1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no
2 Internasjonale studier Stortingsmelding 31 Kvalitet i skolen (2007-2008) Læreren viktigste faktor for elevenes læring Forslag nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NOU, 2002:10) Rapportering skoleeier krevd av skolene (Opplæringsloven 13-10, juni 2009) Nasjonale prøver Elevundersøkelser
3 Lærers kompetanseområder Fag og grunnleggende ferdigheter Skolen og samfunnet Etikk Pedagogikk og fagdidaktikk Endrings- og utviklingskompetanse Ledelse av læringsprosesser Samhandling og kommunikasjon Endring og utvikling - forstå og ta imot reformer, hva innebærer disse - reflekterende og kritisk blikk på egen praksis - samhandle i et faglig kollektiv for skoles utvikling DETTE BØR INNGÅ I EN LÆRERS PROFESJONALITET 3
4 Lade-prosjektet : En lærende organisasjon for elevenes læring Overordnede problemstilling: Med elevenes læring som utgangspunkt: Hvordan kan lærere og forskere samarbeide om å utvikle undervisningen og skolen som en lærende organisasjon? Delprosjekt 1/Storteam I: Tilpasset opplæring med fokus på vurdering Delprosjekt 2/Storteam II: Tilpasset opplæring med fokus på organisering og tilrettelegging Delprosjekt 3/Storteam III: Varierte arbeidsmåter og læring Delprosjekt 4: Møteplasser og kunnskapsdeling
5 Forskningsspørsmål Hvordan kan ulike arbeidsmåter med fokus på læringsstrategier bidra til hver enkelt elevs sosiale og faglige utvikling?
6 Utvikling må bygges på gjensidig tillit og dialog (Von Krogh, Ichijo og Nonaka, 2000) Ifølge Argyris (1990) er en atmosfære som inviterer mennesker til å snakke åpent, en forutsetning for utvikling av læringsarbeid En lærer i 10. klasse sier: Vi kan stole på hverandre, vi er lojale til hverandre, og vi kan tillate oss selv å ha en dårlig dag, du føler aldri at noen er etter deg. Det er en tolerant tone. Du kan være deg selv.
7 Fra å sloss med tiden til å bruke den Vi deler erfaringer hele tiden. Og dersom vi er frustrerte over elevenes atferd, snakker vi om det på trinnmøter. Og vi foreslår ulike løsninger til hverandre
8 Linda: Ja, det er det, men det er aldri satt av tid til det. Jon: (overlapper). Det er aldri tid. May Britt: Men dersom dere synes at det er meningsfylt, ser bruk av tiden som meningsfull? Jon: Jeg er enig, jeg er ikke uenig. Men det kommer sammen med resten. Og hver gang vi har møter på storteamet, må vi slette saker fra saklisten. Og vi må ha tid til å planlegge. Janne: Det er tid, men det handler om hva vi bruker den til. Jon: Ja, vi må se på hva vi bruker tiden vi har til. Janne: Ting som er nyttige må få prioritet. Tor: Hele tiden blir vi pålagt å gjøre nye ting, og det bør ikke legges skjul på at når du kom, det føltes akkurat på samme måten, som en ny ting å gjøre. Hva med alt det andre som vi må gjøre? Anne: Men å dele ideer er nyttig.
