Nanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen Gambling?

Transkript

1 Nanopartikler kan bli spist av oss - Adresseavisen Nyhetsklipp Retri... Page 1 of 2 Søkeord markert Nanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen Gambling? Adresseavisen Side: 2 - Del: 1 Forfatter: SVEIN INGE MELAND Nanopartikler som slippes ut i naturen, blir spist av organismer i vann, viser forskning ved Sintef. Det kan bety at nanopartiklene til slutt blir spist av mennesker. Nanopartikler brukes i stadig flere varer som omgir oss, for eksempel i tennisracketer og bilvaskemiddel. Det er usikkerhet rundt hva som skjer når nanopartiklene kommer på avveie. Blir de tatt opp av organismer og havner i næringskjeden? Forskningen til Andy Booth (bildet) ved Sintef viser at det kan skje. - I et av våre eksperimenter så vi at nanopartiklene havnet i fordøyelsessystemet hos vannlopper, sier Andy Booth. Nanopartiklene kom ut igjen i avføringen, tilsynelatende uten at noe ble lagret inne i organismen. -Vi kan slå fast at nanopartiklene gikk ut naturlig vei og ikke førte til noen akutt forgiftning som tok livet av organismene. Det er den gode nyheten. Vi vet imidlertid ikke effektene av en langvarig påvirkning av partikler. Vi har heller ikke studert eventuelle skader på celler, metabolismen, arvematerialet eller reproduksjon hos organismen, sier Booth. Vannlopper (Daphnia magna) kan bli opptil seks millimeter lang og er den mest studerte organismen i ferskvann. Sintef-forskeren simulerte «normal» nanoforurensning i naturen med små konsentrasjoner og ekstremtilfeller med svært høye konsentrasjoner. Det siste skulle tilsvare en ulykke med lekkasje fra en beholder med nanopartikler. - Vi må gjøre mer grundige tester for å få en fullstendig forståelse av hvordan nanopartikler virker på levende organismer, sier Andy Booth. Dette er et stort og viktig spørsmål som bør være en nasjonal oppgave og involvere mange fagmiljø. Norge har ressursene til å utforske det. Det er Sintef som har finansiert Booths forskning. Norges forskningsråd har også engasjert seg og har bevilget penger for å bygge opp et tverrfaglig forskningsmiljø som skal studere eventuelle skadevirkninger av nanopartikler. Sintef har konsentrert seg om nanopåvirkning på organismer i ferskvann og sjøvann. Forskerne observerte at nanopartikler holdt seg samlet og sank til bunns i sjøvann. I ferskvann løste partiklene seg opp og forble flytende. Partiklene oppfører seg veldig ulikt, alt etter sin kjemiske sammensetning.

2 Nanopartikler kan bli spist av oss - Adresseavisen Nyhetsklipp Retri... Page 2 of 2 Nanopartikler er så små at de ikke kan sees i et mikroskop. De er større enn atomer, men mindre enn for eksempel blodceller i kroppen vår. Nanopartikler finnes naturlig i miljøet, men det er først de siste årene at vi er blitt i stand til å lage dem kunstig. Fordelen med partiklene er at de kan skreddersys for å gi produkter spesielle egenskaper. Booth er opptatt av hva som skjer når produktenes levetid er ute. - Nanopartiklene som produseres, svever ikke fritt rundt i lufta, de er bundet til andre materialer i varene som lages. Men vi bør finne ut hvor faste de egentlig er og hva som skjer når produktene de er en del av, kasseres og nedbrytes. Menneskeskapte nanopartikler er helt nytt. Det er vanskelig å skjønne hvor annerledes slike nanopartikler er, de oppfører seg ikke som du venter deg, sier Andy Booth. - Er introduksjonen av nanopartikler i produkter en gambling med folks helse? - Jeg tror ikke fabrikantene gjør de samme feilene som på 40-, 50- og 60-tallet da stadig nye kjemikalier ble laget uten å undersøke mulige skadevirkninger skikkelig. Min personlige mening er at det er behov for å forske mer. Vi må vurdere nytten opp mot den mulige risikoen, sier Andy Booth. Adresseavisen Version Retriever AB - ret-web01.retriever.no :23 - editor_sintef - supportnorge@retriever.no /

3

4

5 Tore Syversen, NTNU- professor - Adresseavisen Nyhetsklipp Retri... Page 1 of 1 Søkeord markert Tore Syversen, NTNU- professor Adresseavisen Side: 3 - Del: 1 i toksikologi, mener vi har fått nano- partikler inn i kroppen allerede. Professoren er ikke sjokkert over Andy Booths forskning. -Vi har omgitt oss med produserte nanopartikler i flere år. De finnes for eksempel nanosølv i sportsstrømper og joggesko som ikke lukter svette. Det finnes i solkremer og i tannpasta og kommer snart i legemidler. Det er en enorm aktivitet på feltet. Det er bevist at nanopartikler vaskes ut av tekstiler og havner i avløpsvannet. Da ender de i sjøen og kan komme inn i næringskjeden. Når noe kommer inn i næringskjeden, blir det oppkonsentrert på veien oppover slik at den som er på toppen, menneskene, får den mest konsentrerte dosen. Vi vet også at små partikler lettere tas opp i luftveien og i tarmen enn større partikler. Jeg tror ganske sikkert at vi har dem i kroppen allerede. -Er bruken av nanopartikler i produkter betryggende? -Det er titusenkronersspørsmålet. Jeg har fulgt området noen år og har ikke sett noe akutt alarmerende. Men nano kommer på stadig flere produktområder. Dette er et felt som bør prioriteres av myndighetene. Jeg er ikke imponert over den norske innsatsen. Vi har vært mest opptatt av teknologien og næringspotensialet og brydd oss mindre om mulige skadevirkninger. Det er gjort mye forskning i USA og i EU, men vi må gjøre vår egen forskning for å sette oss grundig inn i problemene. Våre utfordringer er heller ikke helt lik amerikanernes. Vi har et annet forbruksmønster og en annen økologi. Det må fremskaffes best mulig kunnskap slik at det i neste omgang kan lages en betryggende lovgivning rundt nano. Den avanserte lovgivningen for kjemikalier er bare delvis anvendelig, sier professor Tore Syversen. Adresseavisen Version Retriever AB - ret-web01.retriever.no :26 - editor_sintef - supportnorge@retriever.no /