Meld. St 18. Læring og fellesskap

Meld. St 18. Læring og fellesskap

Meld.St 18 Læring og fellesskap s2

Meldinger: s3

Meld.St 18 Læring og felleskap. Midtlyngutvalgets innstilling Østbergutvalgets innstilling s4

Tilpasset undervisning og spesialundervisning Departementet mener at mange skoler bør gjøre mer innenfor rammen av tilpasset opplæring før elevers behov for spesialundervisning eventuelt utredes av PP-tjenesten. Departementet vil presisere i opplæringsloven at skolene, før det fattes vedtak om spesialundervisning, skal kartlegge, vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak innenfor rammen av tilpasset opplæring. s5

Forbedre Denne stortingsmeldingen handler, med unntak av omorganiseringen av Statped, om å få det systemet vi i dag har til å fungere bedre ikke om å bygge helt nye systemer. s6

s7

Kap 5. Det kommunale støtteapparatet. Det presenteres fire forventinger til PP-tjenesten for å tydeliggjøre mandatet og oppgavene til tjenesten: PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng PP-tjenesten arbeider forebyggende PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner s8

Departementet vil bl.a Gi PP-tjenesten henvisningsrett til barne- og ungdomspsykiatriskepoliklinikker (BUP) og habiliteringstjenesteen for barn og unge (HABU) Videreføre arbeidet med kartleggingsprøver til bruk for minoritetsspråklige elever og skolering av PP-tjenesten i bruk av kartleggingsverktøy I samarbeid med KS og andre sentrale aktører, ta initiativ til å starte arbeidet med å utvikle en etter- og videreutdanningsstrategi for PP-tjenesten s9

s10

Kapittel 6. Det statlige støtteapparatet Statped skal være en tydelig og tilgjengelig tjenesteyter av spesialpedagogisk støtte til kommuner Statped skal gi tjenester på både individ- og systemnivå, og alle kommuner skal ha likeverdig tilgang til Statpeds tjenester s11

Departementet vil Omorganisere Statped til én virksomhet med en tydelig tjenesteprofil og fire, flerfaglige regionsentre: Nord, Midt, Vest og Sørøst. Sørøst skal ha et avdelingskontor i Kristiansand Gi Statped en flerfaglig profil. Avvikle de statlige hørselsgrunnskolene Opprette et nytt senter for læringsmiljø og atferdsforskning med utgangspunkt i Lillegården kompetansesenter s12

Departementet vil iverksette Vi sprenger grenser, et tiltak for å øke forventningene,bevisstheten og kompetansen om læringen og utviklingen til elever med store sammensatte lærevansker og utviklingshemninger. Målgruppen for programmet er førskolelærere og lærere. Vi sprenger grenser skal bestå av møteplasser og materiell for kompetanseheving, erfaringsspredning og veiledning. Programmet skal være forankret i Statped og bruke ressurspersoner fra barnehager, skoler og universitets- og høgskolesektoren. s13

s14

Ingen tydelig avgrenset gruppe Barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte i opplæringen er ingen tydelig avgrenset gruppe, verken i omfang eller ved kjennetegn. s15

Kap 3 Barnehagen møter ofte barn med forsinket språkutvikling og svakt ordforråd. Skolen møter ofte elever med lese-, skrive- eller matematikkvansker og elever med relasjonelle problemer knyttet til psykisk helse eller atferd. Voksenopplæringssentrene møter ofte deltakere som har hatt problemer i arbeids- og dagliglivet som følge av svake grunnleggende ferdigheter s16

Tidlig innsats Det er etter departementets syn ikke en pedagogisk forutsetning å etablere diagnosekategorier for å kunne gi alle barn, unge og voksne et godt opplæringstilbud. Derfor definerer heller ikke opplæringsloven hvilke vansker som kvalifiserer til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. s17

Målgrupper Barnehage, skole og voksenopplæring må være bevisste på at mange på et eller annet tidspunkt i utdanningsløpet kan trenge ekstra hjelp og støtte. De må derfor innrette sin organisasjon og sin pedagogikk med utgangspunkt i at vansker knyttet til blant annet språk, ferdigheter og atferd er vanlig: s18

Lærerens forventning Internasjonal forskning viser at høye forventninger til læring er en avgjørende forutsetning for at barn og unge skal lære s19

Forskning om hjem- skole samarbeidet. Sitat fra Hattie`s forskning Det er foreldrenes forventninger til skoleprestasjoner som har sterkest innvirkning på elevenes motivasjon og innsats; dernest følger foreldrenes interesse for skolearbeid hjemme og på skolen, leksehjelp og dialog om skolefremgang. Dette betyr mye mer enn andre faktorer i familien, slik som sosioøkonomisk status. s20

s21

Tilnærming: Spesialundervisning kan forstås og beskrives på ulike måter. Midtlyng-utvalget viser to ytterpunkter i hvordan spesialundervisning kan forstås: s22

