Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett sted - til rett tid Kunnskapsesenterets nye PPT-mal St.meld. nr. 47 (2008-2009) Åpen høring i Stortingets helse- og omsorgskomité mandag 25. januar 2010 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten John-Arne Røttingen, direktør Geir Bukholm, avd.dir Anne Karin Lindahl, avd.dir Magne Nylenna, avd.dir/redaktør
Disposisjon Innledning Hvordan vi leser reformen Vårt bidrag inn i reformarbeidet Noen temaer Kvalitet i helsetjenesten Fastlegene/allmennlegetjenesten Insentivmekanismer og finansieringsordninger Styrke kunnskap og kompetanse faglig ledelse Styrket brukerrolle Sluttkommentar
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal God kunnskap former helsetjenesten
God kunnskap former helsetjenesten Kunnskapsesenterets nye PPT-mal - når tjenestene leveres - når tjenestene planlegges og organiseres
Hva kan et kunnskapssenter si? Vi er et institutt for kvalitet og pasientsikkerhet Opptatt av kunnskapsbasert klinisk praksis og godt faglig innhold i tjenestene Arbeider med Oppsummering av forskning Formidling av kunnskap - kunnskapsmegler kvalitetsmåling og evaluering også opptatt av kunnskapsbasert politikkutforming At systematisk oppsummert forskning benyttes eksplisitt som ett kunnskapsgrunnlag At effekter av systemendringer/reformer evalueres robust for å skape læring og for å kunne endre
Kostnadsvekst i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten Kilde: SSB 6
Myter eller fakta? Enighet om problemforståelsen Eldrebølge og flere kronikere Høye helseutgifter og sterk vekst i sykehusene Enighet om målene Styrke forebygging Styrke primærhelsetjenesten Unngå sykehusinnleggelser Mer uenighet/usikkerhet om virkemidlene
Vår rolle i dagens høring En utfordring: Lite sikker kunnskap! Hvorfor? Lite forskning på helsetjenestene (organisering, implementering), mer på det kliniske innholdet Vanskelig å måle, og i liten grad etablert indikatorer Vanskelig å sammenligne på tvers av land Tar utgangspunkt i vår rolle som kunnskapssenter og vår visjon Peker på noe av det eksisterende kunnskapsgrunnlaget Presenterer noen muligheter som vil kunne understøtte reformen
Kunnskapsesenterets nye PPT-malHvordan vi leser reformen
Vår lesing av Samhandlingsreformen Mer ansvar for og utførelse av helsetjenester flyttes til kommunene Kommunale lærings- og mestringstjenester Tidlig intervensjon (for eksempel ved diabetes type 2, demens, rus) Satsing på forebygging/folkehelse Tverrfaglige team Behandling før, i stedet for og etter, sykehusinnleggelser (inkludert etterbehandling og rehabilitering) Fordrer både økt faglig kapasitet og kompetanse i kommunehelsetjenesten Bør derfor være en innholdsreform, ikke bare en insentiv-, finansierings- og ansvarsreform
Noen hete poteter Kommunal medfinansiering Endret finansiering av sykehusene Kommunenes rolle risiko for både kommuner og HF? Redusert ISF andel Fastlegenes rolle og funksjon
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenterets bidrag til arbeidet med reformen
Våre bidrag til reformarbeidet: Integrated health care for people with chronic diseases + workshop Primærforebyggende tiltak og screening i helsetjenesten --------------------- Andre rapporter: Forebygging ved hjerte-karsykdom 3 rapporter Samhandling om pasienter med alvorlige psykiske plager i allmennpraksis An overview of research on the effects of results-based financing
Våre bidrag til reformarbeidet: Nye prosjekter: Effekt av skolehelsetjeneste Effekt av eldresentertilbud Effekt av gruppeundervisning i pasientopplæring Effekt av pasienthotell på liggetid, reinnleggelse, ressursbruk,pasientopplevelse Bruk av lekpersoner i helsebringende arbeid Effekt av trening og pasientopplæring ved KOLS Tiltak for unødig bruk av legemidler i sykehjem Tiltak for hjemmeboende demente og pårørende Tiltak for å hindre underernæring ved kreft
