Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås

Like dokumenter
Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

NorFor Plan - NorFor IT

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Blanding av fôrmidler til geit muligheter og utfordringer Blande og utfôringssystemer Fôringsstrategier

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon. Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr?

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Hvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947.

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

Innledning og problemstilling

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Eksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Kløver i fôrproduksjonen

Drøv Kraftfôr til melkekyr

#alyserapport. AnalyCen. l,metet Gaia lab 7228 KvAl

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Fôring med lite grovfôr til geit

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Fôring, fôrplanlegging og mjølkekvalitet

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

Forord. Forord. En siste takk går til hestene mine som har fått meg ut i all slags vær for litt frisk luft og en nødvendig avkobling fra lesesalen.

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

Effekt av høstetid og kraftfôrmengde i mjølkeproduksjon hos geit

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

Økologisk. Småskrift. Nr Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Rett kraftfôr til mjølkekua gir bedre økonomi

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Norsk fôr til norske geiter

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Kraftfôr til geit. Geitedagene Geilo 3.august Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Effekt av høstetidspunkt og fôringsregime på tyggetid hos melkekyr i automatiske melkesystem.

Riktig Fôring NorFor & OptiFor

Turid Strøm og Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk Anitra Lindås, TINE Midt-Norge

TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

Utvikling i dyretall

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Hausting og konservering av heilgrøde for best mulig bevaring og utnytting av stivelsen

Fôring av melkekyr etter en standard laktasjonskurve sammenlignet med en dynamisk tilnærming av laktasjonskurven

Surfôrkvalitet til søyer

Geitedagane august Fefor Høifjellshotell Gudbrandsdalen Helga Kvamsås TINE

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Fôring med lite grovfôr

Fôr til storfe i vekst

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Erik Brodshaug, spesialrådgiver fôring og besetningsstyringssystemer TINE Rådgiving/ToppTeamFôring

Temahefte. Fôring av okser til slakt

Rett kraftfôrvalg. gir bedre økonomi! GROVFÔRANALYSEN Nøkkelen til suksess. OPTIMA-STRATEGIEN Framtidas fôringsløsning

Bærekraftig kraftfôrproduksjon. Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS

Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet

Tiltak i husdyrproduksjonen; Potensial for reduksjon i utslipp av lystgass og enterisk metan fra mjølkekupopulasjonen Sluttrapport

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon. Fôringsrådgiver Sverre Wedum

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Produkter og rådgiving til fullfôr. - en god mix

Luserne kan gje god avling

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Vi har har hjulpet bønder med finansiering i over 90 år. Så vi tror vi skjønner hva du trenger...

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

Transkript:

Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka 2014 Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås

Optimeringsvariabler NorFor Mulige optimeringsvariabler: 84 Rasjonskostnad: 1 Fôropptak: 7 Energi: 5 Protein og aminosyrer: 13 Næringsstoffer: 6 Vomomsetting: 13 Totalfordøyelighet: 5 Struktur (tyggetid) : 1 Mineraler: 23 NorFor standard Rasjonskostnad Fylleverdi (fôropptak) Energibalanse Energiopptak AAT balanse AAT/NEl PBV Fettsyrer Vombelastning Vitaminer: 7 Nitrogen-utskillelse: 4

Optimeringsvariabler Variabel Minimumsverdi Maksimumsverdi Fylleverdi rasjon Opptakskapasitet x 0,97 Opptakskapasitet Energibalanse, %* Variabel Variabel AAT-respons, % 95 AAT/NEL, g/mj** 15 PBV, g/kg TS*** 10*** Vombelastning, g/g 0,6 Fettsyrer, g/kg TS**** 20**** 45 *Planlagt fôring for å dekke energibehovet til mjølkeproduksjon, tilvekst og drektighe ** AAT per netto-energi laktasjon, gram/megajoule ***Minimumsverdi for PBV. Avhengig av ytelse. 15 g/kg TS ved 20 kg mjølk ****Minimumsverdi for fettsyrer. Avhengig av ytelse. 25 g/kg TS ved 20 kg mjølk.

