bruker har god motivasjon og har god indre driv. Da er de også i stand til «å ta styringa» når hjemmetjenesten kommer inn på kveld/helg. Prosjektet ble i 2013 videreført med ny tittel: «Videreføring av hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten». Det ville gis større fokus på å øke volum. Teamet ble utvidet til å bestå av 4 årsverk hjemmetrenere fra de aktuelle hjemmetjenestesonene. Erfaring tilsa at bare to årsverk hjemmetrenere utgjorde ikke bare et kapasitetsproblem, men skapte også en svært liten og sårbar personalsituasjon. Dette opplevedes uheldig i forhold til både arbeidsfellesskap og sykefravær. I tillegg ble teamet utvidet til å omfatte 1 årsverk ergoterapeut, 1 årsverk fysioterapeut og 1 årsverk sykepleier. Teamet opererer nå innenfor området Mørkved/Alstad hjemmetjeneste samt sentrum og Rønvik hjemmetjeneste og har som målsetting å etablere hverdagsrehabilitering i alle hjemmetjenestesonene. Det ble høsten 2013 iverksatt følgeforskning i regi Universitetet i Nordland. http://bystyret.bodo.kommune.no/utvalg/bystyret/byst20130321/byst-rs13-004.pdf Tromsø kommune Tromsø kommune har iverksatt et hverdagsrehabiliteringsprosjekt med utøvende oppstart i mars 2014. Hverdagsrehabiliteringsteamet er organisert i Norøya omsorgsenhet og rekrutterer aktuelle brukere i prosjektet bare fra dette distriktet. Teamet består av prosjektkoordinator 50%, fysioterapeut 50%, ergoterapeut 50%, sykepleier 50% og 200% hjemmetrenere. Teamet er organisert på dagtid. Hverdagsrehabiliteringsteamet vil foreta en systematisk kartlegging, og i samarbeid med bruker utarbeide mål for hva brukeren selv synes er viktig å mestre i sin hverdag. De ansatte i teamet vil jobbe sammen med bruker for å nå sine mål. Intensiteten av treningen vil avta i takt med bedring av funksjon. Det er foreløpig for tidlig til å konkludere, men involverte opplever dette som positivt. Brukere som har deltatt har hatt behov for redusert hjemmetjeneste etter hverdagsrehabilitering. Narvik kommune Narvik kommune har nylig etablert hverdagsrehabiliteringsprosjekt med utøvende oppstart fra 16. juni 2014. Hverdagsrehabiliteringsteamet i Narvik kommune, er organisert i et hjemmetjenestedistrikt hvor 0,5 årsverk ergoterapeut og 0,5 årsverk fysioterapeut er tilført som ressurs i eksisterende hjemmetjeneste. Arbeidet skal utføres på dagtid i ukedager og tjenesten stoppes under avvikling av ferier og høytider. Teamet i Narvik er så vidt kommet i gang og har således ikke noen erfaringer å vise til enda. Side 12 Side24

Harstad kommune har imidlertid etablert kontakt med Narvik og planlegger hospitering og løpende erfaringsutveksling. Høgskolen i Harstad er sammen med høgskolen i Narvik invitert inn med i prosjektet der de utfører et kvalitativt forskningsprosjekt i forbindelse med innføring av hverdagsrehabilitering. Sola kommune Startet opp i 2012 med eget team. Teamet bestod i 2012 av fire årsverk. Det ble i Handlings og økonomiplan2012-2015 vedtatt å starte med hverdagsrehabilitering, og det ble avsatt midler til oppstart. En fysioterapeut er koordinator for teamet. I tillegger det to Ergoterapeuter og en hjelpepleier ansatt. Fra 2013 ble teamet utvidet med en sykepleier. Bortsett fra koordinator har alle turnusarbeid for å sikre kontinuitet i oppfølgingen av brukerne. Turnus varer over fire uker, der ansatt arbeider kveld både ukedager og helg. Brukere i et rehabiliteringsforløp kan like gjerne ha behov for å bruke måltid og stell som aktive treningsarenaer og at dette kan foregå kveldstid og dag. Ved å være til stede med ressurser på kveld, blir det mulig å ha et nærmere samarbeid med hjemmetjenesten og teamet får observert og gjort seg kjent med funksjonsnivå i løpet av dag/kveld. De presiserer også at arbeidet på kveldene reduseres til å omhandle brukernes primære behov og at aktiviteter som turer ut, trening på for eksempel det å handle på butikk og liknende, ikke prioriteres på kveld. I sola kommune arbeider hele teamet med alle oppgaver. Man går inn i en brukers rehabilitering og støtter bruker i egenmestring omkring alle aktiviteter, uavhengig av om man er fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier eller hjemmetrener. I tillegg har man ansvaret for egne fagspesifikke oppgaver. Sola har derimot ikke kommet ordentlig i gang med implementering og overføring av kunnskap til ordinær tjeneste. Resultat i pilot: Fra oppstarten midt i september og ut året var det 17 brukere som fikk hjelp fra team hjemmerehabilitering. Av de 17 ble; 5 (30 %)avsluttet til ingen hjelp, 2 med mindre hjelp enn før og 7 med samme tjenestenivå som tidligere til tross for funksjonsfall. 3 brukere måtte ha økte tjeneste rett er hjemmerehabilitering fordi sykdom/ skade hadde gitt stor endring i mestringsevnen. Det var vanskeligst å gjøre brukerne selvhjulpne til særlig rengjøringsarbeid i hjemmet. Livskvaliteten for brukerne viser at den selvopplevde tilfredsheten hos brukerne ved avslutning har økt hos nesten alle. Veksten i hjemmetjenesten viste siste halvår 2012 en betydelig lavere vekst enn første halvår og tilsvarende periode året før. Uten hjemmerehabilitering er det forventet at mange av de brukerne som fikk dette tilbudet i stedet ville fått rehabiliteringsopphold i sykehjem. Antall sykehjemsdøgn spart er anslått til 185 i løpet av 100 døgn, eller samlet 1,8 sykehjemssenger Side 13 Side25

