Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO JEL1-13/4587-27 27930/14 07.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 107/13 11.06.2013 Dissens Stavanger formannskap (AU) 140/13 20.08.2013 Behandlet Stavanger formannskap 140/13 22.08.2013 Enstemmig Kommunalstyret for miljø og utbygging / 20.05.2014 Stavanger formannskap (AU) / 10.06.2014 Stavanger formannskap / 12.06.2014 NYE GAMLINGEN SVØMMEHALL - FORPROSJEKT. PROSJEKT NR 391444819 Forslag til vedtak: 1. Forprosjekt for Nye Gamlingen svømmehall med en total prosjektkostnad på 120 mill kroner inkl mva godkjennes. Dette innebærer at det i den videre detaljprosjekteringen skal gjennomføres kostnadsreduserende tiltak for 8 mill kroner. 2. Endelig tidspunkt for oppstart og fastsetting av fremdriftsplan avgjøres ved behandling av 1. tertialrapport for 2014. 3. Dersom bystyrets endelig godkjenning av reguleringsplanen innebærer vesentlige avvik mellom planens krav og godkjent forprosjekt vil prosjektet Nye Gamlingen bli lagt frem til ny politisk behandling. Sammendrag. I forbindelse med Ryfastprosjektet og bygging av Hundvågtunnelen, er det regulert inn vei og kulvert der Gamlingen ligger i dag. Hele anlegget må rives i september 2015 når Ryfast skal bygges. Svømmeanlegget er også i sin helhet svært nedslitt. Gamlingen er et utendørs helårs svømmebasseng som ble oppført i 1956. Arealet som disponeres er på 6300 m 2. Anlegget benyttes i dag året rundt av byens befolkning, og har utviklet seg til et sosialt treffested for mange trofaste brukere. Antall besøkende var ca. 85.000 i 2011, og forventes å passere 100 000 besøkende i det nye anlegget. Anlegget har i dag en kapasitet på ca. 60 brukere pr. time. Tilknytningen til Mosvannsparken er sentral for mange brukere av gamlingen. Dette gir mulighet for å kombinere gå- eller løpeturer i parken. Uteområdene brukes for det meste i sommerhalvåret av gjestene som benytter seg av bassengene. Kommunen er p.t inne i en vanskelig økonomisk periode, med meget svakt netto driftsresultat, lav egenfinansiering og økende gjeldsgrad. Dette tilsier et betydelig omstillingsbehov i tiden fremover. I et slikt perspektiv må det også foretas en meget streng prioritering av investeringsprosjekter. Realisering av Nye Gamlingen vil kunne føre til at andre investeringsprosjekter utgår/utsettes. Etter rådmannens vurdering er det derfor viktig at endelig tidspunkt for oppstart og fastsetting av fremdriftsplan avgjøres ved bystyrets behandling av 1.tertialrapport. 1

NYE GAMLINGEN SVØMMEHALL - FORPROSJEKT. PROSJEKT NR 391444819 Hva saken gjelder Saken gjelder forprosjekt Nye Gamlingen svømmehall. Tidligere vedtak Formannskapet fattet 22.08.2013 (sak 140/13) følgende enstemmige vedtak: Romprogram for Gamlingen med nettoareal på 1840 m2 godkjennes. Ny tomt for Stavanger svømmestadion Gamlingen ble vedtatt lokalisert til området Mosvangen camping i KMU-møte 16.10.2012, sak 163/12. Vedtaket ble bekreftet av formannskapet 25.10.2013. Bystyret fattet 16.12.2013 (sak 126/13) følgende vedtak: Bakgrunn Bystyret ønsker at Nye Gamlingen skal stå klar sommeren 2015. Det legges inn totalt 85 millioner kroner i årene 2014-2016. Det vurderes å skaffe sponsorer til prosjektet. Etter formannskapets vedtak 25.10.2012 hvor det ble besluttet at ny tomt for Stavanger svømmestadion Gamlingen skulle lokaliseres til område ved Mosvangen Camping ble arbeidet med romprogram og reguleringsplan iverksatt. Det fremgår av notat om fremdriftsplan datert 15.04.2013 at følgende ble lagt til grunn: Reguleringsplan Reguleringsplanarbeidet startet i november 2012. Det er i april 2013 varslet ny oppstart med utvidet