Standard optimering NorFor/TINE OptiFôr

Standard optimering NorFor/TINE OptiFôr 25 20 15 10 Grovfôr, kg TS Kraftfôr, kg TS DMI, kg TS 5 0 7 21 35 49 63 77 91 105119133147161175189203217231245259273287301

Konsekvenser av et ikke-lineært system Det enkelte fôrmiddel har ikke en konstant fôrverdi, men er bestemt av fôrrasjonens størrelse og sammensetning GJØDSEL TJUKK TARM TYNN TARM VOM FÔR Fiber Stivelse indf pdndf ist pdst sst indf pdndf ist pdst sst 0,1 0,9 0,1 ist 0,9 Rest fraktion Rest CHO kd PNST / kp KRF (TS/lev.vekt, grf:krf) kd NDF / kp 1 + kp 2 / kp krf (NDF/lev.vekt, grf:krf) 0,01 0,9 0,09 Rest CHO 0,9 0,1 FPF Lipider CF Grf. 0,5 kd løys. / kp væske (TS/lev.vekt, grf:krf) kd løys. / kp væske (TS/lev.vekt, grf:krf) Krf. 0,1 CF Grf. 0,3 Krf 0,15 Grf. 0,7 Krf. 0,85 icp Protein icp pdcp scp kd PNCP / kp KRF /kp GRF (TS/lev.vekt, grf:krf) pdcp scp Energi og nitrogen til mikrobiell vekst Mikrobiell vekst KBH 38g Kd løys. / kp væske (TS/lev.vekt, grf:krf) / kg 105g NH 3 Glyserol, galaktose / kg KBH MCP * 0,63 mst Energi og nitrogen til mikrobiell vekst Mikrobiell vekst 0,1 30% 45g/ kg KBH 0,35 mcf mcp 0,85 0,15 0,4 PBV 0,2 ecp UREA 4,6% av CP fôr Energi 30g / kg OM til duodenum + 60g i tjukk og bakre tynntarm Energi Energi 0,5 0,73 0,95 Grf 0,65 Kkrf 0,85 Energi INTERMEDIÆRT NEl AAT Uutnytta Endogent urin-n Endogent utsk. N AAT til hår og hudprod. Avleiring / mobilisering AAT til melk Protein i melk Styrt av FEm balansen Mjølkeytelse

Effekt av fôrnivå på fôrrasjonens energiverdi MJ per kg TS 7,80 7,50 7,20 6,90 6,60 NorFor FEm-systemet 1,5 kg mjølk 6,30 5,0 7,5 10,0 12,5 15,0 17,5 20,0 22,5 25,0 Fôropptak, kg TS/dag

Effekt av fôrnivå på fôrrasjonens AAT verdi 110 100 NorFor AAT-systemet AAT, g/kg TS 90 80 70 60 50 40 5,0 7,5 10,0 12,5 15,0 17,5 20,0 22,5 25,0 Fôropptak, kg TS/dag

Effekt av forholdet grovfôr:kraftfôr på fôrrasjonens AAT innhold 90 88 NorFor AAT-systemet AAT, g kg/ts 86 84 82 80 78 76 74 0 20 40 60 80 Kraftfôr, %

Beregning av effektiv nedbrytingsgrad i vom (vomfordøyelighet) Er bestemt av konkurransen mellom nedbrytingshastighet og passasjehastigheten ut av vomma Grunnlaget for energi til mikrobiell vekst (mikrobiell proteinsyntese)

Eksempel på passasjehastigheter og oppholdstider i vom. (11 kg TS grovfôr og 9 kg TS kraftfôr) 16 8 t 14 12 Passasjehastighet, %/t 10 8 6 4 16 t 21 t 47 t 2 0 Væske Kraftfôr Grovfôr (protein) Grovfôr (NDF)

Effekt av fôropptak på passasjehastighet og vomfordøyelighet av NDF 3 70 KP NDF Passasjehastighet, %/t 2,5 2 1,5 1 NDF fordøyelighet 65 60 55 50 NDF fordøyelighet, % 0,5 45 10 12 14 16 18 20 22 24 26 Fôropptak, kg TS/dag

Beregning av passasjehastigheter (%/t) ut av vomma Passasjehastigheter beregnes separat for: Væske Kraftfôrpartikler (protein og stivelse) Kraftfôrpartikler (NDF) Grovfôrpartikler (protein) Grovfôrpartikler (NDF)

