Forelesning 13: Norsk miljøpolitikk Formål - forstå hovedlinjene i norsk miljøpolitikk (ulike forvaltningregimer, prinsippene bak virkemiddelbruk) se disse hovedlinjene i et historisk perspektiv (hvor var vi hvor er vi hvor går vi?) Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap http://www.umb.no/ior/ Disposisjon Dagens norske miljøpolitikk forvaltningsområder forvaltningsprinsipp bruk av økonomiske virkemiddel? Langsiktige linjer i norsk miljøpolitikk fra "klassisk vern" til "aktiv planlegging" "nye" miljøproblemer klima oljesektoren hva sier forskninga om norsk miljøpolitikk E. Romstad: ECN 170 Forelesning 13 1-2
Norsk miljøpolitikk (1) Virkemiddel Politikkelement Vern/forbud Plan Økonomi Arealforvaltning Fylke/kommune Tilskott enkelte bruksformål Arter Biologisk mangfold Forurensninger Kraft/næringsinteresser (verker og bruk) Klima Rødliste/trua "Frivillig" vern Nasj.park/reserv. Adm.kvoter Konsesjoner Noen utslippsskatter Drivstoffavgifter Oms.kvoter Merknad: Rovdyrforvaltning et spesielt og konfliktfylt område med masse "følelser". Rovdyrsonepolitikken har ikke vært spesielt vellykka (gjelder både fra miljø- og næringssynspunkt)... norsk miljøpolitikk (2) Miljøstatus De fleste "punktutslipp" er nå korrigert unnatak: kloakk fra spredt bebyggelse Arealavrenning ("diffuse utslipp") fra landbruket (overgjødsling) gjenstår fortsatt sprøytemiddelrester: bedre men ikke full kontroll Biologisk mangfold: store utfordringer gjentstår (spes. knytta til arealbruk) artsvern OK, men arters overlevelse spes Konsesjonssakene som har fått mest fokus: oljeboring i Lofoten E. Romstad: ECN 170 Forelesning 13 3-4
... norsk miljøpolitikk (3) Økonomiske virkemidler miljøavgiftsutvalgene (Finansdept) klimapolitikken: omsettelige kvoter (MDep + Fin) arealforvaltninga (landbruk): arealstøtte (LMD) Kompensasjonsordninger (bøte på skade til særdeles utsatte grupper) erstatning for rovdyrtap (LMD) merknad 1: Sverige har et system med betaling etter forventa tap, ikke faktiske tap merknad 2: Hvorfor ikke kompensasjon til eiere av jaktretter? Norsk miljøpolitisk historie (1) Hovedtrekk: Fra klassisk vern til aktiv planlegging Miljøpolitikken fram til 1970 klassisk vern (artsvern, nasjonalparker) kraftutbyggingskonfliktene (Mardøla, seinere Alta) noen enkeltsaker på forurensingssida (fluorutslippa Årdal-Sunndal)... etter 1970 miljøpolitikken inn i planarbeidet (nasjonale planer, etter hvert også kommuneplanene) Miljøverndepartementet oppretta 1972 (prof. Olav Gjærevoll NTH -- "blome Olav") "føre-var" prinsippet E. Romstad: ECN 170 Forelesning 13 5-6
... norsk miljøpolitisk historie (2) Miljøproblemer viser seg over tid 50-60 tallet: DDT og andre profilerte miljøgifter i dag ute av bruk: bidragende årsak til at rovfugl som ørn og falk er i framvekst (arter på toppen av næringskjeden, DDT påvirka hardhet i egga) nye: kommer stadig til (70-tallet: PCB/asbest) siste: klima / olje Nye problemer: en del av miljøpolitikkens egenart -- vil alltid være på etterskudd, sjøl med en "føre-var" politikk avvegning: hvor mye føre var ("for mye": og noen kostnader)... norsk miljøpolitisk historie (3) Norsk miljøpolitikk påvirka/forma av næringslivsinteresser ingen "bombe" - politikk utvikles med viktige interessenter involvert (= demokratiforståelse) to nyere dr.grader ved UiO: sterke økonomiske interesser, med industrien i førersetet, har spilt en nøkkelrolle innen disse politikkområdene miljøinteresser, i allianse med naturvitenskapelige miljøer, vært betydningsfulle motkrefter Norsk klimapolitikk: PIL og NHO E. Romstad: ECN 170 Forelesning 13 7-8
... norsk miljøpolitisk historie (4) Fluorutslipp fra aluminiumsverka i Årdal og Sunndal (50-tallet) løfta sakene opp på nasjonalt nivå: første forurensningssak som fikk nasjonal oppmerksomhet starten: industriprep. møtte som sakkyndige sakkunnskap ikke omgjort til forurensningspolitikk uten engasjerte aktører: stor betydning gjennom kombinasjon av veterinærmedisinske diagnoser og en sterk landbruksinteresse... norsk miljøpolitisk historie (5) Fra fluor i Årdal/Sunndal til sur nedbør sosiale bevegelser stor betydning i allianse med naturvitenskapelige miljøer i overgangen til 1970-talle motkreftene vant fram vedr. oljefyrt kraftverk i Vestfold (Røykskaderådet sa nei til konsesjon) 80-tallet: sur nedbør (fra England + kontinentet) omfattende skogprosjekt skulle dokumentere forsuringseffekter, men mislyktes Eilif Dahl (UMB): ikke rart - bufringskapasiteten i jord er stor - planter dør ikke av forsuring men av aluminiumsforgiftning (sideeffekt av at forsuringsbufferen aktiveres) E. Romstad: ECN 170 Forelesning 13 9-10
Dagens miljøutfordringer Klima lønnsomt for verden (Sternrapporten) men best for den enkelte å være gratispassasjer på at andre gjør noe 1/N : "gratispassasjer" - byrdefordeling nasjonale og internasjonale virkemidler Biologisk mangfold har ikke fått på plass prinsipp for arealforvaltning i Norge (eller resten av verden) mulig unnatak: Australia's "bush tender" egen forskning: auksjoner av biologisk mangfold kontrakter Oppsummering Hovedtrekk over tid: klassisk vern plan miljøstatus har gjennomgående blitt bedre (punktutslipp og giftige stoff) "velstandsfella" : bruk og kast Bredt spekter av virkemiddel økonomiske virkemiddel mest brukt på de "nye problema" = klima "Føre var" innført på "pratestadiet", men aldri skikkelig operasjonalisert - (økonomi: opsjonsverdi) E. Romstad: ECN 170 Forelesning 13 11-12