h e i d i k n u t s e n ( r e d. ) Utsyn over norsk landbruk Tilstand og utviklingstrekk 2014 U t g i tt av : n o r s k i n s t i tutt f o r l a n d b r u k s ø ko n o m i s k f o r s k n i n g
NILF utgir en rekke publikasjoner Faste årlige publikasjoner: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over norsk landbruk. Tilstand og utviklingstrekk». «Mat og industri. Status og utvikling i norsk matindustri». Resultater fra forskning og utredninger utgis i fire serier: «NILF-rapport» en serie for publisering av forskningsrapporter og resultater fra større utredninger. «Notat» en serie for publisering av arbeidsnotater, delrapporter, foredrag m.m. samt sluttrapporter fra mindre prosjekter. «Discussion paper» en serie for publisering av foreløpige resultater (bare internettpublisering). «Artikler» en serie for kortere publisering av resultater fra forskning og utredninger (bare internettpublisering). Forsidebilde: Peter Rutherhagen, Johner RF NILF er sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket som årlig gir ut: «Totalkalkylen for jordbruket» ( Jordbrukets totalregnskap og budsjett) «Referansebruksberegninger» «Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken» «Volum- og prisindeksar for jordbruket» som ligger på: http://www.nilf.no/politikkokonomi/nn/volumprisindeksar.shtml NILF gir også ut: «Dagligvarehandel og mat» Regionale dekningsbidragskalkylar.
Utsyn over norsk landbruk Tilstand og utviklingstrekk 2014 Heidi Knutsen (red.) i
Redaktør Heidi Knutsen Tittel Utsyn over norsk landbruk. Tilstand og utviklingstrekk Forfatter Heidi Knutsen Utgiver Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Utgiversted Oslo Utgivelsesår 2014 Antall sider 44 ISBN 978-82-7077-896-6 ISSN 0808-7180 Emneord norsk landbruk, landbrukspolitikk, produksjon, økonomisk situasjon, skogbruk, jordbruksoppgjøret Litt om NILF Forskning og utredning angående landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaksøkonomi, nærings- og bygdeutvikling. Utarbeider nærings- og foretaksøkonomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjettnemnda for jordbruket og de årlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk. Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsføring. Finansieres av Landbruks- og matdepartementet, Norges forskningsråd og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor. ii
Forord I 2014 utgis «Utsyn over norsk landbruk» for 19. gang. Formålet med publikasjonen er å samle en del av den informasjonen som årlig blir publisert innenfor landbruksområdet, fra blant annet Statistisk sentralbyrå, Budsjettnemnda for jordbruket og NILF. Felles for mye av denne informasjonen er at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med landbruksspørsmål til daglig. «Utsyn over norsk landbruk» retter seg mot et bredere publikum; forvaltning, politikere, journalister, studenter, skoleelever og andre med interesse for norsk landbruk. Utsynet vil også være et nyttig oppslagsverk for dem som trenger oppdaterte data og beskrivelser av de viktigste utviklingstrekkene i norsk landbruk. Publikasjonen er utarbeidet ved felles innsats fra en rekke av NILFs medarbeidere. Erik Bøe, Agnar Hegrenes, Oddmund Hjukse, Lars Johan Rustad, Ole Kristian Stornes, Mads Svennerud og Eva Øvren har alle bidratt i arbeidet med årets Utsyn. Heidi Knutsen har vært prosjektleder og redaktør. Siri Fauske har stått for klargjøring av manuskriptet for publisering. Arbeidet med rapporten ble avsluttet i november 2014. Oslo, november 2014 Inger-Anne Ravlum iii
iv
