Nye kilder til meteorologidata

Like dokumenter
Værvarslingsutfordringer i Barentshavet

Hvordan få bedre varsler Etablering av nye værstasjoner. Foto: met.no Knut Inge Orset, Vegdirektoratet

Assimilasjon av radarobservasjoner i værvarslingsmodellen Harmonie

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet

Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015

Værdata fra Meteorologisk institutt. Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener

Bedre bruk av kvantitative værvarsler

Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge

Hendelse: Kraftig nedbør og storflom i Sør- og Midt-Troms, 14. og 15. i juli 2012

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Sak: Innspill til metodikk for nasjonal ramme for landbasert vindkraft.

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017

Ny teknologi for overvåking av skredhendelser, erfaringer så langt

Ny varslingstjeneste for luftkvalitet. Isabella Kasin, Miljødirektoratet Bruce Denby, Meteorologisk institutt Pål Rosland, Vegdirektoratet

MET info. Case studie av MEPS

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

Snøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Bruk av EPS-data og kommunikasjon av usikkerhet. Hva vet vi og hva vet vi ikke? Anders Doksæter Sivle 27 Oktober 2017

Styrtregn i Bærum

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007

Bedre kalibrerte prognoser med ensembleteknikker

EVALUERING AV NYTT OPPSETT FOR TURBULENSMODELLEN SIMRA

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, Norwegian Meteorological Institute met.no

RAPPORT. Nasjonal ramme for vindkraft. Nr 6/2019. Temarapport om værradarer Hilde Aass

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)

Atmosfærisk tilførsel av næringsstoffer til norske skogområder

Nye værstasjoner til skredformål. Teknologidagene 10. oktober 2012 Cecilie Stenersen Met.no

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

Luftforurensning i Oslo Hva er situasjonen, hvordan varsler vi? Presentasjon i Tekna av Erik Berge, Meteorologisk institutt (MET)

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Norsk KlimaServiceSenter (KSS)

Kunnskapsgrunnlag for tilpasning

Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017

Meteorologi for PPL-A

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

Rapportert av: Geir Bøyum, VNN, med god hjelp av Eirik Samuelsen

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

DP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

Snøskredvarsling. Birgit K. Rustad NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?

Nedbørmålinger. Hvorfor, hvordan og hva slags utstyr? VA konferansen Møre og Romsdal Clas de Presno Scanmatic AS

RAPPORT etter Helgelandsflom. 1 Ekstern del: 1.1 Kort beskrivelse på stikkords form Flom, Nordland, Helgeland, snøsmelting, tropiske luftmasser

RAPPORT ETTER EKSTREMVÆRHENDELSEN BERIT NOVEMBER 2011

Aktiv skredkontroll Stor DaisyBell-aksjon i Troms og Vest-Finnmark april 2013 v/ole-andré Helgaas, SVV Tromsø (og Silje S.

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

Varsling av oljedrift og drivende gjenstander i Arktis. Bruce Hackett, met.no

Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt

Klimaservice til forvaltning og forskning i Norge. I. Hanssen-Bauer, Leder av Norsk klimaservicesenter

Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift. Hervé Colleuille

Nedbørmålinger. Hvorfor, hvordan og hva slags utstyr?

Vær, vind og strøm Skagen Race 2015

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Hva har vi i vente? -

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel

Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019

Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak.

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Skredaktivitet i rom og tid ved bruk av radarsatellitt

Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015

Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag Notat nr.

Værdata fra Meteorologisk institutt

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer

Kvalitetskontrollen av måledata til Klimadatabasen ved met.no (KVALOBS) 16.Oktober 2007

WeatherAPI. frie værdata fra met.no. Meteorologisk institutt met.no

GRØTNESET SIKTMÅLINGER 2009/2010

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Ekstremværrapport. met.info. Hendelse: Mons, Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen

Aktiv skredkontroll Teknologidagene

Arktiske vær og Helikoptertransport

Nærnabo statistisk metode i snøskredvarsling. Eivind Juvik Berg- og geoteknikkseksjonen Region midt

Figur 1-1: Kristvika ligger øst i Averøy kommune, markert med rød firkant (Kartverket).

Etablering av nedbørstasjoner i kommunene

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Flom, jord- og flomskred:

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral

Statens vegvesen. Notat. Bjørn Romsås, Ole Egil Hagen Vegteknisk v/jens Tveit. Rv 15 Radarvarsling ved Knutstugrove, Lom kommune

Skredfarevurdering Karsten Østerås Maria Hannus Torill Utheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Transkript:

Nye kilder til meteorologidata Ivar Seierstad Teknologidagene 12. okt 2011

Forutsigbarhet som funksjon av værsituasjon Høy prediktabilitet for ensemblemidlet Lav prediktabilitet for ensemblemidlet

ECMWF 16 KM UNIFIED MODEL (UM) 4 KM

HIT RATE 80% 20% VERIFIKASJON 24 TIMERS NEDBØR 0.1mm Prognose +30 timer Mai Sep 2011 80% 2mm 20mm FALSE ALARM RATIO 20% 0.1mm 2mm 20mm 5

Holtålen 16 AUGUST 2011 (Observert: Håsjøen 111 mm/døgn, Aursund 79 mm,værnes 59 mm) 6