Våre bidrag til reformarbeidet: Policy brief og workshop desember 2008 Internasjonale fagkapasiteter Helseministerens ekspertgruppe Departementets arbeidsgruppe Diskusjon på bakgrunn av Analyse av Wisløffutvalget; hva er fulgt opp? Kapitlene i Policy brief løftet fram de internasjonale erfaringene Kapitlene: delivery arrangements, financial arrangements, governance arrangements, implementing change, reform options
Integrated health care for people with chronic diseases (Oxman et al, Kunnskapssenteret 2008) Det mangler data fra Norge for å identifisere omfanget av problemer ukoordinerte tjenester medfører Effekten av de mange tiltak som er utprøvet mht organisering av tjenestene, finansierings-og styringsformer er usikre Det er dokumentert liten, men positiv effekt av pasientopplæring, motiverende rådgivning, kompetanseutvikling hos helsepersonell, feedback, påminnelser og tverrfaglige team. Effekten er usikker mht for eksempel pasientforløp, case management, shared care. Målrettede finansielle virkemidler kan ha effekt, i hvert fall på kort sikt, men sannsynligheten av å få uintenderte og uheldige tilleggseffekter (for eksempel byråkratisering og cherry picking ) er stor, og en må derfor designe disse med omhu, og monitorere effektene nøye. Det anbefales et langtidsperspektiv på reformarbeidet, med kontinuerlige tilpasninger i stedet for dramatiske engangsendringer, for eksempel når det gjelder finansieringsformer, endringer i basistilskudd nevnt spesielt Brukerinvolvering er en ideologi og er virksomt, men lite dokumentert hvordan en best får det til
Konklusjoner fra diskusjonene: Sentralt med data på kvalitet av behandlinger, for eksempel i allmennpraksis en oppnår det det fokuseres på eks: blodtrykksbehandling andel som når behandlingsmål En kan unngå unødig henvisning til spesialist ved mulighet til konferering kan bruke moderne datateknologi slik at også pasienten kan delta Flere lands representanter anbefalte oppgradering av primærhelsetjenesten, både med hensyn til kapasitet og kompetanse Allmennlegetjenesten ble spesielt trukket fram som en nøkkelaktør i å få til god samhandling og integrerte tjenester for pasienter med kroniske sykdommer
Innspill fra norske aktører: På landsbasis er hovedproblemet de store variasjonene i tjenestetilbudene Jeg savner mer av innstillingen om at vi skal være tjenesteytere til hverandre og ikke bare til pasienten Kanskje bør ulike kommunale helsetjenester i større grad samlokaliseres? Dagens finansieringssystem fører til altfor stort fokus på penger ikke på å nå mål som brukerinnflytelse og samhandling I mangel av mulighet til å organisere all helsetjeneste ut fra samme nivå, slik at alle har samme mål bør reformene være små til mellomstore nå
Effekter av primærforebyggende tiltak og screening i helsetjenesten Kreft Diabetes Psykiske lidelser Bruk av alkohol Fysisk inaktivitet Overvekt og fedme Bruk av tobakk
Disposisjon Innledning Hvordan vi leser reformen Vårt bidrag inn i reformarbeidet Noen temaer Kvalitet i helsetjenesten Fastlegene/allmennlegetjenesten Insentivmekanismer og finansieringsordninger Styrke kunnskap og kompetanse faglig ledelse Styrket brukerrolle Sluttkommentar
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kvalitet i helsetjenesten
Outcome ligger nærmest spesialisthelsetjenesten måling av intervensjoner i primærhelsetjenesten krever spesifikke mål Input Outcome Primærhelsetjeneste Spesialisthelsetjeneste
Health expenditure per capita varies widely across OECD countries. The United States spends almost two-and-a-half times the OECD average 200 7 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal 1. Health expenditure is for the insured population rather than resident population. 2. Current health expenditure. Source: OECD Health Data 2009, OECD (http://www.oecd.org/health/healthdata).