Innhold Side 1 INNLEDNING... 1 2 LANDBRUKET OG LANDBRUKSPOLITIKKEN... 3 2.1 Landbruket i Norge... 3 2.2 Landbruket i nasjonaløkonomisk sammenheng... 4 2.3 Norsk landbrukspolitikk... 4 2.3.1 Generelt... 4 2.3.2 Jordbruksoppgjøret i 2014... 7 2.4 Internasjonale rammebetingelser for norsk landbruk... 8 3 RESSURSER I NORSK JORDBRUK... 9 3.1 Naturressurser... 9 3.2 Husdyr... 11 3.3 Bruksstørrelse, strukturutvikling og arbeidsforbruk... 13 3.4 Kapitalressurser... 14 4 ØKONOMIEN I JORDBRUKET... 15 4.1 Nasjonalt nivå... 15 4.1.1 Jordbrukets samlede inntekter... 15 4.1.2 Jordbrukets samlede kostnader... 17 4.1.3 Økonomisk resultat på totalnivå... 18 4.1.4 Jordbruk og næringsmiddelindustri i regionaløkonomisk sammenheng... 19 4.2 Økonomisk resultat på ulike typer av bruk... 21 5 PRODUKSJON, BEARBEIDING OG FORBRUK AV JORDBRUKS- VARER... 23 5.1 Verdikjeden for matvarer i Norge... 23 5.1.1 Førstehåndsomsetningen... 23 5.1.2 Videreforedling... 24 5.1.3 Engros- og dagligvarehandelen... 25 5.2 Produksjon, forbruk og omsetning av noen jordbruksvarer... 26 5.2.1 Melk og melkeprodukter... 26 5.2.2 Kjøtt og egg... 27 5.2.3 Planteprodukter... 29 5.2.4 Økologisk produksjon og omsetning... 30 5.3 Prisutvikling på matvarer... 33 5.4 Norskprodusert andel, import og eksport... 34 5.4.1 Norskprodusert andel av matvareforbruket... 34 5.4.2 Import og eksport... 35 v
Side 6 SKOGBRUKET I NORGE... 37 6.1 Ressurser i skogbruket... 37 6.1.1 Naturressurser... 37 6.1.2 Realkapitalen... 37 6.1.3 Storviltet... 38 6.1.4 Skogen som klimaregulator... 38 6.2 Økonomi, eierstruktur og organisasjonsforhold... 39 6.3 Skogbruk og skogindustri i regionaløkonomisk sammenheng... 40 KILDER... 43 Figuroversikt Figur 3.1 Jordbruksarealet fordelt på hovedvekster, 1959 2014 og sum jordbruksareal i alt... 9 Figur 3.2 Arealfordeling i ulike landsdeler 2012... 10 Figur 3.3 Antall husdyr. Utvalgte dyreslag, 1959 2014... 11 Figur 3.4 Antall bruk i drift, årsverk i alt og timer per bruk, 1959 2014... 13 Figur 3.5 Sammensetning og utvikling av eiendeler og gjeld per brukerfamilie i 1 000 kroner, faste 2012-kr... 14 Figur 4.1 Jordbrukets produksjonsinntekter fordelt på produksjoner 2013... 15 Figur 4.2 Jordbrukets totalinntekt på 39,3 mrd. kr i 2013, fordelt på salgsinntekter o.l. og hovedgrupper av tilskudd... 17 Figur 4.3 Kostnadene i jordbruket fordelt på kostnadsarter 2013... 18 Figur 4.4 Vederlag til arbeid og egenkapital per jordbruksbedrift for noen typer av bruk 2003 2012. Faste 2012-kroner... 21 Figur 4.5 Prosentvis sammensetning av brukerfamiliens samlede inntekter 2003 2012... 22 Figur 5.1 Produksjon og forbruk av melk og melkeprodukter, 1970 2013... 27 Figur 5.2 Produksjon og forbruk av kjøtt og egg, 1970 2013... 28 Figur 5.3 Produksjon og forbruk av matkorn, poteter og hagebruksprodukter, 1970 2013... 30 Figur 5.4 Prisutvikling for noren matvarer på produsent-, engros- og forbrukernivå. Indeks 1998 = 100... 33 Figur 5.5 Selvforsyningsgrad og andel av denne produsert i norsk jordbruk, målt på energibasis, 1970 2013 i prosent... 34 Figur 5.6 Produksjon, import og eksport av utvalgte landbruksvarer, mill. kg, 2013... 35 Figur 6.1 Arealstatistikk for Norge... 37 vi
Tabelloversikt Tabell 4.1 Tabell 4.2 Side Vederlag til arbeid og egenkapital ifølge Totalkalkylens registrerte og normaliserte regnskap 2007 2013. Mill. kr og kr/årsverk, årslønn for industriarbeidere... 19 Bruttoprodukt (BP) og sysselsatte personer i jordbruk og næringsmiddelindustri. Fylker, 2011... 20 Tabell 5.1 Markedsandeler for landbrukssamvirket. Råvarer, prosent, 1989, 2010 og 2011... 24 Tabell 5.2 Hovedtall for norsk matindustri... 24 Tabell 5.3 Matindustri, fordeling etter sektor, 2012... 25 Tabell 5.4 Tabell 5.5 Antall bedrifter, sysselsatte og omsetning innen engros- og butikkhandelen med mat- og drikkevarer... 25 Utvikling i total omsetning (i mill. kroner, eks. mva.) og kjedenes årlige andel av omsetningen i utvalgte år... 26 Tabell 5.6 Antall slakterier innen samvirket og private aktører... 29 Tabell 5.7 Antall eggpakkerier i samvirket og private aktører... 29 Tabell 5.8 Hovedtall for økologisk produksjon i Norge 2008 2013... 31 Tabell 5.9 Økologisk drevet areal, fordelt på kulturer, 2013... 31 Tabell 5.10 Antall husdyr i økologisk drift i 2012 og 2013 og antall økologiske husdyr, prosent av totalt antall husdyr i 2013... 32 Tabell 5.11 Norsk import og eksport av jordbruksbaserte næringsmidler i 2012 (mill. kr)... 36 Tabell 6.1 Tillatt felt og felt hjortevilt 2011/2012 og 2012/2013... 38 Tabell 6.2 Bruttoprodukt og sysselsatte personer i skogbruk, trelast-, trevare og papirvareindustri etter fylke. Mill. kroner og sysselsatte personer. 2011... 41 vii