Beregning av standard fôrverdi basert på en referanse-situasjon 600 kg ku (passasjehastighet og mikrobiell effektivitet) 20 eller 8 kg TS/dag (passasjehastighet og mikrobiell effektivitet) 50 % grovfôr (passasjehastighet) 300 g stivelse+restcho/kg TS (mikrobiell effektivitet) 325 g NDF/kg TS (passasjehastighet) 0.9 korrigering af kdndf 35 g fettsyrer/kg TS (tynntarmsfordøyelighet av fettsyrer) 150 g råprotein/kg TS (resirkulering av nitrogen til vomma)

Standard fôrverdi beregnet i NorFor Surfôr s. høy ford NEL8 AAT8 PBV8 NEL20 AAT20 PBV20 7,89 65 98 7,13 85 68 Surfôr høy ford. 7,42 66 59 6,51 83 34 Surfôr middels ford. 6,94 65 45 5,94 79 24 Surfôr lav ford. 6,32 61 16 5,31 73-1 Ubehandla halm 4,51 60-60 3,35 66-68 Bygg 7,81 81-5 7,43 109-44

AAT/NEL20, g AAT pr MJ

Vårt eksempel, AAT/NEL20 20 18 16 14 12 10 8 Min AAT/energi til mjølkeproduksjon 6 4 2 0 7 21 35 49 63 77 91 105119133147161175189203217231245259273287301

PBV, g/kg TS PBV = nedbrutt protein mikrobielt protein + råproteinopptak x 0,046

Hvor mye mikrobeprotein blir produsert per kg vomfordøyelig organisk stoff? Mol ATP per mol substrat Relativ Karbohydrater 4 100 Protein 2 50 Fett 0,8 20 Mjølkesyre 1 25 VFA 0 0

N til tynntarmen, % av N inntak Volden og Nielsen, 2011 21

Vårt eksempel, PBV 45 40 35 30 25 20 PBV Min Max 15 10 5 0 7 21 35 49 63 77 91 105 119 133 147 161 175 189 203 217 231 245 259 273 287 301

Vombelastning Vomnedbrutt sukker og stivelse/ndf, g/gndf

Vombelastning

For høy vombelastning! 65 63 NDF fordøyelighet, % 61 59 57 55 53 51 49 47 45 200 225 250 275 300 325 350 375 400 Sukker + stivelse, g/kg tørrstoff

For lav vombelastning! 220 M ikro b eeffektivitet 200 180 160 140 10 kg TS 15 kg TS 20 kg TS 25 kg TS 120 100 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 stivelse + WSC rest, g/kg TS

Vårt eksempel, sukker+stivelse 300 Vomnedbrutt stivelse + sukker 250 200 150 Vomnedbrutt stivelse + sukker 100 50 0 7 21 35 49 63 77 91 105 119 133 147 161 175 189 203 217 231 245 259 273 287 301

Vårt eksempel, vombelastning 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 Vom-belastning Max 0.2 0.1 Min? 0 7 21 35 49 63 77 91 105 119 133 147 161 175 189 203 217 231 245 259 273 287 301

Tyggetid, min/kgts CI = EI + RI CI = Tyggetidsindeks, min/kg TS EI = Etetidsindeks RI = Drøvtyggingsindeks Additive verdier som beregnes for hvert enkelt fôrmiddel

Beregning av tyggetid, eting EI = 0,55 NDF FS_E EI = etetidsindeks, min. kg/ts NDF = NDF, % av TS FS_E = findelingsfaktor etetid, 0-1, uhakka =1, FS_E = 1-0,52 e -0,078 TCL TCL = teoretisk snittelengde

Beregning av tyggetid, drøvtygging RI = 1,05 NDF FS_R Hardhetsfaktor RI = drøvtyggingsindeks, min. kg/ts NDF = NDF, % av TS FS_R = findelingsfaktor drøvtygging, 0-1, uhakka = 1 Hardhetsfaktor = basert på indf FS_R = 1-0,48 e -0,19 TCL TCL = teoretisk snittelengde

