Strategi for universitetssatsing godkjent i høgskolestyrene ved HiO og HiAk september 2010 Innhold Innhold... 1 1 Sammendrag... 1 2 Hvorfor universitet?... 2 2.1 Kontekster for høgre utdanning og forskning... 2 2.2 Kunnskapspolitiske forhold... 4 2.3 Strategiske forhold... 5 3 Universitetets grunnlag og profil... 6 3.1 Innledning... 6 3.2 Universitetets grunnlag... 6 3.3 Profil: Profesjonsrettet utdanning og forskning... 7 3.4 Faglig organisering... 9 4 Visjon, verdier og strategier... 10 4.1 Visjon og verdier... 10 4.2 Utdanningsstrategi... 11 4.3 Forskningsstrategi... 12 4.4 Samfunnsrettet virksomhet og formidling... 14 5 Menneskelige og økonomiske ressurser... 15 5.1 Utfordringer og strategier... 15 5.1.1 Ledelse, kommunikasjon og faglig samarbeid... 15 5.1.2 Rekruttering og kompetanseutvikling... 16 5.1.3 Administrasjon og organisasjon... 16 5.1.4 Økonomi... 17
1 Sammendrag Dette er et strategidokument for en felles vei mot anerkjennelse som universitet for Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus. Det nye universitetet bygd på de to høgskolene vil bli en av landets største utdanningsinstitusjoner med opp mot 20 000 studenter, og har som mål å bli et ledende universitet i Norden med en profesjonsrettet profil. Begrunnelsen for å etablere et nytt universitet er behovet for å heve den faglige kvaliteten i utdanning og forskning innen institusjonenes fagområder. Universitetsstatus vil gi nødvendig faglig frihet og tyngde til å imøtekomme viktige utdannings- og forskningsbehov i samfunnet. Det nye universitetet vil ha frihet til å utvikle sammenhengende utdanningstilbud på alle nivåer. Det gjør det mulig å skape sterke forskningsmiljøer og forskerutdanninger som samsvarer godt med de store profesjons- og arbeidslivsrettede oppgavene. Universitetsstatus er et viktig bidrag for at institusjonens utdannings- og forskningsmiljøer kan få økt deltakelse og anerkjennelse i internasjonale og nasjonale kunnskapsnettverk. Profesjonsutdanningene blir grunnfjellet i det nye universitetet. Høy kvalitet i vitenskapelig og profesjonell virksomhet er gjennomgripende mål og verdier som den nye institusjonen skal strekke seg etter, og som skal gi retning for utvikling av kunnskapskultur, organisering og omdømme. Det nye universitetet skal markere seg som en spennende regional aktør og samarbeidspartner med offentlige og private institusjoner og bedrifter. Det nye universitetet i Oslo og Akershus skal: ha en profesjonsrettet profil med klar sammenheng mellom FoU og utdanning på alle nivåer være nasjonalt ledende og internasjonalt anerkjent innen nøkkelområdene til universitetet være et attraktivt studie- og arbeidssted, som samvirker aktivt med storbyregionens samfunns-, arbeids- og kulturliv En hovedutfordring for det nye universitetet blir å sikre høy kvalitet i de mange eksisterende utdanningene, og samtidig være åpen og nyskapende slik at nye utdanninger på ulike nivåer kan utvikles. Den nye institusjonen må håndtere spenninger mellom brede FoU-oppgaver og samling av ressurser innen forskerutdanninger og andre nøkkelområder. I samsvar med fagprofil og samfunnsoppdrag, vil prioriterte områder være forskning om og for profesjonsrettede oppgaver. Videreutvikling av disiplinrettet og tverrfaglig forskning med relevans for profesjoner, arbeidsliv og innovasjon må også prioriteres. Konsolidering og styrking av robuste fagfelt, med god ledelse og ryddig oppfølging, vil både på kort og lang sikt være gjennomgangstema i utviklingen av organisasjonen. God utnytting av menneskelige og økonomiske ressurser skal kjennetegne samspillet mellom faglige primæroppgaver og administrasjon. 1
2 Hvorfor universitet? 2.1 Kontekster for høgre utdanning og forskning Faglig kontekst: Begrunnelsen for å etablere et nytt universitet er først og fremst et sterkt behov for å heve den faglige kompetansen i profesjonsutdanningene og andre yrkesrettede utdanninger, slik at nye profesjonsutøvere bedre kan møte de utfordringer de vil stå overfor i sine framtidige yrker. De griper der inn i andres liv og de bidrar gjennom sitt virke til å definere normer og standarder på mange samfunnsområder, i offentlig og privat sektor. Dette skjer i et samfunn preget av tiltagende kulturelt og verdimessig mangfold, noe som fordrer ikke bare innsikt i egne normer og verdier, men også kompetanse til å forstå og å håndtere forskjellighet. Profesjonsutøvelsen krever innsikt i det komplekse forholdet mellom vitenskaplig kunnskap og profesjonell praksis, og evne til å differensiere mellom ulike typer kunnskap. Når vanskelige valg og beslutninger skal fattes må det balanseres mellom vitenskaplig kunnskap, egen dømmekraft og brukernes og omgivelsenes kunnskap og preferanser. Profesjonsutdanningene er grunnfjellet i det nye universitetet. Styrking av utdanningene på alle nivå skal skje gjennom en sterkere forbindelse til forsknings- og utviklingsarbeid og gjennom økt satsing på forskning og på videre utvikling av en akademisk kultur. Internasjonal kontekst: I dag har 45 land sluttet seg til Bologna-erklæringen for et felles europeisk utdanningsrom. Strategiene mot 2020 for utdanning og forskning som senere er lagt fram, legger vekt på sterkere mobilitet, mer samarbeid om studieprogram, forskning og livslang læring. Det satses på store forskningsprosjekter for brede problemområder som kan løse store samfunnsutfordringer framfor tematisk orienterte programmer. Interaksjonen i kunnskapstriangelet utdanning forskning innovasjon er et sentralt element i strategien, og universiteter er forutsatt å få en sentral rolle i dette triangelet. Globalisering får stor betydning for utdanning og forskning. Arbeidsmarkedet blir mer globalt, mobiliteten øker både blant studenter og ansatte, og konkurransen om de beste fagpersonene skjerpes. Det nye universitetet må derfor ha en rekrutteringspolitikk som trekker til seg dyktige ansatte og studenter, nasjonalt så vel som internasjonalt. Nasjonal kontekst: Internasjonale erklæringer har blitt fulgt opp nasjonalt, og denne utviklingen har ført til en rekke endringer i det høgre utdanningssystemet, bl. a. endringer i gradsstruktur. Dette dannet videre grunnlaget for Kvalitetsreformen med et nytt evalueringssystem og en tettere oppfølging av studentene. Institusjonene utviklet kvalitetssikringssystemer, og det ble opprettet et uavhengig akkrediteringsorgan (NOKUT). Gjennom disse reformene er det lagt grunnlag for at høgskolene kan få godkjent studier på høgre grads nivå, inklusive ph.d.-utdanninger. Samtidig er det utarbeidet akkrediteringskriterier som har åpnet for utviklingen av nye universiteter. Over noen tiår har høgskolenes fagområder i Norge utviklet seg til de mest FoU-intensive innen sine felt i Europa. Samlet har endringene gjort forskjellene mellom universiteter og høgskoler langt mindre. 2