viii
1 Innledning skal gi et overblikk over norsk landbruk og gjenspeile hva som har skjedd i landbrukssektoren siste år. Kapitlene i rapporten utgjør en helhet, men kan også leses hver for seg. Oppbygging av «Utsyn over norsk landbruk» Kapittel 2 gir en kort oversikt over landbruket i Norge. Norsk landbrukspolitikk og internasjonale rammebetingelser for norsk landbruk er beskrevet her. I kapittel 3 blir det gitt en oversikt over ressursene i norsk jordbruk. Produksjonsog ressursgrunnlag og utviklingstrekk omtales. I kapittel 4 blir det gitt en presentasjon av de økonomiske resultatene i jordbruket, både for jordbruket totalt og på bruksnivå. Kapittel 5 viser produksjon, forbruk og omsetning av jordbruksvarer i Norge. Status for økologisk landbruk er også beskrevet i kapittel 5. Det siste kapittelet, kapittel 6, omhandler tilstand og utviklingstrekk i skogbruket. I tillegg til den informasjonen som er samlet i denne rapporten, foreligger det også en del vedleggstabeller. Disse er bare publisert på NILFs hjemmeside: www.nilf.no. Foto: Ivar Pettersen 1
Foto: Tine Mediebank 2
2 Landbruket og landbrukspolitikken 2.1 Landbruket i Norge De siste 100 200 årene har det vært kontinuerlige omstillinger i norsk landbruk. Etter andre verdenskrig har gardsbrukene blitt færre, større og mer spesialiserte. Utviklingen har gått fra et arbeidsintensivt til et kapital- og kunnskapsintensivt landbruk. Rammevilkårene for landbruket i Norge påvirkes i stor grad av naturgitte forhold, teknologisk utvikling, landbruks- og handelspolitikk, økonomiske forhold og generell samfunnsutvikling. Bare 3,2 prosent av det samlede landarealet i Norge (utenom Svalbard og Jan Mayen) er dyrket jord. Skog dekker 38 prosent av landarealet i Norge. Klimatiske forhold er avgjørende for hvilke jordbruksvekster som kan dyrkes og for avlingsnivået. Det kjølige klimaet begrenser forekomsten av plantesykdommer og skadedyr. Norge ligger i ytterkanten av dyrkingsområdet for flere viktige vekster og er et av få europeiske land som ikke dyrker sukkervekster. Klimaet gjør også sitt til at kornavlingene per arealenhet er mindre enn i mange andre europeiske land (Rustad, 2008 s. 21). I store deler av landet er fôrdyrking, hovedsakelig gras, langt på vei eneste mulige planteproduksjon. Grovfôrbasert husdyrproduksjon har derfor stor betydning i norsk jordbruk. Også en stor del av kornavlingen blir brukt til husdyrfôr. Husdyravl og planteforedling er viktig, og framgangen har vært stor. I mange land er genmodifisering og hormonbehandling tatt i bruk i landbruket, men slike metoder er ikke godkjent i Norge. Landbruket både slipper ut og binder CO 2 gjennom sin produksjon. I disse dager forskes det på hvilken netto virkning ulike produksjoner har for klimaregnskapet. Etterspørselen etter matvarer totalt, og sammensetningen av «matvarekurven», påvirkes av husholdningenes preferanser og inntekter, samt prisen på mat og andre varer. De fleste matvarer har lav pris- og inntektselastisitet. Dette betyr blant annet at etterspørselen endrer seg lite når inntektsnivået i samfunnet endrer seg, og at selv relativt små endringer i tilgangen på matvarer kan gi store utslag i prisen. De siste årene har mange blitt mer opptatt av kvalitetsmat og er villige til å betale forholdsvis mye for nisje- og spesialprodukter, herunder økologiske varer. Sterk kjedemakt gjennom de fire store dagligvarekjedene i Norge, gjør sitt til at det er et prispress på de standardiserte produktene. Dessuten er salget av kjedenes egne merker økende, noe som skaper utfordringer for de kjente merkevarene. Råvarepriser på verdensmarkedet påvirker også prisnivået på mat i Norge, men de norske prisene har vært mer stabile enn de internasjonale prisene de siste årene. Inntektsdannelsen i norsk jordbruk er i stor grad politisk betinget, spesielt gjennom importvern og jordbruksavtaler. Endringer i kronekursen vil påvirke norsk konkurranseevne, en sterk krone svekker konkurranseevnen i forhold til import. 3
