Bedre bruk av kvantitative værvarsler
|
|
- Benjamin Bø
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bedre bruk av kvantitative værvarsler Metoder for korrigering av kjente systematiske feil i inngangsdata til hydrologiske modeller, samt estimering av usikkerheter knyttet til slike data. Kartlegging av feil i nedbørvarsler Redusere vilkårligheten i HBV-kalibrering Estimering av høydegradient, eller alternativer Estimering av vektfaktorer ved interpolering fra flere stasjoner Riktigere beskrivelse av fordampning i HBV-modellen Bruk av værradardata som inngangsdata 1
2 2 Assimilering av tilgjengelig informasjon 48 / 72 h varsel 168 / 240 h varsel Ensembleprognoser Tilsigsprognose Værradar Målte data
3 Usikkerhet i punkt-nedbørmålinger Variasjonskoeffisient multipliseres med korrigert nedbør: sd[p] = Pc * cv Var[P] = sd[p] 2 Korrigering Vind Vind Eksp Eksp Eksp Eksp Eksp Time Døgn kl. 1 kl. 2 kl. 3 kl. 4 kl. 5 Sommer Vinter Fast relativ usikkerhet betyr at standardavvik, og i enda større grad varians, øker med nedbøren. 3
4 Kriging og stasjonsutvelging Fra Hardangervidda Vil interpolere fra seks naboer De seks nærmeste har stor innbyrdes kovarians, felles informasjon gjentas. Kriging korrigerer for kovarians Trinn 1 beregner vekter med flere (12) naboer Trinn 2 beregner vekter for de seks beste, ikke nærmeste. Avviser evt. negative vekter, og reskalerer til sum = 1 4
5 Parvise høydegradienter Avstand < 100 km Høydeforskjell > 200 m Korrelasjon > 0.6 Antall par 1220 Forventning 3.56 SE [middel] 0.29 Standard avvik Gradient vs korrelasjon [ % / 100 m ]
6 Regionalt mønster i høydegradient? En betydelig del av variasjonen følger regionale mønstre. Stedvis finnes sterk variasjon i gradient over korte avstander. Enkelte tydelige utslag kan henge på en eller noen få stasjoner 6
7 7 Prosesser i fordampningsmodellen EFM Nedbør Kortbølga stråling Fordamping Vind Intersepsjon Transpirasjon Langbølga stråling Luftfuktighet Gjennomfall Infiltrasjon Jordfuktighet Vannopptak (Avhengig av jordfuktighet)
8 Evaluering av nedbørradar Evaluering mot stasjonsverdiar av nedbør Evaluering mot interpolerte kart Eksempel på integrering av radar med punktverdiar Avslutningsmøte i Bedre bruk av kvantitative prognoser Heimdal 19. sept
9 Avslutningsmøte i Bedre bruk av kvantitative prognoser Heimdal 19. sept Korrelasjon vs avstand til radar, Rissa Korrelasjon met.no Korrelasjon GLB NTE TEV Korrelasjon mellom radardata og punktmålinger avtar med avstand avstand [m] 2.50 Relativt forhold radar/obs vs avstand, Rissa Absoluttverdi Variasjon i skaleringsfaktor øker med avstand. I områder uten målinger kan skaleringsfaktoren gi svært skeive estimat Rel. forhold obs/radar GLB 2.00 NTE TEV Avstand [m]
10 Avslutningsmøte i Bedre bruk av kvantitative prognoser Heimdal 19. sept Evaluering mot interpolerte kart: korrelasjon
11 Integrering av radar- og punktverdiar Bayesiansk metode basert på blokk-kriging og Kalmanfilter interpolering av punktnedbør til gridruter på 1x1 km bestemme variansen til radar- og punktnedbøren kombinere gridestimat basert på radar og punktmålingar ved bruk av Kalman gain Eksempel fra Rissa-radaren Avslutningsmøte i Bedre bruk av kvantitative prognoser Heimdal 19. sept
12 Avslutningsmøte i Bedre bruk av kvantitative prognoser Heimdal 19. sept semivariance semivariance e+04 4e+04 6e+04 8e+04 distance 2e+04 4e+04 6e+04 8e+04 distance
13 Avslutningsmøte i Bedre bruk av kvantitative prognoser Heimdal 19. sept a) b) c) mm a) b) c) mm
14 a) b) Estimeringsvarians 30 jan og 29 mars 2006, basert på a) b) a) Blokk-kriging av punktnedbør b) Radarnedbør betinga på punktobs. 14
15 Konklusjoner og anbefalinger Vindkorrigering av stasjonsnedbør er en nødvendighet! Eventuell høydegradient må bestemmes lokalt Geostatistisk interpolering fra tettere stasjonsnett gir grunnlag for estimering av vekter for primærstasjoner Enkel Fordampnings-Modell (EFM) er fysisk basert, lite avhengig av kalibrering, og utnytter både GIS-data og meteorologiske målinger Værradar gir lovende resultater, men trenger bedre feilmodell. Assimilering av radar- og punktnedbørmålinger gir sterkt redusert usikkerhet når småskala-variasjonen er stor. De fleste rutinene som er utviklet, er gjort tilgjengelige for brukere i demo-programvare levert fra prosjektet, også prognose-evaluering 15
Usikkerheit i Hydrologiske Prognoser basert på Ensemble. Kossen i hule heite skal vi gjere dette????