Disse utviklingstrekkene med nasjonale virkninger, var blant grunnene for at Stjernø-utvalget ble opprettet. I innstillingen, som ble lagt fram i 2007, foreslo utvalget en omfattende omstrukturering av høgre utdanning. Gjennom samarbeid og sammenslåinger så utvalget for seg et utdanningssystem som i 2020 kunne bestå av 8-10 institusjoner basert på et omfattende samarbeidsnettverk av de nåværende institusjonene. Utredningen ble på dette punktet ikke fulgt opp av sentrale reformer, men samtidig ble det gradvis gitt uttrykk for at myndighetene støtter samarbeidstiltak og fusjonsprosesser som pågår i sektoren. Det har derfor ført til at en rekke institusjoner har gått inn i samarbeidsdrøftinger som har sammenslåing og universitetsstatus som langsiktig mål. Den prosessen som HiO og HiAk nå er inne i, har sin parallell i flere andre regioner i landet. Høgre utdanning i Norge står framfor en periode med store ungdomskull som sannsynligvis i økende grad vil søke høgre utdanning. Dette vil stille krav til økt kapasitet og til nye og attraktive studietilbud. Viktige samfunnsmessige reformer vil føre til behov for ny kompetanse og studietilbud med nytt innhold. Det krever fleksibilitet og omstillingsevne innen utdanningene. Regional kontekst: Det nye universitetet skal ha et særskilt utdanningsansvar i forhold til Oslo og Akershus-regionen. Denne regionen kjennetegnes blant annet ved rask vekst, stor etterspørsel etter arbeidskraft, et internasjonalt orientert arbeidsliv, en mangfoldig befolkningssammensetning og ved at alderssegmentet 20-24 år er stort og voksende. En økende andel i denne gruppen vil ventelig i fremtiden søke høgre utdanning. Det stiller utdanningsinstitusjonene i regionen overfor store utfordringer. Det nye universitetet har derfor som mål å øke antall studieplasser med opptil 5 000 i løpet av en 8-10 års periode. Det er forutsatt at universiteter og høgskoler skal drive en utstrakt etter- og videreutdanningsvirksomhet. Gjennom denne virksomheten skal kunnskap og kompetanse bringes raskere ut i samfunnet. Et særpreg ved det nye universitetet i Oslo og Akershus skal være et økende engasjement på dette området, og i fusjonsprosessen er det allerede utarbeidet en delutredning med forslag om at det opprettes et Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet som skal ha både utdannings- og forskningsvirksomhet. Det er søkt Kunnskapsdepartementet om midler til å videreutvikle opplegget for et slikt senter. Oslo og Akershus-regionen har særskilte utfordringer og muligheter som følge av den flerkulturelle sammensetning av befolkningen. Mangfoldet i regionen gir også et komparativt fortrinn i å utvikle og styrke kompetanse som er ettertraktet i et globalt, nasjonalt og, regionalt arbeidsmarked, for eksempel flerspråklighet, internasjonale relasjoner og flerkulturell forståelse. Regionen preges dessuten av de utfordringer som en storby representerer. Dette er særtrekk ved regionen som også må avspeiles i utdanning og forskning ved den nye institusjonen. Eksempel på at slike utfordringer følges opp i forskning og utdanninger er storbyprogrammet og Interkult-satsingen ved HiO. Det har en klar regional orientering og møter langsiktige internasjonale utviklingslinjer og innsatsområder. Interkult-satsingen fokuserer på å styrke et flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø for alle studenter. 3
Høgskolenes mål om å bli universitet må sees i sammenheng med de prosesser som foregår innenfor høgre utdanning, regionalt, nasjonalt og ikke minst internasjonalt. De viktigste årsakene til at høgskolene skal bli universitet er: Kunnskapspolitiske forhold: Behovet for å utdanne et tilstrekkelig antall godt kvalifiserte profesjonsutøvere med langsiktig og framtidsrettet kompetanse. Strategiske forhold: Bedre mulighet til å posisjonere seg i en verden som preges av økt internasjonalisering av forskning og høgre utdanning samtidig som det nasjonalt og regionalt skapes nye forventninger til høgre utdanning som vil medføre viktige endringer innen sektoren. 2.2 Kunnskapspolitiske forhold Nesten 90 prosent av studieplassene ved det nye universitetet blir utdanninger på bachelornivå, som er innrettet mot håndteringen av bestemte arbeidsoppgaver eller yrker. Utdanningene er rettet mot arbeid innen institusjoner som er av vital betydning for samfunnet og mot yrkesroller som er komplekse og krevende. Det nye universitetet har en samfunnsmessig forpliktelse til å bidra slik at det utdannes godt kvalifiserte utøvere til disse oppgavene, og at studiekapasiteten er på et tilstrekkelig nivå. Et viktig kunnskapspolitisk mål med å bli universitet er å videreutvikle og styrke utdanningene gjennom å utvikle kunnskapsfeltene som de bygger på. Et særtrekk ved disse utdanningene er at de på en kompleks måte skal kombinere utvikling av både teoretisk og praktisk kunnskap, og at kvalifiseringen skal foregå både innen utdanningsinstitusjonens rammer og i yrkeslivet. Behovet for godt kvalifiserte yrkesutøvere er stort. I de nærmeste 10-15 årene vil det som følge av befolkningsutviklingen, både nasjonalt og ikke minst i Oslo og Akershus-regionen, bli et økende behov for yrkesutøvere innenfor de fleste profesjoner. Å kunne leve opp til disse kravene vil best kunne skje innenfor rammene av et universitet. Det vil gi en større frihet for institusjonen og gi utdanningene en strategisk posisjon slik at de blir aktive innslag i viktige forsknings- og kunnskapsnettverk, ikke minst internasjonalt. Sammen er HiO og HiAk ledende profesjonshøgskoler innenfor sine fagområder i Norge. En sammenslåing av de to høgskolene vil medføre at bredden i utdanningstilbudene vil øke ytterligere. De to høgskolene vil i fellesskap ha en sterk posisjon både innen utdanningene til velferdsstatens yrker og innen andre profesjons- og arbeidslivsrettede utdanninger. Dette er et viktig kunnskapspolitisk argument. Den nye institusjonen som etableres skal ha en profil som den norske universitetssektoren i liten grad dekker. Norge trenger en tung utdanningsinstitusjon som i sterkere grad kan knytte profesjonsutdanningene til relevante kunnskapsfelt og forskningsområder som vi hittil har hatt svak tilknytning til. 4