2.2 Landbruket i nasjonaløkonomisk sammenheng Jord- og skogbruk sysselsatte om lag 50 700 personer i 2013, ifølge Nasjonalregnskapet (Statistisk sentralbyrå 2014a). Dette utgjorde 1,9 prosent av samlet sysselsetting i landet. I 2003 var det 68 200 personer sysselsatt i jord- og skogbruk. Antall sysselsatte har minket med 2,9 prosent per år i perioden 2003 2013. Beregnet etter prinsippene i Nasjonalregnskapet var produksjonsverdien i jord- og skogbruk på ca. 30 mrd. kroner i 2003, og den økte til 34,4 mrd. kroner i 2008 og til 39,2 mrd. kroner i 2013, målt i løpende priser. Produktinnsatsen økte også slik at bruttoproduktet (produksjonsverdi minus produktinnsats) har økt fra 15,4 mrd. kroner i 2003 til 17,3 mrd. kroner i 2013. Bruttoproduktet er et mye brukt uttrykk for verdiskaping i en næring eller et land. Produktspesifikke tilskudd inngår i produksjonsverdi og brutto- Foto: Tine Mediebank produkt, men ikke andre tilskudd. For jordbruket vil det blant annet si at direkte pristilskudd er med, men ikke andre tilskudd. Avskrivninger (kapitalslit) er ikke trukket fra. Selvstendig næringsdrivende og deres familier utfører en stor del av arbeidet i landbruket. Likevel var lønnskostnadene så høye som 5,7 mrd. kroner i landbruket i 2013. Jord- og skogbruk stod for 0,64 prosent av totalt bruttoprodukt for landet i 2013. I 2003 var tilsvarende tall 1,1 prosent. Denne nedgangen er ledd i en lang trend der bruttoprodukt i andre næringer har økt mer enn bruttoproduktet i jord- og skogbruk. Selv om jord- og skogbruk utgjør en relativt liten del av nasjonaløkonomien, målt ut fra Nasjonalregnskapet, har de to næringene større betydning i enkelte fylker og kommuner. De to næringene har også stor betydning for aktivitet i andre næringer som næringsmiddelindustri, treforedling og tre- og trevareindustri. 2.3 Norsk landbrukspolitikk 2.3.1 Generelt Den daværende regjeringen la i desember 2011 fram en melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken (Landbruks- og matdepartementet 2011). Meldingen omfatter både jord- og skogbruk, reindrift og bygdenæringer. Meldingen formulerer fire overordnede mål for landbruks- og matpolitikken: Matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk. Den viktigste oppgaven som landbruket løser for samfunnet, er likevel å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet. Etter stortingsvalget i 2013 dannet Høyre og Fremskrittspartiet (Frp) regjering med Sylvi Listhaug (Frp) som landbruks- og matminister. Høyre og FrP inngikk en samarbeidsavtale med Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre. Den nye regjeringen foreslo en del endringer til det statsbudsjettet som Stoltenberg-II-regjeringen hadde lagt fram. Noen endringsforslag ble reversert i stortingsbehandlingen. Representant- 4
ene for regjeringspartiene, KrF og Venstre i Stortingets næringskomite hadde ved budsjettbehandlingen flere merknader som anga retning for landbrukspolitikken. Selv om regjeringen kom med forslag til flere politikkendringer høsten 2013 og i første del av 2014, var jordbruksoppgjøret i 2014 den første anledningen for den nye regjeringen til å signalisere en mer helhetlig politikk. Dette er nærmere omtalt nedenfor. Lover Svært mange lover påvirker landbruket. Dette er både særlover som gjelder landbruk spesielt, men også mange lover med et videre virkeområde. Her nevnes bare noen få av alle aktuelle lover. Odelsloven, konsesjonsloven og jordloven har betydning for omsetning av landbrukseiendommer og hvilke plikter som følger av å eie en landbrukseiendom. For at