Individuell tilnærming Den individuelle tilnærmingen tar utgangspunkt i individuelle forutsetninger eller dysfunksjoner hos individet som vanskeliggjør deltakelse og læring. Sentralt er å diagnostisere vanskene og finne metoder som kan avhjelpe dem s23

Systemrettet tilnærming Den systemrettede tilnærmingen tar utgangspunkt i relasjoner og systemer der behovet for spesialundervisning kan finnes i skolens innhold og arbeidsmåter og i forholdet mellom lærere og elever s24

Resultat av disse to tilnærmingene: Dette representerer to ganske ulike tilnærminger. På den ene siden fremstår eleven med «mangler», «skader» eller «sykdommer» på den andre siden fremstår skolen med dårlige forutsetninger til å ivareta mangfoldet av elever s25

Midtlyng-utvalget hevder at det er den individuelle tilnærmingen som dominerer, på bekostning av den systemrettede tilnærmingen. Ogden skriver at den individuelle problemforståelsen med vekt på kompenserende undervisning, diagnoser og feilretting bidrar til å flytte ansvaret for tilpasset opplæring fra alle lærere til spesialpedagogene. s26

Tilpasset opplæring Bachmann og Haugs gjennomgang av forskning på tilpasset opplæring, tyder på at mange lærere forstår tilpasset opplæring som ensbetydende med en mer individualisert opplæring. Norsk klasseromsforskning tyder på at en del av den praksisen og de metodene som har blitt oppfattet som moderne og effektive ikke nødvendigvis er til det beste for elevens læring s27

Strategi 1: Fange opp følge opp Barnehagen og skolen skal bli bedre til å fangeopp og følge opp dem som trenger hjelp og støtte. s28

Direktoratets liste Direktoratet vektlegger blant annet lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp og relasjonen mellom elev og lærer som avgjørende for å skape gode læringsmiljøer. I dette ligger blant annet: tydelig struktur i undervisningsforløpet tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø høye forventninger til alle elevene, tilpasset deres forutsetninger tydelige og konstruktive tilbakemeldinger til elevene, både faglig og sosialt elevenes mulighet for medvirkning s29

s30

OPL 5.1 Det er et mål at tidlig innsats, tilpasset opplæring og gode læringsmiljøer skal gjøre at alle elever får utbytte av den ordinære opplæringen. Opplæringsloven 5-1 gir likevel en elev individuell rett til spesialundervisning dersom eleven ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. s31

Spesialundervisningen Målet er å bygge et lag rundt læreren. Læreren skal støtte seg på skoleledelsen og samarbeid i kollegiet. Skolen skal kunne støtte seg på andre tjenester som er viktige for barn og unge med behov for særskilt hjelp og støtte. Kommunene og fylkeskommunene skal få støtte av Statped som skal være mer tilgjengelig og ha bredere kompetanse s32

PP-tjenesten tettere på for tidlig innsats Den sakkyndige vurderingen må være så klar og konkret at den som skal gjøre enkeltvedtaket forstår hvilke tiltak PPtjenesten foreslår. Departementet vil derfor blant annet ved hjelp av kompetansetiltak legge til rette for at PP-tjenesten skal utarbeide sakkyndige vurderinger som i større grad tilfredsstiller dagens krav. De sakkyndige vurderingene skal ikke bare dreie seg om antall timer til spesialundervisning. Konkrete opplæringsmål og hva som kan gjøres av tiltak i elevens læringsmiljø er det som først og fremst bør få oppmerksomhet s33

Departementet vil: Erstatte kravet om å utarbeide halvårsrapporter for elever som får spesialundervisning med en bestemmelse om at vurdering av elevens utvikling skal samles skriftlig minst én gang i året i elevens individuelle opplæringsplan. s34

Spesialundervisning 1992-2011 s35

Kraftig økning i spes u. Det kan diskuteres hvorvidt økningen i spesialundervisning er en positiv utvikling fordi det tar elevenes rettigheter på alvor, eller om den er negativ hvis skolene bruker den som en utstøtingsmekanisme for å gjøre klasserommene mer homogene eller om behovet ganske enkelt reelt sett er økt. s36

Stor variasjon i rapporteringssystemet: I GSI-statistikken er det kommuner med 0 prosent spesial undervisning og kommuner med over 30 prosent spesialundervisning. Fylling mener variasjonene kan forklares med at skolene definerer spesialundervisning ulikt. Noen skoler og kommuner definerer tiltak som en del av den ordinære opplæringen, mens omtrent de samme tiltakene defineres som spesialundervisning andre steder. I praksis kan undervisningen være nokså lik. s37