2.3 Strategiske forhold Høgre utdanning og forskning blir stadig tettere knyttet til verden utenfor Norge. Institusjonene må tilpasse seg økt internasjonalisering med flyt av forskere og studenter og økt konkurranse om knappe forskningsmidler, både nasjonalt og internasjonalt. Det nye universitetet vil bygge på den profesjonsrettede kompetanseprofilen til de to høgskolene. Universitetsstatus vil gi økt frihet og dermed styrke det strategiske handlingsrommet til institusjonen. Større autonomi vil både lette utbygging av nye utdanningsprogrammer og gjøre det enklere å få til gode koblinger mellom program på ulike gradsnivå. Anerkjennelse som universitet vil også være et viktig grunnlag for økt samarbeid med offentlige og private institusjoner, både om forskning og utdanning. På dette området er det et uutnyttet potensial som også vil danne grunnlag for nye inntektskilder for institusjonen. Et nytt universitet vil ikke automatisk få økonomiske rammer på linje med etablerte universiteter og vitenskapelige høgskoler. Men med utgangspunkt i institusjonens samlede ressurser, vil en kunne utvikle forskningsprioriteringer og forskerutdanningsområder som samsvarer godt med store utdanningsområder. Forskningsmidler er i økende grad knyttet til større programmer. Det gjelder fordelingen av forskningsmidler gjennom Norges forskningsråd, men i enda større grad de internasjonale forskningsmidlene, for eksempel EUprogrammene. En forutsetning for å oppnå tildelinger gjennom disse programmene, er at institusjonen har fagmiljøer som er aktive i nasjonale og internasjonale forskernettverk. Universitetsstatus skal også gi institusjonen en tydeligere posisjon som en viktig regional aktør og samarbeidspartner med offentlige og private institusjoner og bedrifter. Utdanningsog forskningssektoren er viktig for innovasjon og verdiskapning, som igjen er avhengig av en kompetent og produktiv arbeidsstyrke. Krav til omstillingsevne vil også forutsette at voksne mennesker får anledning til å videreutvikle sin kompetanse. Dette fordrer nye samarbeidsrelasjoner mellom høgre utdanning og arbeidsliv. Som universitet vil institusjonen være en mer attraktiv samarbeidspartner og være bedre rustet til samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. Dette vil kunne styrke institusjonens posisjon i regionen. 5
3 Universitetets grunnlag og profil 3.1 Innledning Høy kvalitet i vitenskapelig og profesjonell virksomhet er gjennomgripende mål og verdier den nye institusjonen skal strekke seg etter, og som skal gi retning for utvikling av kunnskapskultur, organisering og omdømme. En hovedutfordring for det nye universitetet blir å sikre høy kvalitet i de mange eksisterende utdanningene. Samtidig skal det nye universitetet være åpen og nyskapende slik at nye utdanninger på ulike nivåer kan utvikles. I samsvar med fagprofil og samfunnsoppdrag, vil profesjonsrettet forskning og utviklingsarbeid og profesjonsstudier være nøkkelområder for det nye universitetet. Videreutvikling av disiplinrettet og tverrfaglig forskning med relevans for profesjoner, arbeidsliv og innovasjon må prioriteres. 3.2 Universitetets grunnlag Universitetet som lærested vil være preget av spenningen mellom kunnskapsutvikling rettet mot praktisk nytte, og det å søke kunnskap mot nye muligheter som ikke alltid lar seg definere eller avgrense i forkant. Ambisjonen har vært, og må være, å forene utdanning av kyndige spesialister med danning av myndige samfunnsborgere. Universitetets selvforvaltende styringsform har nær tilknytning til institusjonenes identitet og kunnskapsoppgavenes egenart og verdigrunnlag. Institusjonene kjennetegnes av selvstyre i lærings- og forskningsspørsmål, slik dette også er hjemlet i universitets- og høyskolelovens 1-5 om akademisk og kunstnerisk frihet. Ut fra universitetets faglige og verdimessige grunnlag står institusjonen i et gjensidig tillitsforhold med omgivelsene. Institusjonen har frihet og autonomi til å ivareta sine oppgaver innenfor de rammene som er hjemlet i lovgivningen. Institusjonen skal også gi omverdenen åpent innsyn i kunnskapsbidrag og kunnskapskontroverser. Et viktig prinsipp er retten til å undersøke ethvert område og fritt gi uttrykk for faglige synspunkter. Grunnleggende for den akademiske frihet er også å kunne fremme konstruktive og kritiske kunnskapsbidrag og ytre faglig kritikk, også mot egen institusjon. Som lærested har universitetet en særlig forpliktelse til å lære av egen praksis, og til å se kritisk på egne resultater i lys av de mål man har satt seg. Et moderne universitet er en stor og kompleks organisasjon. Samtidig utgjør en stor del av de høgre utdanningsinstitusjonene en betydelig virksomhet i statlig sektor i Norge. Et viktig argument for å opprettholde en slik tilknytningsform for disse institusjonene er betydningen av forskning og utdanning som et nasjonalt anliggende. Med utdanning og forskning som kjerneaktiviteter vil lærestedene stå i et spenningsfylt forhold til markedet, dels også til staten. Lærestedene er viktige økonomisk, kulturelt og demokratisk, og skal tjene forskjellige formål: forskning, utdanning, formidling og danning. En profesjonell og velfungerende administrasjon vil være en forutsetning for gjennomføringen av universitetets primæroppgaver. Som samfunnsinstitusjon må universitetet også kunne ta ansvar og rettferdiggjøre sine prioriteringer, handlinger og ressursbruk. 6