det skal være odelsrett på en eiendom må den ha mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog. Menn og kvinner er likestilt. Samboere er likestilt med ektefeller i odelsloven. Stortinget vedtok i 2013 endringer i odelsloven som innebærer at bare barn av en som har eid eiendommen med odelsrett og barnebarn av siste eier med odelsrett kan ha odelsrett. Samtidig ble adgangen til å søke odelsfrigjøring for den som har kjøpt odelseiendom som tilleggsjord opphevet. Endringene trådte i kraft 1. januar 2014. Konsesjonsloven sier at det er konsesjonsplikt for å overta en landbrukseiendom når den har mer enn 25 dekar fulldyrket eller overflatedyrket jord eller 100 dekar totalareal og handelen ikke skjer innen familien. Det er boplikt for den som overtar en bebygd eiendom over arealgrensen for odling. Boplikten varer i fem år. Reglene om driveplikt er gitt i jordloven. Driveplikten er varig for alle som eier en eiendom med landbruksareal. Driveplikten kan oppfylles av eieren eller ved bortleie på vilkår som er fastsatt i loven. Blant annet må avtalen være skriftlig, ha en varighet på minst 10 år og føre til driftsmessig gode løsninger. Landbruks- og matdepartementet har fremmet forslag for Stortinget om å oppheve priskontrollen ved omsetning av landbrukseiendommer. Et forslag om å oppheve konsesjonsloven og enkelte bestemmelser i odelsloven om boplikt har vært på høring høsten 2014. Matloven omfatter alle forhold i forbindelse med produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler, herunder drikkevann. Dyrevelferdsloven omfatter alle forhold som påvirker velferd eller respekt for blant annet pattedyr, fugler og fisker. Stortinget vedtok 16. juni 2014 ny lov om erstatning for naturskader. Foto: Asbjørn Veidal 5
Produksjonsregulering Svine- og fjørfeproduksjon er regulert ved konsesjon. Uten konsesjon fra Landbruks- og matdepartementet, kan en for eksempel ha inntil 140 000 omsatte og slaktede kyllinger per år, inntil 30 000 omsatte og slaktede kalkuner per år, maksimalt 7 500 innsatte verpehøner, inntil 2 100 omsatte og slaktede slaktegriser per år, eller maksimalt 105 avlspurker. Det er egne regler for purkeringer. Et forslag om å øke konsesjonsgrensene til 280 000 slaktekyllinger og 60 000 kalkuner per år, har vært på høring høsten 2014. For å kunne drive med ku- eller geitemelkproduksjon må en ha melkekvote. Kvoten tilligger den enkelte landbrukseiendom. Eier av landbrukseiendommen kan selge eller leie bort melkekvoten. Ved salg må minst 20 prosent av kvoten selges til staten til en fastsatt pris, mens resten kan selges privat. Se ellers omtalen av jordbruksoppgjøret i 2014. Grensevern og skjermingsstøtte Norge har i lang tid hatt et sterkt importvern i form av toll på jordbruksvarer som importeres til Norge. Tollen gjør det mulig å ha høyere priser i Norge enn på verdensmarkedet. Denne prisdifferansen omtales gjerne som skjermingsstøtte. OECD (2013) har beregnet at norsk skjermingsstøtte totalt utgjorde om lag 8,8 mrd. kroner i 2011, 10,5 mrd. kroner i 2012 og 7,6 mrd. kroner i 2013. Endringer i priser på verdensmarkedet er en viktig årsak til variasjonen i skjermingsstøtte. Prissystemene og markedsregulering Det er målpriser for melk og melkeprodukter, svinekjøtt (slaktegris), korn, epler, poteter og 10 grønnsakslag. Målprisene er, litt forenklet, de prisene som jordbruket har rett til å ta ut av markedet i gjennomsnitt for en avtaleperiode ved balanserte markedsforhold og det fastsatte importvernet. Landbruks- og matdepartementet anslår at målprisene gjelder varer som står for om lag 40 prosent av markedsinntektene i jordbruket. Både for varer med målpriser og en del andre varer er det markedsregulering. Markedsreguleringen er hjemlet i Omsetningsloven. Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere markedsreguleringsordningene. Utvalget skal avgi innstilling innen 1. juni 2015. Tilskudds- og avgiftsordninger I tillegg til importvernet får bøndene i Norge betydelig støtte over statsbudsjettet gjennom en rekke tilskuddsordninger. Støtten kan grovt sett deles i: Direkte støtte 1. produksjonsuavhengig støtte (f.eks. produksjonstilskudd per dyr eller per dekar og ulike sosiale støtteordninger) 2. produksjonsavhengig støtte (f.eks. pristilskudd på produkter) 3. støtte til investeringstiltak Indirekte støtte via forskning, undervisning og rådgivning. Den direkte støtten skal ivareta de landbrukspolitiske målene. Vi vil nedenfor gi en oversikt over de viktigste tilskuddsordningene. Ifølge Budsjettnemnda for jordbruket (2014: 127) utgjorde tilskudd med inntektsvirkning i Totalkalkylen 12,8 mrd. kroner i 2012 og 13,1 mrd. kroner i 2013. For 2014 er beløpet beregnet til 13,8 mrd. kroner. 6
Hovedavtalen for jordbruket og jordbruksforhandlinger Grunnlaget for jordbruksforhandlingene finner en i «Hovedavtalen for jordbruket» av 1992. Hovedavtalen for jordbruket er inngått mellom staten på den ene siden og Norges Bondelag og Norsk Bondeog Småbrukarlag på den andre siden. Hovedavtalen fastsetter hvordan forhandlingene skal gjennomføres, hva som skjer dersom én eller begge jordbruksorganisasjonene bryter forhandlingene osv. Jordbruksforhandlingene skjer på grunnlag av materiale utarbeidet av Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ). Nemnda oppnevnes av Landbruks- og matdepartementet. Jordbruksforhandlingene starter med at jordbruksorganisasjonene legger fram et krav. Deretter legger staten fram et tilbud og de egentlige forhandlingene kan starte. Jordbruksforhandlingene føres frem til en sluttprotokoll, vanligvis før 17. mai. Inngått avtale sendes Stortinget for godkjenning. Staten kan inngå avtale med en av jordbruksorganisasjonene. Dersom begge organisasjonene bryter forhandlingene, sender regjeringen en proposisjon til Stortinget basert på statens tilbud i forhandlingene. 2.3.2 Jordbruksoppgjøret i 2014 Foto: Image100 LTD Ved jordbruksoppgjøret 2014 krevde jordbruket samme kronetillegg per årsverk som andre grupper pluss et tillegg utover det for å redusere inntektsforskjellen mellom jordbruk og andre grupper. Statens tilbud var basert på at jordbruket skulle få samme prosentvise økning som andre grupper. I motsetning til oppgjørene i årene 2005 2013 inneholdt ikke tilbudet noe om inntektsheving utover samme prosentvise økning som andre grupper. Se Landbruks- og matdepartementet (2014) for oversikt over krav og tilbud og gangen i oppgjøret. Tilbudet innebar en økning av målprisene med ca. 340 mill. kroner, en reduksjon i tilskudd med 250 mill. kroner og 60 mill. kroner i ledige midler. Det var en betydelig utjevning mellom arealgrupper for satsene for arealtilskudd, men ikke regionalt. Det ble også foreslått betydelig omlegging fra tilskudd per dyr til kvalitetstillegg for lammeslakt. Dessuten var det forslag om å fjerne øvre grense for husdyrtilskudd per bruk. Tilbudet innehold også flere forhold som ikke gjaldt målpriser og tilskudd. Regjeringen foreslo bl.a. å heve taket for melkekvoter til 1 200 000 liter, likt for enkeltbruk og samdrifter. Dette var nesten en tredobling for enkeltbruk og en økning på 55 prosent for samdrifter. Regjeringen foreslo også å redusere den andelen som ved salg av kvote skal selges til staten, fra 50 til 20 prosent. I tillegg var det forslag om å utrede endringer i soneinndelingen for omsetning av melkekvoter. Jordbruket brøt forhandlingene, og regjeringen utarbeidet en proposisjon til Stortinget på grunnlag av tilbudet. Gjennom forhandlinger i Stortinget ble det inngått avtale mellom regjeringspartiene og KrF og Venstre. Representantene for de fire partiene var enige om at tilbudet sikrer jordbruket en gjennomsnittlig inntektsvekst på linje med andre grupper 7