PROSJEKTMÅL Pilotprosjekt tar sikte på innføring av hverdagsrehabilitering som arbeidsform i Harstad kommune for å gjøre kommunen bedre rustet til å imøtekomme framtidige utfordringer i helse og omsorgstjenestene (jmf utfordringene i HK og føringene i samhandlingsreformen). Mål overordnet nivå: Bidra til en mer samordnet helsetjeneste. Innhente kunnskapsgrunnlag om hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode kan være overførbart til andre sektor for øvrig. Bidra til økt kompetanse hos ansatte Bedre egenmestringskompetansen ved å ha fokus på hverdagsrehabilitering hos kommunens innbyggere Undersøke om hverdagsrehabilitering vil være ressurseffektiviserende Mål på individ/brukernivå: Vedtak med skreddersydd rehabiliteringstjeneste tilpasset brukers egen målsetting og evne. Økt egenmestring og deltakelse Større tilfredshet. Delmål: Opprettelse av fagteam med kompetanse på rehabilitering i pilot. Utvikle rutiner som sikrer at hverdagsmestring vektlegges før passive eller kompenserende tilbud. Utvikle rutiner, retningslinjer for etablering av hverdagsrehabilitering Utvikle modell for samhandling og kompetanseoverføring på tvers i sektoren. Utvikle rutiner som sikrer brukermedvirkning. Plan som sikrer dokumentasjon av hverdagsrehabiliteringens effekt i pilotperiode. HARSTAD KOMMUNES KRITERIER FOR UTVELGELSE AV MÅLGRUPPE Arbeidsgruppen anbefaler at piloten konsentrerer sin innsats mot den voksne delen av befolkningen med somatiske utfordringer, geografisk begrenset til området piloten skal operere innenfor. Felles for målgruppene er utfordringer med å mestre daglige aktiviteter i hverdagslivet av ulike årsaker; aldersforandringer, skrøpelighet, sykdom, skade, funksjonsnedsettelser eller manglende støtte og tilrettelegging i omgivelsene. Side 14 Side26

Som del av pilotens planprosess i forkant av oppstart, bør det i felleskap med Koordinerende enhet gjøres en konkretisering av målgruppen slik at alle parter, har en felles plattform og alle er innforstått med utvelgelseskriteriene som ligger til grunn for tjenesten hverdagsrehabilitering. Inklusjonskriterier: Personer som har hatt ett brått funksjonsfall med behov for tverrfaglig tilrettelegging Primært brukere som søker hjelp for første gang, Brukere som søker om mer hjelp, Brukere som søker om enkle hjelpemiddel for første gang. Brukere som har forutsetning til forbedring av funksjonsnivå og som er motivert, kunne samarbeide, kunne forstå og iverksette instruks på egen hånd. Innsats rettes mot den voksne del av befolkningen (65+) Bruker må kunne uttrykke egne mål, kunne delta aktivt i en rehabiliteringsprosess og ha evne og vilje til å fortette aktivitet etter endt innsatsperiode. Bruker avgrenset til utvalgt pilotområde Det er viktig at ekskludering forekommer kun pga av diagnose eller alder. Må kunne vurderes individuelt i forhold til øvrige inklusjonskriterier. PLANLEGGING OG KARTLEGGINGSFASE I PILOT Bodø kommune viser til at godt forarbeid er viktig i forkant av oppstart med brukere. Arbeidsgruppen foreslår derfor at prosjektets inndeles i 2 faser. Fase 1 vil gi mulighet for planlegging og etablering. Det vil forekomme en glidende overgang mellom fasene. Fase 1- Forberedelse - Før oppstart med brukere Ansette prosjektleder/koordinator i 100 % stilling, finansiert av avsatte tilskuddsmidler fra Helsedirekotoratet. Det anbefales å rekruttere internt med kjennskap og engasjement for Hverdagsrehabilitering. Samarbeidspartnere klareres og inviteres inn i prosjektet. Samarbeidsavtaler for gjennomføring signeres ved behov Styringsgruppe og prosjektgruppe konstitueres Prosjektet skal vektlegge kunnskapsbasert praksis. Det kartlegges/innhentes kunnskap og erfaring fra aktuelt arbeid innenfor hverdagsrehabiliteringsvirksomhet og gjennomføring av kompetansehevingsprogram. Ansette aktuelle team medlemmer Prosjektleder/koordinators ansvar i forkant av pilotoppstart med brukere Avklare baselokalitet Bistå med rekruttering av team medlemmer Side 15 Side27