Utfordringene for det nye universitetet er å finne en god balanse mellom ulike hensyn og verdier. Som en stor og kompleks organisasjon vil det være nødvendig å balansere mellom akademisk frihet og normer for intern samhandling. Krav om autonomi og selvforvaltning må balanseres mot god evne til selvkritikk og kritisk distanse også til seg selv. De gode profesjonsutøverne har evnen til å løfte blikket og se sin egen praksis og aktivitet fra utsiden. Dette er en meget verdifull del av den akademiske kultur også for universitetet og dets ansatte. 3.3 Profil: Profesjonsrettet utdanning og forskning Etableringen av et nytt universitet, som har en profesjonsrettet profil, føyer seg inn i en lang utviklingslinje. Historien om høgre utdanning har i betydelig grad handlet om formaliseringen og vitenskapliggjøringen av praktiske yrker. Da Det Kongelige Fredriks Universitet ble etablert i 1811 var det et profesjonsuniversitet for sin tid som utdannet prester, leger, jurister og lektorer. Universitetsutdanningen hadde i utgangspunktet et tverrfaglig preg, og det var først på 1900-tallet at de forskningsbaserte disiplinene for alvor ble sentrale ved universitetene. Fra slutten av 1800-tallet og utover ble det etablert utdanninger for agronomer, ingeniører, tannleger og veterinærer som senere ble vitenskaplige høgskoler og som gradvis har blitt universitetsutdanninger. De siste 30-40 årene har utdanningene til profesjonsgrupper som journalister, lærere, sykepleiere, sosialarbeidere, politi m.fl. blitt høgskoleutdanninger. Det siste tiåret har det blitt etablert universiteter som inkluderer profesjonsutdanninger som tidligere var høgskoleutdanninger. I dag har profesjonsutdanningene ulik lengde og i varierende grad et vitenskapliggjort kunnskapsgrunnlag. Graden av vitenskapeliggjøring er dels knyttet til historie og tradisjon, og dels til forskningen innen disiplinene. Samtidig har det lenge vært strid om vitenskapeliggjøring av profesjonelt arbeid er et ubetinget gode. Kritikere peker på at økt vekt på forskning bidrar til å trekke oppmerksomheten bort fra profesjonsutøvelse og trening av praktisk kunnskap. Dette tematiserer den vitenskaplige kunnskapens plass både i utdanningen og profesjonsutøvelsen, i dag aktualisert av de politiske målene om forskningsbasert undervisning og forskningsbasert profesjonsutøvelse. Profesjonsutdanningene i det nye universitetet vil i betydelig grad ha et sammensatt kunnskapsgrunnlag og være basert på flere og ulike disiplinfag. De vil derfor også være avhengig av den forskningen som skjer innen disiplinene. Disiplinene kjennetegnes ved sin teoretiske avgrensning av kunnskapsfelt, ikke av yrkes- og profesjonsutøvelse slik tilfellet er med profesjonsutdanningene. I det første tilfellet preger forskningsaktivitet og vitenskapelig spesialisering utformingen av utdanningene, mens i det andre tilfellet er de praktiske oppgavene av større betydning. Et strategisk fortrinn ved det nye universitetet vil være det etablerte ph.d.-programmet i profesjonsstudier og utviklingen av dette forskningsfeltet. Profesjonsstudier er en samlende betegnelse på vitenskapelige studier av det profesjonsutøvere gjør og den rolle profesjonene 7
spiller i samfunnet. Innad i profesjonene diskuteres det hvordan vitenskaplig kunnskap kan og bør veilede praksis, og det står strid om hvordan man best organiserer yrkesrettede utdanninger som skal gi både forskningsbasert kunnskap og praktiske ferdigheter. Profesjonsstudier har også et komparativt perspektiv; profesjoner sammenlignes for å identifisere likheter og ulikheter. Yrkene som de fleste profesjonsutøvere går inn i, påvirker menneskers rammebetingelser og liv og legger beslag på store ressurser i samfunnet. Det er derfor viktig å studere hva profesjonene gjør og hvordan ressursene forvaltes. Hvorvidt velferdsordningene faktisk virker etter hensikten, er et grunnleggende spørsmål i profesjonsutøvelsen, og dette krever kombinering av profesjonsrettet forskning og profesjonsstudier. En slik forskning vil kreve at det skjer innenfor rammen av et universitet som har en profesjonsrettet kompetanse, og forskning som omfatter: profesjonsrettet og profesjonsfaglig forskning, det vil si forskning som tar sikte på å utvikle kunnskapsgrunnlaget i profesjonsutøvelsen og dermed forbedre denne, og profesjonsstudier som retter blikket mot profesjonene som sådan, deres profesjonskvalifisering og profesjonsutøvelse og de samfunnmessige, politiske og institusjonelle rammebetingelsene for profesjonsutøvelsen disiplinbasert og tverrfaglig forskning på områder som er relevante for profesjonsutøvelse Den profesjonsfaglige forskningen og profesjonsstudier vil ofte være avhengig av forskning som foregår innenfor disiplinene. I profesjonsutdanningene vil den profesjonsfaglige forskningen være grunnleggende, men vil samtidig være avhengig av forskningen som skjer innen relevante disipliner og innen profesjonsstudier. Behovet for kunnskap som tar for seg sammenhenger vokser, og trening i vitenskapelige og profesjonelle kunnskapsvurderinger blir viktige supplement til spesialiserte kunnskapstradisjoner. Allerede i 2007 vedtok HiO at institusjonen skulle utvikles mot å bli et universitet med høy kvalitet innenfor yrkesrelevante studier og profesjonsrettet forskning. Da var ph.d.- programmet i profesjonsstudier godkjent og det bygger i dag på et robust fagmiljø med mange stipendiater. Flere nye ph.d.-programmer er under utvikling innenfor vedtatte satsingsområder. HiAk har et ph.d.-program som skal opp i NOKUTs styre i løpet av våren 2010. En utvikling mot universitetsstatus vil møte en rekke utfordringer. Forskningsvirksomheten må økes betydelig. Ressursene til FoU må brukes mer systematisk, og det må avsettes midler til forskerrekruttering og kompetanseutvikling slik at ph.d.-programmene får det omfang og den robusthet som kreves. Samtidig må det sikres at kvaliteten på undervisningen fortsatt er høy. Bachelorutdanningene utgjør hoveddelen av virksomheten ved de to høgskolene, og det må sikres at kvaliteten på disse utdanningene styrkes. Til de mange yrkesrettede og praksisorienterte utdanningene vil det fortsatt være nødvendig å stille krav om relevant erfaring fra arbeid i praksisfeltet samt undervisningserfaring til mange stillinger. Dette vil nødvendigvis 8