reguleringsområde. Anbudsgrunnlag for delte entrepriser Romprogram, skisseprosjekt, reguleringsplan og forprosjekt vil danne grunnlag for utarbeidelse av konkurransegrunnlag for delte entrepriser. Vi vil i denne perioden dra nytte av erfaring og kunnskap fra prosjektering av Hundvåg og Kvernevik svømmehaller. Politisk behandling Romprogram, skisseprosjekt, forprosjekt og kostnad etter anbud fremlegges for Kommunalstyret for miljø og utbygging (KMU) for godkjenning. Detaljert reguleringsplan behandles i Kommunalstyret for byutvikling (KBU). Etter at anbudskonkurransen er gjennomført behandles kostnadsoppstilling etter anbud i KMU og i formannskapet ved evt. behov for tilleggsbevilgning. Fremdrift Det legges opp til følgende plan: Romprogram Mai 2013 Regulering 1 kv. 2014 Skisseprosjekt 2 kv. 2013 2

Forprosjekt 1 kv. 2014 Detaljprosjekt 2 kv. 2014 Byggestart 3 kv. 2014 Ferdigstilling Årsskifte 2015/2016 Innflytting januar 2016 Fremdriftsplanen forutsetter positive beslutninger og uten innsigelser/ protester som fører til forsinkelse av detaljert reguleringsplan. Det må også bemerkes at fremdriftsplanen forseres ved at en legger opp til at anbudskonkurranse for delte entrepriser gjennomføres parallelt med behandling av detaljert reguleringsplan. Prinsipielt så burde alle planer foreligge før konkurransegrunnlaget for delte entrepriser utsendes. Forutsetninger En basisforutsetning for å gjennomføre en kontrollert delt entreprise avhenger av at en unngår endringer underveis. Det er derfor en forutsetning, at alle forhold vedrørende parkering og evt. andre rekkefølgekrav, er avklart før konkurransegrunnlaget sendes ut. Oppsummering Det fremgår ovenfor at bystyret ved behandlingen av HØP 2014-2017 ønsket at Nye Gamlingen skulle stå klar sommeren 2015. Det er fra rådmannens side fremholdt at dette kan bli vanskelig. Samtidig er det viktig for rådmannen å understreke at det for dette prosjektet, i motsetning til de fleste øvrige kommunale byggeprosjekter, er gjennomført en formell reguleringsplanprosess parallelt med utarbeidelsen av forprosjektet. Dette for å ivareta bystyrets ønske om en raskest mulig fremdriftsplan. Samtidig innebærer dette en risiko i forhold til bl.a. rekkefølgekrav. Det er fremholdt av rådmannen at kostander knyttet til rekkefølgekrav herunder valg av energiløsninger ikke var inkludert av midler avsatt i HØP 2014-2017. Det vil fremgå av denne saken at både reguleringsplanarbeidet og prosjektet er noe forsinket i forhold til den fremdriftsplanen som ble lagt i april 2013. Prosjektgruppen Prosjektgruppen er sammensatt slik: Prosjektledelse : Stavanger eiendom Prosjekteringsledelse : Rambøll Stavanger Arkitekt : Stavanger eiendom Landskapsarkitekt : Rambøll Stavanger Prosjektering tekniske fag: Rambøll Stavanger Det er avholdt brukermøter med: Oppvekst og levekår, Idrettsavdelingen, Natur og Idrettservice, Svømme- og stupeidretten, Funksjonshemmedes råd, HMS seksjonen, Miljørettet helsevern og Verneombud. Funksjoner I følge vedtatt romprogram skal anlegget inneholde en del for felles støttefunksjoner som vestibyle, kafé, administrative funksjoner, tekniske funksjoner og en idrettsdel med garderober, treningsrom, og selve bassengene med et 25-meters basseng med 2 meters dybde, og et barnebasseng. 3