Bistå med opplæring av teamet Praktisk organisering av teamet Samarbeide med HIH Formidle informasjon om- og opplæring i hverdagsrehabilitering som arbeidsform til aktuelle parter i helse- omsorg Formidle informasjon til kommunens innbyggere Utarbeide rapporteringsrutiner, dokumentasjonsrutiner og kvalitetskontroll i pilot Søke tilskudd (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) Utarbeide retningslinjer for hverdagsrehabilitering i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere o Vedtaksbeskrivelse o Evaluering av tjeneste o Kartleggingsverktøy o Utarbeide mal for rehabiliteringsplaner/tiltaksplaner o Detaljer rundt dokumentasjon o Rutiner for samhandling i teamet o Utarbeide undervisningsprogram for ansatte i teamet o Hvordan sikre brukermedvirkning utarbeide struktur på målsamtaler. Fase 2 Implementering - oppstart med brukere Det vil kunne bli en glidende overgang mellom fasene. Leder/koordinator vil i fase 2 kunne delta mer aktivt i den praktiske utøvelsen av hverdagsrehabiliteringen. Prosjektleder/koordinators rolle i teamet etter oppstart av brukere Videreføre prosjektleders oppgaver fra fase 1. Følge hverdagsrehabiliteringens intensjon og målsetting. Fungere som nærmeste leder for teammedlemmene Gi jevnlig informasjon til sektoren om prosessen Utarbeide undervisningsprogrammet/kompetanseheving som skal innlemmes for sektoren. Vil få det overordnede ansvar for organisering og etablering av dette og arbeide for å muliggjøre et samarbeid med høgskolen i Harstad i forhold til undervisningsprogram. Følge opp kvalitetskontroll, rapporteringsrutiner, planer Rapportere på midler Sammensetning av hverdagsrehabiliteringsteam Yrkesgruppe Roller og arbeidsoppgaver Felles for ansatte med Vurderer rehabiliteringspotensiale og utarbeider høgskoleutdannelse mål og plan sammen med brukeren og (fysioterapeut, ergoterapeut, samarbeidspartnere. sykepleier/vernepleier) Side 16 Side28

Kartlegginger brukerens fysiske, psykiske og sosiale ressurser Leder og koordinerer rehabiliteringsforløp Veiledning og instruksjon av andre faggrupper Oppfølgning, effektmåling og justering av mål og tiltak Dokumentasjon, beskrivelse, evaluering av brukerforløp og brukermedvirkning Følge opp interne retningslinjer, avtaler Ergoterapeut Kartlegger brukers aktivitetsønsker (COPM) og ADL-funksjon Utfører aktivitetsanalyser Tilrettelegge og igangsetter trening av hverdagsaktiviteter, (fritid og ADL) i tråd med oppsatte mål Vurderer behovet for tilrettelegginger (hjelpemidler, boligendringer og velferdsteknologi), instruksjon og oppfølging i bruken av disse Bidrar til innsikt og mestring av egen situasjon hos bruker og pårørende Følge opp fastsatte rutiner Fysioterapeut Kartlegger brukerens bevegelsesfunksjon og hvordan det påvirker hverdagsaktiviteter Vurderer behovet for bevegelseshjelpemidler, og instruksjon i bruken Igangsetter individuelt tilpasset trening for å bedre brukers forutsetninger og nå oppsatte mål. Bidrar til innsikt og mestring av egen situasjon hos bruker og pårørende Følge opp fastsatte rutiner Sykepleier/vernepleier i rehabilitering Assisterer til mestring av eget liv Ivaretar grunnleggende behov Bidrar til trygghet, tillitt og velvære. Håndterer komplekse medisinsk tilfeller Bidrar til innsikt og mestring av egen situasjon hos borger og pårørende Opprettholde best mulig helse og velvære Følge opp fastsatte rutiner Hjemmetrener (eks helsefagarbeider, omsorgsarbeider, hjemmehjelper) Jobber under veiledning av ergoterapeut, fysioterapeut og/eller sykepleier med rehabiliteringskompetanse Side 17 Side29

Arbeider rehabiliterende med fokus på hjelp til selvhjelp Motiverer brukere til at ta del i trening Medvirker til dokumentasjon av trening og funksjonsendring Følge opp fastsatte rutiner Tabell 1 I et hverdagsrehabiliteringsteam vil man etterhvert som det gjøres erfaringer omkring behov, brukergrupper og problemstillinger kunne se nødvendighetene av å få andre faggrupper inn i teamet. Fastlegens rolle Innehar det medisinske ansvaret og dras inn i rehabiliteringsprosessen ved behov Pårørendes rolle For de brukerne som har nær tilknytning til sin familie, er deres involvering viktig. Familien kan oppleves som brukers «heia gjeng» og skal involveres som en støtte i brukers hverdagsrehabiliteringsprosess. Frivilliges rolle Brukere skal under en rehabiliteringsprosess reetablere redusert funksjon og aktivt liv. Det er derfor viktig under rehabiliteringsprosessen å etablere samarbeid med frivillige organisasjoner, lag og foreninger for at brukere som selv ønsker det skal kunne ivareta og opprettholde gjenvunnet funksjon og aktivitetsmulighet i sin hverdag også etter rehabiliteringsprosessen. Tilbud brukere kan sluses ut til der det er naturlig og mulig. Teamets kompetansegrunnlag i Harstad kommune En forutsetning for å implementere ny arbeidsmodell «hverdagsrehabilitering», er at alle involverte parter har et felles målbilde, felles kunnskapsgrunnlag og at ansatte bruker felles kartleggingsverktøy. Opplæring gis først til det igangsettende hverdagsrehabiliteringsteamet og samarbeidende hjemmetjeneste. Arbeidet vil være kunnskapsbasert som betyr at beslutninger (faglige) tas basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, fagutøverens erfaringsbaserte kunnskap og brukerens ønsker og behov i en gitt situasjon. Det er opprettet dialog med Høgskolen i Harstad om å arrangere opplæring av ansatte for å sikre en felles forståelse for hverdagsrehabiliteringens målgrunnlag. Kompetanse og opplæring skal deretter involvere andre i helse og omsorg i Harstad kommune. Side 18 Side30