Beregning av tyggetid CI = EI + RI = 0,55 NDF (1-0,52 e -0,078 TCL ) + (1,05 (NDF 1-0,48 e -0,19 TCL ) hardhetsfaktor) For uhakka: fôr FS_E og FS_R = 1; For krossa fôr: FS_E og FS_R = 0,5 For grovmalt fôr (2-5 mm): FS_R = 0,25

Eksempel på beregna tyggetid Surfôr, NDF, g/kg TS Kraftfôr, NDF, g/kg TS 438 529 570 180 230 TCL =20 38,4 47,4 59,8 TCL = 50 38,8 48,2 60,5 Finmalt 4,0 4,0 Krossa 9,5 12,1 Nedre grense = 32 min/kg TS

Stuktur IKKE synonymt med partikkellengde!!

Partikkellengde/tyggetid

Partikkellengde/struktureffekt

Vårt eksempel, tyggetid 60 50 40 30 Tyggetids-indeks Min 20 10 0 7 21 35 49 63 77 91 105 119 133 147 161 175 189 203 217 231 245 259 273 287 301

Fôrmidlenes fylleverdi, FVL pr kg TS Kraftfôr: fast fylleverdi: 0,22 per kg tørrstoff Fôrmiddel med < 5 mm partikkelstørrelse

Fôrmidlenes fylleverdi FVl grovfôr = 0,86 FK _ 0,94 + 0,56 exp OS 0, 000029 0,005 NDF 10 2, 9 FK_OS = totalfordøyeligheten av organisk stoff NDF = g NDF per kg TS

Fôrmidlenes fylleverdi, surfôr Korrigering for gjæringskvalitet i gras, kløver og helsæd surfôr. Basert på den finske opptaksindeksen FFk surfôr = FFk 0,000531 ( TA 100 6400) 4,765 (ln( NH + 100 2 3 1 N) ln(50)) TA = mjølkesyre + eddiksyre + propionsyre + smørsyre, g/kg TS NH 3 -N = ammoniakk, g/kg total N

Fylleverdi i surfôr og halm FVL per kg TS OM ford., % NDF, g/kg TS Svært høy fordøyelighet 0,43 81,3 434 Høy fordøyelighet 0,49 77,0 528 Middels fordøyelighet 0,52 72,4 582 Lav fordøyelighet 0,55 66,6 605 Svært lav fordøyelighet 0,58 61,4 625 50 % kløver 0,49 67,0 422 Ubehandla bygghalm 0,62 54,7 767 NH 3 -halm 0,59 60,7 745

Fylleverdi i surfôr med ulik gjæringskvalitet Sum syrer, g/kg TS NH 3 -N, g/kg N FVL 40 50 0,490 80 50 0,503 120 50 0,525 80 25 0,487 80 50 0,503 80 100 0,520 40 25 0,474 120 100 0,541

FVL_opptak. Fôrrasjonens totale fylleverdi FVL_ opptak = DMI FVL + DMI i i i j j FVL j FVL _ const (7,89 ( FVL_ r 0,491) Kraftfôrets fylleverdi Korreksjon av grovfôrets fylleverdi. Kraftfôreffekt Grovfôrets basisfylleverdi Vomfyllingseffekt. Grovfôr

Kyrnes opptakskapasitet IC = FV IC = dyrets fôropptakskapasitet Avhengig av: Levendevekt Mjølkeytelse Laktasjonsstadium Laktasjonsnummer Oppstallingsforhold Rase (Jersey vs. tung rase)

Vårt eksempel, fylleverdi 8.5 8 7.5 7 6.5 Fylleverdi Min Max 6 5.5 5 7 21 35 49 63 77 91 105 119 133 147 161 175 189 203 217 231 245 259 273 287 301

Bør vi bruke NEL8 i enkelte fôringssituasjoner? NEL20/AAT20/PBV20 Sinkyr? 50%kraftfôr, 8kg TS, energiverdi: 7,5 MJ/kg TS 50%kraftfôr, 20kg TS, energiverdi: 6,8 MJ/kgTS

Optimeringsgrenser for fettsyrer Variabel Minimum Maksimum Fettsyrer, g/kg TS Variabel 45 25 20 FA_DM_Min, g/kg TS 15 10 5 FA_DM_Min = 15*(1,35-e(-0,1*ECM)) 0 0 10 20 30 40 50 60 ECM, kg/dag

Ekstra fett i rasjonen Øke energikonsentrasjonen i rasjonen Økt fettilførsel virker positivt på ytelsen For høyt fettinnhold gir nedsatt fiberfordøyelse og redusert grovfôropptak Varierende effekt på fettinnholdet i melka Umetta fett har størst negativ effekt, hydrogenering

Optimalt fettnivå i rasjonen

Fettkildenes effekt på fett %

Virkning på ytelse/fett %

Viktigst for fett % er NDF-fordøyeligheten!