Vedtatt romprogram hadde et nettoareal på 1840 m2, og et bruttoareal på 2325 m2. Prosjektert areal er på 1884 m2 netto, og 2302 m2 brutto hvor 1. etg. utgjør 1302 m2 brutto. Økning av nettoareal beror i hovedsak på behov for mer areal til administrasjon. Dette skyldes bl.a. at man må skille vakt og billettluke på grunn av sikkerhet. Totalt bruttoareal ligger likevel innenfor vedtatt ramme. Reguleringsplan for svømmeanlegg ved Mosvangen Plan 2478, Reguleringsplan for svømmeanlegg ved Mosvangen, Hillevåg bydel ble førstegangsbehandlet i kommunalstyret for byutvikling 20.03.2014. Planen ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn fra 28.03.2014 til 9.5.2014. Krav til fremdrift har gjort at reguleringsplan og byggeprosjekt har parallell fremdrift. Der er avholdt regelmessige status møter med Byplan. Prosjektet har gitt skriftlig innspill til reguleringsplanen der vi har avvik fra reguleringsbestemmelsene, og begrunnelsen for dette. Det er i forprosjektet forutsatt at nevnte innspill hensynstas ved endelig behandling av reguleringsplanen. Dersom det ved endelig godkjenning av reguleringsplanen er vesentlige avvik mellom planens krav og godkjent forprosjekt vil prosjektet bli lagt frem til ny politisk behandling. Forslag til reguleringsbestemmelser inneholder rekkefølgekrav som flytting av eksisterende vann og avløpsledninger som krysser svømmeanlegget, opparbeiding av parkeringsplasser, flytting og utvidelse av sykkelstier, kjørebane for transport til anlegget, støyskjermingstiltak, opparbeiding av 60 sykkelparkeringsplasser med mer. Det er stilt krav om bruk av sedum eller torv på taket, passivhus krav på bygg, og at det skal legges vekt på materialenes holdbarhet og visuelle uttrykk over tid. Flere av de forhold som det fra prosjektet er avgitt uttalelse om til planen fremgår av saken. Planløsning Bygningskroppen er todelt med en del for administrative funksjoner, og et sosialt område med kafé til bruk for besøkende av anlegget, eller turgåere. Denne delen er åpen for alle besøkende. Dersom man vil besøke badeanlegget må man kjøpe billett før man kan komme inn til garderobeanlegget og treningsrom samt bassenger. Publikumsdelen med sosialt rom/kafé ligger orientert slik at det får flott utsikt over vannet. Dette området kan stenges av til bruk for private arrangementer, møter osv. I tilknytning til denne delen ligger det et kjøkken, og en kiosk som også kan betjene selve badeanlegget. Vakt og billettsalg/kasse har god utsikt over hele anlegget, i tillegg til at det etableres et eget lite vaktbygg mellom bassengene slik at sikkerheten blir optimal for de badende. Garderobebygget inneholder garderober for ansatte og publikum. Inngang til toaletter og garderober ligger skjermet slik at man unngår direkte innsyn fra bassenger og utendørs oppholdsarealer. Garderobene kan romme to skoleklasser samtidig. I tillegg er det planlagt felles badstue og eget treningsrom Nedgang til teknisk rom skjer via trapp og egen heis. I underetasjen er det også plassert kjemikalierom og et lite verksted. Mesteparten av kjelleren ligger utenfor garderobeanlegget med inspeksjonsgang for basseng og tekniske arealer, som skal betjene bassengene. 4

Universell utforming Det er lagt vekt på universell utforming i alle deler av anlegget. Funksjonshemmedes råd har deltatt på møter i forprosjektfasen og kommet med innspill. I dusj er det også planlagt egen nisje for rullestolbrukere. I tillegg er det tilrettelagt for egen HC-garderobe. Grunnen til at denne ikke er innlemmet i hoved garderoben er for at foreldre med funksjonshemmede barn av motsatt kjønn skal kunne skifte sammen med barna i disse garderobene. Til bassenget er det planlagt egen rullestolrampe. I detaljeringsfasen vil det planlegges med ledelinjer og nødvendige kontraster på overflater. Personalgarderobene og øvrige arbeidslokaler er tilrettelagt for funksjonshemmede ansatte. Utvendige arealer og tilkomst får fallforhold som er tilpasset universell utforming. Brukermedvirkning