Unngåelig mortalitet ( avoidable mortality ) Effekt av økt investering: USA og Norge 140 120 100 80 60 1997/98 2002/03 40 20 0 Finland USA Danmark Østerike Tyskland Norge Sverige Frankrike Aldersjustert dødsrate, 0-74 år (pr 100.000) McKee, Nolte
Effekten på dødelighet av å standardisere til laveste kvartil 100 døde pr år
Standardisert sykehusdødelighet (HSMR) frekvens 0 5 10 15 20 50 100 150 200 250
Potensiell sykehusvis overdødelighet frekvens 0 10 20 30 40 7000 døde pr år 0 200 400 600 800 1000 antall døde pr år
Jo høyere helse-investering i Primary Care Trusts, jo lavere mortalitet Martin S, Rice N, Smith PC. J. Health Econom 27: 826-842, 2008
Primary Care Trust Marginal kostnad for ett spart liv hjerte-kar slag 8000 Marginal kostnad for ett spart liv cancer 13.100 Martin S, Rice N, Smith PC. J. Health Econom 27: 826-842, 2008
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Fastlegene og allmennlegetjenesten
Percent* Physician Satisfaction with Practicing Medicine 100 Very satisfied Satisfied 75 50 25 0 54 54 66 54 49 59 54 68 49 36 34 35 35 22 27 30 18 21 15 8 12 5 NZ NOR NET UK SWE ITA CAN FR US AUS GER *The other responses were somewhat dissatisfied or very dissatisfied. Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries 31
Physician Views of Health System Percent saying* AUS CAN FR GER ITA NET NZ NOR SWE UK US Only minor changes are needed Fundamental changes are needed System needs to be completely rebuilt 23 33 41 18 38 60 42 56 37 47 17 71 62 53 51 58 37 57 40 54 50 67 6 4 6 31 4 1 1 2 7 3 15 * Respondents asked which statement expresses their overall view of their country s health system: only minor changes are needed; fundamental changes are needed; system needs to be completely rebuilt Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries 32
Physician Views of the Quality of Care Their Patients Get Throughout the Health Care System % saying quality of care in past 3 years has: AUS CAN FR GER ITA* NET NZ NOR SWE UK US Improved 13 17 19 1 32 36 32 29 28 51 19 Stayed the same 65 50 39 24 40 42 56 61 42 37 54 Become worse 22 31 41 73 27 19 12 9 28 12 26 Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries 33
Indeks for elektronisk funksjonalitet (%) Elektronisk funksjonalitet 100 90 80 70 60 50 40 30 Sverige Eur opa USA Alle eks Norge Norge 20 10 0 Lav Middels Høy Teller opp hvor mange av 14 rutiner som gjøres elektronisk: lav (0-3), middels (4-8), høy (9-14). For eksempel om man elektronisk genererer liste over medisiner som enkeltpasienter tar
Elektroniske rutiner - Norge Påminnelse til pas om prøver o.l. Påminnelse om retningslinjebasert intervensjon Varsel om problemer med legemidler Påminnelse: varsle pas om prøveres Sporing av prøver Bestilling av labprøver Forskriving av medisiner Pas til prøver og frebyggende tiltak Kliniske notater Legemidler den enkelte tar Tilgang til labresultat Pas etter labresultater Pas etter diagnose Pas.journal 0,00 20,00 40,00 60,00 80,00 100,00 % in (1,1)
Practice Routinely Receives and Reviews Percent Data on Patient Clinical Outcomes 100 89 75 71 68 65 50 43 41 40 25 25 24 17 12 0 UK SWE NZ NET US GER ITA NOR AUS CAN FR Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries 36
Practice Routinely Receives and Reviews Data Percent on Patient Satisfaction & Experience 100 96 75 78 65 55 52 50 25 24 23 15 12 5 2 0 UK SWE NZ US AUS GER NET CAN ITA NOR FR Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries 37
Doctor Routinely Receives Data Comparing Practices Clinical Performance to Other Practices Percent 100 75 65 50 25 0 39 38 28 26 25 23 14 11 3 UK SWE FR US NZ NET GER AUS CAN NOR ITA* * Question asked differently in Italy. Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries 38
Spørsmål i kvalitetsmålingsindeksen (%) Kvalitetsmåling og -vurderinger 100 90 80 70 60 50 40 30 Sverige Europa USA Alle eks Norge Norge 20 10 0 Kliniske resultater Pasienterfaringer Kliniske resultater mot mål årlig Kliniske resultater mot andre leger
Oppsummering av Commonwealth Fund- undersøkelsen 2009 Norge skårer lavt på de fleste områder sammenlignet med Europa og alle landene samlet Behov for å gjennomføre noen endringer i Norge: Systemer for å måle og gi tilbakemelding til fastlegene om deres kliniske praksis og pasientenes erfaringer. Den elektroniske pasientjournalens faglige funksjonalitet og brukervennlighet Informasjonsflyt mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten Kunnskapssenteret er bedt av HOD om å vurdere hovedfunnene i rapporten sett i lys av internasjonal utvikling på området og komme med anbefalinger om og forslag til prosess for hvordan rapporten kan følges opp gjennom ordninger for kvalitetsutvikling February 2, 2010 40
