TRUSLER OG VOLD MOT ANSATTE

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE des 2009 Lokal handlingsplan TRUSLER OG VOLD MOT ANSATTE Åsveien skole glad og nysgjerrig

Trusler og vold mot ansatte Justert i henhold til Handlingsplan mot trusler og vold på arbeidsplassen, vedtatt i sentralt AMU 24.06.2006. Planen er en del av enhetens HMS-arbeid. Ansvarlige/ berørte personer arbeidsgiver arbeidstaker verneombud/ tillitsvalgt Lover, forskrifter og avtaler Arbeidsmiljøloven Internkontrollforskriften Formål Gode rutiner og kjente prosedyrer sikrer at den som utsettes for vold blir godt ivaretatt og at tiltak blir iverksatt umiddelbart når voldssituasjoner oppstår. Retningslinjer ved Åsveien skole Dette oppsettet er avgrenset til å gjelde vold, trusler om vold og trakassering som elever utøver mot ansatte i skolen. Problemadferd av ulik alvorlighetsgrad er først og fremst et pedagogisk problem for skolen. Men ansatte har rett til beskyttelse mot urimelige belastninger i arbeidet - og definitivt rett til beskyttelse mot vold. Definisjoner Vold er enhver handling av gruppe eller enkeltindivider som har til hensikt å skade andre. Dette gjelder også trusler om vold. Trussel om vold er et verbalt angrep eller en handling som har til hensikt å skremme eller skade den personen den er rettet mot. Vold kan deles inn i ulike kategorier. I vår sammenheng snakker vi om: Aktiv fysisk vold: Å bruke fysisk kraft mot eller å holde en person fast, f eks slag, spark, skalling, dytting, holding, lugging, kloring, biting, kvelertak, knivstikk, kasting av gjenstander mot noen, mm. Aktiv psykisk vold: Verbale krenkelser, maktutøvelse, systematisk fornedring, ydmykelse i samvær med andre, samt trusler på livet. Trusler: Verbale og fysiske, skjulte og åpne. Trusler kan være verbale ytringer, pr telefon på jobben eller oppringninger hjemme. Eks: "Jeg vet hvor du bor." "Jeg skal ta deg." "Jeg vet hvor barna dine går på skole/barnehage." "Jeg skal drepe deg." "Dette skal du ikke slippe unna", etc. Fysiske trusler: Kan f eks være: Løpe mot en person, sparke etter en, fekte med armene, fekte med våpen. Hevn: Både vold og trusler kan forekomme som hevn. Trakassering (kan utføres av en eller mange): Utsette noen for plaging, sjikane, ubehageligheter, forfølge med krangel o.l. Begrepet brukes ofte i sammenhenger der en person blir utsatt for mer systematiske ubehageligheter. Trakassering kan også være skade på ansattes eiendom. Side 2 av 7

Definisjonene er generelle og tar ikke hensyn til at skolen er en spesiell arbeidsplass. Relasjonene mellom lærer og elev er preget av ulike roller og posisjoner i skolesamfunnet, og dette har betydning for hvordan definisjonene tolkes. En voksen person blir normalt ikke skadet verken psykisk eller fysisk av en seksåring som en enkelt gang slår i raseri. Tilsvarende handling av en tolvåring kan derimot føre til alvorlig skade. Vurderingen av hva som er vold må gjøres i hvert enkelt tilfelle. Alle ansatte som føler seg utsatt for vold og trakassering skal ta saken opp med rektor/ledelse. Slike hendelser er ikke en privatsak, men et ansvar for skolen som organisasjon. Det er også leders p1ikt å forebygge arbeidsmiljøproblemer knyttet til vold og trakassering gjennom handlingsplaner for å kvalitetssikre arbeidsmiljøet for ansatte og elever. Melding om trusler og vold Alle voldshendelser, alvorlige trusler og trakassering skal registreres og meldes på "Internt skademeldingsskjema". Skjemaet leveres rektor som har ansvar for videre oppfølging. Når det gjelder anmeldelse til politiet skal rektor/ledelsen avklare eventuell anmeldelse, skrive rapport og gjøre avtaler med politiet vedrørende saken. Eventuell henvendelse fra media håndteres av rektor. Tiltaksrekke i voldssituasjoner En ansatt som blir utsatt for vold skal straks tilkalle andre voksne. Det betyr at andre eventuelt må gå fra oppgaver de er i gang med for å tre støttende til. Dette skal gjennomføres umiddelbart, ikke når timen er slutt. Rektor/ledelsen varsles med en gang. Første oppgave er å stabilisere den akutte situasjonen, slik at skader begrenses mest mulig. Et barn som har utført vold trenger en pause (timeout). Eleven(e)s foreldre/foresatte bes om å komme for å bidra i en vanskelig situasjon for eleven. Det gjennomføres en samtale med de involverte parter så snart som mulig, helst samme dag som voldsutøvels fant sted. Det skrives alltid en rapport som legges i elevens mappe. Barnet får en oppfølgingssamtale i løpet av ei uke etter voldsepisoden sammen med foreldre/ foresatte. Den som er blitt utsatt for vold skal tas hånd om. Den viktigste støtten umiddelbart kan være samtale og støtte fra en kollega. Vedkommende frigjøres fra sine arbeidsoppgaver. Oppfølging av voldsofferet. Den som har blitt utsatt for vold bør undersøkes av lege, selv om fysiske skader ikke er synlige i øyeblikket. Dette er viktig også av hensyn til eventuelle seinere erstatningssaker. Vedkommende bør ha følge til legen. Man vet aldri når reaksjonen på en voldsepisode inntreffer. Derfor bør vedkommende følges hjem, og skolen må forsikre seg om at han/hun har noen å være sammen med resten av dagen. Det er ønskelig at vedkommende kan gjenoppta arbeidet så snart som mulig. Side 3 av 7