Landsgjennomsnittet 2014

16 14 Hva betyr det for lommeboka? HF:6,4*305=1.958 kg TS = 2.250 kg kraftfôr LF:10,2*305=3.125 kg TS = 3.579 kg kraftfôr Diff: 1.300 kg kraftfôr 12 10 8 6 Surfôr, høy fordøyelighet, kg TS Kraftfôr HF, kg TS Surfôr 2014, kg TS Kraftfôr 2014, kg TS Surfôr, Lav fordøyelighet, kg TS Kraftfôr LF, kg TS 4 2 0 7 21 35 49 63 77 91 105 119 133 147 161 175 189 203 217 231 245 259 273 287 301

0.6 Hva betyr det for kyrne og fettprosenten? 470 0.5 450 0.4 430 0.3 Vombelastning HF Vombelastning 2014 410 NDF, HF NDF, 2014 0.2 Vombelastning LF 390 NDF, LF 0.1 370 0 7 35 63 91 119 147 175 203 231 259 287 190 185 350 7 35 63 91 119 147 175 203 231 259 287 180 175 170 165 Råprotein, HF Råprotein, 2014 Råprotein, LF 160 155 150 7 35 63 91 119 147 175 203 231 259 287

Sammenhengen mellom NEL20 og OMD Data frå 2013 (n=7344) Data frå 2014 (n=4048) Y = -0,455 + 0,0914*OMD R2 = 0,90 RMSE = 0,138 CV = 2,27 Y = -0,493 + 0,0917*OMD R2 = 0,89 RMSE = 0,129 CV = 2,17 Viss OMD aukast med 1 enhet så aukar NEL20 med 0,092 enheter

Samanhengen mellom NEL20 og indf Data frå 2013 Data frå 2014

Sammenhengen mellom NEL20 og analyserte verdier i surfôr Data 2013 Data 2014 Parameter Estimates Variable DF Parameter Standard t Value Pr > t Estimate Error Intercept 1 6,1207 0,0591 103.63 <.0001 indf 1-0,0061 0,0000-124.11 <.0001 CP 1 0,0064 0,0001 62.71 <.0001 scp 1 0,0000 0,0000-0.67 0.5058 Sugar 1 0,0049 0,0001 51.77 <.0001 NDF 1-0,0005 0,0001-7.63 <.0001 Ash 1-0,0043 0,0001-31.14 <.0001 LAF 1 0,0055 0,0001 46.85 <.0001 ACF 1 0,0085 0,0003 33.95 <.0001 NH3N 1-0,0022 0,0001-21.16 <.0001 Parameter Estimates Variable DF Parameter Standard t Value Pr > t Estimate Error Intercept 1 6,5099 0,0709 91.84 <.0001 indf 1-0,0065 0,0001-129.35 <.0001 CP 1 0,0064 0,0001 55.34 <.0001 scp 1 0,0001 0,0000 4.55 <.0001 Sugar 1 0,0038 0,0001 32.71 <.0001 NDF 1-0,0008 0,0001-10.76 <.0001 Ash 1-0,0032 0,0002-20.78 <.0001 LAF 1 0,0040 0,0001 29.96 <.0001 ACF 1 0,0050 0,0003 19.10 <.0001 NH3N 1-0,0018 0,0001-18.41 <.0001 indf betyr mest, så CP, sukker og LAF

Samanheng mellom NEL20 og kdndf 2014-data I berekning av kd NDF inngår OMD, NDF og indf og Aske

Samanhengen mellom NEL20 og kdndf 2013-data 2014-data

?

Salt og mineraler er viktig.men!

Hovedutfordringer!

Ser du det du ser dyra forteller sannheten! Ser du hva du ser?