Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Like dokumenter
Nortek møte Oslo 23 oktober 2017

Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Vegoppmerking. Kurs Drift og vedlikehold Oslo november Bjørn Skaar Vegdirektoratet Kontor for trafikkteknikk

Vegoppmerking. Håndbok N302. Høyskolen i Narvik oktober Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.: Håndbok N302 Vegoppmerking

Kurs i drift og vedlikehold Mars 2015 Vegdirektoratet. Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen S 4. Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel

Arbeidsvarsling. Kurs for kursholdere. Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING. Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

Arbeidsvarsling. Arbeidsvarsling oppmerking. Kurs for kursholdere. Under forutsetning av: korrekt valg av utstyr korrekt plassering av utstyr

Vegoppmerking. Kurs i drift og vedlikehold Vegdirektoratet 29 november Bjørn Skaar Vegdirektoratet Transportavdelingen- TS seksjonen

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Vegoppmerking. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for andvendelse og utforming

Vegdirektoratet Vegoppmerking. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Vegdirektoratet Høringsutgave

Sykkelløsninger. Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Det er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det:

Prinsipper for god planlegging

Sykkelbynettverket Grunnkurs i sykkelplanlegging september 2016 Veg- og gateutforming og sykkelhåndboka

Skilt! Vedtaksmyndighet og regelverk

Trafikkregler for syklister

Trafikkregler for syklister

Første versjon Fjernet verdier på egenskap "Type": TV "Utgår_dobbel Kjørefeltlinje","Utgår_mangler"

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Trafikkregler for sykling

Vedlegg. Gode utenlandske eksempler 97

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening

Første versjon Fjernet verdier på egenskap "Type": TV "Utgår_dobbel Kjørefeltlinje","Utgår_mangler"

Midtstilt sykkelfelt

Områdetype 2 Områder med middels tett bebyggelse.

Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater

Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

FORSKRIFT OM OFFENTLIGE TRAFIKKSKILT, VEGOPPMERKING, TRAFIKKLYSSIGNALER OG ANVISNINGER (SKILTFORSKRIFTEN)

En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt

Retningslinjer. Trekkregler når kvalitetsavvik gjøres opp med økonomisk kompensasjon ved utførelse av vegoppmerking

Sykkelhåndboka Utforming av sykkelanlegg

Syklister tar ansvar

Vegoppmerking som ikke har nevneverdig langsgående utstrekning. Eks symbol, sperreområder, piler, tekst, gangfelt og annen tverrgående oppmerking.

Jakta på dei gode sykkelløysningane!

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer

Utforming av gater Transport i by Oslo

Trafikkregler for fotgjengere og syklister

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet

HB 050 Skiltnormalen

NOTAT. Vurdering av geometri i kryss Trollåsveien x Lienga/ Mellomåsveien. 1. Bakgrunn

Dansk cykelsti Noe for Norge?

Trygghet og sikkerhet ved ulike typer sykkelinfrastruktur

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds

Vurdering av trafikksikkerhet innenfor og i nærhet til planområdet ved etablering av SNR Hjelset

15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

Ny vegnormal betydning for sykling

Planlegging for sykkeltrafikk

Oslostandard for sykkeltilretteleggin. Storbysamling oktober Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Oslo kommune

Skilting Tilrettelegging

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Utredning om problemstillinger knyttet til vikepliktsreglene for syklister. Teknologi og samfunn

Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften)

Endringer i ny utgave av HB051

Sykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo

Arbeidsvarsling og ny håndbok 062. Pål Hauge Veg- og transportavdelingen/trafikkforvaltning Statens vegvesen Vegdirektoratet

Reisepolicy for lag og foreninger i Saltdal Kommune

Pilotprosjekt for sykkel- Konkrete case og løsninger

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Det er i dag tilrettelagt for toveis bil, og gateparkering i Skovveien. Det er ikke tilrettelagt spesielt for sykkel.

Innledende kapitler. Grunnlag og prinsipper

Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

MODULVOGNTOG MED LENGDE INNTIL 25,25 METER OG TOTALVEKT INNTIL 60 TONN RUNDSKRIV OM KRITERIER FOR VEGERS EGNETHET

Separate sykkelanlegg i by

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening

Normaler Håndbok 048. Trafikksignalanlegg. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming (signalnormal)

Trafikkskilt Del 2 Fareskilt, markeringsskilt, vikeplikt- og forkjørsskilt. Håndbok 050

9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert)

Siktkrav i forbindelse med vegoppmerking

Sykkelhåndboka Utforming av sykkelanlegg

1. Innledning. 2. Revisor og revisjonsprosess. 3. Grunnlagsdokumenter for revisjonen

Trafikkskilt. Høringsutkast januar Del 2. Håndbok 050. Statens vegvesen

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped

Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Trafikksignalanlegg

Skiltforskriften av 7. oktober 2005 nr. 1219

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

Fagmøte om miljøvennlig bytransport. 28. aug Erik Spilsberg, seniorrådgiver. Sykkelhåndboka. Er vi på linje med resten av verden?

Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo

Varsling og sikring - Arbeid på og ved veg. Høyskolen i Narvik november2015. Morten Hafting (Bjørn Skaar)

RISIKOVURDERING. Ingvild Møgster Lindaas. Kommunedelplan for sykkel; Farsund

Vegdirektoratet Kryssingssteder for gående

Slik får vi flere. til å sykle. Nasjonal sykkelpolitikk

Hvordan forebygge sykkelulykker?

Sykkelplanlegging i Trondheim Systemanalyse Rute S2 Brøsetruta

Transkript:

Grunnkurs i sykkelplanlegging 7 september 2016 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff

Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk og administrasjon 2. Vegoppmerkingssystemet 3. Utforming og dimensjoner 4. Sikt 5. Oppmerking på fri vegstrekning utenfor vegkryss 6. Forsterket vegoppmerking 7. Oppmerking i vegkryss 8. Oppmerking for gående og syklende 9. Oppmerking for kollektivtrafikk 10. Spesiell oppmerking

Håndbok N 300 Sykkelanlegg se side 134 137

NORMALKRAV Skal Krav* (Vegdirektoratet) Bør Krav* (Regionvegsjef) Kan Anbefaling (Fagansvarlig) Normalbestemmelsene i N300 og N302 er hjemlet i vegtrafikklov/skiltforskrift og er bindende for vegmyndighet (kommunal, fylkeskommunale og statlige) * Krav som bare kan fravikes etter formell behandling av fastlagt myndighet

V122 Sykkelhåndboka

Noen nyttige definisjoner (jfr. vegtrafikklov og trafikkregler) Sykkel = Kjøretøy Syklist = Kjørende Gang og sykkelveg = Veg som med offentlig skilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte Sykkelfelt = Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende Fortau = Anlegg for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein Sykkelveg med fortau = skal skiltes med offentlig skilt 520 sykkelveg på den delen som er beregnet for syklister.

Vikeplikt (Trafikkreglenes 7) Dagens vikepliktsregler kan kommuniseres «enkelt»: Så lenge den syklende befinner seg på kjørebanen (inkludert sykkelfelt) skal de alminnelige vikepliktsreglene for kjørende følges. Syklende som befinner seg på en annen arena enn kjørebanen (fortau, gang og sykkelveg) og skal ut i kyssende kjørebane har alltid vikeplikt. Unntaket er ved kryssing av avkjørsel - da har kjørende som kommer fra eiendom vikeplikt for annen trafikant (les syklister)

Korrekt teknisk utførelse av skilting og oppmerking er helt vesentlig for at regelverket knyttet til vikeplikt og forkjørsregulering skal fungere.

Skiltsystemet Offentlige trafikkskilt som regulerer sykkelanlegg Sykkelfelt Sykkelbane Sykkelsti Sykkelveg Opphøyd sykkelfelt Er terminologi som ikke er i overenstemmelse med definisjonene i vegtrafikklov/ trafikkregler/skiltforskrift Gang og sykkelveg

VEGOPPMERKINGSSYSTEMET - Langsgående linjer Midtlinje 1002 Varsellinje Dersom midtlinje for å regulere kjøreretning på sykkelveg skal benyttes skal denne utføres som varsellinje Varsellinje: 0,75m strek/0,25 m opphold b= 0,10m Linjen skal være gul Delelinje 1008 Skillelinje Skiller mellom vanlige kjørefelt og fartsendringsfelt, kollektivfelt, sambruksfelt, sykkelfelt eller annet kjørefelt for spesiell bruk Sykkelfeltlinje: 1,0 m strek/1,0 m opphold bredde= 0,2 m

Sperrelinje 1004 Sperrelinje Linjen skiller kjørefelt. Det må ikke kjøres (sykles) på eller over sperrelinjer, eller til venstre for gul sperrelinje Sperrelinjen er heltrukken b= 0,10m

Regulering av kjøreretning på sykkelveg (gul farge)

Benytte vegoppmerking som enkle og effektive TS-tiltak gang og sykkelveg

VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Tverrgående oppmerking Tverrgående oppmerking Stopplinje Vikelinje Gangfelt Sykkelkryssing Sykkelkryssing inntil gangfelt Farts-hump Parkeringsfelt Oppmerking anvendes som supplement til skilt hvis ikke annet er spesielt angitt i håndbok N302