medføre at rekrutteringsveien fra yrkesfeltene opprettholdes ved siden av at rekrutteringsveien nokså direkte fra doktorgradsstudier vil være økende. 3.4 Faglig organisering Design og utvikling av en framtidsrettet faglig organisering blir en prøve på at en finner gode institusjonelle løsninger som støtter robuste fagmiljøer med god sammenheng mellom FoU og utdanningsoppgaver. En hensiktsmessig faglig organisering skal også være en god ramme for bred kontakt med profesjoner og yrkesområder, storbyliv, og forskningsverdenen. Det er aktuelt å utforme fakultetsområder som gjenspeiler brede profesjonsfelt og andre store oppgaveområder i det nye universitetet. Faglig organisering i den nye institusjonen må legge til rette for åpenhet og samarbeid mellom utdanning på alle nivå og FoU. Andre organisatoriske utfordringer er knyttet til lokalisering på flere campus og til å finne fleksible løsninger for tverrfakultære oppgaver som unngår bruk av mange enheter lagt under institusjonens styre. Færre fakultetsområder og mindre variasjon i størrelse vil gi støtte for fagfelt som kan bære fram kvalitetsutvikling og nyskaping. Organiseringen må kunne møte stor variasjon av oppgaver og varierende organisatoriske løsninger innen fakultetene. 9
4 Visjon, verdier og strategier 4.1 Visjon og verdier Visjon og verdier skal reflektere institusjonens egenart og støtte utviklingen av en felles akademisk kultur. Samtidig er det viktig at alle i den nye institusjonen motiveres for å dra i samme retning. I denne sammenhengen er faglig åpenhet, kommunikasjon og kulturbygging sider av samme sak. Visjonen for det nye universitetet i Oslo og Akershus er å: ha en profesjonsrettet profil med klar sammenheng mellom FoU og utdanning på alle nivåer være nasjonalt ledende og internasjonalt anerkjent være et attraktivt studie- og arbeidssted, som samvirker aktivt med storbyregionens samfunns-, arbeids- og kulturliv Karakteristisk for universitetstradisjonen er sterke kollegiale oppgaver og normer, hvor nødvendige kjennetegn er gjensidig respekt, saklig og faglig argumentasjon, åpenhet og interesse for konstruktive og kritiske kunnskapsbidrag. Nødvendige kjennetegn er også samarbeid og kommunikasjon mellom alle grupper av tilsatte og mellom tilsatte og studenter. Mange profesjonsutdanninger er preget av sammensatt kunnskap, og der kan flerfaglig samarbeid og dialog på tvers av faggrenser og læringsarenaer utvikles til kvalitetskjennetegn Følgende tre verdier støtter oppunder visjonen til den nye institusjonen: Kvalitet i utdanning og forskning legger vekt på at medarbeidere må ha kompetanse til å forske, undervise og formidle, og at utdanningene utvikler kyndige spesialister og myndige samfunnsborgere. Det nye universitetet skal aktivt utvikle og formidle kunnskap og være en viktig premissleverandør i samspill med samfunns-, arbeids- og kulturliv. Akademisk frihet er en forutsetning for å kunne fremme konstruktive og kritiske faglige bidrag gjennom utdanning og forskning. Åpenhet og respekt skal prege forholdet mellom tilsatte, mellom tilsatte og studenter og mellom institusjon og yrkes- og samfunnsliv. Et universitet med profesjonsinnretning vil romme noen dilemmaer som de mer disiplinorienterte universitetene ikke opplever i samme grad. Dilemmaene henger på den ene side sammen med profesjonsutdanningenes forbindelse med yrkesutøvelsen og profesjonstradisjonene utenfor lærestedet. På den andre siden henger det sammen med profesjonsfaglighetens indre oppbygging; dens sammensatte natur og særpregede oppgaveinnretning. Ett dilemma vil være forholdet mellom fornyelse og tradisjon. Profesjonsutdanningene tenderer til å være tradisjonsbaserte og predefinerte, mens arbeidslivet og ungdom også søker nye og andre utdanningstilbud. Et annet dilemma vil være forholdet mellom det konstruktive og det kritiske. Utdanningenes formål er å kvalifisere og autorisere studentene for yrkes- og 10
profesjonsutøvelse, samtidig skal de oppøve et kritisk blikk for at kunnskapsgrunnlaget og ordningene kan endres og at utøvelsen kan gjøres annerledes. Et tredje dilemma vil være hvorvidt relevans settes som primær verdi, eller om man ser den mer som et biprodukt av kunnskapsutviklingen. Profesjonsretting vil forutsette at forskningen skal være relevant, men samtidig vil det alltid være vanskelig å bestemme på forhånd hva som viser seg relevant. I det videre strategi- og utviklingsarbeidet ved institusjonen vil det være behov for nærmere avklaringer av verdiene og spenningene knyttet til de vitenskapelige og profesjonelle oppgaver. 4.2 Utdanningsstrategi Det nye universitetet skal møte samfunnets etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft og enkeltindividenes etterspørsel etter kvalifisering og yrkeskarriere. Behovet for tverrfaglig kunnskap og samarbeid mellom profesjonene vokser, og studentene skal lære profesjonell handlingsdyktighet og vitenskapelig tenkemåte og refleksjon. Utdanningene må på den ene siden ta høyde for større mangfold i rekruttering og studentgrunnlag og på den andre siden forberede de nyutdannende for arbeid i et samfunn preget av økt pluralisme og kulturelt mangfold. I dagens samfunn er det nødvendig å øke kompetansen innenfor det flerkulturelle området for alle profesjonene. For å nå disse målene, må den nye institusjonen: øke kvaliteten i bachelorutdanningene styrke sammenhengen mellom studiene på bachelor-, master- og ph.d.-nivå sikre sterk sammenheng mellom utdanning, arbeidsliv og storbyregion Utdanningsstrategien ved universitetet skal ha sitt fundament i de yrkes- og profesjonsrettede bachelorutdanningene. Kvaliteten på bachelorstudier må økes. Forholdet mellom nytte og allmenndannelse, teori og praksis og mellom utdanning og arbeidsliv vil være sentrale spenninger i det nye universitetet som må bearbeides og utvikles. Arbeidslivet må sees som en viktig kvalifiseringsarena både under og etter studiene. I det nye universitetet må det være en klar sammenheng mellom innhold og arbeidsformer i grunnutdanningene og de tilbud som gis innen etter- og videreutdanning. For å øke kvaliteten i bachelorutdanningene, må den nye institusjonen: styrke de tilsattes forskningskompetanse og pedagogiske kompetanse øke studentenes deltakelse i forskningsprosjekter styrke de allmenndannende og flerkulturelle dimensjonene styrke studentenes analytiske og forskningsmetodiske kompetanse styrke internasjonalt samarbeid innen utdanning og forskning utvikle senter for fremragende utdanning 11
