Samleskjema for artikler Metode Resultater Artikkel nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1. 2007 Pratt et al 2. 2006 Emblem et 3. 2009 Gould et å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner, også urinveisinfeksjon er. Nasjonal retningslinje for helsepersonell i bruk av intermitterede kateterisering. 335 studier, systematic reviews, nasjonale retningslinjer og Retningslinjer, 70 vitenskaplige artikler. 249 studier. Syst. review Metaanalyser Analyt.studier Oppdatere retningslinje på grunnlag av beste tilgjengelige evidens og beskrive kliniske effektive tiltak for å unngå sykehusinfeksjon er. Gi en økt standardisering av klinisk praksis ved IK. Oppdatere og utvikle retningslinjen på grunnlag av beste tilgjengelige evidens med klar henvisning til anbefalinger i Oppdatert fra 2001. Den er videre planlagt oppdatert i 2009 med utgivelse i 2011? Ingen plan for oppdatering. Hvilke pasienter skal kateteriseres? Hva er beste praksis for de som må kateteriseres? Anbefalinger på : Håndhygiene, Påkledning, huddesinfeksjon og katerassosierte Hygiene,tappefrekvens, katetertype og størrelse, komplikasjoner og opplæring IK anbefales fremfor andre kateteriseringsmetoder. IK skal utføres med regelmessige intervaller. Hydrofile katetere. SIK på sykehus. Bladderscan kan brukes for å redusere på antall kateteriseringer, men usikkert om det reduserer infeksjonsrisikoen. God retningslinje. Er tidligere utprøvd. IK er en metode som gir mindre komplikasjoner enn permanente katetre, og er derfor å foretrekke. God retningslinje. Mer forskning er nødvendig i forhold til bruk av bladerscan for å forebygge UVI. praktisk utførelse. praktisk utførelse. bruk i praksis, men med svakt kunnskapsgrunnlag.
4. 2009 Hooton et diagnostisering, forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner hos voksne. 299 studier Cochrane reviews, Syst. reviews, RCT, Meta-analyser Kohort, case-ktr og ekspertuttalelser Utvikle retningslinje for sykehus og langtidsinstitusjo ner om diagnostisering, forebygging og behandling av urinveisnfeksjon er hos voksne. Diagnostiske kriterier og strategier for å redusere risiko for kateterassosiert UVI. Årlig oppdatering hvis det er ny litteratur på området. IK anbefales fremfor andre kateteriseringsmetoder. Bladderscan kan vurderes å brukes for å bestemme om det er nødvendig å kateterisere postoperative pasienter. Viktig med gode prosedyrer. Aseptisk teknikk og sterilt utstyr. Trene og utdanne personalet. Anbefaler ikke antibiotika ved IK: Diagnostiske kriterier og strategier for å redusere risiko for urinveisinfeksjoner bruk i 5. 2007 Tenke et 6. 2009 Moore et håndtering og Metaanalyser av randomiserte kontrollerte studier. Andre relevante artikler frem til 2007. Oppdatert retningslinje på grunnlag av beste tilgjengelige evidens med fokus på urologi og kliniske effektive tiltak for å forebygge urinveisinfekasjo ner. Cochrane review 14 studier Sammenligning av katetertyper, teknikk og strategier i forhold til urinveisinfeksjon Oppdatert fra 2006. Valg av kateter, kateteriseringsmetode, forebygging og behandling. Ren/steril teknikkingen forskjell Type kateter- færre tilfeller av UVI ved bruk av hydrofile kateter Det mangler gode studier på om bruk av ulik type kateter, teknikk eller metode reduserer praktisk utførelse. Dette er relevant for vår
kateterassosiert UVI. 7. 2010 Schaeffer et 8. 2006 EAUN (European Assosiation of Urology Nurses). 9. 2011 Yifan Xue Oversiktsartikkel Guide på intermitterende kateterisering av menn, kvinner og barn. Oppsummering av anbefalinger. 78 referanser med bl.a Gould som er nr.3 på vår referanseliste. 70 referanser En guide for sykepleiere ift. god praksis ved IK. Innsetting og håndtering/stell ved bruk av ulike kateteriseringsmetoder. Ekspertuttalelser. 1 RCT, 1 systematisk review med 14 RCT`er, 1case studie, 2 retrospektive studier, 1 case report. Hva er beste evidens for en sikker og effektiv bruk av intermitterende urinveiskatetre? Fra det kliniske oppslagsverket UpToDate. Brukes som støtte i klinisk praksis sammen med lokale prosedyrer. Intermitterende kateterisering må gjøres med regelmessige intervaller for å unngå overstrukket blære. Bruk av hydrofile kateter reduserer antall UVI`er og er assosiert med bedre pasienttilfredshet. Ren/steril teknikk, katetertype, utførelse av prosedyren, tappefrekvens og Helsepersonell trenger grundig opplæring, øvelse og evaluering av sin kompetanse på IK. Bruk av rett kateteriseringsteknikk. God oppfølging av pasienter som bedriver langtidskateterisering. IK er å foretrekke fremfor permanent kateter pga bedre pasienttilfredshet og mindre komplikasjoner som for eksempel UVI. IK er en sikker og effektiv strategi for å opprettholde blære og nyrefunksjon hos individer med ufullstendig blæretømning. Brukes som referanse da dette er forenelig med Anbefalinger med relevans til vår Dette har relevans til vår
