VURDERING AV STATUS OG

OMRÅDE VESENTLIGE FAKTA 1a: Ventetider Juni viser samme utvikling som tidligere i år svak nedgang ventetid med rett, økende ventetid uten rett. Antall fristbrudd start helsehjelp er stabilt fra mai. Antall totalt ventende er omtrent uendret fra mai. Ventlisteutviklingen i juli er ikke analysert pt. 1b: Aktivitet Den somatiske aktiviteten er per juli fortsatt omtrent som budsjettert (0,7 pst positivt akk. avvik) Innenfor voksenpsykiatrien er aktiviteten innenfor døgnvirksomheten høyere enn budsjettert hittil i år. For dag og poliklinikk er aktiviteten samlet noe lavere enn budsjettert VURDERING AV STATUS OG RISIKO Det er en svak nedgang i nyhenvisninger fra område AHUS tydende på at pasientstrømmende dreies som planlagt. Avvikling av pasienter fra dette område avtar som tegn på at haleaktivitet avtar. Etter sommeren skal haleaktiviteten aktivt avsluttes og det vil kunne få betydning for ventelisteutviklingen. Vedr ventetider for kreft, så har det vært mailutveksling med HOD via HSØ p.g.a aktuelle saker. Haleaktivitet skal aktivt avvikles etter sommeren. TILTAK Det arbeides fortsatt med kvaliteten på ventelistedata og forståelsen av ulikheter ved forskjellige uttrekk. Etter sommeren vil det bli satt stort fokus på rydding i ventelistene for dem uten rett. Forberedelsen til dette arbeidet pågår. Oppfølgingsmøter med klinikkene i august fokuseres på aktiviteten for å snu elektive pasientstrømmer i henhold til overføring og den aktive avviklingen av haleaktivitet. Aktiviteten innenfor barne- og ungdomspsykiatrien er per juli noe lavere enn budsjettert. Isolert for juli er det lav aktivitet som følge av feriestenging. Poliklinikkene har 1

kun vært åpne for akutt behandling. Aktiviteten innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling er høyere enn budsjettert. Behandlingskapasiteten (antall behandlere) er høyere enn vi er budsjettert for og skal ned i takt med aktiv avvikling av haleaktivitet. 1c: Behandlingskapasitet Radiologi er som tidligere rapportert en flaskehals p.g.a. økt behov for avansert bildediagnostikk. Det arbeides derfor med å tilpasse kapasitet. Aktiv avvikling haleaktivitet. Fokus på diagnostisk kapasitet. 2: Bemanningsutvikling Bemanningen er fortsatt ikke tatt ned like mye som ligger til grunn i budsjettene. Per juni er bemanningsreduksjonen for faste årsverk 3,3 pstpoeng lavere enn forutsatt i budsjettet. Alle klinikker har nå drøftet sine bemanningsplaner og stillingsbeskrivelser med unntak av sammenslått klinikk, Hjerte-,lungeog karklinikken samt enkelte enheter ved noen klinikker og Oslo sykehusservice. Disse er forventet ferdig drøftet og besluttet i løpet av august. Foreløpig innplassering følger fastlagte planer og starter umiddelbart over sommeren for de klinikker som ikke allerede har gjennomført foreløpig innplassering. Bemanningen er fortsatt ikke tatt ned like mye som ligger til grunn i budsjettene. Bemanningsreduksjonen er fremdeles mindre enn reduksjonen i aktivitet. Bemanningsutviklingen og utarbeidelse av bemanningsanalyser har prioritert fokus. Egne ressurser er satt av for å produsere kvalitetssikrede tall som fortløpende kan avstemmes mot aktivitet, slik at man kan foreta bemanningsreduksjoner i henhold til dette. Driftsfokus vil ytterligere forsterkes. 2