VEGOPPMERKINGSSYSTEMET 1024 Gangfelt har selvstendig regulerende betydning 1026.1 Sykkelkryssing Skal anvendes for å markere forlengelse av sykkelfelt forbi vikepliktregulert sideveg og gjennom signalregulerte kryss

1026.2 Sykkelkryssing inntil gangfelt Oppmerkingen 1026 skal ikke anvendes der syklende har vikeplikt

Gangfelt over en veg hvor sykkelkryssing feilaktig er etablert

VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Symboler og tekst Symboler og tekst Piler Vikesymbol Gang- og sykkelsymbol Sykkelsymbol Parkeringssymbol Symbol for bevegelseshemmede Tekst Benyttes som supplement til skilt hvis ikke annet er angitt!

1039 Sykkelsymbol Sykkelsymbol skal anvendes for å markere sykkelfelt og angir da at trafikkreglenes* bestemmelser om sykkelfelt gjelder. Sykkelsymbol (stor størrelse) kan også benyttes i sykkelboks. *Sykkelfelt: Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende Sykkelsymbol bør anvendes på sykkelveg med fortau. Symbolet kan også anvendes på sykkelveg, eller for å vise hvor syklende skal stille seg opp og kjøre i vegkryss

Gjennomgang av noen ulike løsninger -prinsippskisser

Sykkelfelt Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende

SYKKELFELT - systembeskrivelse Skilting og vegoppmerking som skal anvendes for å regulere, synligjøre, varsle og informere trafikantene om sykkelfelt Skilt 521 Sykkelfelt Symbol 1039 Sykkelsymbol 1008 skillelinje (sykkelfelt) Høyreregulerte X og T kryss

Symbol 1026 sykkelkryssing Forkjørsregulerte kryss

Signalregulerte kryss med sykkelboks og tilbaketrukket stopplinje for motorvogn Forskjørsveg - Inkluderer sykkelkryssing Ikke forkjørsveg - Ekskluderer sykkelkryssing

Signalregulerte kryss med tilbaketrukket stopplinje for motorvogn Forskjørsveg - Inkluderer sykkelkryssing

Farget belegg side 26 - V122 sykkelhåndboka Sykkelfelt kan ha eget belegg/farge, men dette har ingen selvstendig regulerende betydning. Det forutsettes at belegget/fargen er brukt sammenhengende på hele strekninger eller områder

Ned frest farget asfalt men fraværende sykkelfeltlinje?

Farget belegg frem til krysset, men ikke gjennom krysset langs forkjørsveg?

Sykkelfelt etableres «normalt»* for begge kjøreretninger * N100 (2013)

Gul midtlinje skal merkes når sykkelfelt anlegges på veger med 2 kjørefelt

Oppmerking av sykkelfelt ved busslomme Oppmerking av sykkelfelt ved kantstopp

Gang og sykkelveg Veg som med offentlig skilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte

GANG OG SYKKELVEG SYSTEMBESKRIVELSE Skilting 1. Skilt 522 skal alltid settes opp der gang og sykkelvegen krysser veg 2. Der gang og sykkelveg krysser avkjørsel skal skilt 522 ikke settes opp. 3. Er det tvil om det er kryss eller avkjørselbør dette avklares med å gjennomføres skilting og oppmerking som for kryss eller på annen måte definere avkjørsel bedre (nedsenket kantstein) Vegoppmerking i kryss med forkjørsregulert hovedveg Avkjørsel heltrukken kantlinje Kryss vikelinje og ledelinje (stiplet kantlinje)

Langsgående oppmerking i kryss og avkjørsler Vikeplikts regulert Kryss/signalregulert Høyreregulert kryss

Sykkelveg med fortau Fortau = Anlegg for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein Sykkelveg med fortau = skal skiltes med offentlig skilt 520 sykkelveg på den delen som er beregnet for syklister.

Regulering av kjøreretning på sykkelveg (gul farge)

Reguleringsform 1. Når trafikkreglenes bestemmelser gjelder 2. Når forkjørsregulering er innført med skilting og oppmerking.

Kryss mellom veg og gang og sykkelveg Kryss mellom veg og sykkelveg Kryss mellom veg og sykkelveg med fortau?

Vikepliktregulering En må være varsom med å innføre vikepliktregulering slik at kryssende veg skal vike for syklende. Før det legges til rette for dette må det gjøres en risikovurdering av løsningen for å hindre at trafikkfarlige løsninger etableres. Løsningen bør kun brukes på overordnede ruter med stor sykkeltrafikk hvor flere kryss på strekingen har samme regulering Jfr. sykkelhåndboka