Teamets nødvendig kunnskapsgrunnlag: Felles forståelse for rehabilitering og hverdagsmestring Felles forståelse av hverdagsrehabilitering som arbeidsmodell Kunne motivere bruker til å oppleve mestring Tverrfaglig samarbeid Inviterende samtale Motiverende intervju Kunne bruke profil og ha forståelse for hvordan dokumentasjon skal utøves Erfaring fra Hjemmesykepleien Forståelse for brukermedvirkning i alle faser VALG AV ORGANISASJONSFORM I PILOT Administrasjonen vurderer at organisering av et mindre innsatsteam som ivaretar alle aktiviteter og som jobber dag og aften vil kreve mindre i form av endret tenkesett og arbeidsform en det vil kreves i en hel omsorgstjeneste. Denne team modellen velges i startfasen av pilot men vurderes fortløpende. Det er ønskelig å kunne evaluere effekt der hjemmetjenesten skal ivareta hverdagsrehabilitering under veiledning fra team. Det vil nedenfor skisseres hvorfor denne organisasjonsform velges. Beskrivelse og valg av team modeller; «Rehabiliteringsteam med fullstendig ansvar» - velges i Harstad kommune i startfasen Man går inn i en brukers rehabilitering og støtter bruker i egenmestring omkring alle aktiviteter, uavhengig av om man er fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier eller hjemmetrener. I tillegg har man ansvaret for egne fagspesifikke oppgaver. Fordeler: Teamet får raskere ekspertkompetanse på hverdagsrehabilitering og hva som er viktig å vektlegge for at bruker skal nå egne mål. Det blir mindre hjelpere inn til bruker noe som øker effekten av rehabiliteringen. Ulemper: Team størrelsen vil kreve flere fagpersoner som igjen er kostnadskrevende i en oppstartsfase. Rehabiliteringsteam som «motor» for hverdagsrehabilitering- velges ikke i Harstad men vurderes innført i løpet av pilot Teamet ansvar for utredning, planlegging og oppfølging av rehabiliteringsprosessen. Arbeidet med brukerne gjennomføres av ansatte i de ordinære kommunale hjemmetjenestene under veiledning av rehabiliteringsteamet. Fordel: Temagruppens størrelse kan reduseres som igjen reduserer oppstartskostnader. Side 19 Side31

Ulemper: Mange hjelpere (hjemmetjeneste)vanskeliggjør holdninger og tilnærming, slik at det ikke er enkelt å endre det bare ved praktisk veiledning. Samhandling og veiledning mellom team og hjemmetjenesten har flere fallgruver. o Forståelse for tilnærming mot bruker o Hvordan motivere for at bruker skal oppleve mestring o Forståelse og grunnkompetanse for rehabilitering o Kommunikasjonsutfordringer dokumentasjonsutfordringer Valg av team med fullstendig ansvar velges da fordelene med denne organiseringen vurderes til raskere å nå pilotens målsetting. Valget er vurdert opp mot ulempene ved evt team som motor og der hjemmetjenesten skal utføre hverdagsrehabilitering. Teamets sammensetning Bodø kommunes vurdering etter 6 måneder i pilot var at hjemmetrenere ble utvidet fra 2 til 4 da erfaring tilsa to årsverk hjemmetrenere utgjorde et kapasitetsproblem samt at det skapte en svært liten og sårbar personalsituasjon. Teamet ble også utvidet fra 0,5 årsverk ergoterapeut, 0,5 årsverk fysioterapeut til 1 årsverk av hver fagressurs. Teamet ble samtidig utvidet med 1 årsverk sykepleier. Totalt økte teamet fra 3 årsverk til 7 årsverk etter ca 6 måneder i pilot. Basert på kunnskapsgrunnlag og suksesskriterier fra andre kommuner og da spesielt Bodø kommune foreslås følgende sammensetting av Harstad kommunes hverdagsrehabiliteringsteam: o Sykepleier/Vernepleier med rehabiliteringskompetanse: 100 % o Fysioterapeut: 100 % o Ergoterapeut: 100 % o Hjemmetrenere: 400 % Teamets arbeidsoppgaver er skissert i tabell 1. En viktig forutsetning for å kunne lykkes er at hverdagsrehabiliteringens intensjon og målsetting bygges fra første dag. Beskrivelse og valg av arbeidstidsmodell Sola kommune har valgt at teamet skal jobbe dag og kveld med bakgrunn i at brukers hverdagsrehabiliteringsbehov også er tilstede på ettermiddag og kveld. Bodø kommune har team som kun jobber dagtid og det ligger utfordringer ved å implementere fokus og forståelse for hverdagsrehabilitering til ansatte i hjemmetjenesten. Arbeidsgruppen vurderer at «Rehabiliteringsteam med fullstendig ansvar» i Harstad bør jobbe dag og kveld i pilot. Dette vil gjøre gjennomføring av pilot mer effektivt samt av bruker vil få mindre personer og forholde seg til. Side 20 Side32

