Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013
Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag i en kinesisk og en norsk barnehage
Corner activities, barnehage i Shanghai
Collective teaching / group learning, barnehage i Shanghai
Utsagn fra de norske førskolelærerne etter å ha sett filmer fra den kinesiske barnehagen I don t like teaching Teaching belongs to school I prefer the word scaffolding We are with the kids, not in front, but side by side I don t call myself a teacher, I prefer to call myself a pedagogue
Undervisningsbegrepet brukes ikke i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
«Det er i førskolealder barn er aller mest nysgjerrige og åpne for både faglig kunnskap og refleksjon over store og vanskelige spørsmål. Naturen er en uendelig kilde til nye spørsmål og muligheter for å se nye svar og nye sammenhenger. Det betyr ikke at man skal pålegge barna noen form for undervisning» Temahefte om natur og miljø, 2006:23
Diskurser som i større og mindre grad ble identifisert i norske førskolelæreres tilnærming til fagområdet natur, miljø og teknikk i barnehagen Tydelig fremtredende diskurser Friluftslivsdiskurs Aktivitetsdiskurs Mindre fremtredende diskurser Fagdiskurs Utdanningsdiskurs Opplevelses- og undringsdiskurs Barnets interesse i sentrum / Barnets rett til medbestemmelse Tilretteleggings- og støttende stillas diskurs Diskurs om det nysgjerrige barnet som lærer og utvikler seg gjennom erfaring med omgivelsene Diskurs: kulturelt ervervede tenke-, tale- og handlingsmønstre.
Den voksnes oppgave blir i stor grad å tilrettelegge for aktiviteter og å snakke med barna om det de opplever. Evne til å stille spørsmål som får barnet til å tenke litt videre er uvurderlig i en slik sammenheng. Men det er ikke den voksnes oppgave å komme med sine egne løsninger og forklaringer. Løsningene skal barna finne selv Temahefte om natur og miljø, 2006:23
Barn må få muligheter til å utforske i trygge omgivelser. Hvis mulighetene er der vil læring skje av seg selv. Barna bygger videre på sin naturlige interesse og utvider stadig sin kunnskap om ting som opptar dem Temahefte om natur og miljø, 2006:23
Diskurser som i større og mindre grad ble identifisert i norske førskolelæreres tilnærming til fagområdet natur, miljø og teknikk i barnehagen Tydelig fremtredende diskurser Friluftslivsdiskurs Aktivitetsdiskurs Mindre fremtredende diskurser Fagdiskurs Utdanningsdiskurs Opplevelses- og undringsdiskurs Barnets interesse i sentrum / Barnets rett til medbestemmelse Tilretteleggings- og støttende stillas diskurs Diskurs om det nysgjerrige barnet som lærer og utvikler seg gjennom erfaring med omgivelsene Diskurs om den gode barndommen Diskurs: kulturelt ervervede tenke-, tale- og handlingsmønstre.
På bakgrunn av identifiserte diskurser stiller jeg meg følgende spørsmål: Kan det være at dominerende diskurser i barnehagefeltet underminerer førskolelærernes betydning som aktive aktører i forhold til barns læring? Mangler vi begreper som tydelig peker på førskolelærernes rolle i forhold til barns læring? Er undervisning et godt begrep å bruke i barnehagesammenheng?
Språkbruk genererer sosial praksis Fairclough, 1992
Hva vil det si å undervise? Undervisning er en bevisst pedagogisk handling rettet mot et mål. Å undervise innebærer at pedagogen har et mål for barns læring og skaper situasjoner der barna lærer, eller utnytter situasjoner som oppstår spontant som en anledning til å lære. Å undervise innebærer å innta en pedagogisk måte å opptre på i den hensikt å få til aktiv læring Det Svenske Skolverkets definisjon referert av Pramling- Samuelson og Sheridan i Grobunn for læring, 2000.
Undervisning i barnehagen? Ja, men på barnas og barnehagens premisser
Pedagogisk praksis er av betydning for barns utbytte av å gå i barnehage To store engelske undersøkelser: EPPE (Effective Provision of Preschool Education) REPEY ( Researching Effective Pedagogy in the Early Years
Noen faktorer ved pedagogisk praksis som er av betydning for barns utbytte av å gå i barnehage 1. Kvaliteten på samtalen med barnet / barna er av stor betydning. Sustained shared thinking innebærer at barn og voksne er dypt og vedvarende engasjert i hverandres tankeprosesser omkring et innhold som enten er løftet frem av barnet eller av den voksne. 2. Det er viktig med balanse mellom lærer-initierte gruppeaktiviteter («formelle læresituasjoner») og lek, utforsking og interaksjoner initiert av barna («uformelle læresituasjoner»). Siraj-Blatchford (2009; 2010)
Siraj-Blatchford, I. (2010). A focus on pedagogy case studies of effective practice. In K. Sylva, E. Melhuish, P. Sammmons, I. Siraj-Blatchford & B. Taggart (Eds.), Early Childhood Matters. Evidence from the Effective Preschool and Primary Education project (pp. 149-165). New York: Routledge. Referanser Fairclough, N. (1992). Discourse and Social Change. Cornwall: MPG Books LTD. Hammer, A. S. E. (2012). Undervisning i barnehagen? I E. E. Ødegaard (Red.), Barnehagen som danningsarena (s. 223-244). Bergen: Fagbokforlaget. Kunnskapsdepartementet. (2006). Temahefte om natur og miljø. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Pramling Samuelsson, I., & Sheridan, S. (2000). Grobunn for læring: perspektiver og holdninger i læreplan for barnehagen. Oslo: SEBU. Siraj-Blatchford, I. (2009). Quality teaching in the early years. In A. Anning, J. Culle & M. Fleer (Eds.), Early Childhood Education. Society & Culture (2 ed., pp. 147-157). London: SAGE Publications Ltd.