Det har vært tett samarbeid med brukerne på planløsninger for svømmeanlegget. Konstruksjoner og energikrav Overordnet strategi Prosjektets overordnede energimessige strategi er å minimere den samlede energi- og miljømessige belastningen. Prosjektet har lagt stor vekt på energi gjenvinning i alle ledd. Alt vann som forlater bygget vil gå gjennom varmevekslere for gjenvinning av energien. Premisser og energibehov. Vi har benyttet oss av flere fagmiljøer til å vurdere hvilke energiløsninger som er best og mest langlivede. I forprosjektfasen har det blitt utarbeidet styringsdokumenter for vindforhold på tomten, brann og bygningsfysikk. Publikumsgarderobene med dusjanlegg vil få stor fuktbelastning, og det er derfor lagt spesiell vekt på fuktbestandige materialer i dette området. Premisser i bygningsfysikk rapport har lagt de fleste føringer for innvendig materialbruk og hoved konstruksjoner. Anlegget er planlagt å tilfredsstille krav i TEK10. I reguleringsplanen er det stilt krav om lavenergi-/passivhusstandard. Prosjekteringsgruppen har valgt å ikke ta hensyn til dette kravet, noe som også er gitt uttalelse om i forhold til kommende behandling av planen. I stedet tilstrebes det å minimere anleggets samlede energi- og miljømessige belastning innenfor de økonomiske rammene som er gitt. Prosjektet Nye Gamlingen går ut på å bygge et utendørs bassenganlegg for helårsdrift, rett sør for 59ende breddegrad. Anlegget vil være forbundet med meget store energibehov, men energipostene som påvirkes av anvendelse av passivhusstandard (romoppvarming og ventilasjonsvarme) vil være neglisjerbare i forhold i forhold til bassengoppvarming og oppvarming av varmt forbruksvann. Følgende estimater kan legges til grunn (basert på beregninger): Energibehov romoppvarming: 40 000 60 000 kwh/år (1,5 %) Energibehov ventilasjonsvarme: 30 000 40 000 kwh/år (1,0 %) Energibehov varmt forbruksvann: 250 000 350 000 kwh/år(8,9 %) Energibehov bassengvarme: 2 500 000 3 500 000 kwh/år (88,6 %) 5

97,5 % av det samlede energibehovet vil altså ikke bli påvirket av pålegget om passivhusstandard. Etter prosjektets oppfatning er det viktig å bruke investeringsmidler der dette gir best effekt. På denne bakgrunn anbefales tiltak som minimerer energibruk forbundet med oppvarming av basseng og varmt forbruksvann, og ikke at selve bygget oppføres etter passivhusstandard. Nåværende Gamlingen er svært dårlig isolert. Likevel må de åpne vinduer og dører deler av året, fordi all dusjingen med bruk av ca. 10m3 dusjvann pr dag, gjør det for varmt inne i lokalene. Dersom Nye Gamlingen bygges etter passivhusstandard, vil dette problemet bare øke i omfang. Etter prosjektets oppfatning vil pålegget om passivhusstandard således kunne føre til en netto økning av anlegges energi- og miljøbelastning. Garderobebygget bør løses innenfor rammene i Byggteknisk forskrift TEK 10, som for øvrig vil resultere i en godt isolert bygningskropp for vårt klima. Øvrige midler bør settes inn på å tilfredsstille bassengoppvarmingsbehovet og behovet for varmt tappevann på mest mulig energi- og miljøvennlig vis. I reguleringsplanen er det stilt krav om sedumtak, eller torv. Dette gir en kostbar løsning som vil føre til økte dimensjoner på konstruksjonene. Sedumtaket vil etter vår oppfatning ikke bli synlig for turgåere, eller besøkende av anlegget. Argumentet for bruk av grønne tak er stort sett til fordrøyning av takvann i områder med mange harde flater. Tomten for Nye Gamlingen er ikke et slikt område. Vann fra tomten renner i dag videre rett ut i Mosvannet, som i dag fungerer som et stort fordrøyningsbasseng. Vi har derfor