Vi har svært lite data som kan fortelle oss om når og ved hvilken størrelse hannene blir kjønnsmodne i norske farvann. De få data som foreligger tyder på at modningen inntrer ved omtrentlig alder og lengde av henholdsvis 15 år og 5,8 m. Hanner mellom 5,5 og 6,1 m lange (13-17 år gamle) har en liten øking i veksthastigheten. Dette er også observert hos andre tannkval som grindkval og spermkval, og henger trolig sammen med kjønnsmodningen. Det er nemlig ved denne lengde og alder at også veksten av hannens ryggfinne skyter fart. Den ekstremt høye ryggfinnen er hannens mest iøynefallende sekundære kjønnskarakter, og den manifesterer seg ikke før ved kjønnsmodningen. Hunnen er både yngre og mindre enn hannen ved kjønnsmodningen. I norske farvann viste materialet innsamlet i 1978-1980 en gjennomsnittlig alder ved modning på rundt 8 år, da hunnen er 4,6-4,9 m lang. I Stillehavet er livssyklusen til noen titalls hunner observert i detalj over lengre tid. Her får hunnen vanligvis sin første kalv 14-15 år gammel, den yngste hunnen var 11 år. En typisk hunn i dette området antas å få 4-6 overlevende kalver over en 25 års periode. På samme måte som fødselsraten, påvirkes også alder ved kjønnsmodning av en ytre faktor som fangst. Vanligvis vil dyr i beskattede bestander bli kjønnsmodne ved en lavere alder enn dyr i ubeskattede bestander. 22 Dødelighet Spekkhoggerens livslengde antas å være 40-50 år. Hunner kan trolig leve flere titalls år etter at de har fått sin siste kalv, og det finnes dokumentasjon på at hunner kan bli så gamle som 80 år. Hannens maksimale livslengde er vanskeligere å dokumentere, men over 40 år gamle dyr er påvist. Dødeligheten blant hanner er høyere enn blant hunner, og i Stillehavet anslås den gjennomsnittlige livslengden for hannen til 29 år. Fangst forkorter selvsagt individuelle spekkhoggeres livslengde. Naturlige dødsårsaker utover generell alderdomssvakhet vet vi lite om. Parasitter og sykdom, strandinger, miljøgifter og annen forurensning kan være dødsårsaker. På grunn av sin lange levealder og plass øverst i næringskjeden, er spekkhoggeren utsatt for miljøgifter. I spekkprøver fra stasjonære kval i Stillehavet fant man den høyeste konsentrasjonen av PCB (polyklorerte bifenyler) som er målt i noe sjøpattedyr. I denne spesielle populasjonen er antall individer redusert de siste fire årene, muligens på grunn av høyere dødelighet og lavere reproduksjonsrate som følge av de høye PCB-verdiene. Fra japansk hold har det vært hevdet at naturlig, årlig dødeliget i en spekkhoggerbestand kan ligge på rundt 9%. Det betyr at i gjennomsnitt dør 9% av bestanden av naturlige årsaker i løpet av et år. Spekkhoggere i Stillehavet ser ut til å ha en langt lavere naturlig dødelighet, faktisk ikke mer enn 2-3 % per år. Med en så lav dødelighet har forskere beregnet at denne bestanden har en gjennomsnittlig netto økning på rundt 2,5% per år. Forfatterne: Tiu Similå, se side 16. Adresse: Boks 181, 8475 Straumsjøen E-post: iolaire@online.no Tore Haug, seniorforsker ved Fiskeriforskning og dr.philos i fiskeribiologi. Han arbeider med biologi og forvaltning av kval og sel i Norskehavet, Barentshavet og norske kystfarvann. Han er professor Il ved Norges fiskerihøgskole, og har en rekke verv i nasjonale og internasjonale organisasjoner. Adresse: Fiskeriforskning, 9291 Tromsø E-post: tore.haug@fiskforsk.norut.no

oftere når de forflytter seg, eller at de blir forstyrret når de jakter, spiser eller hviler. Kvaler som ligger stille i overflaten for å hvile, svømmer ofte bort når en båt nærmer seg - dette kan trolig tolkes som at de misliker forstyrrelsen. Enkelte har vært bekymret for at støy fra påhengsmotorer skal forstyrre spekkhoggerne når de spiser sild. Tilsynelatende ser det ikke ut til at kvalene påvirkes av gummibåter, men det finnes ingen undersøkelser i Norge over mulige virkninger av båtstøy og forstyrrelser. Bærekraftig økoturisme? Spørsmålet er om det eksisterer en bærekraftig økoturisme? Med bærekraftig menes her om turismen kan bestå uten varige skader eller forbruk av natur. For å oppnå en økologisk bærekraftig spekkhoggersafari må trolig antall turister og antall turer begrenses, og oppførselen til turistene må styres. Tysfjord kommune utarbeidet i samarbeid med biologer i 1996 noen «vær varsom-regler» for hvordan spekkhoggerne skal møtes på havet. Disse omfatter for eksempel avstand til kvalene, og hvordan man skal nærme seg dem med båt. De fleste turoperatørene har bestemt seg for å følge disse reglene. Turistnæringen i Vestfjorden og Tysfjorden har allerede vist stor vilje til å verne om kvalene - så lenge silda overvintrer i fjordene vil trolig spekkhoggersafariene