Atomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger

Like dokumenter
Atomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap.

Strålevernets forventninger til fylkesmannen

Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar

Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer. Geir Henning Hollup

Nasjonalt risikobilde 2013

Atomberedskap i kommunane Korfor og korleis inkludere atomberedskap i kommunale ROS-analysar og beredskapsplanar

Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar

Nasjonalt risikobilete 2013

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer

Atomberedskap. Alicja Jaworska Seksjon Beredskap (DSA) Kurs i samfunnsmedisin 2019, Hotel Bristol, Oslo,

Statens strålevern Atomberedskap

Atomberedskap: Hvorfor?

Atomberedskap, Trusselbildet 7. scenario

Atomberedskapsutvalget årlig møte 10. desember 2013 Hvordan ivareta myndighetenes forventninger på regionalt nivå?

Atomtrusler. Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap.

Kriseutvalgets kommunikasjonsplaner

VEDLEGG UTFYLLENDE INFORMASJON

Den norske atomberedskapsmodellen

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap. Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen?

Øvelse atomberedskap - tidsplan. Sentral og regionalt nivå Kommunalt ansvar og oppgaver Sivilforsvaret oppgaver og utstyr Lunsj Simuleringsøvelse

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap

I brev fra Statens strålevern av fremmes følgende forslag til endringer i kongelig resolusjon om atomberedskapen i Norge:

A101 Atomberedskap grunnkurs (Og dessutan: litt om strålevern)

StrålevernHefte 31. Atomberedskap sentral og regional organisering

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?

PLANGRUNNLAG FOR DEN KOMMUNALE ATOMBEREDSKAPEN

Kriseutvalgets kommunikasjonsplan - scenario 6

Plan for kommunal atomberedskap

Plangrunnlag for kommunal atomberedskap. Revidert oktober 2008 Utarbeidet i samarbeid mellom Fylkesmennene og Statens Strålevern

Samordna beredskapsplan for anløp av reaktordrivne fartøy til Haakonsvern orlogsstasjon

Atomberedskapen i Norge

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

NOTODDEN KOMMUNE. Delplan for atomberedskap

Kriseutvalgets kommunikasjonsplan - scenario 4

Verksted 8.-9.mai Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Hjelmeland Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Kriseutvalgets kommunikasjonsplan - scenario 2

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Endring i forskrift om miljørettet helsevern

Atomberedskapsplan For Svelvik kommune JULI 2016

Atomtrusler og måleressurser

Verksted 8.-9.mai Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Stavanger Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Mandat for og sammensetning av Kriseutvalg for beredskap mot biologiske hendelser med rådgivere, samt mandat for Fylkesmannen

Statens strålevern. Seminar om risiko for akutt forurensing

Kriseutvalgets kommunikasjonsplaner

KOMMUNAL ATOMBEREDSKAP PLANGRUNNLAG

Austevoll kommune. i ein kommune eksponert for uhell med reaktordrive fartøy under innsegling til Haakonsvern

Evenes kommune. Plan for kommunal atomberedskap

Plan for kommunal atomberedskap

Oppfølgingsplan ROS Agder,

KOMMUNAL ATOMBEREDSKAP PLANGRUNNLAG

Kommunane sine atomberedskapsplanar, vegen vidare Hordaland (1.1.14)

Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver. Stab Regiondirektør, Region sør og vest.

Mattilsynets ansvar og rolle i håndtering av radioaktivitet i matkjeden

PLAN FOR ATOMBEREDSKAPEN LEBESBY KOMMUNE

Innholdet i. Høringsnotat Fra Dato. Direktoratet for stralevern og atomsikkerhet. Norwegian Radiation and Nuclear Safety Authority

Samvirkeområdet farlige stoffer og 110 sentralenes spesialisering innenfor farlig gods hendelser v/torill F Tandberg avdelingsdirektør DSB

FEVIK kl

Trusselbildet nasjonalt og internasjonalt

Roller, ansvar, krisehåndtering og utfordringer i norsk atomberedskap

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Nasjonal helseberedskap

Hva er en krise? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Dato:

Delplan for atomberedskap Notodden kommune

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

FORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7

Samfunnsmedisinsk beredskap

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

«Kommunen som pådriver og. samordner»

Kriseutvalgets kommunikasjonsplan - scenario 5

Mål for øvelsen del 1 og 2

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Fagdag smittevern og beredskap

Erfaring fra arbeidet med interkommunal ROS i Midt-Gudbrandsdal Ringebu kommune, Bente Indergård og Jan Magne Langseth

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Kriseutvalgets kommunikasjonsplan - scenario 3

Kriseutvalgets kommunikasjonsplan - scenario 1

Den kommunale beredskapenfungerer

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

vannverk under en krise (NBVK)

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

Øving Hordaland Bakgrunn, opplegg og forventningar til kommunane. Åsne Hagen Fylkesmannen i Hordaland

Norsk atomberedskap og hendelsene i Japan

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

Målinger og målekapasiteter i beredskapsorganisasjonen

Atomberedskapen i Noreg har utgangspunkt i erfaringane frå Tsjernobyl-ulukka i 1986, som er sett på som den verste atomhendinga som har skjedd

