Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Like dokumenter
Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging

Nasjonale retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Prioritering mellom grupper med ulik alder

State of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009)

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Modell for estimering av kardiovaskulær risiko i Norge286 90

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet

Forebygging av hjerteog karsykdom

Avklaring av spørsmål knyttet til overføring av pasient, jf. psykisk helsevernloven (phvl.) 4-10

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom.

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Kjennskap til egen diagnose helsemessige konsekvenser?

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

Evaluering av Helse i Utvikling 08. Håkon Lund og Ånen Ringard. Berit Mørland. Rapport om evaluering av konferansen Helse i Utvikling 08

Du er blitt innvilget full tilgang til dokumentet 15/ Periodisk, overordnet risiko og sårbarhetsoversikt i helse- og omsorgssektoren.

Høringsbrev - Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes

Utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utreding og behandling av spiseforstyrrelser sendes med dette på høring.

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

SØKNADSKJEMA FOR TILSKUDD TIL ETABLERING OG UTVIKLING AV FRISKLIVSSENTRALER I FINNMARK 2013

Tilskudd til pårørendeskoler og samtalegrupper for personer med demens, Demensplan 2015, statsbudsjettet 2011

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet "Vold og seksuelle overgrep mot gravide"

Sosial- og helsedirektoratet

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014.

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

1,11 Helsedirektoratet

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 3.møte

Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord

Landets fylkeskommuner, Fylkesmenn, fagorganisasjoner/ fagmiljø og kommuner med frisklivstilbud. Veileder for kommunale frisklivssentraler - Høring

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

- A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L. Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller?

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

Intensiv trening ved spondyloartritt

Kunnskapssenterets bestillingsprosess for nye oppdrag; rolle for Nasjonalt råd?

Hetlevik I, Holmen J. Hvilket forhold har leger til risiko? Risiko - tallmagi. Tidsskr Nor Lægeforen 1994; 114: 2650

«Når sjela plager kroppen»

Global sykdomsbyrde. Trygve Ottersen

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Høringsuttalelse Utkast til revidert forskrift om fastlegeordningen i kommunene:

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

En bredt sammensatt faggruppe har arbeidet

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl,

Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Protokoll fra møte i Statens seniorråd

Retningslinjer for bruk av kodeverk og id-er ved endring, kansellering, tillegg eller historikk i meldinger

Vennlig hilsen. Henriette Øien e.f. Avdelingsdirektør Håkon Lund Seniorrådgiver

HIV-epidemiologi i Norge

Etnisk diskriminering av og helse blant den samiske befolkningen i nord

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Støy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Beregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging?

Aldring, helse og funksjon

Kan ALLOPURINOL beskytte HJERTET?

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Informasjon om legemidler til barn Forslag til langsiktig løsning

Overtid defineres som graviditet > 294 dager (= WHO definisjon).

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos,

Fysisk ak(vitet og dødelighet. Elisabeth Forfang, januar 2015 Seksjon for Hjerneslag Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Koronarsykdommens epidemiologi

Vurderingen refusjon for bittskinne er for tiden til behandling i Helsedirektoratet.

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Kvinner og hjertesykdom

Koronarsykdommens epidemiologi

Hjernerådet og Hjernens år satser på hjernen!

Transkript:

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering v/ sekretariatet Deres ref: Saksbehandler: OFN Vår ref: 1/07 Arkivkode: Dato: 110907 Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer Til: Berit Mørland, Håkon Lund, Nasjonalt råd for prioritering og kvalitet Notat: Innspill til sekretariatet for Nasjonalt råd for prioritering og kvalitet Dato: 11 september 2007 Fra: Ole Frithjof Norheim, prosjektleder, SHDir Epidemiologisk beregning basert på norske data med anslag på hvor stor andel av befolkingen (gruppert etter alder og kjønn) som vil bli berørt av de foreslåtte anbefalingene. Tromsø-undersøkelsen er en populasjonsbasert studie som blant annet har analysert tilstedeværelse av risikofaktorer for hjerte-kar sykdom hos personer i alderen 45-79 år. 1 I en artikkel av Hartz og medarbeidere ble det undersøkt hvor stor andel av befolkningen som, basert på alder, røykestatus, kolesterolnivå og høyt blodtrykk, ville kvalifisere for primærprofylakse etter de europeiske retningslinjene (ESC 2003) som setter 5% absolutt risiko for kardiovaskulær død som grense for medikamentell intervensjon. Tilsvarende beregninger har vært gjort av Getz og medarbeidere. 2 Hartz og medarbeidere fant i Tromsø-undersøkelsen at for menn over 60 år og for kvinner over 70 ville nesten alle personer kvalifisere for behandling. Totalt sett ville -- for alle i alderen 45-79 -- kvalifisere for medikamentell intervensjon. Til sammenlikning var det ved studietidspunktet (2001) 15 % av denne gruppen som fikk foreskrevet forebyggende medikamenter. Retningslinjegruppen ba forfatterne gjøre en beregning av hvor stor andel av befolkningen (basert på Tromsø- undersøkelsen) som ville kvalifisere for medikamentell intervensjon ved ulike risiko-nivå, ved forskjellig alder og kjønn. (Metode, materiale og studiens begrensinger er gjengitt i egen publikasjon som er akseptert for trykking i Tidsskrift for Den norske legeforening, 2007). Sosial- og helsedirektoratet Avdeling for retningslinjer, prioritering og kvalitet Postadr: Pb 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr: Universitetsgaten 2, Oslo Tel: 24 16 30 00 Faks: 24 16 30 05 Org.nr.: 983 544 622 postmottak@shdir.no www.shdir.no

