Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus
Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2
Bodø 2006 3
Stikkord dreier det seg primært om mat? er vi flinke til gjenkjenne symptomer? begrepsopprydning Bodø 2006 4
De viktigste spiseforstyrrelser ved diabetes Anorexia nervosa Bulimia nervosa Overspisingslidelse Underdosering av insulin Bodø 2006 5
De viktigste spiseforstyrrelser ved diabetes Anorexia nervosa Bulimia nervosa Overspisingslidelse Underdosering av insulin Bodø 2006 6
Anorexia nervosa Avmagring: BMI < 17,5. For barn og unge før pubertet gjelder andre verdier Frykt for å legge på seg Føler seg tykk Fravær av tre påfølgende menstruasjoner Bodø 2006 7
Bulimia nervosa Opptatt av vekt og utseende Overspising minst to ganger per uke siste 3 måneder Tap av kontroll av matinntaket ved overspising Renselse : oppkast, vanndrivende, avføringstabletter, trening eller insulinseponering Bodø 2006 8
Underdosering av insulin (insulinseponering, insulin purging) Underdoserer eller unnlater å sette insulin for å slanke seg Høyt blodsukker gir nedsatt appetitt, tap av sukker i urinen og væsketap Bodø 2006 9
Gevinst ved underdosering taper kalorier (glukose) i urinen endrer metabolismen (økt nedbrytning av fett) taper væske redusert appetitt Bodø 2006 10
Hva hvis man setter nok insulin? (etter en periode med underdosering) væskeopphopning som kan vare i flere uker bl.a. p.g.a. forbigående økt Na-retensjon Bodø 2006 11
Overspisingslidelse Overspising med følelse av tap av kontroll med inntaket av mat, kaster ikke opp eller gjør andre handlinger for å unngå vektøkning. Bodø 2006 12
Forekomst av spiseforstyrrelser ved diabetes 10 % 15% M.a.o. Tvangsspising og insulinunderdosering Subklinisk spiseforstyrrelse (anstrengt forhold til mat) ca 1 av 4 har en spiseforstyrrelse 45-80 % av tenåringsjenter angir at de av og til overspiser 15 % jenter før tenårene angir slanking, binge-eating, insulinseponering, intens fysisk aktivitet Bodø 2006 13
Hva med diabetes og vekt? Jenter (18 20 år) med diabetes 7 kg > jenter uten diabetes Gutter Ingen dokumentert relativ vektøkning Bodø 2006 14
Pubertet Overvekt Insulinbehov Høy HbA1c Insulinresistens **Mat** Bodø 2006 15
CNS m.m. Neuropeptider Corticoreleasing hormone (CRH) Opioider Neuropeptid- Y (NPY) Peptid YY Vasopressin Oxytocin Leptin Serotonin, dopamin, noradrenalin Bodø 2006 16
Hvordan forebygge og forhindre overvekt uten å skape spiseforstyrrelser? Ikke veie ved (hver) kontroll? Skille mellom vektreduksjon på medisinsk indikasjon og et subjektive ønske om lavere vekt Ikke anbefale slankekurer Hvis slanking : ikke raskt vekttap!! (jo-joslanking) Betydningen av fysisk aktivitet Bodø 2006 17
Hva kan spiseforstyrrelsene føre til? Dårlig blodsukkerregulering (høy HbA1c) Tidlig innsettende senkomplikasjoner (nevropati + retinopati) Hypoglykemisk unawareness Bodø 2006 18
Forebygging av spiseforstyrrelser (nyoppdaget diabetes) Fra første stund få pasienten og foreldrene til å se den klare sammenhengen det er mellom inntak av mat, fysisk aktivitet og insulin Beholde et naturlig forhold til mat! Vi må erkjenne at diabetesen kun er en mindre del av hverdagen Bodø 2006 19
.likevel. 35 % av unge jenter underdoserer insulin i perioder
Den gode hjelper? konfronterer, dirigerer, advarer, viser bekymring, tilråder den som skal hjelpes eller reformulere, støtte, vise omsorg. Den som får hjelp skal ha kontrollen Bodø 2006 21
Best utgangspunkt for forandring: Reformulere, støtte, vise omsorg. Den som får hjelp skal ha kontrollen Bodø 2006 22
Kost Kunnskap! Bodø 2006 23
. hva bør vi se etter? høy HbA1c hyppige ketoacidoser (syreforgiftning) foreldre nektes å se på injeksjoner innrømmelse av å droppe enkelte eller flere insulindoser for å gå ned i vekt. Bodø 2006 24
tegn på problematisk forhold til kropp og mat: innrømmer slanking og episoder med storspising nekter å veie seg i andres påsyn blir engstelige eller skremt ved snakk om veiing hyppige klager over vekt og figur tegn på at de er misfornøyd med egen kropp opptatthet av kost (lavt fett- og kaloriinnhold) stort karbohydratinntak uten samtidig bruk av insulin Bodø 2006 25
familieforhold: familie konflikter, dårlig samhold og struktur mors opptatthet av vekt og figur Bodø 2006 26
andre tegn: dårlig fremmøte på poliklinikken hyppige innleggelser utbredt non-compliance tegn på senkomplikasjoner tidligere enn forventet røyking og annet misbruk Bodø 2006 27
Hvor alvorlig er situasjonen? Hva kan teamet gjøre selv? Hvem bør henvises videre? Høy HbA1c er spiseforstyrrelse inntil det motsatte er bevist! Bodø 2006 28
Hva kan et dia-team gjøre? relasjonsbygging skap tillit vis respekt vær åpen (ikke gå rundt grøten) ikke stille for store krav til en pasient i faresonen Bodø 2006 29
.forts.. hva kan dia-teamet gjøre? diskuter alternativer: trekke inn familie samtalegrupper hva er et realistisk måltidsopplegg? er insulinpumpe et alternativ? skal antall injeksjoner/blodsukkermålinger for en periode reduseres (ikke insulinmengden)? Bodø 2006 30
Hva når dia-teamet ikke er nok? Ved klart definerte spiseforstyrrelser må pasienten henvises til kompetent hold, ideelt sett et tverrfaglig team bestående av psykolog/psykiater og ernæringsfysiolog som alle har kunnskap om diabetes. Bodø 2006 31
Prognosen?
Compliance og ulik virkelighetsoppfatning Bodø 2006 33
Bodø 2006 34
Bodø 2006 35