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016

Helsedirektoratet og helseberedskapen

Det helhetlige utfordringsbildet

MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I BOLIGER. Veiledning om godkjenning av laserpekere. Persondosimetri ved Statens strålevern

Transkript:

Atomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap www.nrpa.no

Vakttelefon 67 16 26 00

Agenda Litt om Strålevernet Atomberedskapen i Norge roller og ansvar Trusler og scenariobasert beredskap Plangrunnlag og planverk regionalt og lokalt - forebyggende og tiltak v/ulykker Strålevernets forventninger til dere

Atomberedskap i Norge: Organisering

Juridisk grunnlag Strålevernslovens 16 om atomberedskap: Første ledd: «Kongen organiserer en beredskap mot atomulykker og andre hendelser (m stråling).. Andre ledd: «I akuttfasen av en hendelse kan Kongen, uten hinder av myndighetstildeling i andre lover, pålegge statlige og kommunale organer å gjennomføre «konsekvensreduserende tiltak». Kongen kan videre pålegge private og offentlige virksomheter å gjennomføre analyser og innhente opplysninger for vurdering av situasjonen»

Juridisk grunnlag Tredje ledd: «Kongen kan, uten hinder av myndighetstildeling i annen lovgivning, delegere sin myndighet etter annet ledd til et særskilt statlig organ for atomberedskap» Fjerde ledd: «Etater med oppgaver i atomberedskapen plikter å følge samordnet planverk» Femte ledd: «Kongen kan pålegge personer med sentrale beredskapsoppgaver å være tilgjengelige i tilfelle en beredskapssituasjon inntrer»

Atomberedskap organisering (Kgl. Res 23.8.2013) Departementer Kriserådet Kriseutvalget for atomberedskap Statens strålevern (leder) Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forsvarsstaben Politidirektoratet Mattilsynet Utenriksdepartementet Kystverket Sekretariat (Statens strålevern) Fylkesmannen Kommunene Ytre etater DSBs infopool Kriseutvalgets rådgivere Bioforsk Miljødirektoratet Fiskeridirektoratet Forsvarets forskningsinstitutt Havforskningsinstituttet Institutt for energiteknikk Meteorologisk institutt Nasjonalt folkehelseinstitutt Norges geologiske undersøkelser Norsk polarinstitutt Ullevål universitetssykehus Universitetet for miljø- og biovitenskap Veterinærinstituttet

3 likeverdige nivå Skal ikke vente på hverandre Skal ha ROS analyser og planverk klart også for atomhendelser Internkontroll Ansvar og oppgaver Samhandling med hverandre lokalt, regionalt OG med sentrale myndigheter Viktig å kommunisere på sitt nivå Viktig å kommunisere mellom nivåer Hva står det på? Prioriteringer Må «kunne» og kjenne hverandre! ANSVARET FOR Å LYKKES LIGGER PÅ OSS ALLE!!

Kriseutvalgets håndtering av en hendelse KU og rådgivere Tiltak Situasjonskartlegging Kommunikasjon

Kriseutvalgets konsekvensreduserende tiltak Sikring av forurensede områder Akutt evakuering Tiltak i næringsmiddelproduksjonen Rensing av forurensede personer Opphold innendørs Bruk av jodtabletter Kostholdsråd Andre dosereduserende tiltak

Kriseutvalget for atomberedskap har ansvar for: i akuttfase, senfase og løpende beredskapsarbeid i fred/sikkerhetspolitisk krise/krig Beskytte liv, miljø og samfunnsinteresser Kongelig res. av 23. august 2013

Kriseutvalgets kommunikasjonsstrategi Lav terskel Media som kommunikasjonskanal Forståelig budskap Kanaler for info

Svartsvaner og perfekte stormer Trusler/risiko

Nasjonalt risikobilde (DSB), 2012 Ekstremsituasjoner Konsekvens Sannsynlighet

Scenario I Stort luftbåret utslipp fra anlegg i utlandet som kan komme inn over Norge og berøre store eller mindre deler av landet

Kjernekraftverk i Europa statistisk 1 ulykke per 40.år

Scenario 2: Luftbårent utslipp fra anlegg i Norge

Scenario III Lokal hendelse i Norge eller norske nærområder med mobil kilde

Scenario IV Lokal hendelse som utvikler seg over tid

Scenario V Stort utslipp (eller rykte om) til marint miljø

Scenario VI Alvorlige hendelser i utlandet uten direkte konsekvenser for norsk territorium

Terror og kjernevåpen Terror: Samtlige scenarier Kjernevåpen: Ikke vektlagt: Bruk av kjernevåpen mot norsk territorium Større sannsynlighet for at kjernevåpen kan bli brukt i noen regioner i utlandet i framtiden

Annet beredskapsarbeid i Norge

Prognoser og måleressurser: fly- og bilmålinger ARGOS ORION P-3C/N SEA KING System for å samle inn, modellere, analysere og presentere_ -Meteorologiske spredningsprognoser - Måledata - Radioøkologiske prognoser NaI Detektoren fra Exploranuim 4Liter Statens strålevern Beredskapsbilen (Østerås) Radioaktive kilder