valgt å se vekk fra dette kravet i forslag til reguleringsbestemmelser, og har valgt å prosjektere en avløpsledning for takvann som går rett ut i Mosvannet. Prosjektets syn støttes av Stavanger kommune sin vann og avløpsavdeling, og av Rambøll. Løsningen vil ikke forstyrre grønnstrukturen inn mot turveien. En hovedvannledning ligger inne på tomten langs tomtegrensen mot nord. Vi har bevisst lagt bassenger og servicebygg i trygg avstand fra vannledningen, slik at vi ikke må flytte vannledningen. Hovedbæresystemet er i plasstøpt armert betong i den mest fuktbelastede delen. Øvrige ytterveggskonstruksjoner vil bestå av isolert treverk. Det er planlagt kompakt isolert stålplatetak over hele anlegget, med unntak av et lavereliggende uisolert tretak som beskytter gående til garderobedelen. Klimaskallet her bygges opp med dampsperresjikt, 200mm isolasjon og kledning av hardved furupanel som plasseres i sin helhet utenpå bæresystemet. I øvrige deler av bygget er det planlagt yttervegger med bindingsverk av tre isolert med 250mm mineralull. Hele anlegget har golv på grunn med unntak av nedgang til kjeller. Det gitterdragere i stål i selve svømmehallen, og tak av betongelementer over garderobefløyer. Dekke over kjelleretasjen er utført i betong. Klimaskall bygges opp med dampsperresjikt, 250mm isolasjon og kledning/tekking plasseres som i sin helhet utenpå hovedbæresystemet. Midlene settes inn der de energimessige gevinstene blir størst Å tilfredsstille energibehovene til bassengvarme og varmt forbruksvann på mest mulig energieffektivt og miljøvennlig vis. Med dette som utgangspunkt blir følgende prioritert: en energiforsyning basert på energibrønner i grunnen med høy fornybar andel og et sanitæranlegg med varmegjenvinning av gråvann fra dusjer og returspylevann fra bassengrenseanlegg. 6

Tekniske løsninger Store deler av varmebehovet ved Nye Gamlingen skal dekkes ved hjelp av vannbårne varmepumper. Varmepumpene skal hente energi fra en brønnpark bestående av 25 energibrønner á 300 meter. Energibrønnene er planlagt plassert på vest- og nordside av byggetomten, og vil etter igjenfylling av grøfter kun etterlate 2 samlekummer (tilsvarende tradisjonelle kumlokk) som synlige spor. Energibrønnene har en forventet levetid på over 100 år, og med et balansert varmeopptak vil brønnparken være en god og stabil varmekilde for Gamlingen i overskuelig framtid. Varmepumpene har en forventet levetid på 20 år med riktig vedlikehold. Som en del av forprosjektet er det utført en vellykket prøveboring/installasjon av en energibrønn på 300 meter. Denne brønnen skal igjennom en termisk responstest for å kontrollere hvor mye varme grunnen klarer å avgi. Data fra denne testen vil bli brukt til endelig dimensjonering av varmepumpeanlegget. Spisslast fra gassanlegg. Det er valgt keramisk renseanlegg for vannrensing. Teknologien er nå utprøvd på en rekke svømmehaller i Norden, og tilbyr flere fordeler fremfor tradisjonelt sandfilter: Bedre vannkvalitet. Rensing med keramisk filter gir renere vann. Lavere klorforbruk. Bedre vannkvalitet reduserer behovet for klor. Det forventes at dette vil redusere allergiplagene til brukerne. Tilbakespyling med luft i stedet for vann gir redusert vannforbruk. 80 % reduksjon av energiforbruket for renseanlegget. Mye bedre tilpasset for fjernstyring og kontinuerlig overvåking fra vår energisentral i Olav Kyrresgt. 