Oppfølging av Commonwealth Fund-undersøkelsen Oppdrag fra HOD I Norge: en del enkeltinitiativ og prosjekter, de fleste utgående fra allmennlegemiljøet og Legeforeningen Vi vet lite om kvaliteten i allmennpraksis men tror den er god Det er mye motivasjon og vilje lokalt, men det trengs systemstøtte, både mht IKT-løsninger og muligheter for å samle data og bruke til kvalitetsforbedring
Våre anbefalinger til HOD Vi trenger å vite mer om kvaliteten i allmennlegetjenesten Ut fra et samfunnsmessig ressursperspektiv Ut fra et samfunnsmessig helseperspektiv; god og lik tilgjengelighet på tjenester av høy kvalitet Ut fra allmennlegenes eget behov for benchmarking og eget kvalitetsarbeid Ut fra pasientenes rett til valg av lege Vi anbefaler å bygge på det som er gjort i Norge, lære av initiativ og erfaringer i utlandet, men sørge for en nasjonal overbygning med systemstøtte til det lokale og pasientnære arbeidet
The Chronic Care Model - komponenter helsetjenesteorganisering (støtte fra ledelsen, engasjement fra dem som skaffer tjenestene) ressurser i lokalsamfunnet (selvhjelpsgrupper) selvhjelpsstøtte (selvhjelpsressurser og verktøy) utvikle systemer for levering av tjenester (f. eks. flerfaglige team, proaktiv oppfølging) beslutningsstøtte (strategier for å gjennomføre bruk av retningslinjer) kliniske informasjonssystemer (f. eks. bruk av pasientregistre) Wagner EH. Chronic disease management: what will it take to improve care for chronic illness? Eff Clin Pract 1998; 1:2-4. Wagner EH, Austin BT, Davis C, et al. Improving chronic illness care: translating evidence into action. Health Affairs 2001; 20:64-78 43
Skisse til nasjonalt kvalitetssystem for allmennlegetjenesten Kvalitet (formål, strategi) Input (støtte) Prosess (klinisk praksis) Output (følge med) Struktur (rammevilkår)
Videre arbeid Kunnskapssenteret har verktøy å tilby i arbeidet Kvalitetsmåling Måling av brukererfaringer Oppsummert forskning Metoder og verktøy for kvalitetsforbedring inklusive kunnskapsbasert praksis Foreslår å etablere et prosjekt for å konkretisere forslag og valgmuligheter fram mot 010510
Primærhelsetjenesten to land å lære av Groll, NED National information network for GPs National accreditation system for GPs (voluntary) Godt betalte og motiverte allmennleger Oldham, UK National Primary Care Collaborative (et tilbud) Q&O framework Profesjonell egenmotivasjon og relasjoner som driver for endring
Utvikling i legeårsverk Kilde: SSB 47
Hvordan styrke legetjenestene i kommunene? Flere fastleger? Flere leger med kommunale oppgaver (sykehjem, folkehelse)? Øke ansvarsområdet for fastlegene? Gi fastlegen en koordinerende rolle i tverrfaglige sentre? Forbedre faglig innhold og faglig ledelse?
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Insentivmekanismer
Hva motiverer handling? Insentiver Økonomiske Andre Informasjon Faglighet Verdier og normer Ekstern motivasjon Vs Intern motivasjon
Finansieringssystemer Finansieringssystemet er bare ett styringsvirkemiddel. Det må være i tråd med andre styringssignaler og i alle fall ikke det motsatte Trender internasjonalt Fra Til Fee for service for stor aktivitet Rammetilskudd for liten tilgjengelighet Bundled systems with P4P (pay for performance) Verdikjedebaserte/resultatorienterte ordninger: totalansvar + risikojustering + kvalitet
Stor variasjon i finansieringssystemer Country Primary Care Specialists (Ambulatory) Specialists (Hospital) Australia FFS FFS Salary Denmark Capitation + FFS FFS FFS France FFS + Capitation FFS Salary Germany FFS points FFS points Salary Italy Capitation + FFS + PRP FFS Salary Switzerland FFS + some capitation FFS United Kingdom - England Salary + FFS Weighted capitation + FFS + PRP n/a Salary Hospitals (Acute Care) Global budgets + case-based payment Global budgets + case-based payment Global budgets + case-based payment Global budgets, casebased payment + per diem Case-based payment + capitation Case-based payment Global budgets + case-based payment Notes: FFS: Fee-for-service; PRP: Performance-related pay; n/a: Not available. Source: Sarah Thompson et al. Financing Health Care in the European Union. European Observatory on health Systems and Policies, 2009. Rie Fujisawa and Gaetan Lafortune. The Remuneration of General Practitioners And Specialists In 14 OECD Countries. European Observatory on Health Systems and Policies, 2008.