Det et akkumulert merforbruk på innleie av helsepersonell Det vil være et spesielt fokus på å følge utviklingen i vikarbruk og innleie, og å sikre at denne tas ned umiddelbart etter ferien. Det er utarbeidet nye retningslinjer for bruk av ekstravakter og innleie. Disse følges tett opp i linjen med egne rapporteringsrutiner. 3: Sykefravær og arbeidsmiljø Sykefraværet hittil i år (per juni) er 7,7 pst. Det er en liten økning i fraværet fra 2010. Arbeidsmiljøvurderingene er uendret fra forrige rapportering. Ingen nye tiltak beskrevet utover rapportering av mai status. 4a: Økonomi drift Per juli 2011 er det et negativt resultatavvik på 295 mnok (ekskl tapsavsetning for klinisk arbeidsflate (125 mill kroner). Sammenlignet med rapportert resultatavvik per juni (- 248 mnok med tilsvarende unntak), er det negative resultatavviket i juni økt med 47 mnok. Av økt resultatavvik i juli er 15 mnok knyttet til økt avsetning for årets lønnsoppgjør. Justert for dette øker periodens resultatavvik med om lag 33 mnok. Periodens resultat inkluderer også Det er tidligere (etter mai-regnskapet) rapportert et negativt årsestimat for 2011 på 665 mill kroner, dvs 265 mill kroner høyere enn budsjettert. Det er ikke gjort endringer i årsestimatet ut fra rapportert resultat per juli. I det nevnte årsestimatet er det kun lagt inn forventet resultateffekt av mer tekniske forhold som tapsavsetning for Klinisk arbeidsflate, økte kostnader til årets lønnsoppgjør og økt tap sykelønnsrefusjoner for tidligere år. Årets resultatrisiko knyttet til ordinær drift er ikke hensyntatt i dette estimatet. Det gjennomføres tett oppfølging av alle enheter med sikte på å tilpasse behandlingskapasitet, ressursbruk og bemanning til redusert opptaksområde som forutsatt i budsjettet. Det arbeides med gjennomføring av vedtatte tiltak, samt å finne ytterligere tiltak der ikke disse er tilstrekkelige. 3

estimerte kostnader (basert på foreløpige beregninger) knyttet til terrorangrepene 22. juli med om lag 15 mnok (estimert for perioden 22/7-31/7). Oversikt over foretakets totale merkostnader til disse hendelsene er under utarbeidelse. I forbindelse med styresaker om gjennomføring av budsjett 2011 ble det om nødvendig vedtatt å forskyve gjennomføring av investeringer til en verdi på 70 mill kroner fra 2011 til 2012. 4b: Økonomi investeringer Omstillingsinvesteringer ble først foreslått redusert for å styrke foretaksgruppens likviditet. I styremøte 23. juni gav styret administrerende direktør fullmakt til å disponere tildelt likviditet til omstillingsinvesteringer på om lag 300 mill kroner for 2011, dvs som opprinnelig forutsatt. Dette er avklart med Helse Sør-Øst RHF. Investeringsprosjekter som er prioritert innenfor IKT er aktiviteter som sikrer en stabil og forsvarlig drift herunder myndighetspålegg. Innen medisinsk teknisk utstyr (MTU) dreier anskaffelsene seg i hovedsak om erstatning etter sammenbrudd/ kassasjoner, og man har per juni vedtatt erstatning etter sammenbrudd på i overkant av 40 mill kroner. Det er også behov for investeringer i behandlingshjelpemidler og enkelte øvrig utstyr som er vurdert nødvendig av medisinsk faglige årsaker. Bygginvesteringer knytter seg til forsvarlig drift, herunder myndighetspålegg og erstatning etter sammenbrudd. Videre er det lagt opp til innkjøp av 5 ambulanser i 2011. Utbedring av pålegg fra arbeidstilsynet vil medføre en utfordring ift investeringsnivået for 2011. Dette arbeidet vil bli prioritert, men omfang er Investeringsplanene følges opp og gjennomføres innen tildelte rammer. Sykehuset arbeider med en strategisk utviklingsplan for areal og eiendom frem mot 2025. Denne vil ferdigstilles innen utgangen av året. Etter sommeren vil det arbeides videre med konkretisering av ulike byggprosjekter og en tydeliggjøring av behov for investeringer ved hver lokalisasjon i tråd med målbildet, herunder en idéfase for somatikkbygg på Gaustad. OUS er i en dialog med HSØ om oppstart på nytt akuttbygg på Ullevål. I møte 23. juni sluttet styret OUS seg til arbeidet og framdriften med nytt akuttbygg ved Ullevål sykehus. Saken ble behandlet av styret i HSØ torsdag 07.07.2011. Styret i HSØ godkjente det fremlagte prosjektet for utvidelse av akuttfunksjoner på Ullevål i form av nytt akuttbygg. I ekstraordinært styremøte i OUS 08.07.2011 tok OUS-styret til etterretning vedtaket fra HSØ og det fremlagte forslag til 4