Usikkerheit i Hydrologiske Prognoser basert på Ensemble Kossen i hule heite skal vi gjere dette???? Innhald Glasskula.kva var no dette. Usikkerheit i prognosar kvifor bry seg med dette Bruk av meteorologiske
DetaljerUtnyttelse av værradardata i værvarslings- og tilsigsmodeller
Prosjektbeskrivelse Utnyttelse av værradardata i værvarslings- og tilsigsmodeller DEL 1: FOU-PROSJEKTET 1: Mål Prosjektet har som hovedmål å utnytte informasjonen fra nedbørradardata i hydrologisk simulering
DetaljerHvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?
Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hege Hisdal, E. Langsholt & T.Skaugen NVE, Seksjon for hydrologisk modellering Bakgrunn Ulike modeller Et eksempel Konklusjon 1 Bakgrunn: Hva skal vannføringsestimatene
DetaljerNye kilder til meteorologidata
Nye kilder til meteorologidata Ivar Seierstad Teknologidagene 12. okt 2011 Forutsigbarhet som funksjon av værsituasjon Høy prediktabilitet for ensemblemidlet Lav prediktabilitet for ensemblemidlet ECMWF
DetaljerSnøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011
Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
DetaljerKlima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)
Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100
DetaljerRev.dato: Gjennomsnittlig avrenning (l/s) Lavvannføring (l/(s*km²) Mengde nedbør (mill. m³/år)
Areal (km²) Avrenning (mm/år) m² m/år m³/år Mengde nedbør (mill. m³/år) Gjennomsnittlig avrenning (l/s) Lavvannføring (l/(s*km²) lavvannføring område (l/s) 119,61 1 430,62 119610000,00 1,43 171116647,30
DetaljerOperasjonalisering av fordelt modell ENKI
Operasjonalisering av fordelt modell ENKI Trond Rinde Sjur Kolberg Lena S. Tøfte Oddbjørn Bruland Kolbjørn Engeland Yisak Sultan Abdella Sigbjørn Helset John F. Burkhart SINTEF Energy Research Ola Skavhaug
DetaljerFlomvarsling i Norge Hege Hisdal
Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet
DetaljerStøy ved knusing og sikting
Støy ved knusing og sikting Hanset Sand AS Sammendrag Bedriften har to sikte- og knuseanlegg. Knuserne er dominerende støykilde i uttaksområdet. I henhold til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging
DetaljerLuftforurensning i Oslo Hva er situasjonen, hvordan varsler vi? Presentasjon i Tekna av Erik Berge, Meteorologisk institutt (MET)
Luftforurensning i Oslo Hva er situasjonen, hvordan varsler vi? Presentasjon i Tekna av Erik Berge, Meteorologisk institutt (MET) 05.09.2019 Lokal luftforurensning i Oslo PM - svevestøv NO X PM NO 10 2
DetaljerKvalitetskontrollen av måledata til Klimadatabasen ved met.no (KVALOBS) 16.Oktober 2007
Kvalitetskontrollen av måledata til Klimadatabasen ved met.no (KVALOBS) 16.Oktober 2007 per-ove.kjensli@met.no KVALOBS Kvalitetssikring av observasjoner Avviksbehandling Sanntidskontroll Måledata KVALOBS
DetaljerMer vann og mer uvær?