Paying for Provision Utvikling i finansieringssystemer (insentivbaserte) Paying for Better Performance Aktivitetsbasert Ytelses-/prestasjonsbasert Resultatbasert Paying for Higher Value Fee-for-service. Providers are paid for each unit of service. No constraints on total dollars spent. Global Budget/ Salaries. Providers have a specified budget established by the government and/or are salaried employees. Payment for coordination. Case management fee based on practice capabilities to support preventive and chronic disease care (e.g., medical home, interoperable HIT capacity). Pay for performance. Provider payments tied to one or more objective measures of performance (guidelinebased payment, lower payment for preventable complications). Episode-based payments. Case payment adjustments for a particular procedure or condition(s) based on quality and cost. Shared savings with quality improvement. Providers share in savings due to better care coordination and disease management. Partial or full capitation with quality improvement. Systems of care assume responsibility for patients across providers and settings over time. Fra Mark McClellan, M.D., Ph.D. The Engelberg Center for Health Care Reform. The Brookings Institution.
Oppsummering av rapport om Results-based financing (p4p) (Oxman A: Kunnskapssenteret rapport nr 18-2008) Definisjon Transfer of money or material goods conditional on taking a measurable action or achieving a predetermined performance target Forskjellige mål: mottakere av tjenester, helsepersonell, helseinstitusjoner, organisasjoner, myndigheter Få studier, svak dokumentasjon Incentiver til mottaker og den enkelte tjenesteyter kan gi effekter på kort sikt, vet mindre om langtidseffekt. Har best effekt ved manglende motivasjon eller ressurstilgang
Oppsummering av rapport om Results-based financing (p4p) (Oxman A: Kunnskapssenteret rapport nr 18-2008) Uønskede virkninger: Vridningseffekter Spill (forbedring av data, ikke av tjenestene) Korrupsjon Cherry-picking Motivasjonsendring fra indre til ytre Byråkratisering
Mulige tilnærminger til allmennlegetjenesten Insentiver for Populasjonsansvar proaktivitet Risikojustert basistilskudd (kapitering) Hva med forebygging? Kvalitet P4P Forenkle normaltariffen, introdusere kvalitetsmål men er utfordrende Portvokter-funksjonen og LEON Premiere lokal håndtering Informasjon - indikatorer for Klinisk kvalitet Pasienterfaringer Bruk av spesialisthelsetjenesten (sekundærkostnader) Labtester, radiologi, polikliniske henvisninger, innleggelser, legemidler Verdier Intern motivasjon - Faglighet/kunnskap
Kommunal medfinansiering Insentivmekanisme eller flytting av tjenesteleveranser? Avhenger av innretning Generell medfinansiering (20% av kostnad for alle) Målrettet medfinansiering (opp til 100% for spesifikke diagnoser eller aldersgrupper) Hvilke aktører skal evt. insentivene virke på? Kommunens ledere? Kommunens pleie- og omsorgsinstitusjoner? Fastlegene? Hva vil effekten være? Internasjonale erfaringer: Få: UK, Danmark, Finland Bør studeres nærmere Tverrsnittsstudier i Norge
Sammenheng mellom innsats i primærhelsetjenesten og behov i spesialisthelsetjenesten substitusjon? Kjekshus 2005: Liggetid i sykehus blir lavere ved høyere kapasitet i primærhelsetjenesten og høyere ved høyere andel eldre i området Middtun 2005: Ventetid på sykehusvurdering øker ved høyere andel eldre i befolkningen Hagen 2009: Ingen generelle effekter på spesialisthelsetjenesteforbruk av omfanget av kommunalt tilbud, men effekter for aldersgruppen 80 år og over (institusjonsplasser) og for forbruk av langtidsliggedager
Kommunal medfinansiering Usikre effekter Kan virke som insentiv, men må evt. evalueres Generell ordning vil gi økt risiko for kommunene, særlig de små. Må evt. vurdere risikodelingsordninger Målrettet/spesifikk tilnærming gir trolig større effekt og mindre risiko
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskap Kompetanse
Hva former fremtidens helsevesen? 61
The application of what we know will have a bigger impact on health and disease than any single drug or technology likely to be introduced in the next decade. JA Muir Gray Kunnskap
Visdom Kunnskap Informasjon Data
Internasjonal kunnskapsbase Nasjonalt definert beste praksis Regionale tilpasninger Lokale justeringer Relevant, pålitelig forskning Normative dokumenter Retningslinjer Lokale prosedyrer Implementering February 2, 2010 65