foreløpig ikke klarlagt. Se punkt 8 om andre vesentlige forhold forprosjekt. Administrerende direktør ble gitt fullmakt til å inngå avtal emd totalentreprenør om en samhandlingsperiode med opsjon på gjennomføring av byggearbeidene når prosjektet er endelig godkjent. Styret gav også sin tilslutning til igangsettelse av forberedende arbeider. 5: IKT og pasientadministrative systemer Klinisk arbeidsflate (KA)-prosjektet er stanset. Felles pasientadministrativt system (PAS) er etablert for Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet, og det pågår et prosjekt hvor man slår sammen databasene for elektronisk pasientjournal (EPJ) ved de samme lokalisasjonene. Aker har DIPS som PAS/EPJ. Det er etablert en midlertidig løsning som sikrer tilgang til klinisk informasjon på tvers av de ulike lokalisasjonene i OUS, hvor ventelister, journalnotater, prøvesvar og radiologiske svarrapporter er tilgjengelig. Felles klinisk informasjonsgrunnlag (FKI)-prosjektet restruktureres nå for å ivareta de behov som var For pasientgrupper som er omfattet av flyttinger innebærer dagens situasjon at man ikke har et felles system for tilgang til pasientinformasjon. Dette representerer i seg selv en risiko, iom at informasjonen befinner seg i flere systemer. Bruk av midlertidig løsning er tungvindt og medfører effektivitetstap. Det kan også medføre økende grad av usignerte og ukvitterte dokumenter og prøvesvar i løsningene med tilhørende risiko. OUS er avhengig av omdisponering av tildelte regionale midler for å kunne arbeide videre med FKI-prosjektet. OUS er også avhengig av at Sykehuspartner har kapasitet og rett kompetanse til å understøtte FKIprosjektet og midlertidig løsning. Videre er FKI-prosjektet avhengig av en god koordinering av alle IKT-prosjekter som berører OUS IKT og OUS har iverksatt tiltak i form av rutiner for uthenting, oppdatering og utveksling av klinisk informasjon mellom lokalisasjonene ved bruk av midlertidig løsning. I tillegg kvalitetssikres alle flytteplaner opp mot de løsninger som i dag er etablert, slik at evt tilleggsbehov fanges opp og adresseres. Reorganisering og planlegging av FKIprosjektet pågår, slik at man sikrer at alle behov blir ivaretatt og hvor etablering av en fast milepælsplan som det vil bli rapportert på er sentralt. Budsjett for FKI-prosjektet er også under utarbeidelse og det vil bli søkt om omdisponering av regionale midler. OUS prioriterer pasientsikkerhet og omstilling i alt arbeidet knyttet til klinisk IKT. OUS har et stort fokus på ukvitterte prøvesvar i de ulike systemene. Det er etablert en felles nivå 1-prosedyre og klinikkene mottar statistikker for oppfølging. Det arbeides både med systemmessige og 5