Modell 2 dagtid kveld (mandag til fredag) Velges i Harstad Teamets arbeidstid er dagtid og aften fra mandag til fredag dag. Denne modell vurderes av arbeidsgruppen til å være mest egnet. Fordel Rehabiliteringsbehov på kveldstid ivaretas Brukers helhetsperspektiv inkluderes på en bedre måte Sikrer kontinuitet og oppfølging Bruker får optimalt opptreningstilbud Det vil kunne gi mulighet for nærmere samarbeid med hjemmetjenesten Teamet får gjort seg kjent med og observert funksjonsnivå i løpet av hele dagen-kvelden Bruker vil få mulighet til å trene hverdagsaktiviteter på kveldstid sammen med team Brukers treningsplan vil kunne gjennomføres i større utstrekning. Team kommer lettere i dialog med brukers ressurspersoner da de ofte treffes på kveldstid Ulempe Mindre fagressurs på dagtid Kveldstillegg pga av jobb på kveld Modell 1- Dagtid (mandag til fredag)- velges ikke i Harstad Teamets arbeidstid er dagtid, mandag til fredag. Denne arbeidsmodell er vurdert av arbeidsgruppen til å være minst egnet. Fordel Krever mindre ressurser Enklere å organisere. Ulempe Rehabiliteringsbehov på kveldstid ivaretas ikke optimalt. Man utelukker på en måte kvelden fra helheten og bare fokuserer på de utfordringer som oppstår i løpet av formiddagen. Ved omfattende behov hos bruker, må ordinær hjemmetjeneste inn å ivareta bruker på kveld og helg. Teamet får ikke gitt veiledning og støtte til hjemmetjenesten i hvordan legge til rette for egenmestring. Implementering av kunnskap til den ordinære hjemmetjenesten innebærer utfordringer og lengre tid for implementering Det vil være flere aktører som kommer inn til bruker og kontinuitet kan svekkes. Vedtakstiden hjemmetjenesten har spiller inn i forhold til tilnærming. Side 21 Side33

Arbeidsgruppen vurderer at pilotens målsetting raskere vil kunne nås ved at en unngår utfordringer i forhold til mange aktører inn hos bruker og dermed økt tid på implementering og forståelse av hverdagsrehabiliteringens målsetting. Organisatorisk Pilotprosjektet foreslås organisatorisk plassert i Helsehuset avdeling for Rehabilitering. Dette med bakgrunn i at det i denne enheten allerede foreligger en tradisjon for, og en kultur på rehabilitering, der brukerens egenmestring står i hovedfokus. I hjemmetjenestedistriktene råder større fokus på pleie og omsorg, noe som kan medfører utfordringer når tankemåte og arbeidsrutiner skal vesentlig endres. Fysisk lokalitet Erfaring vises at det er viktig å ivareta kontakten og nærheten til den ordinære hjemmetjenesten slik at samarbeid omkring brukere og overføring av kunnskap kan foregå nært og i direkte dialog med hverandre. Felles lokaler muliggjør god overlapping, med formelle og uformelle møteplasser. Fysisk lokalisering av teamet bør derfor ligge i hjemmetjenestens distrikt der pilot skal utføres. Oppstart Det anbefales at det etableres et pilotprosjekt med oppstart senest fra 01.01-2015 og med en varighet på 2 år med evaluering 3-4 anger i løpet av prosjektperioden. Hensikten med å organisere dette som pilot over 2 år er å sikre kontinuerlig evaluering slik at arbeidet finner den rette form og får ønsket effekt. Det opprettes en 100 % stilling som prosjektleder fra og med 1.9.2014 DOKUMENTASJON, KARTLEGGING OG KVALITETESKONTROLL I tillegg til at dokumentasjon er en plikt i henhold til helsepersonell-loven, er dette er forutsetning for å lykkes i den korte og avgrensede planen for hverdagsrehabilitering. Dokumentasjon vil være viktig med tanke på; Gi viktig erfaring og kunnskap Se effekt av pilotprosjekt For å sikre at alle involverte omkring en bruker vet hvordan hverdagslige aktiviteter best skal tilrettelegges og gjennomføres med bruker må det ligge en grunnforståelse for hverdagsrehabilitering. Det må utarbeides spesielle beskrivelser av arbeidsmetoder/teknikker og øvelser utarbeides skriftlig. All slik direkte dokumentasjon omkring bruker skal dokumenteres i elektronisk pasientjournal (profil), men også være tilgjengelig for bruker på dens Side 22 Side34

rehabiliteringsarena til enhver tid under rehabiliteringsprosessen. Utarbeidelse av gode rutiner omkring dette er derfor svært viktig. Kartlegging kan gjøres på ulike måter avhengig om hensikten med dokumentasjonen er: Kartlegge brukers ønsker, opplevelser og funksjon med tanke på å utarbeide mål og tiltaksplaner og evaluering av måloppnåelse Dokumentasjon med tanke på evaluering av tjenesten. Dette kan være pårørende og medarbeideres erfaring, vurdering av kommunens kompetansebehov, økonomiske forhold og dokumentasjon av arbeidsmetodene. Høgskolen i Harstad skal drive kvalitativt forskningsprosjekt i pilot. Dette prosjektet vil fokusere på brukere og pårørende og vil gi svar på hvordan hverdagsrehabilitering oppleves. (se side 27-28 for mer beskrivelse) Økonomisk kartlegging skyggeregnskap For å dokumentere de økonomiske effektene av hverdagsrehabilitering må kommunen lage system som kan dokumentere dette. Det jobbes med å finne gode måter å organisere denne utfordringen. Her tenker en seg at det ved innvilgelse av hverdagsrehabilitering som tjeneste samtidig lages skyggeregnskap som forteller om type tjeneste bruker ville blidt tilbudt dersom hverdagsrehabilitering ikke hadde vært aktuelt. Dersom personen mottar mindre hjelp ved avsluttet hverdagsrehabilitering, regnes dette som innsparing. Disse resultatene slås sammen på gruppenivå og fremstilles som resultater over samlet årlig utgiftsreduksjon. Ved å lage statistikk på dette kan man raskt måle den samfunnsøkonomiske effekten. Forslag til kartleggingsverktøy for målgruppen Canadian Occupational Performance Measure (COPM) er en metode utviklet for å beskrive og måle brukerens egen vurdering av viktige hverdagslige aktiviteter. Den egner seg godt for å kartlegge og evaluererehabiliteringsforløp. Dette er et kartleggingsverktøy som brukes i flere kommuner ved Hverdagsrehabilitering. Bodø kommune har valgt å ta klokketest av alle aktuelle brukere. Hvis den viser 3 blir det tatt en MMSE, ved score på 2 eller 1, avsluttes kartleggingen. Dette på grunn av at det kreves en viss kognitiv ferdighet, spes. i fht relæring. Timed up and go (TUG) er utviklet for å si noe om de eldre sin balanse, gange og eventuelt risiko for å falle. TUG er mye brukt for å si noe om eldre med nedsatt funksjons mobilitet. Bergs balanseskala (BBS) er en oppgave orientert test for å måle balanse hos eldre. Testen består av 14 deloppgaver som hver fis en skår mellom 0 (kan ikke utføre oppgaven) og 4 (ingen problemer med utførselen). Side 23 Side35