Hvordan kan Kunnskapssenteret bistå helsevesenet i kunnskapshåndteringen? 66
- oppsummering -formidling - opplæring
Kunnskapssenteret er... Utfører av kunnskapsoppsummeringer om effekt av tiltak i helsetjenesten uavhengig av myndigheter, profesjoner og industri February 2, 2010 68
February 2, 2010 69
2800 2600 2400 2200 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Kraftig økning i produksjon av systematiske oversikter Reviews and protocols for reviews on The Cochrane Database of Systematic Reviews New protocols Other protocols Updated reviews New reviews Other reviews 1995/1 1995/2 1996/1 1996/2 1996/3 1997/1 1997/2 1997/3 1997/4 1998/1 1998/2 1998/3 1998/4 1999/1 1999/2 1999/3 1999/4 2000/1 2000/2 2000/3 2000/4 2001/1 2001/2 2001/3 2001/4 2002/1 2002/2 2002/3 2002/4 2003/1 February 2, 2010 70 Issue of CDSR
Kunnskapssenteret er... Utfører av kunnskapsoppsummeringer om effekt av tiltak i helsetjenesten uavhengig av myndigheter, profesjoner og industri Formidler av kunnskap February 2, 2010 71
Det kan bli for mye av det gode Ca 30 000 helsefaglige tidsskrifter Over 17 mill. referanser i Medline Et utall prosedyrer, veiledere, retningslinjer 02.02.2010 73
Hva kan vi stole på? Hvor kvalitetssikret er informasjonen? Hvilke interesser står bak? Er informasjonen oppdatert? 02.02.2010 74
Felles kunnskapsbase for hele helsetjenesten på tvers av profesjoner, omsorgsnivåer og administrative ansvarslinjer
Tre grunner for Helsebibliotekets eksistens Likhet: Lik tilgang til gode helsetjenester forutsetter lik tilgang til god kunnskap for helsepersonell Kvalitet: Kvalitetssikring av kunnskap er kvalitetssikring av helsetjenester Økonomi: Nasjonale abonnements- og lisensavtaler sparer både tid og penger 18. mai 2009 76
February 2, 2010 77
Skryteliste Fri nasjonal tilgang til tidsskrifter og oppslagsverk Tospråklig søkesystem (norsk/engelsk), spesialsøk for legemidler Emnebiblioteker om psykisk helse, samfunnsmedisin, legemidler og forgiftninger (kvalitetsforbedring og primærhelsetjeneste like rundt hjørnet) Et pågående prosjekt for å samle prosedyrer fra hele Helse-Norge.
Brukerstatistikk tre siste år 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 Unike besøkende 2007 Unike besøkende 2008 Unike besøkende 2009 15 000 10 000 5 000 0 jan. feb. mars april mai juni juli aug sep February 2, 2010 79
Kunnskapssenteret er... Utfører av kunnskapsoppsummeringer om effekt av tiltak i helsetjenesten uavhengig av myndigheter, profesjoner og industri Formidler av kunnskap Ressurs (samarbeidspartner) for hvordan forskningsbasert kunnskap kan fremskaffes, formidles og benyttes for å bidra til gode beslutninger i helsetjenesten February 2, 2010 80
February 2, 2010 www.kunnskapsbasertpraksis.no 81
Kunnskapsbasert praksis Erkjenne og identifisere informasjonsbehov Sette ut i praksis og evaluere Formulere spørsmål Vurdere kunnskapen opp mot erfaring, verdier og preferanser Søke etter litteratur - lete! Kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap February 2, 2010 82
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Styrke brukerne Endret pasientrolle
Practice Routinely Sends Patients Reminders for Preventive or Follow-up Care Percent 97 97 89 80 60 51 47 33 32 31 15 84 Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries
Doctor Routinely Gives Chronically Ill Patients Written Instructions on Managing Care at Home Percent saying yes, ROUTINELY gives written instructions 85 Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries
Practice Routinely Gives Patients Written List of All Medications Percent yes, ROUTINELY gives list of all medications 86 Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries
Practice Routinely Receives and Reviews Data on Patient Satisfaction & Experience Percent 87 Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries
Nasjonale brukerundersøkelser fra 2003 Undersøkelse Bruttoutvalg Somatiske sykehus, døgnopphold i 2003 26938 Somatiske sykehus, poliklinikk i 2004 35719 Psykiatriske institusjoner, poliklinikk i 2004 15422 Somatiske sykehus, døgnopphold barneavd 2005 6144 Psykiatriske institusjoner, døgnopphold i 2005 8461 Fastlegers vurdering av DPS i 2006 3704 BUP, pårørende ved poliklinikk i 2006 17080 Somatiske sykehus, døgnopphold i 2006 24141 Psykiatriske institusjoner, poliklinikk i 2007 33120 Fastlegers vurdering av DPS i 2008 3987 Totalt antall inkludert i undersøkelsene 174716 88