10. 2010 Vårdhandbok Prosedyre fra svensk nasjonal håndbok som er basert på beste evidens innen ulike temaer. 11. Palese et Oversiktsartikkel med metaanalyse. 3 studier Samle all evidens som er tilgjengelig i litteratur på effekt av bladderscanner for å forebygge risiko for urinveisinfeksjon er. Studiene har sett på postoperative pasienter. Bruk av bladderscanner for å evaluere resudualurin på postoperative pasienter, reduserer unødvendig kateterisering og risiko for UVI relatert til kateterisering. Kan overføres. Kan overføres. Styrkeskjema Studie Styrker Svakheter Evt. GRADE/evidensnivå 1 Retningslinje som gir direkte anbefaling til bruk i Evidensklasse D Pratt et Planlagt oppdatert i 2009 med utgivelse i 2011. 2. Emblem et Håndhygiene: 1. Vask med såpe og vann 2. Hender tilskitnet med organisk materiale, decontaminere med sprit mellom hver pasient kontakt Nasjonal retningslinje som gir direkte anbefalinger til bruk i Sterke anbefalinger støttet av svakt kunnskapsgrunnlag dvs. hovedsakelig Mangelfull på metode. Anbefalingene er ikke henvist til artiklene. Tatt lite hensyn til brukerens verdier og preferanser. Ingen plan for oppdatering. 1. Evidensklasse A 2. Evidensklasse A Dvs. sterke anbefalinger støttet med godt kunnskapsgrunnlag Anbefalingene er gradert fra A-C. Grad A (sterk ) Grad B (moderat) Grad C (svak) Kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget går fra nivå I-III. I støtter seg til RCT, metaanalyser av RCT og systematisk
review av metaanalyser av RCT, II til flere studier med god design, III til 3. Gould et 4. Hooton et Retningslinje som gir direkte anbefalinger til bruk i praksis Hvilke pas. skal kateteriseres? Hva er beste praksis for de som må kateteriseres? Retningslinje som gir direkte anbefalinger til bruk i Ser ingen svakheter med retningslinjen, men de mangler forskning til å støtte anbefalingene med godt kunnskapsgrunnlag, spesielt innen kateterassosisert UVI Ser ingen svakheter med retningslinjen, men de mangler forskning til å støtte anbefalingene med godt kunnskapsgrunnlag, spesielt innen kateterassosisert UVI Sterke anbefalinger kategori 1A - 1C Kategori II er svak anbefaling 1A: sterk anbefaling støttet av høy til moderat evidenskvalitet, 1B: sterk anbefaling støttet av lav evidenskvalitet 1C: sterk anbefaling støttet av nasjonal styring/regulering, II : svak anbefaling støttet av enhver evidenskvalitet Den siste kategorien er : Ingen anbefaling/ uløst spørsmål (No recommendation / unresolved issue). Evidens er gradert fra A-C, A god, B moderat og C svak. Kvaliteten på kunnskaps-grunnlaget går fra I III. I støtter seg til minst en RCT, II til en eller flere studier med god design og III til 5. Tenke et 6. Cochrane Retningslinje som gir direkte anbefalinger til bruk i 1. Gode prosedyrer. 2. Antibiotikaprofylakse anbefales ikke ved bacteriuria hos pas.som utfører IK. 3. IK benyttes fremfor KAD. 4. Bruk minste mulige størrelse på kateteret. 5. Antibiotika anbefales å gi ved traumatiske intervensjoner på urinveiene. Systematisk review Inklusjon av små studier. Generelt metodisk svake studier. Mange av studiene var mer enn 10 år gamle. Deltakerne falt av etter hvert i flere av studiene. 1. Evidensklasse B 2. Evidensklasse B 3. Evidensklasse B 4. Evidensklasse B 5. Evidensklasse A Anbefalinger basert på godt gjennomførte kliniske studier. Konklusjonen på denne systematiske oppsummeringen er at det mangler gode gjennomførte randomiserte kontrollerte studier på katetetype, teknikk og metode i forhold til UVI.
7. Scaeffer et Oversiktsartikkel som belyser bruk av de ulike kateteriseringsmetodene. Oppdateres 3 ganger i året for å finne den beste og mest oppdaterte forskningen innen temaet. 8. EAUN En guide for sykepleiere ift. god praksis på intermitterende kateterisering. Ingen direkte Mange eldre referanser Samling av erfaringer. Mange eldre referanser. Ingen gradering av evidens. 9. Yifan Xue Oppsummering av anbefalinger. Referansene er fra 2002-2007. 10. Vårdhandbok 11. Palese et Prosedyre Basert på beste evidens innen temaet. Plan for oppdatering. Oversiktsartikkel med metaanalyse. Ingen direkte. Få studier inkludert.