Kommunikasjonsstrukturer Nær fysisk beliggende til ordinær hjemmetjeneste gjør uformell dialog/kontakt mellom behandlere lettere og bidrar til å sikre overføring av kunnskap. Utøvende enhet og Koordinerende enhet vil komme i kontakt med brukere som kan være aktuell for hverdagsrehabilitering og de må henvende seg til teamet. Det vil være teamet i dialog med bruker som vurderer deltagelse i pilot. Både hjemmetjenesten og koordinerende enhet må kobles jevnlig inn i brukers rehabiliteringsprosess. Dette med tanke på overføring av kompetanse og informasjon ved samarbeid om brukere, nye behov som oppstår underveis og status ved avsluttet hverdagsrehabiliteringsvedtak. Dette for å sikre brukers behov for eventuell videre hjelp og opprettholdelse av oppnådd funksjonsnivå. Dette må sikres gjennom etablering av ukentlige samarbeidsmøter mellom involvert parter. Detaljer omkring samarbeid ved evaluering av tjeneste, samarbeidsmøter med andre involverte tjenester før, under og etter hverdagsrehabiliteringsperioden, må før oppstart, lages tydelig retningslinjer på, prøves ut og evalueres underveis. Dette må prosjektleder for piloten ha ansvar for i samarbeid med det utøvende teamet og de samarbeidende instanser, og da utøvende enhet. I forhold til den enkelte bruker, må det defineres tydelige rehabiliteringsplaner og ukeplaner som bruker selv har en sterk delaktighet i og eierskap til. Det vil kunne forventes utfordringer når strukturer skal bygges og prosjektet integreres i prosessene rundt organisering, opplæring, kunnskapsforståelse, personell. Dette vil være utfordringer som kan løses og vil bidra til læring i den videre prosess. Vedtak Hverdagsrehabilitering må som andre helse og omsorgstjenester, innvilges bruker som egen tjeneste etter at bruker har fremmet søknad om bistand. Målet og hensikten er kort responstid. Hverdagsrehabilitering må kunne igangsettes raskt, selv om vedtak foreligger noe senere. Saksbehandling og dokumentasjon må foregå via profil etter samme prosedyre som øvrige tjenester. Kommunen har gode rutiner rundt denne prosessen. Ut fra aktuell målgruppe foreslås vedtak på 4 6 uker med hverdagsrehabilitering, men med mulighet for forlengelse dersom det fortsatt er rehabiliteringspotensiale og motivasjon. Vedtak bør ha en formulering som tilsier at tildelt varighet forutsetter motivasjon og fremgang, og at vedtaket kan endres i løpet av perioden dersom forutsetningene viser seg ikke å være til stede lenger. Det må i vedtak ilegges tilstrekkelig tid for gjennomføring av tiltak, og det bør gis rom for kreativitet i utførelsen av tiltak for å nå brukerens mål. Side 24 Side36

Kompetansebehov kompetansebygging Den kompetansebygging/kompetanseheving som gjennomføres i pilot må evalueres. Det vil være viktig å dokumentere hvilken opplæring/kompetanseutvikling og veiledning som har fungert for ansatte og vært overføringsbar i pilot. Det vil være like viktig å få dokumentert hva som eventuelt er mangelfullt. ØKONOMI De viktigste argumentene for innføring av hverdagsrehabilitering er å gi bedre kvalitative tjenester og utvikle et mer forebyggende og rehabiliterende perspektiv på tjenestene. Rapport «Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering» beskriver en interesse i norske kommuner for hverdagsrehabilitering. Rapporten beskriver at denne interessen kanskje skyldes svenske og danske rapporter om økonomiske gevinster for kommunene. Det er grunn til å advare om forventet økonomisk gevinst i Norge på kort sikt. Spesielt fordi grunnbemanningen av ergoterapeuter og fysioterapeuter er mye lavere i norske kommuner enn i våre naboland, Danmark og Sverige. I tillegg kommer behovet for opplæring til endret tankesett og teamoppbygging, noe som vil ta tid og kreve ressurser. http://www.ergoterapeutene.org/ergoterapeutene/omergoterapi/ergoterapeuters-kompetanse/hverdagsrehabilitering Det er likevel kommuner som rapporterer om; Redusert kommunale pleie og omsorgsutgifter Redusert sykefravær Det vil være mulig å søke om prosjektmidler men disse vil ikke være beregnet til drift. Kostnader i pilot dekkes av kommunalt avsatte midler til hjemmetjenesten (ISF). Det tas utgangspunkt i timeproduksjon august/september. Hverdagsrehabilitering legges inn som «kjennetegn» i ISF. Kostnader 2014 Opprettelse av en 100 % stilling som prosjektleder. Stillingen foreslås finansiert gjennom mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har tidligere gitt tilskudd. Restbeløp er kr. 237.000,- Det er i tilskuddordningen føringer på bruk av disse midlene. «Tilskuddet er ment å dekke utgifter til kommunale prosjekt med tanke på planlegging, etablering, videreutvikling og evaluering. Skal ikke benyttes til løpende driftsutgifter og større investeringer, herunder til investeringer som dekkes av annen tilskuddsordning. Tilskudd til evt investeringer skal være relatert til utviklingsoppgaver og utgjøre en lav andel av tilskuddsbeløpet, Med løpende utgifter menes utgifter som påløper fra det tidspunkt et prosjekt må anses som implementert og tiltaket har gått over til løpende tjenestetilbud, dog senes 3 år etter prosjektstart». Side 25 Side37