PasOpp somatikk 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Leger Pleie Standard Org Beste sykehus Dårligste sykehus
Pasientinformasjon - Pasienterfaringer med somatiske sykehus i 2006 (n=10 699) Dårlig God Dårlig God God Dårlig Utredning på sykehuset Videre behandling Egenomsorg 90
EUROPEAN COMMISSION HEALTH AND CONSUMERS DIRECTORATE-GENERAL High Level Group on Health Services and Medical Care Patient Safety and Quality of Care Working Group 91
Pasientsentrert helsetjeneste Informere og involvere pasienter, verdsette og respektere deres preferanser Respondere raskt, effektivt og sikkert i forhold til behov og ønsker Sikre at pasienter behandles på en verdig og støttende måte Levere godt koordinerte og integrerte tjenester Pasienter skal være informert Standarder gjøres tilgjengelig for pasienter Best practice gjøres tilgjengelig for pasienter Mål på pasientsikkerhet gjøres tilgjengelig for pasienter Meldesystemer utvikles for pasienter 92
Brukermedvirkning En rekke prosjekter Mange gode eksempler Internasjonalt: som basis for organisering av tjenestene, for eksempel South Central Foundation, Alaska med evaluering og gode resultater
Hvem tar egentlig avgjørelsene? 100 Pasient /Familie Control Systemet 0 Lav Alvorlighetsgrad Høy Southcentral Foundation
- Ingen ting om meg uten meg (Jønkøping) Styrker pasienten til å ta ansvar for egen helse Daglige møter mellom pasienten og teamet erstatter visittrunden Bruk av IT Kommunikasjonskort
Med pasientens øyne et gjennombrudd for ledere, medarbeidere og brukere 20 team; ledet av sykepleier med lederansvar, tverrfaglige og med representant for brukerne 4 todagers samlinger med undervisning, veiledning og utveksling på tvers Forbedret egen praksis med veiledning
Fra prosjektet Med pasientens øyne de yngste og den eldste brukeren i prosjektet
Hagen-eksempelet (habiliteringsinstitusjon for barn): brukermedvirkning lønner seg for alle! 1990 94; tilbud til 18 barn 2000 04: tilbud til 76 barn; økt 400% 2005 06: tilbud til 84 barn på to år Kommer raskere i gang med virksomme tiltak og har bedre grunnlag til å vurdere avslutning Kortere behandlingstid Arbeider mer fleksibelt og effektivt
Brukermedvirkning mer enn ideologi Empowerment opplevelse av styring og kontroll, frigjøring av egne ressurser Medansvar medbehandler Mer behandling utenfor institusjon, mer forebygging og behandling som er relatert til behov for livsstilendring og motivasjon for dette
Det klassiske hierarki LEON-prinsippet Helsemyndighet Region Universitetssykehus Lokalsykehus Primærhelsetjeneste Omsorgstjeneste Egenomsorg
An inverted organization Verdiskapende arbeid Muliggjørende strategier Mål og kontekst Egenomsorg Omsorgstjeneste Primærhelsetjeneste Lokalsykehus Universitetssykehus Region Helsemyndighet 101
Hva motiverer og stimulerer helsepersonell til faglig forbedring? 102
EPOC (Effective practice and organization of care group) har vurdert sju vanlige tiltak for å endre helsearbeideres atferd 1. Læringsmateriell 2. Praksisbesøk 3. Opinionsledere 4. Revisjon/tilbakemelding 5. Tiltak med pasienter som mellomledd 6. Påminnelser 7. Konferanser og workshops 103
Pasientene! 104
Tiltak med pasienten som mellomledd gir i gjennomsnitt 21 % endring Brev i posten til pasienten Info på venterommet Bruk av massemedia 1. Læringsmateriell 2. Praksisbesøk 3. Opinionsledere 4. Revisjon/tilbakemelding 5. Tiltak med pasienter som mellomledd 6. Påminnelser 7. Konferanser og workshops 105
Pasientene er de viktigste pådrivere for læring og faglig forbedring Fremtidens pasientrolle vil stille nye krav til helsevesenet Samhandling styrkes av felles kunnskapskilder og faglige møteplasser 106
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Sluttkommentarer
Hvem er primærhelsetjenestens stemme? Vi savner en faglig aktør/struktur som kan tale primærhelsetjenestens behov KS har ikke en slik rolle Profesjonsforeningene har sine interesser å ivareta Myndighetsrollen er en annen Konkrete behov Identifisere kunnskapsbehov (forskning og kunnskapsoppsummeringer) Drive anvendt forskningsarbeid (har AFEne og sentre for omsorgsforskning) Drive fagutvikling, kompetansebygging og kvalitetsutvikling Strategisk påvirkning av de nasjonale funksjonene (som Kunnskapssenteret og Helsebiblioteket) Plattform for faglig ledelse