Det er et mål for det nye universitetet å muliggjøre sammenhengende utdanningsløp fra bachelor- via master- til ph.d.-grad innen mange fagområder. Det er derfor viktig at læringsutbyttet innen bachelorutdanningene legger godt grunnlag for både yrkes- og profesjonsutøvelse og videre studier. For å styrke sammenhengen mellom studiene på bachelor-, masterog ph.d.-nivå, skal den nye institusjonen: tilrettelegge for 5-årige utdanningsløp ved egen institusjon eller sammen med andre utvikle ph.d.-programmer som bygger på allerede etablerte studieprogrammer ha et godt samarbeid mellom masterstudiene For å sikre sterk sammenheng mellom utdanning, arbeidsliv og storbyregion, må den nye institusjonen ha: innhold og arbeidsformer i grunnutdanningene tilpasset arbeidslivet etter- og videreutdanning av relevans for arbeidslivet flerkulturell kompetanse som en integrert del av alle studier Det blir en utfordring å skape bedre sammenheng mellom FoU og utdanning på alle nivåer. Dette kan skje gjennom utvikling av incitamenter som støtter opp under en slik sammenheng. Skal ambisjonen om et universitet med profesjonsprofil realiseres, må også bachelorprogrammene forankres i forskningen som drives ved institusjonen. For å sikre et godt studiemiljø vil det nye universitetet øke fokuset på det fysiske og psykososiale læringsmiljøet, samt benytte varierte læringsformer. Det nye universitetet vil tilrettelegge for gode fadderordninger og deltakelse i studentfrivillige aktiviteter, samt i studentdemokratiet. Et viktig mål for det nye universitetet er å opprettholde høy studenttilfredshet og å øke studentenes gjennomføringsgrad. 4.3 Forskningsstrategi Det framtidige universitetet må håndtere spenningen mellom det å øke forskningsaktiviteten i bredden og å samle ressurser i spissede områder. Ut fra faglig profil og samfunnsoppdraget må den nye institusjonen: styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget i utdanning og profesjonsutøvelse styrke profesjonsrettet forskning og profesjonsstudier styrke disiplinrettet og tverrfaglig forskning med relevans for profesjonene bidra til verdiskaping, innovasjon og entreprenørskap i offentlig og privat sektor Dette vil innebære at ressurser samles om ph.d.-programmer eller bestemte satsingsområder. En forutsetning for å styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget i utdanning og profesjonsutøvelse, er dessuten å øke forskningsaktiviteten både innenfor og utenfor prioriterte områder. Det er samtidig viktig å videreutvikle godt samspill mellom prioriterte forskningsområder og relevant faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. 12
Et komparativt fortrinn vil være at institusjonen både driver profesjonsrettet forskning og profesjonsstudier. God profesjonsforskning vil være avhengig av å styrke forskning av relevante fagdisipliner. Forskning på storbyens særegne utfordringer vil være et annet komparativt fortrinn ved denne institusjonen. Profesjonene og profesjonsutdanningene henter kunnskap og innsikt gjennom de tradisjonelle fagdisipliner. Det blir derfor viktig å styrke forskningen ved høgskolen på disse områdene. Skal universitetsambisjonen realiseres, må det satses på et utvalg av strategisk viktige disipliner, for eksempel disipliner som inngår som et nødvendig kunnskapsgrunnlag for flere profesjonsstudier. En stadig mer kompleks virkelighet krever i økende grad sammensatt kunnskap. De enkelte fagene/disiplinene kan bare i begrenset grad imøtekomme dette behovet for ny og kompleks viten. Tverrfaglige tilnærminger kan bidra til viktig teoriutvikling på tvers av fagene og disiplinene og bidra til å åpne opp en disiplinforskning, som gjerne har sin dominerende praksis innenfor lukkete systemers modeller. I nasjonal og internasjonal forskningspolitikk etterspørres tverrfaglig forskning i økende grad i dag. Mange programmer i Forskningsrådet krever at prosjektene skal ha en tverrfaglig profil. Det gjelder også i EU sine rammeprogram. Videre er det en viktig sammenheng mellom tverrfag og akademisk kultur. Reell tverrfaglig forskning og tverrfaglige miljøer forutsetter både ydmykhet og respekt; ydmykhet på vegne av eget fag og disiplin, respekt for de andre fagene og disiplinene sine kunnskaper. I dette ligger det også et krav om åpenhet, for nye perspektiver og forståelsesmåter, nye metoder og data. Dette er viktige elementer i en akademisk kultur. Organisering av tverrfaglige forskningsgrupper omkring felles tema og forskningsspørsmål vil tjene til å utvikle en slik kultur ved det nye universitetet. Tverrfaglighet har dermed både en kunnskapsmessig, en instrumentell og en kulturell begrunnelse. Det nye universitetet vil ha et fortrinn knyttet til å utvikle tverrfaglig forskning og undervisning ved at institusjonen inkluderer en lang rekke disipliner,fag og profesjonsutdanninger. Gjennom strategiske forskningsprogrammer søker en å utnytte og utvikle dette fortrinnet. Tverrfaglige tilnærminger vil bidra til viktig teoriutvikling på tvers av fag,disipliner og profesjoner. Målet om å bli universitet innebærer at både omfanget og kvaliteten på forsknings- og utviklingsarbeidet må heves betydelig. Et høyt nivå på vitenskapelig publisering er viktig for å trekke både faglige og økonomiske ressurser til institusjonen. Det må utvikles en samlet plan med tydelig faglig prioritering av FoU-områder, inkludert ph.d.-programmene. For å nå målene, må den nye institusjonen: styrke sammenhengen mellom FoU og utdanning på alle nivåer utvikle større, integrerte forskningsmiljøer med tydelig ledelse øke antall doktorgradsprogrammer øke forskningssamarbeidet, nasjonalt og internasjonalt styrke samarbeidet med instituttsektoren i regionen øke ekstern finansiering av FoU 13
