EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER Velferd og effektivitet Oslo 08.12.2010
PRESENTASJON - Bakgrunn for prosjektet - Hvordan analysere effektivitet - Våre mål på effektivitet - Resultater - Oppsummering
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Mål: - Økt kunnskap om effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunal tjenesteproduksjon - Lage et beregningsopplegg for sektorovergripende effektivitet Utgangspunktet for arbeidet er tidligere sektorvise analyser av effektivitet og TBUs produksjonsindeks
HVORDAN ANALYSERE EFFEKTIVITET - Benytte produksjonsindeksen og relatere denne til inntekt eller ressursbruk - DEA-analyse som benyttes her DEA-analyser: - Metode utviklet for å analysere effektivitetsforskjeller - Fleksibel mht. situasjoner med flere innsatsfaktorer og flere produkter - Eksplisitt mål på effektivitet ved at de mest effektive enhetene utgjør et referansesett som de andre enhetene måles mot - Produksjonsindeksen relaterer produksjon i enkelte sektorer mot samla ressursinnsats
Mer om DEA-analyser: Produksjon VRS H I J K O Innsatsfaktor Effektivitet = Forholdet mellom innsatsfaktorbruk ved beste praksis og faktisk innsatsfaktorbruk. For kommune K er dette HI/HK. Koeffisientene som beregnes uttrykker hvor mye ressursbruken kan reduseres uten at produksjonen reduseres. Alle observasjoner på fronten har koeffisienter lik 1.
VÅRE MÅL PÅ EFFEKTIVITET Målet for prosjektet er et sektorovergripende effektivitetsmål. Vi tar likevel utgangspunkt i sektorvise mål og gjennomfører sektorvise analyser. Effektivitet beregnes for følgende sektorer: - Barnehager - Grunnskole - SFO - Pleie og omsorg - Barnevern - Kultur
HVORDAN MÅLE PRODUKSJON OG RESSURSINNSATS? Ressursinnsats: - Bruk av arbeidskraft med og uten fagutdanning - Annen ressursbruk (utgifter utenom lønn) Produksjon: - Stor variasjon på tvers av sektorer
Barnehager Innsatsfaktorer og produkter i DEA-analysen av barnehager Innsatsfaktorer Produkter Antall ansatte med Antall oppholdstimer 0-2 åringer førskolelærerutdanning Antall oppholdstimer 3-åringer Antall ansatte uten Antall oppholdstimer 4-5 åringer førskolelærerutdanning Leke og uteareal Andre driftsutgifter
Grunnskole Innsatsfaktorer og produkter i DEA-analysene av grunnskoler Innsatsfaktorer Produkter Årsverk av personell med godkjent Korrigerte grunnskolepoeng x antall utdanning elever Årsverk av personell uten godkjent Læringsmiljø x antall elever utdanning Utgifter utenom undervisning
SFO Innsatsfaktorer og produkter i DEA-analysene av SFO Innsatsfaktorer Produkter Årsverk av personell med relevant Antall brukere av SFO med fulltidsplass utdanning Antall brukere med deltidsplass Årsverk av personell uten relevant utdanning
Pleie og omsorg Innsatsfaktorer og produkter i DEA-analysene av i pleie og omsorgssektoren Innsatsfaktorer Produkter Antall årsverk av personell med Antall liggedøgn i institusjoner, relevant fagutdanning tidsbegrenset opphold Antall årsverk uten relevant Antall liggedøgn institusjoner, fagutdanning langtidsopphold Andre driftsutgifter Antall enerom i institusjon Timer til hjemmesykepleie Timer til praktisk bistand
Barnevern Innsatsfaktorer og produkter i DEA-analysene av barnevern Innsatsfaktorer Produkter Stillinger med fagutdanning Antall barn omfattet av undersøkelser Stillinger uten fagutdanning Antall barn omfattet av tiltak i Brutto driftsutgifter til tiltak opprinnelig familie Antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie
Kultur Innsatsfaktorer og produkter i DEA-analysene av kulturtjenester Innsatsfaktorer Produkter Antall årsverk på biblioteker Utlån av bøker i biblioteker Utgifter til medier biblioteker Utlån av andre medier fra Driftsutgifter til kino bibliotek Antall besøk på kino
Resultater for sektoranalyser Sektor Antall kommuner Gj.snitt uveid Min Max Andel effektive Barnehage 425 0,798 0,420 1 0,120 Grunnskole 390 0,758 0,400 1 0,054 Pleie og omsorg 353 0,756 0,409 1 0,127 SFO 391 0,556 0,071 1 0,069 Barnevern 405 0,628 0,152 1 0,116 Kultur 417 0,517 0,151 1 0,029
Sektorovergripende effektivitet Sektorer og vekter i aggregert effektivitet Vekt Barnehager 0,190 Grunnskole 0,355 Pleie og omsorg 0,455 Vektet snitt av effektivitetsscoren i ulike sektorer. Vekter er sektorenes aggregerte budsjettandeler Scoren måler forbedringspotensiale i forhold til en kommune som er effektiv i alle sektorene
Resultater samlet effektivitet År Antall kom. Gj.snitt uveid Gj.snitt veid Min Max Andel effektive 2008 369 0,763 0,845 0,515 1 0,008 2009 320 0,766 0,859 0,521 1 0,006 Nasjonalt effektiviseringspotensiale på om lag 15 prosent Gjennomsnittskommunen kan bedre effektiviteten med om lag 24 prosent Hvem er effektive? Tendens til at samlet effektivitet avtar med inntektsnivå Tendens til at samlet effektivitet øker med innbyggertall
Endring i effektivitet Samlet effektivitet, 2008 Antall kommuner Endring, samlet effektivitet 0,5 0,6 11 0,044 0,6 0,7 60 0,044 0,7 0,8 109 0,001 0,8 0,9 89-0,013 0,9 1 21-0,017 Gjennomsnittskommunen bedret samlet effektivitet med et ½ prosentpoeng Negativ sammenheng mellom initielt effektivitetsnivå og endring
OPPSUMMERING Mulig å få til et fast opplegg for beregning av effektivitet Vanskelig med enkelte sektorer Fortsatt åpenbare feil i innrapporterte data. Men beregningsopplegget bidrar til bedring?