Arena for diskusjoner: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten: Er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet. Har vært i funksjon siden april 2007. Består av 25 medlemmer, alle ledere, fra: Den sentrale helseforvaltningen RHFene Utøvende ledd av spesialisthelsetjenesten KS, kommuneadministrasjon og primærhelsetjenesten Brukerorganisasjoner Universitets- og høyskolesektoren Kunnskapssenteret er sekretariat for rådet Rådet er den eneste eksisterende nasjonale arena for å ta opp, diskutere og ledelsesforankre sentrale problemstillinger knyttet til samhandling
Nasjonalt råd og samhandling: To hovedtilnærminger: Rådet har uttrykt et ønske om at temaet samhandling er et fast agendapunkt på alle møter. På denne måten holder Rådet seg blant annet oppdatert om den politiske behandlingen av Stortingsmelding 47 (2008-2009). I tillegg har Rådet lagt opp til diskusjon av en rekke saker som hver for seg tar opp ulike elementer i den foreslåtte reformen: Et felles rammeverk for prioritering i kommunehelsetjenesten Kvalitetsutvikling i kommunehelsetjenesten (fokus på sykehjem) Finansieringsmodeller i skjæringspunktet mellom 1./2.- linjetjenesten Styring av allmennlegenes innsats inn mot kommunale oppgaver
Behov for å satse på samhandlingsforskning Store gap i dag i ressursinnsatsen til forskning Sykehusene vs. primærhelsetjenesten Basal og klinisk forskning vs. helsetjenesteforskning Satse på Styrke forskningen i allmennmedisin og innen omsorgstjenester Styrke tverrfaglig forskning med fokus på primærhelsetjenesten Etablere et følgeforskningsprogram og en forskningsbasert evaluering av reformen Satse på helsetjenesteforskning med relevans for samhandling
Omtale av forskning i relevante St.meld. (1) Klima for forskning St. meld. nr. 30 (2008-2009) Regjeringen vil satse på forskning innen folkehelse og sosiale helseforskjeller, utvikle samspillet mellom helseforskning i vid forstand og den bredere velferdsforskningen, legge til rette for mer innovasjon i helse- og omsorgssektoren. prioritere forskning som bidrar til velferdsordninger av høy kvalitet. sikre en forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse Et nyskapende og bærekraftig Norge St.meld. nr. 7 (2008-2009) Regjeringen vil vurdere økt bruk av brukerstyrt forskning og pilotprosjekter med forskermedvirkning i offentlige virksomheter. Omsorgsforskning skal trappes opp. Involvere innbyggerne enda mer i utvikling, gjennomføring og evaluering av offentlige tjenester blant annet ved å gjennomføre nasjonale innbyggerundersøkelser og systematiske målinger av resultatoppnåelse og ressursbruk. Satse særskilt på innovasjon i helse- og omsorgstjenesten.
Omtale av forskning i relevante St.meld. (2) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. St.meld. nr. 15 (2005-2006) styrke forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til omsorgstjenestene og eldreomsorgen. bedre kunnskapsgrunnlag for å planlegge, utvikle og forbedre tjenestetilbudet Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid St. meld. nr. 47 (2008-2009) utvide og styrke forsknings- og utviklingsarbeidet i den kommunale omsorgssektoren. behov for forskning i allmennmedisin for å få et bedre grunnlag for valg av behandlingstiltak. problemstillingene i primærhelsetjenesten får en større plass i medisinsk og helsefaglig forskning. vektlegge den praksisnære forskningen for å få svar på om det man gjør virker
Våre anbefalinger: Sats på kvalitetsmåling og indikatorer som vurderer hele bredden av helsetjenesten informasjon/indikatorer som grunnlag for å motivere aktørene evaluering av eventuelle endringer i finansieringsordningene kvalitetssystem for allmennlegene faglig ledelse i primærhelsetjenesten fastlegene og hele kommunehelsetjenesten felles kunnskaps- og kompetanseplattform for hele helsetjenesten fremtidsorientert brukermedvirkning og interaktiv pasientinformasjon relevant anvendt forskning som kan understøtte og evaluere reformen
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal You manage only what you measure
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal God kunnskap former helsetjenesten