Rektor/skoleledelsen må holde god kontakt i en eventuell sykmeldingsperiode. Når arbeidet skal gjenopptas er det viktig med støtte. I tilegg til ledelsen er skolens tillitsvalgte og verneombud viktige støttepersoner. Rapporter Ved personskade skal skademeldingsskjema også fylles ut. Det skal alltid vurderes om Rikstrygdeverkets skjema skal brukes i tillegg til det interne skademeldingsskjema. Rektor/ledelsen har ansvar for: rapport til arbeidstilsynet eventuell politianmeldelse bekymringsmelding til barnevernet Vedlegg: Rettigheter ved yrkesskade og yrkessykdom Sjekkliste Internt skademeldingsskjema Side 4 av 7

Vedlegg Trusler og vold mot ansatte - HANDLINGSPLAN Rettigheter ved yrkesskade og yrkessykdom Undersøkelser har vist at bare et lite mindretall av dem som skulle hatt erstatning ved yrkesskade og yrkessykdom får det de har rett til. Mange kjenner ikke til sine rettigheter på dette området. Du har krav på erstatning dersom skaden eller sykdommen har ført til utgifter, tap av inntekt eller til varig medisinsk mén over en viss størrelse. Skaden eller sykdommen må være påført deg i arbeidstiden, på arbeidsstedet. Hva som er et arbeidssted kan juridisk være et komplisert spørsmål. Dette gjelder for skader etter arbeidsulykker og for sykdom som er oppstått pga. forhold i arbeidsmiljøet. Arbeidstaker har rettigheter etter to lover: folketrygdloven lov om yrkesskadeforsikring Det er ingen automatisk kopling mellom saksbehandlingen etter disse to lovene, slik at krav må reises i forhold til begge. Lovene bruker "yrkesskade" som betegnelse både for sykdom og skade. I tillegg må man se hen til skadeerstatningsloven og de alminnelige ulovfestede regler om erstatningsrett. Folketrygdloven Trygdekontoret avgjør om skaden eller sykdommen kommer inn under folketrygdloven. Du må søke trygdekontoret om å få skaden eller sykdommen godkjent som yrkesskade. Trygdekontoret vil så innhente det som trengs av opplysninger fra arbeidsgiver og fra lege om det er nødvendig. Trygdekontorets avgjørelse kan ankes videre innenfor trygdeetaten, og avgjøres ev. i siste instans av Trygderetten. Lov om yrkesskadeforsikring Denne loven er fra 1989, men trådte i kraft 01.01.1990. Rettighetene i loven om yrkesskadeforsikring kommer i tillegg til bestemmelsene i folketrygdloven. Samlet skal disse to lovene sørge for at personer med yrkesskade eller yrkessykdom ikke har økonomisk tap pga. skaden eller sykdommen. Etter denne loven skal alle arbeidsgivere, også det offentlige, ha en yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Spør arbeidsgiver hvilket selskap som brukes. Send et brev til forsikringsselskapet og krev erstatning. Det trenger bare være en kort melding, selskapet vil sende deg det som trengs av skjemaer. Forsikringsselskapet vil vanligvis innhente opplysninger fra trygdekontoret og fra din faste lege. Hva er en yrkesskade? Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som er en følge av arbeidsulykke. En sykdom kan også godkjennes som yrkessykdom, hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og er en av de sykdommer som er nevnt i forskrift om yrkessykdommer. (NAV07.12.09) Ut fra denne definisjonen kan det i mange tilfeller oppstå tvil om hvorvidt skaden arbeidstakeren har fått vil bli definert som yrkesskade. Når arbeidstakeren blir skadet fysisk av en elev, vil det likevel neppe være tvil om at det defineres som yrkesskade. Det er derfor viktig at arbeidstakeren fyller ut skademeldingsskjema når en skade har skjedd. Her skriver man bl.a. ned: opplysninger om hvordan ulykken skjedde hvilke arbeidsoppgaver som ble utført hvem som var til stede andre opplysninger som kan ha betydning. Side 5 av 7

