Angst hos eldre hva er det? Fjernundervisning i alderspsykiatri. PsykIT 12.april 2005 Kari Kvaal, førsteamanuensis dr.philos. Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid, Avdeling for sykepleierutdanning, Høgskolen i Oslo. E-mail: kari.kvaal@medisin.uio.no
Hvem er de eldre? Eldre = 65 år 74 år Gamle = 75 år ++
Via vitae Kulturelle utviklingstrekk/begivenheter 1920 Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 1940 2. Verdenskrig Materiell oppbygging av landet 1960 1980 Sosialdemokratiet står sterkt Månelanding Likestillingen Jappetid Teknologisk utvikling 2000 2005 Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie Spisse albuer
Angst er en følelse av spenning, bekymring, uro eller engstelse og som aktiverer det autonome nervesystemet. Angst en normal reaksjon i situasjoner hvor ens kropp, levesett, verdier eller sine kjære er truet. - Spielberger 1983
Angst hos eldre som - - Biomedisinsk fenomen - Psykodynamisk fenomen - Kognitivt fenomen - Psykososialt fenomen
Kasuistikk 85 år gammel enke, 2 barn, 1 sønn død Leilighet i 4. etg. uten heis, hjemmehjelp 2 ganger pr. mnd Tidl. sykdommer: 1995 kneoperasjon 1996 anginaplager 1998 hjerteinfarkt Aktuelt: Innlegges i geriatrisk avdeling i jan. 2005 med brystsmerter, tachycardi, dyspnoe Avmagret, dårlig almenntilstand, ustø til bens
Via vitae Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. Folkeskole. Hushjelp i Oslo. Forlovet i 3 år. Gifter seg med fabrikkarbeider. 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. Hjemmeværende Flytter til blokkleilighet i drabantby 4.etg uten heis. Jobb i hattebutikk deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget Mannen dør 70 år gammel i 1985 Pensjonist 1987. Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem 1995 kneoperasjon. 1996 anginaplager. 1998 hjerteinfarkt 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og svigerdatter 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Innlegges i januar 2005 geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig almenntilstand, ustø til bens. Lurer på hvordan hun skal klare seg i hjemmesituasjonen. Sover dårlig. 1920 1940 1960 1980 2000 2005 Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Månelanding Likestillingen Jappetid Teknologisk utvikling Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie Spisse albuer
Angst som biomedisinsk fenomen 1. Hypothalamus 2. Det autonome nervesystemet fight flight 3. Fysiologiske forandringer kroniske somatiske sykdommer
Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. Folkeskole. Hushjelp i Oslo. Forlovet i 3 år. Gifter seg med fabrikkarbeider. 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. Hjemmeværende Flytter til blokkleilighet i drabantby 4.etg uten heis. Jobb i hattebutikk deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget Biomedisinsk 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og svigerdatter 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Innlegges i geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig almenntilstand, ustø til bens. Lurer på hvordan hun skal klare seg i Hjemmesituasjonen. Sover dårlig. Via vitae 1920 1940 1960 2005 Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig 4.etg uten heis Mannen 1995 dør kneoperasjon. 70 år gammel i 1980 Pensjonist 1987. Sosialt engasjert og 1996 anginaplager. besøkstjeneste på sykehjem 1995 1998 kneoperasjon. hjerteinfarkt 1996 anginaplager. 1998 1980 Jappetid hjerteinfarkt 2000 faller og brekker overarmen Innlegges i geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig 2000 almenntilstand, ustø til bens Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Månelanding Likestillingen Teknologisk utvikling Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie Spisse albuer
Angst som psykodynamisk fenomen 1. Traumer, tap av foreldre (mor) i barneår og undertrykking av følelser 2. Belastning påkjenning, tap av funksjon som gammel 3. Aktivering av gamle traumer (og undertrykking)
Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. Folkeskole. Hushjelp i Oslo. Forlovet i 3 år. Gifter seg med fabrikkarbeider. 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. Hjemmeværende Psykodynamisk Flytter til blokkleilighet i drabantby 4.etg uten heis. Jobb i hattebutikk deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget Mannen dør 70 år gammel i 1985 Pensjonist Barna 1987. flytter Sosialt engasjert hjemmefra og besøkstjeneste på sykehjem 1985 Mannen dør 1995 kneoperasjon. 1996 anginaplager. 1998 hjerteinfarkt 2004 sønnen dør Via vitae 1920 1940 Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. 1960 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. Hjemmeværende 1980 Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Månelanding Likestillingen Jappetid Teknologisk utvikling 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og svigerdatter 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Innlegges i geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig almenntilstand, ustø til bens. Lurer på hvordan hun skal klare seg i Hjemmesituasjonen. Sover dårlig. 2000 2005 Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie Spisse albuer
Angst som kognitivt fenomen 1.Handling/situasjon/erfaring 2.Feiltolkning pga. uhensiktsmessige leveregler (skjemaer) 3.Negative tanker/ krisetenkning Oversett/avvist/til overs Redd for å bli til byrde for andre Redd for å dø alene
Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. Folkeskole. Hushjelp i Oslo. Forlovet i 3 år. Gifter seg med fabrikkarbeider. 3 barn, f. 1943, 1946 Kognitivt og 1948. Hjemmeværende Flytter til blokkleilighet i drabantby 4.etg uten heis. Jobb i hattebutikk deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget Mannen dør 70 år gammel i 1980 Pensjonist 1987. Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem 1995 kneoperasjon. svigerdatter 1996 anginaplager. 1998 hjerteinfarkt Via vitae 1920 1940 1980 Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig Jobb i hattebutikk deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget 1960 Mannen dør 70 år gammel i 1980 Pensjonist 1987. Månelanding Sosialt engasjert og besøkstjeneste Likestillingen på sykehjem 2000 faller og brekker overarmen, hjelp fra sønn og 2004 sønnen dør Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Jappetid 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og Lurer svigerdatter på hvordan hun skal klare 2000seg i 2004 sønnen dør hjemmesituasjonen. av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Innlegges i geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig almenntilstand, ustø til bens. Lurer på hvordan hun skal klare seg i Hjemmesituasjonen. Sover dårlig. 2005 Teknologisk utvikling Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie Spisse albuer
Angst som psykososialt fenomen Sosial støtte - The secure base 1. Sosial integrasjon 2. Tilknytning 3. Bekreftelse på egenverdi 4.Mulighet til å gi omsorg 5. Å ha noen en kan få råd og veiledning hos 6. Følelsen av å ha noen en kan stole på - RS Weiss 1973
Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. Folkeskole. Hushjelp i Oslo. Forlovet i 3 år. Gifter seg med fabrikkarbeider. Psykososialt 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. Hjemmeværende Flytter til blokkleilighet i drabantby 4.etg uten heis. Jobb i hattebutikk deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget Mannen dør 70 år gammel i 1980 Pensjonist 1987. Sosialt engasjert og besøkstjeneste hjemmesituasjonen på sykehjem 1995 kneoperasjon. 1996 anginaplager. 1998 hjerteinfarkt Via vitae 1920 1980 Mellomkrigsårene Arbeidsledighet Sosialt engasjert i nabolaget 1940 2. Verdenskrig Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og svigerdatter1960 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Månelanding Lurer på hvordan hun skal klare seg Likestillingen i Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Jappetid Teknologisk utvikling 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og svigerdatter 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Innlegges i geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig almenntilstand, ustø til bens. Lurer på hvordan hun skal klare seg i Hjemmesituasjonen. Sover dårlig. 2000 2005 Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie Spisse albuer
Angst som diagnoser hos eldre og utbredelse av disse
Å diagnostisere angstlidelser To måter: tverrsnittsdiagnoser ; kun klinisk diagnostisk intervju longitudinelt; diagnostisk prosess med komparative opplysninger fra pårørende, tverrfaglig team og diagnostisk intervju samt observasjoner
Utbredelse av angst hos eldre Panisk angstlidelse (PD) = 0-2 % Fobisk angstlidelse = 0.2-10.7 % Obsessive kompulsive angstlidelser (OCD) = 0.5-2.0 % Generalisert angst (GAD) = 0-10.8 % Post-traumatisk stresslidelse (PTSD) = - Blandet angst og depressiv lidelse (MAD) = 0.9-6.5 % -Hybels et al. 2003, Beekman et al. 2000,
Prevalens for caseness ved gj.snittsskår pr item > 1.75 Hopkins Symptom Checklist (HSCL-25) Helseundersøkelsen 1995. 60-79 år. Ved sumskår HSCL-25 = 5.2 % Ved faktorene Somatiske plager = 17.5 % Angst = 8.5 % Depresjon = 7.5 % Selvmordstanker = 4.3 % - Kvaal og Laake 2003