Mer vann og mer uvær? Utfordringer for vannkraft innen hydrologi og klima Sjur Kolberg, SINTEF Energi I all hovedsak stjålet fra: Yisak Sultan Abdella, Knut Alfredsen, Idar Barstad, Thibault Boissy, Julie
DetaljerKlimadivisjonens virksomhet
Klimadivisjonens virksomhet Knut A. Iden, Klimadataseminar 16.10.07 Klima Divisjonen Eirik J. Førland (Direktør) Stab (2) Seksjon for Klima Forskning (10) (Inger Hanssen-Bauer) Seksjon for Klima Data (18)
DetaljerGenerell informasjon om faget er tilgjengelig fra fagets nettside, og for øvinger brukes It s learning. med Kalman-filter og RLS.
Stavanger, 9. august 2016 Det teknisknaturvitenskapelige fakultet ELE620 Systemidentifikasjon, 2016. Generell informasjon om faget er tilgjengelig fra fagets nettside, og for øvinger brukes It s learning.
DetaljerVærdata fra Meteorologisk institutt. Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU
Værdata fra Meteorologisk institutt Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU Oversikt datapolitikk datatyper observasjoner klimadata prognoser klimascenarier dataportaler
DetaljerDETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ
DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING
DetaljerHvorfor produserer kraftverket mindre enn planlagt? Utfordringer ved fastsettelse av det hydrologiske grunnlaget for småkraftverk.
Hvorfor produserer kraftverket mindre enn planlagt? Utfordringer ved fastsettelse av det hydrologiske grunnlaget for småkraftverk. Geir Helge Kiplesund Faglig leder Hydrologi Bakgrunn Betydelig utbygging
DetaljerSupplement til rapport " Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi"
NOTAT Notat nr.: 1 Oppdragsnr.: 5114507 Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Til: Trondheim kommune Fra: Norconsult ved Nina
DetaljerKan vi stole på resultater fra «liten N»?
Kan vi stole på resultater fra «liten N»? Olav M. Kvalheim Universitetet i Bergen Plan for dette foredraget Hypotesetesting og p-verdier for å undersøke en variabel p-verdier når det er mange variabler
DetaljerMIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG
MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG 23.10.2003 Det er 17 oppgaver, fordelt på 5 sider. 1) Hvilken av følgende påstander er riktig? a) Vanndamp er den nestviktigste drivhusgassen. b) Vanndamp
DetaljerHydrologiske simuleringer med disaggregert nedbør. Norges vassdrags- og energidirektorat 2003
Hydrologiske simuleringer med disaggregert nedbør Norges vassdrags- og energidirektorat 23 Oppdragsrapport nr 2 Hydrologiske simuleringer med disaggregert nedbør Oppdragsgiver: Redaktør: Forfatter: EBL
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Vedlegg 6. Storelva kraftverk i Talvik i Alta Kommune Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets
DetaljerOppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær
WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og
DetaljerRegnbyge 3M. Nedbørmåling, sensorer og modeller for overvåking og styring. Dag Lauvås- Drammen kommune Oliver Dimovski- ROSIM Harsha Ratnaweera- NMBU
Regnbyge 3M Nedbørmåling, sensorer og modeller for overvåking og styring Dag Lauvås- Drammen kommune Oliver Dimovski- ROSIM Harsha Ratnaweera- NMBU Regnbyge 3M 1 Klimaendringer Mer og oftere regn è mer
DetaljerKp. 9.8 Forskjell mellom to forventninger
andeler I analysene skal vi se på situasjonene der σx og σ Y er kjente; normalantakelse a σx og σ Y er ukjente men σ X = σ Y ; normalantakelse og b σx og σ Y er ukjente og σ X σ Y ; normalantakelse 3 og
DetaljerSnøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018
MET report no. 5/2018 ISSN 2387-4201 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018 Helga Therese Tilley Tajet MET report Title: Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018 Section: Klimatjenesteavdelingen
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre
DetaljerDataanalyse. Hva er en dataanalyse og hvordan gå frem for å gjennomføre en dataanalyse av det innsamlede datagrunnlaget fra en feltundersøkelse?
Hva er en dataanalyse og hvordan gå frem for å gjennomføre en dataanalyse av det innsamlede datagrunnlaget fra en feltundersøkelse? Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: estudie.no Revisjon: 1.0 (Sept.
DetaljerVærvarslingsutfordringer i Barentshavet
Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Oslo 8. april 2014 Statsmeteorolog Sjur Wergeland 08.04.2014 sjurw@met.no Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Geografi Værvarsling - Prinsippet Vintervær: Snøbyger.
DetaljerFlomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer
Internt notat Til: Paul Christen Røhr Fra: Anne Fleig. Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 28.08.2014 Saksnr.: 201404480-1 Arkiv: Kopi: Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51)
DetaljerMETODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN
T E R R E NG E TS E V N E T I L Å I N F I LT R E RE O V E R VA N N METODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN Elisabeth Blom Solheim 2017-10-16 1 INFILTRASJON I BY Første trinn i 3-trinnstrategien Infiltrasjon
DetaljerFasit for tilleggsoppgaver
Fasit for tilleggsoppgaver Uke 5 Oppgave: Gitt en rekke med observasjoner x i (i = 1,, 3,, n), definerer vi variansen til x i som gjennomsnittlig kvadratavvik fra gjennomsnittet, m.a.o. Var(x i ) = (x
DetaljerFORSET GRUS AS. Delrapport 9. Desember 2017
NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for geologi og bergteknikk Faggruppe for mineralproduksjon og HMS Støvnedfall 2017 FORSET GRUS AS Delrapport 9. Desember 2017 M-TMY 2017: (rapportnr
Detaljer3.4: Simultanfordelinger (siste rest) 4.1,4.2,4.3: Multivariat del (ferdig med kapittel 3 og 4 etter denne forelesningen)
TMA4240 Statistikk H200 3.4: Simultanfordelinger (siste rest) 4.,4.2,4.3: Multivariat del (ferdig med kapittel 3 og 4 etter denne forelesningen) Mette Langaas Foreleses mandag 3. september 200 2 f (x,
Detaljera. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:
Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket
DetaljerLandbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000
NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG Department of Agricultural Engineering 1432 ÅS METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 ISBN 82-7636-012-2 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-029-5 2015
DetaljerStatistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 1. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS
Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 1. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Denne artikkelserien handler om statistisk behandling av kalibreringsresultatene. I de fleste tilfeller
DetaljerDNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen
DNMI Det norske meteorologiske institutt RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen met.no - RAPPORT ISSN 0805-9918 METEOROLOGISK INSTITUTT P.B. 43 BLINDERN, N - 0313 OSLO, NORGE TELEFON +47 22 96 30 00 RAPPORT
DetaljerGodt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling
Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål
DetaljerRepeated Measures Anova.
Repeated Measures Anova. Vi bruker oppgave-5 som eksempel. I en evalueringsstudie av en terapeutisk intervensjon valgte man et pre-post med kontrollgruppe design. Alle personer ble undersøkt tre ganger
DetaljerRapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN
Bilag 5 Rapport Rapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: 19.07.2010 Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN Oppdragsgiver: Kristian Grimstvedt, Skagerak Kraft
DetaljerMultippel regresjon. Her utvider vi perspektivet for enkel lineær regresjon til også å omfatte flere forklaringsvariable x 1, x 2,, x p.
Multippel regresjon Her utvider vi perspektivet for enkel lineær regresjon til også å omfatte flere forklaringsvariable x 1, x 2,, x p. Det er fortsatt en responsvariabel y. Måten dette gjøre på er nokså
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerHva skal vi med fastmerker?
Hva skal vi med fastmerker? Innhold: Entydig geodetisk grunnlag Hvorfor har Vegvesenet fokus på nabonøyaktighet? Målefeil, standardavvik og toleranse Maskinstyring/maskinkontroll Fastmerker basert på midlede
DetaljerPrognoser for tilsig til vannkraft basert på neurale nettverk
Prognoser for tilsig til vannkraft basert på neurale nettverk Harald Yndestad Rapport Høgskolen i Ålesund 2008/01 Høgskolen i Ålesund 2 Addresse: Høgskolen i Ålesund, N-6025 Ålesund Institutt: ITN Utgiver:
DetaljerLavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier
Lavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier Hege Hisdal, Nils Kristian Orthe Bakgrunn Ulike lavvannsindekser Hvordan estimere i umålte felt? Lavvannskart Bakgrunn
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerSundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon
DetaljerSnøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019
MET report no. 3/2019 ISSN 2387-4201 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019 Helga Therese Tilley Tajet MET report Title: Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019 Section: Klimatjenesteavdelingen
DetaljerVEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold
Røneid kraftverk : Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold Dette skjema er ei omarbeidd utgåve av skjema på www.nve.no 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av Røneid kraftverk
DetaljerMET info Hendelserapport
MET info Hendelserapport METEOROLOGI, 26.10.2017 METinfo 23-17 Nedbørhendelsen i Agderfylkene 20 oktober - 22 oktober 2017] [Vibeke Thyness, Jostein Mamen, Bjart Eriksen, Eldbjørg Moxnes] Satellittbilde
DetaljerKlimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat
Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat klimaservicesenter.no Utslippsscenarioer, CO 2
DetaljerBedre kalibrerte prognoser med ensembleteknikker
Bedre kalibrerte prognoser med ensembleteknikker John Bjørnar Bremnes Kraftrelatert hydrologi, meteorologi og klima, Trondheim, 2008-11-18. Oversikt 1. Bedre oppløsning i LAMEPS (2006) 2. Kalibrering ved
DetaljerTurtellere 2018 Hele Frogn i barmarksperioden april desember (240 dager)
Turtellere 2018 Hele Frogn i barmarksperioden april desember (240 dager) Telleperiode # 1 Sted Sted Sted Periode Vår Vår Vår Ukestall antall passeringer 8 935 868 124 Ukestall antall personer 4 467 434
DetaljerUtarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :
Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet
DetaljerSnøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015
MET report no. 17/2015 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015 Helga Therese Tilley Tajet Abstract Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn
DetaljerRapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.