øke publiseringen styrke samarbeidet med offentlig og privat sektor i regionen styrke bevisstheten om kvalitet og tydeliggjøre kvalitetskriteriene Forskningsstrategien omfatter også kunstnerisk utviklingsarbeid, og det er noen egenartede utfordringer knyttet til nyskapende kunstnerisk virksomhet og kompetanseutvikling. Offentliggjøring av kunstfaglige resultater har klar parallell til publisering av forskning og faglig utviklingsarbeid, og tydelige og utfordrende krav til offentliggjøring og fagfellevurdering skal fremme interessante kvaliteter innen alle FoU-områder ved det nye universitetet. 4.4 Samfunnsrettet virksomhet og formidling Samspill med omgivelsene er viktig for en institusjons utvikling, og utadrettet virksomhet må styrkes ved det nye universitetet. Arbeidsgivere som tar imot kandidatene fra en høgre utdanningsinstitusjon, vil ha interesse ikke bare av hva kandidatene kan når de er nyutdannet, men hvordan medarbeidere kan utvikle seg gjennom et samspill mellom utdanningsinstitusjon og arbeidssted. Her ligger store utfordringer for den nye institusjonen som tradisjonelt har konsentrert sin ressursbruk mot ordinær utdanning og i liten grad etterutdanning og oppdragsvirksomhet. Forskningsresultatene skal ikke bare gjøres kjent gjennom vitenskapelig publisering og i form av undervisning på bachelor- og masterutdanninger, men skal også være gjenstand for allmennrettet og brukerrettet formidling og kunnskapsdeling. For å møte utfordringene, må det nye universitetet: øke formidling av FoU-resultater i dagspresse, faglige og brukerrettede fora ha et tettere samarbeid med samfunns- og arbeidsliv i regionen ha en forskning som er praksisnær og som møter de utfordringer som praksisfeltet står overfor Det nye universitetet har betydelige utfordringer med å bygge opp et nærmere forhold til samfunns- og arbeidslivet i regionen, ikke minst innen etterutdannings- og oppdragsvirksomhet. En arbeidsgruppe med representanter fra HiO og HiAk har levert en utredning som har sett på oppdragsvirksomheten ved de to høgskolene og samarbeid med arbeids- og næringslivet i Oslo og Akershus. Arbeidsgruppen foreslår blant annet å: ha etterutdannings- og oppdragsvirksomheten som en integrert del av den faglige og administrative virksomheten utvikle en insentivstruktur og en plan for stimulering av oppdragsvirksomheten etablere en felles administrativ service og kompetanseenhet for å støtte opp om institusjonens etterutdanning og oppdragsvirksomhet på utdanningsområdet utrede muligheten for å etablere et nasjonalt senter for læring i arbeidslivet med både utdannings- og forskningsaktivitet 14
5 Menneskelige og økonomiske ressurser 5.1 Utfordringer og strategier Den nye institusjonen vil stå overfor en rekke utfordringer som på den ene siden er felles for hele UH-sektoren og på den andre siden er spesifikke for den enkelte institusjon. Selve fusjonen innebærer at satsningen for en periode må rettes mot sikker drift for at den nye institusjonen skal fungere godt. Samtidig vil det være nødvendig med fokus på framtidige utfordringer og strategier for å håndtere utfordringene og rette fokus inn mot universitetssatsingen. Skal institusjonen lykkes med visjonen, må det dyrkes fram en organisasjonskultur basert på de grunnleggende verdiene som støtter opp under denne. Verdiene må forankres og kommuniseres slik at de er langt framme i organisasjonens bevissthet. Verdiene vil da være en viktig ramme for organisasjonens identitet. Det er avgjørende at verdiene reflekterer institusjonens egenart og støtter oppunder den akademiske kulturen som er nødvendig å holde i hevd når to høgskoler sammen skal bli et universitet. Samtidig er det viktig at verdiene skaper god resonans i den administrative delen av organisasjonen, slik at alle delene av organisasjonen kan motiveres til å dra i samme retning. I denne sammenhengen er faglig åpenhet, kommunikasjon og kulturbygging sider av samme sak, noe som det må tas hensyn til når HR- og kommunikasjonsstrategier skal utarbeides. Utfordringer og strategier kan fordeles på følgende fire områder: ledelse, kommunikasjon og faglig samarbeid rekruttering og kompetanseutvikling administrasjon og organisasjon økonomi 5.1.1 Ledelse, kommunikasjon og faglig samarbeid En hovedutfordring ligger i å etablere god sammenheng mellom utdanningsoppgavene og forskning og utviklingsarbeid. Det er et mål at det nye universitetet skal: ha en tydelig faglig identitet og et godt omdømme utvikle samarbeidsrelasjoner både internt i institusjonen og eksternt utnytte kompetanse til styrking av fagmiljøer og fagutvikling innen administrative områder utvikle en helhetlig organisasjonskultur som styrker forsknings-, lærings- og arbeidsmiljøet Strategiene for å møte disse utfordringene ligger i å fokusere på utvikling av primæroppgavene utdanning og FoU. Utvikling av godt lederskap på ulike områder og nivå i organisasjonen vil stå sentralt. 15