19. Åpner opp for en helautomatisert og bedre og mer profesjonell styring og drift av renseanlegget for svømmehallene. Kostnaden for keramisk renseanlegg er noe høyere enn for sandfilter anlegg. Men keramisk filteranlegg er mindre plasskrevende, og arkitektene har derfor klart å redusere arealet tilsvarende. Overgang til moderne helautomatisk renseanlegg øker derfor ikke investeringsbehovet. Driftskostnadene for keramisk renseanlegg er betydelig lavere enn for tradisjonelt sandfilter anlegg. Kostnader I HØP 2014-2017 er der avsatt kr 85 Mill for Nye Gamlingen. I tillegg var der varslet at kostnader med rekkefølgekrav fra reguleringsplanen og kostnader for ny energitilførsel kommer i tillegg. Disse kostnadselementene var det ikke var mulig å anslå før reguleringsplanen ble lagt ut til høring, og før løsningsvalget for energi var avklart. Vedlagt kostnadsoppstilling viser (inkl. mva) følgende hovedfordeling: Prisstigning og margin/reserve Kr 13 mill. Bygge kostnad servicebygg og svømmebassenger Kr 90 mill. Rekkefølgekrav veier, stier, parkering Kr 14 mill. Energiforsyning med brønnpark Kr 8 mill. Kunstnerisk utsmykking Kr 1 mill. Utstyr og inventar Kr 2 mill. HØP 2014-2017 har lagt til grunn en kostnadsramme på 85 mill kroner eksl. rekkefølgekrav og kostnader med energiforsyning. Dette er nå kalkulert til kr 22 mill kroner. Det fremgår imidlertid av kostnadsoppstillingen at prosjektet at prosjektet fremstår med vesentlig høyere kostnader enn det som var lagt til grunn også når dette hensyntas. 7

Noe av dette kan henføres til at et utendørsbasseng, som i tillegg må dimensjoneres for over 100 000 besøkende pr år, får større dimensjoner på renseanlegg og VVS anlegg enn vårt referanseprosjekt - Hundvåg svømmehall. Grunnlaget vårt for å gi inn budsjett tallet 85 mill i HØP var enhetsprisene for de tekniske installasjonene på Hundvåg. Før prosjekteringen startet var administrasjonen ikke klar over at renseanlegg og VVS installasjonene får større dimensjoner enn på Hundvåg svømmehall, på grunn av at anlegget er utendørs, og i tillegg har høyt besøkstall. Det er hovedårsaken til at administrasjonen la inn for lavt budsjett tall i HØP. Selve service bygget inkludert svømmebassenger holder en nøktern standard, men likevel med god kvalitet. Der vi må bruke fliselagt betong for å få en robust løsning, som i dusj anlegget, så gjør vi det, mens vi velger lettere og rimeligere trekonstruksjoner til resterende deler av bygget. Arkitektens kalkyle for arkitekt delen av bygget inklusiv møbler og utstyr er på kr 22,8 mill. + MVA. Ved bortfall av gratis varmtvann fra Lyse sin trafostasjon, så må dette erstattes med en robust og fornybar energiløsning. Flere ulike energiløsninger er evaluert i et 40 års perspektiv på økonomi. Inkludert fjernvarme fra Forum og luft til vann varmepumper. Den økonomisk mest fordelaktige løsningen ble energibrønnpark. Campingplassen gir oss et stort nok område til å kunne realisere dette. Energibrønnene har en levetid på 100 år(eget vedlegg). Lyse har siden år 1956 levert gratis energi til Gamlingen i form av varmt kjølevann fra transformatorstasjonen. Litt mindre energi nå enn i de første årene. Men hvis vi skulle kjøpt inn den energimengden Lyse nå gir oss de neste 60 år, så snakker vi om ca. kr 150 mill. kr. Gode energiløsninger er viktig for alle bygg, men for et utendørs svømmeanlegg er det spesielt viktig. Det er vindhastigheten over vannoverflaten i bassenget som mest av alt avgjør energiforbruket på et utendørsbasseng. Modellsimuleringer på vind og tiltak for å redusere vindhastigheten er inkludert i prosjektet. Nye Gamlingen vil kunne få opptil kr 4 mill. i statlige tilskudd (tippemidler) slik bygget framstår nå. I tillegg har Enova vurdert at vi er i posisjon til å søke om 50 % støtte til energibrønnpark og varmepumpe, fordi dette blir første gang denne teknologien tas i bruk på denne måten