Alderspsykiatri i Norge 2001 (upublisert materiale, arbeidsutvalget for norsk alderspsykiatri) Hoveddiagnoser Sengeavdeling Poliklinikk % % Demens/kogn. svikt 30 64 Depresjon 43 22 Delirium 6 4 Schizofreni 4 4 Andre psykoser 7 4 Annet 10 4
Underdiagnostisert mulige årsaker 1. Ko-morbiditet, spesielt med depresjon
Dimensjoner/faktorer. Helseus. 60-79 år. Somatiske plager Depresjon Kronisk sykdom Angst Selvmordstanker - Kvaal og Laake 2003
Underdiagnostisert feildiagnostisert? Mulige årsaker 2. Diagnosekriteriene passer ikke hierarkiske regler (DSM-IV) og tidsakse -
Underdiagnostisert mulige årsaker Diagnosekriteriene passer ikke Hierarkiske regler Depresjon Panikkangst Fobisk angst Generalisert angst
Livshendelser som kan føre til angst og depresjon Risikofaktorer/ sårbarhet Bekymring/ fare Bekymring og tap Tap Angst Angst og depresjon Depresjon
Underdiagnostisert mulige årsaker 3. Demens og depresjon mer kjente lidelser blant fagfolk - mindre interesse for angst. 4. Underrapportering av angst blant eldre 5. Trekker slutninger ut ifra sumskår på angstskalaer eller kortere subskalaer 6. Selvrapport angst; enkle angst-item 7. Krever avansert klinisk kompetanse hvor empati, sanseskarphet og sensitivitet er godt utviklet (få med slik utdanning)
Er fru Hansen utsatt for evt. angstlidelser?? Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. Folkeskole. Hushjelp i Oslo. Forlovet i 3 år. Gifter seg med fabrikkarbeider. 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. Hjemmeværende Via vitae 1920 1940 Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig Flytter til blokkleilighet i drabantby 4.etg uten heis. Jobb i hattebutikk deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget Mannen dør 70 år gammel i 1985 Pensjonist 1987. Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem 1995 kneoperasjon. 1996 anginaplager. 1998 hjerteinfarkt 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og svigerdatter 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Innlegges i januar 2005 geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig almenntilstand, ustø til bens. Lurer på hvordan hun skal klare seg i hjemmesituasjonen. Sover dårlig. 1960 1980 2000 2005 Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Månelanding Likestillingen Jappetid Teknologisk utvikling Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie Spisse albuer
Behandling av angst Medikamentell behandling Ikke-medikamentell behandling
Medikamentell behandling 1. Benzodiazepiner har vært brukt i flere ti-år mot angstlidelser og da helst i akutte situasjoner (for eksempel ved akutte kriser) og av kortvarig bruk. 18-30 år = 5% forbruk 65 år og over = 40-60% forbruk 2. SSRI (selective serotinin reuptake inhibitators): Ser ut til å overta en del av benzodiazepinenes plass. Foreløpige kliniske forsøk viser at SSRI har effekt på PD, OCD og GAD også hos eldre.
Medikamentell behandling Benzodiazepiner negative sider Noen bivirkninger hos eldre; forvirring, psykomotorisk uro, overheng langvarig virkning 50% av eldre med lårhalsbrudd brukte benzodiazepiner Overforbruk ved sykehjem, og i befolkningen ellers (spesielt eldre damer) SSRI ser mer lovende ut, men trenger flere kliniske randomiserte forsøk samt at det kommer til nye preparater. Har også effekt på depresjon (jfr. Blandet angst-depresjon) Feilbehandling?
Ikke-medikamentell behandling Psykologisk behandling CBT (cognitive behavioral therapy) CT (cognitive therapy) IPT (interpersonal psychotherapy) Avspenningstrening Informasjon utdanningsprogram (kan gi negativ effekt) Pasientskoler psykoedukativ tilnærming; mestringsstrategier
Aromaterapi Terapeutisk berøring Massasje Musikkterapi Frisk luft (sjøluft) Kosthold (red. av kaffe, røyk) Ritualer for god søvn; fotbad, varm drikke (varm suppe, varm melk med honning) Den lindrende samtalen Fysisk aktivitet muligens kortvarig effekt Overbehandling er ikke funnet rapport innen ikke-medikamentell behandling!
Oppsummering 1. Angst er et multidimensjonalt fenomen hos eldre. 2. Angst og blandet angst-depresjon er underdiagnostisert hos eldre. Forløpet for angstdepresjon er foreløpig ganske ukjent. 3. Angst hos eldre er ofte feilbehandlet medikamentelt. 4. De gode ikke-medikamentelle behandlingsmetodene mot angst hos eldre finnes og bør utprøves systematisk, evt. i kombinasjon med medikamenter (SSRI) 5. Fremtiden: Trenger flere psykologer, psykiatriske sykepleiere og leger som vil utdanne seg til kliniske spesialister (5 år) innen alderspsykiatri.