16 AUGUST 2011 (+36 timer) Unified Model (UM 4 KM ) (Observert: Håsjøen 111 mm/døgn, Aursund 79 mm,værnes 59 mm) ECMWF (EC 16 KM ) 7

NEDBØRSINTERVALLER PÅ YR Fargede gridruter har nedbør > 0.0mm NABOOMRÅDE 44x44km (11x11 gridruter) 20-persentil = fra verdi 80-persentil = til verdi

Timesnedbør 21/3 00UTC +10hr FRA-VERDI TIL-VERDI MODEL GRID VERDI

Verifikasjon av timesnedbør: ca 50% innenfor intervallet, 25% over og 25% under

Utvikling videre Nytt tungregneanlegg 2012 20 ganger bedre ytelse Harmonie 2.5 km (kjøres allerede i test) HarmonEPS Finskala ensemblevarsling

Hensikten med å varsle sannsynligheter Potensielt verdifull informasjon om vær-komponenter med liten prediktabilitet som derfor er umulig å varsle deterministisk Finskala bevegelser mister prediktabilitet først Disse skalaene kan ofte settes i sammenheng med ekstremvær med fare for skader På grunn av risikoen for store tap av slike hendelser kan selv små varslede sannsynligheter ha stor verdi: Dette avhenger av hvor store tap man risikerer kontra kostnadene ved å beskytte seg mot skade.

Eksisterende radar nettverk 8 værradar 2 nye bygges - Finnmark 2011/12 - Helgeland 2013/14 Mål 13 radar

Planlagt nettverk 5 nye radar - Finnmark x 2 Berlevåg (2011/12) Finnmarksvidda - Nordland Helgeland (2012/13) - Indre Østland overlapp Rissa Hurum - Hardangervidda

Radar Nedbør langt vekk fra radaren kan gjemme seg under radarstrålen. Radarstrålen skyter over nedbøren, særlig om vinteren Ikke så god nøyaktighet 6 km 0,5 God nøyaktighet r=120 km r=240 km

Datainnsamling med værradar Parabolantenne - roterer 360 grader horisontalt, -1 til 90 vertikalt Rekkevidde 240km - høyde over bakken øker med avstand - målevolum øker med avstand Innsamling tar ca 12 minutter - 4 min reflektivitet - nedbørsprodukter - 8 min vinddata Nye data hver 15 minutt - planer om å endre til 7½ minutt

Dekning sørnorge (beregnet blokkering)

Støykilder Faste ekko Ekko fra sjøen Solopp-/nedgang Skip Store fugletrekk Skogbrann Chaf

Chaff Skogbrann Froland

YR.NO Norwegian Meteorological Institute met.no

Radar vs nedbørmåler Radar diskret i tid, kontinuerlig i rom - volum over bakken - øyeblikksbilde til gitte tider - når det vi måler bakken? Bøtte diskret i rom, kontinuerlig i tid - punkt på bakken - hvor representativt? - korreksjon for vind?

Hva med akkumulert nedbør? Begrensende faktorer - blokkeringer hvor mye signal taper vi? - avstand (best innenfor 100-120 km) høyde over bakken øker med avstand når nedbøren bakken? - vinternedbør mindre vertikal utstrekning tørr nedbør gir svakere signal tilbake

VPR korreksjon Vertikal kolonne Norwegian Meteorological Institute met.no

Akkumulert nedbør - tidsaspekt Bygesituasjoner - lokale og konsentrerte - kan drive langt på 15 minutter - overestimerer ved måletidspunkt - underestimere mellom målingene - men, vi ser bygene

Bygenedbør (24h 11/12 juni) Norwegian Meteorological Institute met.no

Akkumulert nedbør - tidsaspekt Frontal nebør - større ustrekning - mer kontinuerlig nedbør - bedre estimat av nedbørsmengden

Frontalnebør (24h 16/17 juni) Landvik 55mm Kjevik 35mm Norwegian Meteorological Institute met.no

Klassifisering av nedbør Beregner nedbørsfase ved hjelp av temperatur og duggpunkttemperatur fra modelldata Modelldata er Unified Model - 4km Høy prioritet på YR

kilden.met.no Tilgang til historiske radarbilder/ akkumulert nedbør ta kontakt! Norwegian Meteorological Institute met.no

Vind fra radar Norwegian Meteorological Institute met.no

Arbeidsgruppe for stasjonsnett for skredvarsling - Ble opprettet høsten 2010 - Består av deltagere fra - NVE - Met.no - SVV - JBV - Mål er å jobbe sammen for å etablere et best mulig stasjonsnett for varsling av løsmasse- og snøskred - Estimert behov for 40-50 nye stasjoner til skred

Parametre som er ønskelig å måle på basisstasjoner: temperatur, vind, nedbør, snødybde Befaring av fire områder i Troms (Stortinden i Lyngen, Istinden i Bardu, Stormoa på Senja og Coarveij ved Narvik)

Gaustadtoppen Befaring gjennomført, vurderer teknisk løsning med tanke på isingsproblemer

wsklima.met.no

Modellterreng 4-km modell Vind på yr.no Ekvidistanse 50 m