fra 2014 til 2015, og var i tråd med gjeldende inntektsmålsetting. Likevel var det enighet om å øke rammen for oppgjøret med 250 mill. kroner, alt på tilskudd. Dette ble fordelt på mange poster. Gjennom denne avtalen ble taket for melkekvoter satt til 900 000 liter, og det ble satt en øvre grense for husdyrtilskudd på 560 000 kroner per bedrift. Gjennom stortingsbehandlingen ble det også bestemt at regjeringen skal legge fram en melding til Stortinget om landbrukspolitikken. Dette skal etter planen gjøres i 2016. Regjeringen har i sin argumentasjon for jordbruksoppgjøret lagt stor vekt på landbruk over hele landet og å oppnå økt produksjon av matvarer. Holdningen synes å være at dersom enkeltbruk får mulighet til å øke produksjon, vil også totalproduksjonen øke. Regjeringen la i samband med jordbruksoppgjøret også stor vekt på forenkling av landbrukspolitikken. I september 2014 oppnevnte LMD en arbeidsgruppe som skal utrede forenklinger av virkemidlene i jordbruksavtalen. 2.4 Internasjonale rammebetingelser for norsk landbruk Norsk landbruk og landbrukspolitikk har de senere årene blitt mer utsatt for internasjonal påvirkning og reguleringer. Internasjonale avtaler som Norge har inngått eller sluttet seg til, har vært av vesentlig betydning for denne utviklingen. Vi omtaler kort EØS-avtalen og landbruksavtalen i Verdens handelsorganisasjon (WTO). EØS-avtalen og norsk landbruk Handelen mellom Norge og EU med bearbeidede landbruksvarer og en del tradisjonelle landbruksvarer er regulert gjennom EØS-avtalen, hovedsakelig artikkel 19 i avtalen og protokoll 3 til avtalen. Artikkel 19 har som utgangspunkt at man ønsker gradvis liberalisering av handelen med utvalgte landbruksvarer. I prinsipp skal en forhandle med to års mellomrom om ny avtale, men siden EØS-avtalen trådt i kraft i 1993, er det bare forhandlet fram to avtaler, den siste med virkning fra 2012. I 2012 gikk Norge med på et krav fra EU om å forberede en ny artikkel 19-runde. EU har i november 2014 vedtatt sitt forhandlingsmandat, og den norske regjeringen venter at forhandlingene starter på nyåret (Helgesen 2014). Protokoll 3 gjelder bearbeidede landbruksprodukter, såkalte RÅK-varer. Partene kan når som helst be om nye forhandlinger, men den nåværende avtalen trådte i kraft i 2002. WTO-avtalen og norsk landbruk Den gjeldende WTO-avtalen for landbruk trådte i kraft 1. januar 1995 og er bindende for alle medlemsland. Avtalen innebærer forpliktelser knyttet til bl.a. markedsadgang (herunder tollsatser), eksportstøtte og samlet støtte til jordbruket. Avtalen innebærer i tillegg en viss harmonisering av regelverk knyttet til plante- og dyrehelse, kvalitets- og opprinnelsesmerking mv., for å hindre at slike bestemmelser urettmessig blir benyttet som handelshindring. WTO-avtalen er en viktig grunn til at flere jordbruksvarer er tatt ut av målprissystemet de senere år. Siden 2001 har det vært forhandlinger om en ny WTO-avtale. Det er vanskelig å ha noen formening om en ny avtale vil bli inngått og eventuelt når. 8
3 Ressurser i norsk jordbruk Naturressursene danner grunnlaget for jordbruksdrift. Enten det er snakk om planteeller husdyrproduksjon, er fotosyntesen grunnlaget. Areal og avlinger er stikkord i forbindelse med en presentasjon av naturressursene. Husdyrbestandene og genmaterialet er videre viktige ressurser. Humankapitalen står som en sentral innsatsfaktor i landbruket, selv om det i lang tid har vært en nedgang i sysselsettingen. Nedgangen i sysselsettingen har bl.a. med den kontinuerlige bruksnedleggelsen å gjøre. Landbruket er også en svært kapitalintensiv næring, og teknologi, maskiner og bygninger er viktige ressurser. 3.1 Naturressurser Ifølge Budsjettnemnda for jordbruket (2014) var 9,83 mill. dekar jordbruksareal i drift i 2013. Av dette var 8,08 mill. dekar fulldyrka. Det er registrert en nedgang på 6 prosent i jordbruksarealet fra 2001 til 2013. Kornarealet er redusert med 15 prosent fra toppåret 2001 til 2013. For fulldyrket eng, var arealet størst i 2002 og er redusert med 4 prosent til 2013. Overflatedyrket eng er økt med 7 prosent siden 2002. 12 000 10 000 Jordbruksareal i alt 1000 dekar 8 000 6 000 4 000 2 000 59 63 67 71 75 79 83 87 91 95 99 03 07 11 År Overfl.d.eng og beite Fulld. eng og beite Andre vekster og brakk Rotv.og grønnfor Potet Korn Figur 3.1 Jordbruksarealet fordelt på hovedvekster, 1959 2014 og sum jordbruksareal i alt Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket (2014) 9