tiltenkt løst gjennom KA og som i dag er løst gjennom midlertidig løsning. I tillegg skal bildevisning på tvers av alle lokalisasjoner sikres. Sykehuspartner samt av involvering og deltagelse fra klinisk side. organisatoriske endringer. Usignerte dokumenter har hatt fokus etter overføringen av pasientjournaler til AHUS (usignerte dokumenter i DIPS). Her er det etablert en tiltaksplan som det arbeides etter. 6: Informasjon til befolkningen Terrorangrepet på Oslo og Utøya har endret medias fokus på sykehuset, til verdsettelse av godt utført arbeid. Utover høsten kan vi imidlertid igjen få den situasjonen at mediesaker om enkelthendelser kan bidra til usikkerhet om pasientbehandlingen eller ventetider ved sykehuset. Terrorangrepene har hittil ført til godt samarbeid internt på sykehuset og mye ros fra eksterne aktører. Augustsituasjonen er derfor noe annerledes enn tidligere i sommer. Vi kan ikke se bort fra at OUS ved en vanskelig budsjettsituasjon utover høsten igjen kan oppleve negativ omtale i media. Stor grad av åpenhet fra sykehusets side overfor omverdenen i media mht å vise hvilket arbeid som har vært utført og fortsatt utføres i beredskapssituasjonen kan bidra til økt positivt omdømme for sykehuset. Vedrørende omstilling og budsjettsituasjonen fortsetter en løpende intern og ekstern informasjon om omstilling, innsparing, utfordringer og tiltak. Bruk av intranett/internett, facebook, twitter. Mediehåndtering. Aktiv bruk av etablert mediepolicy, varsling av kommunikasjon for å bidra til koordinering og faktabasert informasjon. Utvikling av faktaark og nøkkeltall. Håndtering av enkeltsaker, gi medieråd. Bidra til innspill om å se seg og egen situasjon som en del av en helhet. Vise at omstillingen har mange gjensidige avhengigheter. Skille mellom det som har sin årsak i omstilling eller budsjett og andre løpende saker som for eksempel mangel på spesialisert arbeidskraft. Arbeid mot mediene både for å møte enkeltsaker, sette i sammenheng, men også bidra til å gi innsikt i 6

7: Aker som samhandlingsarena Det har vært avholdt møte mellom OUS, A-hus, Lovisenberg, Diakonhjemmet og Oslo kommune om Aker Samhandlingsarena. God dialog og felles ønske om å delta i det videre utviklingsarbeidet på Aker Samhandlingsarena. omstilling, avhengigheter og konkrete positive resultater av omstilling der disse finnes. Profilere andre positive utviklingstrekk, forskningsresultat og pasientbehandlinger. OUS har nå i tråd med styrevedtak av 23.juni konkretisert det videre arbeid fra sykehusets side med forslag til prosjekt Helsearena Aker. Prosjektet omhandler blant annet koordinering av aktiviteter som gjelder Aker knyttet til samhandling, herunder bruk av arealer og virksomhetsplanlegging. 8. Andre vesentlige forhold 24. juni ble det avholdt møte mellom OUS og Oslo kommune hvor det bl.a. ble presentert et avtaleutkast og man gjennomgikk mulige lokaler for oppstart av Geriatrisk ressurssenter og Almas Hus Økt beredskap og mottak av pasienter og pårørende etter terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya har medført en stor belastning på sykehuset fra 22. juli. Til sammen ble 32 skadde bragt til Oslo universitetssykehus HF, 11 personer etter eksplosjonen i Oslo sentrum og 21 personer etter skytingen på Utøya. 18 av 7

pasientene er fortsatt inneliggende ved sykehuset. I perioden ble det opprettet pårørendesentre både på Ullevål og Rikshospitalet. Interne pasientstrømmer har vært endret i denne perioden. Ekstraordinær beredskap ble avviklet fredag 5. august kl 14.. 8