Radnett: varslings- og overvåkingsnettverk

Luftfilterstasjoner

Plangrunnlag og planmal Forebyggende/når ulykken er ute www.nrpa.no

Planmal - Status ROS-analyser og beredskapsplaner skal ta utgangspunkt i 6 dimensjonerende scenarier. Planlegge for gjennomføring av 8 mulige tiltak. Status: Arbeidsgruppen starter sitt arbeid 1. mars 2010 Det foreligger et omdiskutert utkast Samarbeidsutvalget skulle snakke videre om det 5.12.2013. Dette møtet blåste bort. Blir gjenopptatt etter nyttår.

Fase-2 i regjering Rapport 2012:5 om «Roller, ansvar, krisehåndtering og utfordringer i norsk atomberedskap» ble behandlet i regjering i 2012. Den skal legges til grunn i planverk.

Tabell: Involverte etater (ansvarlige, rådgivende, bistående og koordinerende) i forskjellige konsekvensreduserende tiltak Konsekvensreduserende tiltak Justissektoren Helsesektoren Mat, landbruk og miljø Håndtering av skadested* Ansvarlige Politi, HRS (sjø), Brannvesen Helseforetak/ ambulanse Utenrikssektoren Forsvarssektoren Øvrige Rådgivende NRPA, NBC FOH Bistående Sivilforsvar Forsvaret Kommune Koordinerende FST KU, Fylkesmenn UD FOH Sikring av områder som er eller kan bli sterkt forurenset* Ansvarlige Politi FOH Kystverket Rådgivende NRPA, NBC FOH Bistående Sivilforsvar Forsvaret Kommune Koordinerende KU, Fylkesmenn Rensing av forurensede personer*/** Ansvarlige Politi* Helseforetak, Hdir** Rådgivende Bistående Koordinerende Brannvesen, Sivilforsvar NRPA, NBC Forsvaret Kommune KU, Fylkesmenn Råd om innendørs opphold** Akutt evakuering av lokalsamfunn* Ansvarlige Politi UD Rådgivende NRPA, Hdir Mattilsynet Bistående Sivilforsvar Forsvaret Kommune Koordinerende KU, Fylkesmenn Ansvarlige Politi UD Rådgivende NRPA, Hdir Bistående Sivilforsvar Forsvaret Kommune Koordinerende KU, Fylkesmenn Jodtabletter** Ansvarlige Hdir UD Kommune Rådgivende NRPA, NBC Bistående Politi, Sivilforsvar Forsvaret Koordinerende KU, Fylkesmenn

Tabell: Egnethet av ulike konsekvensreduserende tiltak i forskjellige scenarier Konsekvensreduserende tiltak Scenario I Stort luftbåret utslipp fra anlegg i utlandet Scenario II Stort luftbåret utslipp fra anlegg i Norge Scenario III Lokal hendelse uten stedlig tilknytning Scenario IV Lokal hendelse som utvikler seg over tid Scenario V Stort utslipp til marint miljø, omdømmesvekkelse Scenario VI Alvorlig hendelse i utlandet uten direkte konsekvenser for Norge 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Håndtering av skadested* X X X X Sikring av områder som er eller kan bli sterkt forurenset* X X X X X X Rensing av forurensede personer*/** X Råd om innendørs opphold** X X X X X X Akutt evakuering av lokalsamfunn* X X X X X X X X X X X X Jodtabletter** Opphold i tilfluktsrom** X X X X X X Helsemessig oppfølging** X X X X X X X X X X X X X X X X X X X Tiltak i næringsmiddelproduksjon** X X X X X X X X X X X X X X X X X X Kostholdsråd** X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X Andre dosereduserende tiltak** X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X

Forventninger Risiko og sårbarhetsanalyser må gjennomføres for atomberedskap. Dette er en liten utvidelse av det som ellers trengs. Planer for evakuering Informasjonstiltak Matvarer og drikkevann dette vil IKKE bli livsfarlig!! Skal ikke vente på sentral beskjed før man forbereder evt. Nødvendige tiltak. Kalle inn mannskaper Snakke med hverandre Informere om det man vet så langt også befolkningen!! Dialog med partnere: politi, brann, sivilforsvar, helse, andre Planlegging skal skje sett i forhold til hva som realistisk kan skje videre

36 Stråling i og rundt oss Norge: Verden: ~ 4 msv ~ 2,4 msv

ALARA 1 37

ALARA 2 38

ALARA 3 39

Konklusjon Mye er trolig på plass i form av beredskap for andre hendelser Flom Jordskjelv Flystyrt Brann/eksplosjon osv. Dersom det skjer en hendelse med atom er det noen ting som haster mer enn andre Viktig å ha oversikt over lokale ressurser Helse Landbruk andre Det viktige er å ivareta befolkningen.

Vakttelefon 67 16 26 00

Takk! Spørsmål? nrpa.no kriseinfo.no www.nrpa.no