Symptomer på en del fysiske skader melder seg ikke alltid med en gang, men kan komme på et seinere tidspunkt og medføre medisinsk uførhet. Derfor kan det være avgjørende for arbeidstakers mulighet for yrkesskadeerstatning at den opprinnelige skaden ble registrert av trygdekontoret som yrkesskade. Yrkessykdom Dette er skader som kan føres tilbake til helsenedbrytende virkninger av arbeidet og arbeidsforholdene over tid. Lov om folketrygd 13-4 første ledd. Lov om yrkesskadeforsikring Loven skal gi arbeidstakeren erstatning for økonomisk tap som yrkesskaden/ sykdommen påfører dem. Denne forsikringen kommer i tillegg og er et supplement til erstatning fra Folketrygden. Yrkesskadeforsikringen vil kunne dekke områder som trygden ikke dekker. Loven gjelder for alle arbeidstakere uansett hvor man arbeider, forutsatt at det foreligger et reelt ansettelsesforhold. Loven trådte i kraft 1. januar 1990. For arbeidstakere i kommunene kom bestemmelsene om yrkesskade/ yrkessykdom inn i hovedtariffavtalene fra l.mai 1986. Det betyr at for disse arbeidstakerne kan det gis dekning dersom yrkesskaden ble påført etter dette tidspunktet. Loven gjelder kun personskader, skader på ting faller utenfor. Den dekker skader og sykdommer som arbeidstakeren påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Arbeidsgiver har plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for å dekke yrkesskade og yrkessykdom. Forsikringen har som formål å gi full erstatning for økonomisk tap, uavhengig av skyldspørsmålet. Yrkesskade- og yrkessykdomsforsikringen dekker utgifter arbeidstakeren blir påført. Det er viktig å ta vare på alle kvitteringer: reiseutgifter til legebesøk, egenandeler til lege, fysioterapeut, psykolog, utgifter til medisiner, m.m. Uførepensjon Gjelder for arbeidstakere som blir varig eller midlertidig arbeidsuføre p.g.a. yrkesskade. Attføring Sykehjelp, sykepenger: Nødvendige utgifter til legehjelp, sykehusopphold, fysikalsk behandling, medisiner, hjelpemidler, o.l. dekkes fullt ut. Også ved tannskader dekkes utgiftene fullt ut. Tariffavtalene Hovedtariffavtaler Side 6 av 7

Sjekkliste Denne sjekklisten ved yrkesskade/yrkessykdom for å sikre arbeidstakerens rettigheter er hentet fra boka "Vold - en arbeidsmiljøutfordring" av Tove Rydning: Oppsøk lege. Sørg for at legen melder skaden som yrkesskade/yrkessykdom. Sjekk at arbeidsgiver skriver skademelding på Rikstrygdeverkets skademeldingsskjema. Meld skaden/sykdommen til arbeidsgivers forsikringsselskap (egne skjema). Skaff oversikt over dine og din eventuelle ektefelles/samboers private forsikringsordninger. Skaff oversikt over forsikringsordningene gjennom arbeidsgiver og tariffavtalene. Skaff oversikt over forsikringer gjennom din fagforening. Ta kontakt med fagforeningen for bistand, eventuelt også juridisk. Få hjelp til å fremme krav om ulike erstatninger. Husk fristene. Bruk ankemulighetene. Ta vare på kvitteringer for utgifter, sannsynliggjør andre utgifter/tap og krev dem dekket. Oppbevar dine forsikringsavtaler som verdipapirer. Informer dine nærmeste om hvilke forsikringsavtaler du har. I tillegg vil vi føye til at man kan sake Statens Lånekasse for utdanning om hel eller delvis. Reduksjon av studielånet. Skriv skademeldinger Alle yrkesskader og yrkessykdommer skal registreres på Rikstrygdeverkets skjema 11.O1.A. Arbeidsgiver har ansvar for å fylle ut skjemaet. Arbeidstaker skal beholde en av kopiene. Forsikringsselskapene har egne skademeldingsskjema for ulykker og yrkesskader. Arbeidstaker må fylle ut de skjema som er i bruk på arbeidsplassen. Det anbefales også å registrere nestenulykkene. KLP forsikring har utviklet et system for registrering av nestenulykkene. Mange arbeidsgivere har utarbeidet egne skademeldingsskjema. Disse erstatter ikke RTVs skademeldingsskjema, og blir i så fall et tillegg. Side 7 av 7