Det gjøres oppmerksom på at befolkningen i Tromsø ikke nødvendigvis er representativ for hele befolkningen, bl.a. er andel røykere høyere enn landsgjennomsnittet. Figurene 1-12 gjengir hovedresultatene: Forklaring til figurene (på de neste sidene): - P1 angir andel som har etablert hjertesykdom og får sekundærprofylakse - P2 angir andel friske som vil kvalifisere for primærprofylakse ved det gitte risikonivå - P3 angir andel friske som ikke skal ha medisiner Det er gruppen P2 som er særlig interessant i denne sammenheng. Tabell 1 1% 10 2 <=39 40-49 50-59 60-69 0,0 99,2 43,8 37,2 0,0 0,0 0,0 0,0 47,2 45,0 0,0 0,0 0,0 0,8 9,0 17,8 0,0 0,0 70-79 >=80 - - 2

Tabell 2 1% 10 9 7 5 3 2 1 0,0 89,0 18,7 17,6 0,0 0,0 0,0 8,4 59,9 58,0 0,0 0,0 0,0 2,7 21,4 24,4 0,0 0,0 - - 3

Tabell 3 2% 10 9 7 5 3 2 1 0,0 99,2 74,3 39,9 0,0 0,0 0,0 0,0 16,7 42,3 0,0 0,0 0,0 0,8 9,0 17,8 0,0 0,0 Tabell 4 2% 10 9 7 5 3 2 1 0,0 96,8 22,6 17,6 0,0 0,0 0,0 0,5 56,0 58,0 0,0 0,0 0,0 2,7 21,4 24,4 0,0 0,0 - - 4

Tabell 5 5% 10 9 7 5 3 2 1 0,0 99,2 90,0 60,4 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 21,8 0,0 0,0 0,0 0,8 9,0 17,8 0,0 0,0 Tabell 6 5% 10 9 7 5 3 2 1 0,0 97,3 57,4 19,6 0,0 0,0 0,0 0,0 21,2 56,0 0,0 0,0 0,0 2,7 21,4 24,4 0,0 0,0 - - 5

Tabell 7 6% 10 9 7 5 3 2 1 0,0 99,2 90,7 65,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 17,1 0,0 0,0 0,0 0,8 9,0 17,8 0,0 0,0 Tabell 8 6% 10 9 7 5 3 2 1 0,0 97,3 63,5 22,2 0,0 0,0 0,0 0,0 15,0 53,3 0,0 0,0 0,0 2,7 21,4 24,4 0,0 0,0 - - 6

Tabell 9 8% 10 9 7 5 3 2 1 0,0 99,2 91,0 71,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 10,3 0,0 0,0 0,0 0,8 9,0 17,8 0,0 0,0 Tabell 10 8% 10 9 7 5 3 2 1 0,0 97,3 71,0 30,4 0,0 0,0 0,0 0,0 7,5 45,1 0,0 0,0 0,0 2,7 21,4 24,4 0,0 0,0 - - 7

Tabell 11 10% 10 9 7 5 3 2 1 0,0 99,2 91,0 76,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 6,2 0,0 0,0 0,0 0,8 9,0 17,8 0,0 0,0 Tabell 12 10% 10 9 7 5 3 2 1 0,0 97,3 75,5 40,3 0,0 0,0 0,0 0,0 3,1 35,2 0,0 0,0 0,0 2,7 21,4 24,4 0,0 0,0 - - 8

Referanser: 1. I. Hartz, I. Njølstad and A. E. Eggen, 'Does implementation of the European guidelines based on the SCORE model double the number of Norwegian adults who need cardiovascular drugs for primary prevention? The Tromsø study 2001', European Heart Journal 26, 2673 2680. 2. L. Getz, J. Sigurdsson, I. Hetlevik, A. L. Kirkengen, S. Romundstad and J. Holmen, 'Estimating the high risk group for cardiovascular disease in the Norwegian HUNT 2 population according to the 2003 European guidelines: modelling study', BMJ 331, 551-552. - - 9