Budsjettmidler 2014 Tilskudd fra Helsedirektoratet vil dekke utgifter til igangsetting av pilotprosjekt i fase 1. Tilskudd Prosjektleder 211.000 Kursutgifter til team 16.000 Diverse 10.000 Sum utgifter 237.000 Finansiering. Tilskudd fra Helsedirektoratet 237.000 Lønnskostnader fra 2015 Stillings størrelse % Stillingstittel Kostnad 100 Sykepleier/Vernepleier 570 000 100 Fysioterapeut 570 000 100 Ergoterapeut 570000 400 Hjemmetrener / Helsefagarbeider 1 500 000 3 210 000 Årslønn er inkludert pensjon, feriepenger, arbeidsgiveravgift. Det er tatt utgangspunkt i høyeste lønnssats for faggruppene. Stillingene legges inn i eget prosjekt og finansieres gjennom innsatsstyrt finansiering. Budsjett 2015-2016 2015 2016 Driftskostnader - Reiser, innkjøp 50 000 50 000 Lønnskostnader 3 210 000 3 210 000 Sum driftsutgifter 3 260 000 3 260 000 Finansiering kommunal * 3 260 000 3 260 000 * Finansiering skjer gjennom ISF (innsatsstyrt finansiering) Side 26 Side38

EVALUERING Evaluering vil foregå kontinuerlig og ledelse og administrasjon skal orienteres. Prosjektleder har ansvar for utarbeidelse av rapport. Det skal leveres rapport 3-4 ganger i løpet av pilot. Evalueringen vil gjelde måloppnåelse av pilot. FORSKNING Flere kommuner har på kort tid kommet i gang med planlegging, utprøving eller etablering av sine modeller for hverdagsrehabilitering. Den store interessen og raske utviklingen synliggjør et behov for nasjonal koordinering og støtte til utviklingen av hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering i Norge, tilsvarende den satsningen som nå initieres av Socialstyrelsen i Danmark. Det er behov for forskning og dokumentasjon av endring og effekt på: brukernes tilfredshet, livskvalitet og funksjon medarbeideres og pårørendes tilfredshet økonomiske forhold ved etablering av hverdagsrehabilitering. Helse- og omsorgstjenesteloven 8-3, sier at kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Forskningen som knytter gjennomføringen av prosjektet, har til formål å evaluere de virkninger det har på de eldre, ansatte, sektoren og pårørende som deltar i prosjektet. Det er også behov for å dokumentere erfaring og utprøving av ulike modeller, verktøy og arbeidsformer tilpasset behovet i norske kommuner. Harstad kommune har samarbeid med Høgskolen i Harstad (HIH) som skal gjennomføre kvalitative dybdeintervju med brukere og pårørende etter hvert som hverdagsrehabiliteringen gjennomføres for å få et innblikk i deres erfaringer når de deltar i hverdagsrehabiliteringsprosjektet. HIH samarbeider med Høgskole i Narvik der det er forskere fra Narvik som gjennomfører et kvalitativt forskningsprosjekt der også. Forskere i Narvik fokuserer på selve prosjektet og ikke pårørende og brukere. Slik får vi til en erfaringsutveksling på både prosjekt, brukere og pårørende som alle kan lære av. Høgskolen i Harstad har som del av et større prosjekt der også andre kommuner er involvert, tilbudt et kvalitativt forskningsprosjekt ved etablering av hverdagsrehabiliteringsteam i Harstad kommune og har beskrevet egen innsats som følger: Intervjuer alle deltakerne (bruker, pårørende, ansatte) i hverdagsrehabiliteringsprosjektet i startfasen for å undersøke hvilke utfordringer de opplever og hvilke løsninger de velger og hvorfor. Side 27 Side39