9 En vendepunkt til utvikling Tid eller mangel på tid, ble ikke nevnt i løpet av planleggingsdagen De hadde utviklet tilhørigheten til prosjektet De vil bruke tid på fokuserte refleksjoner for å endre og utvikle undervisningen
10
11 Vi har oppdaget at når vi går i lag, blir vi mer synlig kompetent. At personer også observerer undervisningen din, gjør noe med deg, du reflekterer mer over din egen praksis. Vi kan mye, men vi må la det komme ut og videre dele det med andre. Vi har reflektert over vår egen praksis med fokus på læringsstrategier, og læringsstrategier har blitt kjent for alle på ungdomstrinnet. Det har vært nyttig. Vi har fått mange tips og aha-opplevelser gjennom observasjoner og gjennom refleksjoner over vår egen praksis. Vi har fått mer innsikt både i våre kolleger og elever. Vi stoler enda mer på hverandre, og støtter hverandre. Svært nyttig. De er vi lærerne som skal lære av dette, men vår aksjonslæring vil også bidra til at elevene lærer mer. Derfor vil vi også fortsette med dette neste år, ved å følge samme plan
12
13 Teori hjelper oss til å begrunne hvorfor undervisningen er god eller dårlig Teori som hjelp: - til å analysere og forstå undervisning - til å begrunne undervisning - til å se muligheter i undervisningen
14 Lærerne innehar mye taus kunnskap som kan løftes frem og bidra til utvikling gjennom felles refleksjonssamtaler Begrep som selvregulert læring, kognitive læringsstrategier, metakognisjon og aksjonslæring ble en del av lærernes felles begrepsapparat Refleksjon er et viktig ledd i planlegging av undervisningen
15 Intensjoner må formaliseres/settes inn i en plan dersom de skal bli virkelighet Dersom lærere opplever utviklingsarbeid som meningsfylt, vil de ta det inn i sin daglige praksis. Opplevelse av mening en forutsetning. Viktig å ha identitet til arbeidet (innenfra og nedenfra)
16 I dag: Forskerne har trukket seg ut Formidling av kunnskap mellom oss lærere foregår daglig, mer åpen skole Har ført til en mer tillitsfull atmosfære Reflekterer fortsatt rundt praksis i ulike team Fortsatt fokus på læringsstrategier Skoleleder: hvor lenge klarer vi å holde det på et slikt nivå, når vi ikke tilfører noe, for å si det litt røft. I den her gode og positive kulturen til og med?
17 FoU-arbeid: læring og ledelse
18 Premiss: Lærernes valg av tema må være det sentrale innholdet i arbeidet
19 Forskers erfaringer og læring Forskerne erfarte at det kan ta tid før lærerne identifiserer seg med tema og problemstillingen Lærte at det kan være et misforhold mellom oppfatninger forskere og lærere har angående teori Forskeren prøve å forstå situasjonen ut fra lærernes perspektiv, og tilpasse veien videre fra deres ståsted Ikke likegyldig når teori introduseres (Tillers læringstrapp)
20 Forskers læring forts Utviklingsarbeid er og må være prosessdrevet Tar tid før lærerne blir kjent med egen og hverandres praksis (ett helt semester) Observasjoner og refleksjoner gjorde at de ble enda tryggere på hverandre
21 Ledelse i en endringskultur - funn i FoU-arbeidet Leder av utviklingsarbeid må være tålmodig (identitetsutvikling tar tid) Komme nedenfra og innenfra, og være prosessdrevet (tåle overraskelser) Få prosjekter over en lengre periode Forståelse for hvordan refleksjonssamtaler foregår (når teori, eksterne foredragsholdere skal inn/inviteres) Settes av tid til refleksjonsarbeid (skriftlig plan for erfaringsdeling og kunnskapskonstruksjon)
22 - funn i FoU-arbeidet forts Leder være en støtte og pådriver både i forkant og i selve utviklingsarbeidet FoU-arbeid krever en demokratisk holdning Det krever at det gis tid til fordypning FoU-arbeid krever at gode relasjoner opprettholdes og videreutvikles
23 Konklusjon Nasjonale myndigheter må balansere sine krav i forhold til en indre ro og et nødvendig handlingsrom i skolen Forutsetning at skolen utvikler en kultur for å ta i mot og respondere til ytre krav og å bruke handlingsrommet Nasjonale myndigheter bidra til kompetanseheving når det gjelder endringsog utviklingsarbeid for ledere og lærere Et fordelt ansvar