Korndyrkinga foregår i hovedsak på flatbygdene, både på Østlandet og i Trøndelag. Ellers er det gras og annet grovfôr som har størst betydning i Norge. Den geografiske fordelingen av vekstene har ikke bare klimatiske og topografiske årsaker. Landbrukspolitikken som har vært ført fra starten av 1950-tallet, har bidratt til å styre korndyrkingen mot flatbygdene hvor det er egnede dyrkingsforhold samtidig som det er tilgang på arbeidsplasser utenfor jordbruket. De grovfôrbaserte husdyrproduksjonene, som er både mer arbeidskrevende og mer inntektsbringende per arealenhet, er samtidig blitt kanalisert til distrikter hvor dyrkingsforholdene for korn er dårligere og mulighetene er mindre for å finne sysselsetting utenom bruket. Figur 3.2 viser arealfordelingen i ulike deler av landet. 5000 4000 1000 dekar 3000 2000 1000 0 Østlandet Agder/Telemark Vestlandet Trøndelag Nord Norge Figur 3.2 Arealfordeling i ulike landsdeler 2012 Statistisk sentralbyrå (2013a) Korn Eng Annet Klimaet i Norge gjør at avlingene per arealenhet er lavere enn i mange andre europeiske land. Innenfor landets grenser er det i tillegg markante klimatiske forskjeller. Det store spennet i breddegradene, de betydelige høydevariasjonene og kontrastene mellom kyst og innland, gir variasjonene i klimaet. 10 Foto: Tine Mediebank
3.2 Husdyr De viktigste husdyrproduktene i norsk jordbruk er melk, kjøtt, egg og ull. I tillegg er også pelsdyrskinn og honning viktige produkter. Figur 3.3 gir et inntrykk av hvordan den totale husdyrbestanden har endret seg for noen husdyrslag fra 1959 til 2014. 1400 1200 Inkl. kalver < 1 år 1000 1000 stk. 800 600 Endret beregning 400 200 0 59 62 65 68 71 74 77 80 83 86 89 92 95 98 01 04 07 10 13 Melkekyr Storfe Svin Sau (v.f.) Geit Figur 3.3 Antall husdyr. Utvalgte dyreslag, 1959 2014 Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket (2014) Foto: Tine Mediebank 11
Melkekubestanden har gått jevnt nedover og er redusert fra 391 000 melkekyr i 1980 til 238 700 i 2013 (Budsjettnemnda for jordbruket, 2014). Nedgangen har sammenheng med at melkeforbruket og den totale melkeproduksjon er redusert, samtidig som melkeytelsen per ku har økt, og var over 7 000 liter i 2013. Siden 2001 har den totale melkeproduksjonen vært relativt stabil. Antall kyr per melkeproduksjonsbruk har økt. Ved jordbrukstellingen i 1989 var det i gjennomsnitt 11,7 kyr per bruk. Antallet hadde økt til 24,1 i 2013 (Budsjettnemnda for jordbruket, 2014). I europeisk sammenheng har Norge små besetninger av melkeku. Etterspørselen etter melk og melkeprodukter har vært fallende over mange år. Tendensen nå er et fortsatt fallende forbruk per innbygger av søt konsummelk, mens etterspørselen etter flere andre melkeprodukter har økt de siste årene. Melkemarkedet har vært regulert ved hjelp av leveransekvoter for produsentene siden 1983. Antall storfe totalt har gått noe ned siden årtusenskiftet pga. reduksjon i melkeproduksjonen. Det var i 2013 omtrent 850 000 storfe (Budsjettnemnda for jordbruket, 2014). De siste årene er det produsert mindre norsk storfekjøtt enn markedet har etterspurt, og underdekningen er dekket ved import. Bestanden av svin varierer en del fra år til år. I perioder med overproduksjon eller underdekning av svinekjøtt har det blitt satt i verk ulike tiltak for å forsøke å bringe markedet i balanse. Antall vinterfôra sau er i dag 9 prosent lavere enn i 2002, men omtrent uendret siden 2007. Nedgangen kan blant annet forklares med relativt dårlig lønnsomhet og at spesielt mindre enheter har lagt ned saueholdet i forbindelse med generasjonsskifte. 12 Foto: Tine Mediebank