Forskerne mener at tiltakene for elever som mottar få timer spesialundervisning mer kan betraktes som sosialpedagogiske tiltak enn som spesialundervisning. Spesialundervisning brukes for eksempel overfor elever som først og fremst trenger mer struktur i opplæringen grunnet konsentrasjons-og oppmerksomhetsvansker enn hva den ordinære opplæringa kan gi. s38

Andel elever med enkeltvedtak s39

Foreldre vil ha 5 vedtak. Det synes å være et generelt problem at foreldre og skole/pp-tjenesten ikke er enige om eleven skal ha spesialundervisning eller om elevens behov kan imøtekommes innenfor det ordinære undervisningsopplegget. I de fleste registrerte tilfeller ser foreldrene et klart behov for spesialundervisning, mens skole og PPtjenesten ønsker å imøtekomme elevens behov gjennom tiltak innenfor den ordinære opplæringen. s40

Angående Midtlyng-utvalgets forslag om læringsbok. Bør utredes juridisk/omfang mm Departementet vil at det på bakgrunn av det kunnskapsgrunnlaget som ovenstående oppdrag gir besluttes om det skal gjennomføres en prøveordning med en læringsbok i utvalgte kommuner/ fylkeskommuner over for eksempel en treårs periode. Oppdraget skal inkludere en vurdering av konsekvensene for lærernes tidsbruk ved en eventuell innføring av en læringsbok. En prøveordning må baseres på samtykke fra elever/foreldre. s41

Grunnskolelærerutdanningen Arbeid med grunnleggende ferdigheter har fått stor plass i planverket til de nye lærerutdanningene. Lærerstudentene skal etter endt utdanningutdanning ha «kunnskap om arbeidet med elevenes grunnleggende ferdigheter», de skal kunne «tilrettelegge for progresjon i opplæringen av grunnleggende ferdigheter» og «i samarbeid med foreldre og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak» s42

Disse uttrykkene rommer forventninger til at de nye grunnskolelærerne skal kunne fange opp og følge opp elever med behov for særskilt hjelp og støtte i opplæringen. De skal ha kunnskap om og ferdigheter i forebyggende arbeid, samt kompetanse til å identifisere behov og iverksette nødvendige tiltak slik at alle elever får et tilfredsstillende læringsutbytte. Dette kan gjøres innenfor rammene av tilpasset opplæring, eller hvis nødvendig innenfor rammene av spesialundervisning s43

s44

ASSISTENTER I SKOLEN Personale uten lærerkompetanse omtales ofte som assistenter. Om lag halvparten av elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning, fikk skoleåret 2010 11 også timer med assistent. På 2000-tallet har andelen med assistent økt med om lag 10 prosentpoeng. Antallet timer med assistent per elev har også økt, og skoleåret 2010 11 fikk 59 prosent syv assistenttimer eller mer i uken, men vi vet ikke om disse timene ble gitt med eller uten en lærer til stede. s45

Foranledning til bruk av assistenter i spes.u. Bruk av assistenter i skolen er ikke regulert i dagens lovverk, men i forarbeidene til opplæringsloven gis det adgang til at personale uten tilstrekkelig formell kompetanse kan assistere i arbeidet med å gi spesialundervisning. I NOU 1995:18 Ny lovgivning om opplæring uttaler utvalget at det i en viss utstrekning bør være adgang til å la personale uten tilstrekkelig formell kompetanse assistere i spesialundervisningen. Forutsetningen må være at det er forsvarlig at arbeidet utføres av personale uten tilstrekkelig formell kompetanse og at det utføres under ansvar og veiledning av personale med tilstrekkelig fagkompetanse. Utvalget fant ikke grunn til å foreslå særlige regler om dette. I Ot.prp. nr. 46 (1997 98) Om lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) støttet departementet utvalgets vurderinger. s46

Årsaker Kartleggingen viser at økonomiske hensyn ikke ser ut til å være en viktig årsak til å ansette assistenter. Det er heller et ønske om tettere oppfølging av enkeltelever, men det er visse forskjeller mellom små og store kommuner: s47

Kartleggingen viser at assistenter i størst grad blir brukt til personlig, sosial og praktisk støtte, men at faglig og pedagogisk støtte også er en oppgave for mange assistenter. Svarene til skoleledere og assistenter viser at det er betydelig flere assistenter enn ledere som oppgir at pedagogisk støtte er en av deres hovedoppgaver s48

Assistenter er ikke undervisningspersonale, og assistenter er derfor ikke omfattet av kompetansekravene eller adgangen til å ansette midlertidig. Assistenter kan ikke erstatte læreren, s49

Departementet uttrykker bekymring over utstrakt bruk av assistenter Når vi vet at den formelle kompetansen er helt avgjørende for å kunne oppnå gode resultater i spesialundervisningen, er det bekymringsfullt at et stort omfang av spesialundervisningen i Norge ivaretas av assistenter s50

Departementet vil: Innføre en bestemmelse i opplæringsloven som presiserer vilkårene for bruk av assistenter i opplæringen s51