Den nye institusjonen må: utforme en plattform for lederskap basert på institusjonens egenart, med særlig fokus på ledelse av utdanning og forskning ha særlig fokus på kommunikasjon og samarbeid satse på kulturtiltak for å bygge en felles identitet 5.1.2 Rekruttering og kompetanseutvikling Det ligger en betydelig utfordring i behovet for nyrekruttering av personale, spesielt til undervisnings- og forskerstillinger de nærmeste årene. Universitet og høgskoler vil konkurrere om de samme kandidatene, og de vil konkurrere med andre institusjoner. Det ligger store utfordringer i å rekruttere personale som både har de forskningsmessige kvalifikasjonene og relevant yrkeserfaring. Institusjonen har to rekrutteringsveier, og videreutvikling av førstelektorprogrammet ved siden av ph.d.-programmene er viktig. Den nye institusjonen må: være et attraktivt arbeidssted for å rekruttere de beste kandidatene heve kompetansen hos alle tilsatte sikre representativitet i forhold til kjønn og etnisitet ved rekruttering sørge for kortere saksbehandlingstid ved tilsettinger Det må sikres best mulig kompetanse ved nytilsettinger, samtidig som det legges opp til ulike tiltak for å heve kompetansen til de tilsatte. For å nå målene, må den nye institusjonen: ha kvalifiseringstiltak som for eksempel opprettelse av postdoktor- og stipendiatstillinger ha tiltak for å øke internasjonal rekruttering etablere et tettere samarbeid med instituttsektoren og relevante deler av arbeidslivet, særlig praksisfeltene etablere tiltak som styrker tilsattes kompetanse i tråd med institusjonens visjoner, verdigrunnlag og profil 5.1.3 Administrasjon og organisasjon Blant sentrale utfordringer står bygging av robuste faglige og organisatoriske enheter. Presiseringene i tidligere deler om betydningen av god sammenheng mellom bachelor-, master og ph.d.-studier gir også føringer for faglig organisering. I organiseringen av faglige og administrative enheter ligger det utfordringer for studie- og arbeidsmiljøet. Det er utfordringer knyttet til styring og styringsnivåer. Lokalisering på to campus innebærer utfordringer som må utredes nærmere. Studentenes trivsel og tilknytning til institusjonen og egen utdanning kan ha avgjørende betydning for gjennomføring for mange studenter. Bidrag til et godt læringsmiljø kan være økt veiledning og oppfølging av studentene, fadderordninger, økt kunnskap om og deltakelse i studentfrivillige aktiviteter, samt studentdemokratiet. Et godt læringsmiljø kan være viktig for rekruttering, studiekvalitet og for å motvirke frafall blant studentene. 16
Universitet og høgskoler blir stadig pålagt nye forvaltningsoppgaver. Det oppstår betydelige utfordringer i forhold til regelverk og ressursprioriteringer som institusjonene må løse. Den nye institusjonen skal: sikre gode og hensiktsmessige administrative støttefunksjoner for utdannings- og forskningsoppgaver finne fram til formålstjenlige rutiner som ivaretar både eksterne og interne behov innen administrasjonen utnytte IKT i utdanning, forskning og administrasjon på en brukervennlig og hensiktsmessig måte forankre løsninger på alle nivåer og ledd i organisasjonen før beslutninger treffes sørge for økt spisskompetanse innenfor de administrative tjenestene For at FoU-virksomheten skal forbedres må ulike administrative støttetjenester utvikles og forbedres. Læringssenteret/bibliotek må styrkes på forskningssiden ved blant annet at antall søkbare databaser økes. 5.1.4 Økonomi Utfordringene i en satsing mot universitet ligger i at institusjonene i utgangspunktet har en stram økonomi, og det tildeles mindre penger for hver student. Utviklingen mot universitet vil kreve streng prioritering av midler innenfor ordinære tildelinger og økt satsing på ekstern oppdragsvirksomhet. De nasjonale akkrediteringsstandardene for å oppnå universitetsstatus omhandler en rekke forhold ved institusjonen, som forskning, utdanning, internasjonalt samarbeid, organisering og infrastruktur. Vurderingene gjøres av sakkyndige komiteer. To forhold får spesielt mye oppmerksomhet: For å bli universitet kreves minst fem masterstudier og fire ph.d.-grader. To av disse skal være sentrale i forhold til regionale virksomheters verdiskaping, samtidig som fagområdene har nasjonal betydning. HiO og HiAk tilfredsstiller kravet til masterstudier, men har per dato bare to godkjente ph.d.- grader (den tredje er godkjent i NOKUT, men det avventes formell godkjenning fra KD). Kravet om regional profil antas ivaretatt gjennom den ph.d.-graden som HiO nylig har fått godkjent i NOKUT, men det er krav om ytterligere en ph.d.-grad med regional profil. Den neste søknaden som fremmes bør derfor også ha en regional profil. I arbeidet med å utforme ny faglig og administrativ organisering legges forslaget til strategi for universitetssatsing til grunn, slik at den nye institusjonens organisering og infrastruktur tilfredsstiller standardene fastsatt av NOKUT. Universitetssatsingen innebærer kostnadsmessig primært et behov for å finansiere nye professorstillinger for å tilfredsstille kravet om professorkompetanse knyttet til doktorgradsprogrammene. Dette er det tatt høyde for i årets budsjetter. Det er videre en premiss for utviklingen videre at det ikke skal settes av mer ressurser til FoU enn dagens løsninger. Utfordringen er å få økt aktiviteten og resultatene fra denne innsatsen og fra de felles strategimidlene til FoU som er avsatt i budsjettene. For å få nødvendig antall ph.d.- 17
stipendiater og deltakere på nye program, må dette prioriteres ved de årlige fordelingene av stipendiatstillinger slik man nå har gjort. Ph.d.-studiene må hver ha 10-15 stipendiatstillinger fullt utbygd over 4 år. Endring av status til universitet medfører ikke automatisk økte bevilgninger for å bringe institusjonen opp på et tilsvarende forskningsnivå som de tradisjonelle universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Departementets finansieringsmodell gir imidlertid økonomisk uttelling for avlagte doktorgrader med en sats på kr. 337.407 per doktorgradskandidat (2010), og dette vil på sikt også gi en økning i inntektene til høgskolen/universitetet. Den nye institusjonen må håndtere spenninger mellom brede utdanningsoppgaver og samling av ressurser til forskeropplæring. Disse utfordringene vil den nye institusjonen møte ved å: øke oppdragsvirksomheten og annen ekstern finansiert virksomhet øke antall fullfinansierte studieplasser øke gjennomføringsgraden på studiene øke publiseringen og legge til rette for god gjennomstrømming i doktorgradsprogrammene Det vil i det videre arbeidet med oppfølging av strategi for universitetssatsing, utarbeides økonomiske analyser med bistand fra ekstern kompetanse. 18