fortsette. Hva vil skje videre med safariene i Vestfjorden? Det er ingen som tror at det er aktuelt å starte med fangst av spekkhoggere igjen. Mannskapet på safaribåtene fører videre viktig lokal kunnskap om kval og kvalfangst. Ansatte i turistnæringen i regionen ser på spekkhoggeren som en «fornybar ressurs», men man kan tenke seg at sildefiskere i framtiden ikke ønsker en vekst i spekkhoggerbestanden, fordi presset på sildebestanden da vil øke. Utviklingen av økoturismen i Vestfjorden er en unik mulighet til å studere hvordan natursynet endrer seg i takt med nye måter å bruke naturen på. Kanskje ser vi snart barnebarna til de gamle småkvalfangerne på Skrova hylende av glede blant svensker og tyskere i gummibåten? For å forstå hvorfor må vi våge oss inn i grenselandet mellom biologi, historie og sosialantropologi. Her ligger mange spennende spørsmål og venter i en utfordrende natur. Forfatteren: Børge Damsgård, se side 4 Adresse: Fiskeriforskning, 9291 Tromsø E-post: borge.damsgaard@fiskforsk.norut.no 44 1=l 6 Vektløs eleganse på flere tonn, som synes å ha opphevet fysiske lover for c::l vannmotstand..å -------------------'ei;

Havets ulver Karl Frafjord Kraftig, intelligent rovdyr, sosiale grupper med sterke bånd, samarbeide, og evne til å nedlegge store byttedyr - beskrivelsen passer både på landjordas ulver og på havets ulver Som ung student ved universitetet var jeg ganske opptatt av kval og leste mye om dem, særlig om tannkvaler. Jeg tilhører vel «Flipper-generasjonen», og var opptatt av det mystiske ved kvaler og deres høye intelligens. Enkelte forfattere hevdet at delfiner kunne overgå mennesket i intelligens, og at de har et vel så avansert språk. Siden har det nok vist seg at enkelte av de bøkene jeg leste var av tvilsom kvalitet, og nyere forskning har gitt oss et mer realistisk bilde av kvaler. Kvaler er pattedyr som forlot landjorda og ble vannlevende. Deres kroppsby gn ing er i grunntrekkene lik den hos andre pattedyr, men de har utviklet en strømlinjeformet kropp tilpasset svømming. Selv blåsehullet er bare en evolusjonær «omstrukturering» av en nese, som er flyttet opp på hodet. Et språk under vann Spekkhoggeren er et stort og kraftig rovdyr som lever i familieflokker. Slik sett ligner den på ulven, som er øverst i næringskjeden på landjorda. Ulven er også et kraftig rovdyr som samarbeider om å nedlegge et bytte. En viktig årsak til at ulven lever i flokk, er nok at den jakter på dyr som er større enn den selv (en elg kan veie 10 ganger mer enn en ulv). En ulveflokk består av en hann og en hunn og deres unger fra et eller flere år. Lederhannen er det mest dominante dyret i flokken, og han styrer mesteparten av aktiviteten sammen med hunnen. Ulven har en høyt utviklet kommunikasjon, med et språk som omfatter både lyder, lukter, kroppsuttrykk og berøring. Et liv i sjøen krever andre tilpasninger enn et liv i skogen, og for spekkhoggeren har lyd fått stor betydning. Lyd forplanter seg raskt i vann og kan brukes både til å navigere og til å lete etter bytte, i tillegg til kommunikasjon. Kvaler sender ut og mottar lyder gjennom deler av hodet og unngår dermed problemet med at lyd overføres dårlig mellom luft og vann. Siden det er vanskelig å observere spekkhoggere under vann, er det vanskelig for forskerne å vite nøyaktig hvordan lyden brukes og dens betydning som språk. Repertoaret av lyder synes imidlertid ikke å være påfallende stort (men frekvens og li gn ende kan varieres), og det er lite som tyder på at denne kommunikasjonen er spesielt avansert. Det er nesten umulig å tolke hva som meddeles, dette er enklere hos ulven som samtidig har et tydelig kroppsspråk. Kanskje er meldingene så enkle som: «jeg er meg, hvem er du» eller «her er mat». Avanserte meldinger som «500 m lenger framme er det en gjenstand på overflaten som sender ut en dødelig ting», er usannsynlige. Det er ingen ting som tyder på at spekkhoggeren kan sette sammen lyder til et mer avansert språk. Den har, som andre tannkvaler, relativt stor hjerne, og den kan løse problemer og gjøre kunster. Dersom vi en gang klarer å forstå dens språk og å bruke dens naturlige forutsetninger for kommunikasjon, kan den godt vise seg å være mer intelligent enn vi tror. I dag vil vi kanskje plassere den et sted mellom en hund og en ape i intelligens. At en spekkhogger i fangenskap er villig til å gjøre kunster, sier kanskje mer om dens store sosiale evner og vilje til å «lytte» til sin trener, enn om dens evne til å lære eller løse problemer. Den store hjernen til spekkhoggere (opp til 6 kg) og delfiner er imidlertid litt overraskende, og deres sosiale liv kan ikke forklare dette. Forklaringen kan 45