METinfo Nr. 15/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 6. januar 2017 Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen 7.- 8. november 2016. Trond Lien Sammendrag Den 7. og 8. november 2016 falt det uvanlig
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerStatistikk 1. Nico Keilman. ECON 2130 Vår 2014
Statistikk 1 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2014 Pensum Kap 1-7.3.6 fra Løvås «Statistikk for universiteter og høgskoler» 3. utgave 2013 (eventuelt 2. utgave) Se overspringelsesliste på emnesiden Supplerende
DetaljerLøsningsforslag eksamen STAT100 Høst 2010
Løsningsforslag eksamen STAT100 Høst 2010 Oppgave 1 a) To-utvalg, parvise data. La Y være tilfeldig variabel som angir antall drepte i periode 1 og tilsvarende X for periode 2. Vi antar parvise avhengigheter
DetaljerSak: Innspill til metodikk for nasjonal ramme for landbasert vindkraft.
Notat nr. 2017/645 Dato: 09.06.2017 Til: NVE Fra: Meteorologisk institutt Kopi: Arkivet Sak: Innspill til metodikk for nasjonal ramme for landbasert vindkraft. Innledning Meteorologisk institutt har i
DetaljerVærvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?
Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? John Smits, meteorologisk institutt john.smits@met.no Klima og transport, 6. mars 2008 Først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerMetodevalg kompleks forurensningssituasjon. Dag Tønnesen
Metodevalg kompleks forurensningssituasjon Dag Tønnesen Ikke så mye å velge mellom For å kunne si hvor mye av konsentrasjoner i luft på ETT sted som kommer fra hvilke utslippskilder? Måling med analyse
DetaljerTilstandsestimering Oppgaver
Telemark University College Department of Electrical Engineering, Information Technology and Cybernetics Tilstandsestimering Oppgaver HANS-PETTER HALVORSEN, 2012.01.27 Faculty of Technology, Postboks 203,
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerEr hydrologien viktig i konsesjonsøknader
Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader Vannføringsmålinger Kjetil Arne Vaskinn SWECO Norge Hydrologi / tilsig generelt Hydrologisk grunnlag for prosjektering av småkraftverk 1. Spesifikk avrenning 2.
DetaljerNOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune
NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF-GG 141 - Hydrologi Eksamensdag: Fredag 1. juni 2001 Tid for eksamen: kl. 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 8 sider Vedlegg: Formelhefte,
DetaljerNorACIAs klimascenarier
v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering
DetaljerTilstandsestimering Oppgaver
University College of Southeast Norway Tilstandsestimering Oppgaver HANS-PETTER HALVORSEN http://home.hit.no/~hansha Innholdsfortegnelse 1 Grunnlag... 3 1.1 Statistikk og Stokastiske systemer... 3 1.2
DetaljerFORSET GRUS AS. Delrapport 19. Oktober 2018
NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for geologi og bergteknikk Faggruppe for mineralproduksjon og HMS Tom Myran Støvnedfall 2017 FORSET GRUS AS Delrapport 19. Oktober 2018 M-TMY
DetaljerMoko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til
DetaljerNy varslingstjeneste for luftkvalitet. Isabella Kasin, Miljødirektoratet Bruce Denby, Meteorologisk institutt Pål Rosland, Vegdirektoratet
Ny varslingstjeneste for luftkvalitet Isabella Kasin, Miljødirektoratet Bruce Denby, Meteorologisk institutt Pål Rosland, Vegdirektoratet Landsdekkende varslingstjeneste 15 000 grunnkretser Hvorfor en
DetaljerMÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2008
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 28 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Nitrogendioksid ( NO 2 ) I forhold til desember i fjor hadde
DetaljerHva skal vi med fastmerker?