Det blir foretatt nye intervjuer midt i prosjektet og legger da vekt på å finne ut hvordan de valgte løsninger faktisk fungerer (og hvorfor). Vi vil også undersøke hvordan det eventuelt bygges samarbeidsrelasjoner med hjemmetjenesten. Intervjuer i slutten av prosjektet de samme informantene om løsningsvalg og forankring i kommunen. Intervjuer pårørende og brukere mot slutten av rehabiliteringsperioden for å få deres opplevelse av hverdagsrehabiliteringen. Det er mulig at det er nyttig å ta en intervjurunde også i begynnelsen. Intervju av brukerne i forhold til fordeler og ulemper med den hverdagsrehabilitering de har gjennomgått. Etter intervjuene og systematisering av arbeidet vil HIH gi tilbakemeldinger om de foreløpige funn slik at Harstad kommune kan ha direkte nytte av forskningen. KONKLUSJON OG FORSLAG TIL ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV PILOT I HARSTAD KOMMUNE Konklusjon baserer seg på kunnskapserfaring fra andre kommuners suksesskriterier. Det vil være viktig at andres erfaring videreføres slik at kommunen i størst mulig grad oppnår effekt. Arbeidsgruppens konkusjon baserer seg også på hvordan Harstad kommunes helse- og omsorgsutfordringer lettest kan løses og gjennomføres slik at pilot lykkes i henhold til målsetting. Følgende punkter foreslås; 1. Pilotprosjekt forankres i Virksomhetsplan og økonomiplan 2. Pilot igangsettes som «Rehabiliteringsteam med fullstendig ansvar» 3. Piloten prøver ut arbeidstidsmodell med «dag og kveld» fra mandag til fredag. Dette blir en såkalt Harstad-modell. 4. Organisatorisk plassert i Helsehuset avdeling for Rehabilitering. 5. Teamet bør fortrinnsvis være baselokalisert der det er mulighet for fysisk nærhet til hjemmetjenesten. 6. Pilotprosjekt etableres i henhold til beskrivelse med 2 års varighet med oppstart fra 01.01-2015. 7. Pilot evalueres 3-4 ganger i løpet av prosjektperioden. Informasjon gis til rådmann, utvalg for helse og omsorg, eldrerådet. 8. Det opprettes en 100 % stilling som prosjektleder fra og med 1.9.2014. Denne er finansiert av midler fra Helsedirektoratet i 2014. Leder bør ha kompetanse og engasjement i forhold til hverdagsrehabilitering. 9. Tett samarbeid med Koordinerende enhet med definert inklusjonskriterier, tydelige innhold i vedtak om hverdagsrehabilitering. 10.Det tas sikte på oppstart (av brukere) snarest og senest 1.1.2015, med opprettelse av stillinger slik rapport skisserer. Finansiering skjer gjennom ISF (innsatsstyrt finansiering) Side 28 Side40

LITTERATURHENVISNING Hverdagsrehabilitering, Gyldendal forlag, 2014. H.Thuntland og E.Ness Ergoterapeutene hjemmeside http://www.ergoterapeutene.org/ergoterapeutene/om-ergoterapi/ergoterapeuters- Helse-Norge mot 2030- Slik virker eldrebølgen. Ny analyse Rapport Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Prosjektgruppen hverdagsrehabilitering i Norge, et samarbeid mellom Ergoterapeutene, Norsk sykepleierforbund og Norsk fysioterapeutforbund 28.09.2012 Innovasjon i omsorg. NOU 2011/11 Meld.st 29 Morgendagens omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet Velferdsteknologi- fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og 8, omsorgstjenestene 2013-2030. Helsedirektoratet Fra pleje og omsorg til rehabilitering. Erfaringer fra Fredericia kommune. Rapport fra Dansk Sundhedsinstitut Vossamodellen- Kvardagsrehabilitering på Voss av Hauglum S. Ergoterapeuten nr 1 2012 Gundersen, J. Pilotprosjekt hjemmebasert rehabilitering April 2011-Mars 2012 Arendal kommune Powerpointpresentasjon http://www.netf.no/content/downloaud/54233/21587/file/hbr%20power%20point%2 Pilotprosjekt Hverdagrehabilitering Bodø kommune ved Åse Bente Mikkelborg. Powerpointpresentasjon under fagdag oktober 2012 i Harstad Høgskolen i Bergen forsking på effekt av hverdagsrehabiliteringhttp://www.hib.no/aktuelt/nyheter/2014/03/kvardags rehabilitering.asp Innføring av hverdagsrehabilitering i Gjøvik kommune http://www.gjovik.kommune.no/dav/f3a7297ce3.pdf Rapport Solahttp://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMRO/Forvaltn ing/lysark/prosjekt_heimerehabsola.pdf Kommunalrapport nr.22, 26,juni 2014. Side 29 Side41

Saksdokument Saksmappenr: 2014/3142 Saksbehandler: May Unni Ertsås Arkivkode: F00 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse og omsorg 20.08.2014 Eldrerådet 26.08.2014 Utvalg for helse og omsorg 20.08.2014 14/18 Eldrerådet 26.08.2014 Kommunestyret 04.09.2014 RESSURSBRUK I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - KARTLEGGINGSRAPPORT - KONTROLLUTVALGETS SAK 32/14 Vedlegg: 1) K-Sekretariatets brev av 13.08.14 Saksprotokoll Sak 14/32 2) Saksfremlegg til Kontrollutvalget Sak 14/32 3) Rapport 2014 Ingress: Som del av kommunestyrets vedtatte plan for forvaltningsrevisjon, hvor kvalitet og ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren står som nummer to, fremlegges K-Sekretariatets kartleggingsrapport til orientering. Rapporten har vært behandlet av kommunens kontrollutvalg som fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget tar kartleggingsrapporten til orientering. 2. Rapporten oversendes kommunestyret som rapportering fra kontrollutvalget. 3. Kontrollutvalget ber om at forvaltningsrevisor får presentere rapporten for kommunestyret Forvaltningsrevisor Knut Teppan Vik fremlegger rapporten for kommunestyret. Rådmannens tilrådning: Kommunestyret tar kartleggingsrapporten til orientering. Hugo Thode Hansen Rådmann Side42

Side43

Side44

Side45

Side46

Side47

Side48

Side49

Side50

Side51

Side52

Side53

Side54

Side55

Side56

Side57

Side58

Side59

Side60

Side61

Side62

Side63

Side64

Side65

Side66

Side67

Side68

Side69

Side70

Side71

Side72

Side73

Side74

Side75

Side76

Side77

Side78

Side79

Side80

Side81

Side82

Side83

Side84

Side85

Side86

Side87

Side88

Side89

Side90

Side91

Side92

Side93

Side94

Side95

Side96

Side97

Side98

Side99

Side100

Side101