i Norge. Enova og Norconsult er brukt som ekstern tredjepart til kvalitetssikring av løsningsvalg og kostnader. I tillegg bruker vi mye av de samme tekniske systemene og basseng som på Hundvåg svømmehall, og har derfor ferske enhetspriser derfra. Renseanlegg og VVS installasjoner blir likevel større på et utendørsbasseng med stort besøkstall. Økonomi Kommunen er p.t inne i en vanskelig økonomisk periode, med meget svakt netto driftsresultat, lav egenfinansiering og økende gjeldsgrad. Dette tilsier et betydelig omstillingsbehov i tiden fremover. I et slikt perspektiv må det også foretas en meget streng prioritering av investeringsprosjekter. Realisering av Nye Gamlingen vil kunne føre til at andre investeringsprosjekter utgår/utsettes. Etter rådmannens vurdering er det derfor viktig at endelig tidspunkt for oppstart og fastsetting av fremdriftsplan avgjøres når bystyret har anledning til å ta stiling til hele investeringsbudsjettet. Kostnadsreduserende tiltak Det er behov for å gjennomgå prosjektet for å redusere prosjektets kostnad. For landskapsarbeider har vi allerede innarbeidet en reduksjon av kostnaden med kr 7,3 mill. Prosjektet må imidlertid gjennomgås i detaljplanleggingen med sikte på ytterligere kostnadsreduserende tiltak, og i tillegg se 8

om vi kan identifisere deloppgaver egnet for produksjon andre steder. Gjerdet rundt tomten for reduksjon av vind er en slik arbeidsoppgave. Det legges til grunn at det skal oppnås ytterligere kostnadsreduksjoner på 8 mill kroner, noe som innebærer at prosjektet foreslås godkjent med en kostnadsramme på 120 mill kroner. Framdrift Bystyret ønsker at Nye Gamlingen skal stå klar sommeren 2015. Prosjektet kan likevel ikke legges ut på anbud før reguleringsplanen er godkjent. Under forutsetning av godkjenning av forprosjektet i mai, fremdriftsplanen vedtas i 1 tertialrapport og at reguleringsplanen blir endelig godkjent i august kan følgende legges til grunn: Forprosjekt: mai 2014. Økonomisk ramme fastlegges. Detaljprosjektering/anbud: ferdig oktober 2014 Bygging Nye Gamlingen: 1. kv 2015 2/3 kv 2016 Oppsummering Rådmannen konstaterer at Stavanger kommune er i en vanskeligere økonomisk situasjon med svakt netto driftsresultat, lav egenfinansiering og økende gjeldsgrad. Dette tilsier et betydelig omstillingsbehov i tiden fremover. I et slikt perspektiv må det også foretas en meget streng prioritering av investeringsprosjekter. Realisering av Nye Gamlingen vil kunne føre til at andre investeringsprosjekter utgår/utsettes. Etter rådmannens vurdering er det derfor viktig at endelig tidspunkt for oppstart og fastsetting av fremdriftsplan avgjøres når bystyret har anledning til å ta stiling til hele investeringsbudsjettet. Rådmannen konstaterer at bystyret både har prioritert prosjektet høyt og har lagt til grunn en meget ambisiøs fremdriftsplan for Nye Gamlingen. Som det fremgår ovenfor må reguleringsplanen godkjennes før anbudskonkurransen for prosjektet gjennomføres. Med dette utgangspunkt har rådmannen lagt til rette for en stram fremdriftsplan for en raskest mulig realisering av prosjektet. Med henvising til kommunens økonomiske situasjon anbefales imidlertid at endelig tidspunkt for oppstart og fastsetting av fremdriftsplan avgjøres ved behandling av 1. tertialrapport for 2014. Som en del av denne vurderingen vil behovet for ytterligere ekstern kvalitetssikring av prosjektet bli vurdert. Inger Østensjø rådmann Leidulf Skjørestad direktør Bernt Krogh saksbehandler Vedlegg: Forprosjektrapport Kostnadsoppstilling Energirapport Rapport Vindsimulering LCC rapport 9

Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 10