Hva skal vi med fastmerker? Innhold: Har Norge et entydig geodetisk grunnlag? Hvorfor har Vegvesenet fokus på nabonøyaktighet? Målefeil, standardavvik og toleranser NS3580 Bygg og anleggsnett Sanntids-GNSS
Detaljer! "" " " # " $" % & ' (
! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.
DetaljerKlimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS
Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell
DetaljerSkredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)
Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Torsdag 9. oktober 2008. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet er på
DetaljerKLEMETSRUDANLEGGET STØYMÅLINGER
Oppdragsgiver Klemetsrudanlegget AS Rapporttype Støyrapport Dato 2016-05-12 KLEMETSRUDANLEGGET STØYMÅLINGER STØYMÅLINGER 2 (15) KLEMETSRUDANLEGGET STØYMÅLINGER Oppdragsnr.: 1350015358 Oppdragsnavn: Klemetsrudanlegget
DetaljerForventninger til industriens utslippskontroll
Forventninger til industriens utslippskontroll 2748 2010 Det er svært viktig med god kvalitet på utslippsdata fra industrien. Dataene brukes blant annet av myndighetene til å følge opp at bedriftene overholder
DetaljerHYDROLOGIBEREGNING VEDR. INNTAK AV VANN FRA VESLEBØLINGEN TIL SNØANLEGG
åsplan visk Til. Frr Norefjell Skisenter AS v/bjørn Viker Per Kraft D etc 2007-08-20 HYDROLOGIBEREGNING VEDR. INNTAK AV VANN FRA VESLEBØLINGEN TIL SNØANLEGG INNHOLD 1. Bakgrunn...1 2. Metode...1 3. Resultater...1
Detaljer10.1 Enkel lineær regresjon Multippel regresjon
Inferens for regresjon 10.1 Enkel lineær regresjon 11.1-11.2 Multippel regresjon 2012 W.H. Freeman and Company Denne uken: Enkel lineær regresjon Litt repetisjon fra kapittel 2 Statistisk modell for enkel
DetaljerForskriftskrav til radon i skoler og barnehager
Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig
DetaljerRidge regresjon og lasso notat til STK2120
Ridge regresjon og lasso notat til STK2120 Ørulf Borgan februar 2016 I dette notatet vil vi se litt nærmere på noen alternativer til minste kvadraters metode ved lineær regresjon. Metodene er særlig aktuelle
DetaljerForeleses onsdag 8. september 2010
TMA4240 Statistikk H200 4.2: Varians (univariat del) 4.4: Chebyshevs teorem 3.4: Simultanfordelinger Mette Langaas Foreleses onsdag 8. september 200 Mette.Langaas@math.ntnu.no, TMA4240H200 2 4.2 Varians
DetaljerKapittel 4.4: Forventning og varians til stokastiske variable
Kapittel 4.4: Forventning og varians til stokastiske variable Forventning og varians til stokastiske variable Histogrammer for observerte data: Sannsynlighets-histogrammer og tetthetskurver for stokastiske
Detaljer1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...
Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: 534737 Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: 2014-07-03 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: OVERVANN, GRUNNVANN I PLANOMRÅDET INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerSystematisk usikkerhet
Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Systematisk usikkerhet Basert på et utkast utarbeidet under ledelse av Dovre International AS Versjon
DetaljerKlimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
DetaljerVarmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?
Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen? Asgeir Sorteberg 1,2, Halle Aslaksen 3 Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB Småkraft AS Globalt temperaturavvik
DetaljerVegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata. Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009
VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009 Fokusområder Statens vegvesen Fremkommelighet Trafikksikkerhet Miljøhensyn Bakgrunn 250 klimastasjoner
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF-GG 141 - Hydrologi Eksamensdag: Fredag 31. mai 2002 Tid for eksamen: kl. 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 7 sider Vedlegg: Formelhefte
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Overflatehydrologiske forhold. Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur. Kart
DetaljerHydraulisk kommunikasjon mellom grunnvannforekomster og elver
Hydraulisk kommunikasjon mellom grunnvannforekomster og elver Hva har vi jobbet med de siste årene NGUs 19. hydrogeologisk seminar Panos Dimakis NVE Seksjon for Hydrologisk Modellering Innhold Direkte
Detaljer