Sensorveiledning SVEXFAC, H2014

Like dokumenter
Sensorveiledning SVEXFAC03, høsten 2012 Overordnede instrukser for seminarvarianten (4-timers eksamen):

Sensorveiledning SVEXFAC, høsten 2011 Overordnede instrukser for seminarvarianten (4-timers eksamen):

Sensorveiledning SVEXFAC, våren 2012 Overordnede instrukser for seminarvarianten (4-timers eksamen):

Sensorveiledning SVEXFAC, våren 2013 Overordnede instrukser for seminarvarianten (4-timers eksamen):

Innledning Bøkenes oppbygging Lesehjelp DEL I SAMFUNNSVITENSKAPENE OG DERES HISTORIE... 19

Arbeidsoppgaver Seminarundervisningen til SVEXFAC Høsten 2014

Sensorveiledning SVEXFAC, V2014

Sensorveiledning SVEXFAC, høsten 2009

Sensorveiledning SVEXFAC, våren 2011 Overordnede instrukser for 4-timers eksamen: Overordnede instrukser for 6-timers eksamen:

Sensorveiledning SVEXFAC, våren 2008 Eksamen varer fire timer og består av to deler. Den første delen består av tre oppgaver, hvor kandidatene skal

Pensum: Grimen, Harald: Samfunnsvitenskapelige tenkemåter, 3. utgave, Universitetsforlaget 2004

OPPGAVESETT TIL SEMINARER

OPPGAVESETT TIL SEMINARER

Innhold. Forord... 13

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap

Sensorveiledning SVEXFAC, høsten 2010 Overordnede instrukser for 4-timers eksamen: Overordnede instrukser for 6-timers eksamen:

Informasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag

Oppgave 2: Forklar begrepet «post-modernitet». Diskuter hvordan dagens norske samfunn kan beskrives som et «post-moderne samfunn».

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018

Innføring i sosiologisk forståelse

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Regler for muntlig eksamen

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

SVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Gjennom sine besvarelser skal studentene vise i hvilken grad de har ervervet seg kompetansen som er beskrevet i fagets kunnskaps- og ferdighetsmål.

PED228 1 Forskningsmetoder

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.

EX Examen facultatum, samfunnsvitenskapelig variant. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-104, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018

Forslag til muntlige eksamensoppgaver

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori. Semester/År/Eksamenstype: Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t.

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl

Studieplan 2012/2013

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune:

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Studieplan 2019/2020

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Oppgavesettet består av 7 oppgaver. Alle oppgavene skal besvares. Oppgavene teller som oppgitt ved sensurering.

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer)

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Disposisjon over forelesningen

KVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi

Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK

Rapport fra «Evaluering av SPED4300 Fordypning i psykososiale vansker (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Etikk i forskning. Matthias Kaiser,

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Innhold. Forord Innledning Bokas grunnlag Bokas innhold... 15

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

SENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant.

Hypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal

Referat fra mote i Programutvalget /04

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA)

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HØST STUDIEPOENG HJEMMEEKSAMEN

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Innhold. Innledning... 11

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

ExPhil ved UiO og studieprogrammer ved MN

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene

KVALITATIVE METODER I

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra:

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I

Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

To metodetilnærminger. Kvalitativ og kvantitativ metode. Vitenskapsteoretisk skille. Oppgave:

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

MEVIT2800. Forelesning, 07/09/07 Audun Beyer

EX Examen facultatum, samfunnsvitenskapelig variant. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-104, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Transkript:

Sensorveiledning SVEXFAC, H2014 Overordnede instrukser for seminarvarianten (4-timers eksamen): Eksamen varer fire timer og består av to deler. Den første delen består av fire oppgaver, hvor kandidatene skal svare på tre av fire gitte oppgaver. I den andre delen av oppgaven skal kandidatene besvare én av tre gitte oppgaver. Sensorene skal sette separate karakterer på hver av de to hoveddelene, som så skal slås sammen til en endelig karakter. De to hoveddelene teller i utgangspunktet tilnærmet like mye. Hvis det er usikkerhet om hva som burde bli den endelige karakteren skal sensor foreta en skjønnsmessig vurdering i forhold til hvilken del som skal telle mest. Hvis en kandidat stryker på en av hoveddelene, skal normalt kandidaten også stryke på eksamen som helhet, uavhengig av hvor godt kandidaten gjør det på den andre delen. Begrunnelsen for dette vil i så fall være at kandidaten viser manglende kjennskap til pensum som helhet. De tre oppgavene under del I teller like mye. Hvis en kandidat ikke tilfredsstiller minimumskravene på to av de tre kortsvarsoppgavene, stryker kandidaten på del I, og dermed også på eksamen som helhet. Sensor bør foreta en skjønnsmessig vurdering i forhold til om det er mulig å bestå eksamen hvis kandidaten ikke tilfredsstiller minimumskravene på én av disse oppgavene. Hvis kandidaten skal bestå, fordrer dette jevnt over solide svar på de to andre oppgavene under del I og på del II. Begrunnelsen for en slik streng praksis er muligheten til å velge bort en oppgave under del I og to oppgaver under del II. Overordnede instrukser for selvstudiumsvarianten (5-timers eksamen): Eksamen varer fem timer og består av to deler. Den første delen består av fire oppgaver, hvor kandidatene skal svare på alle fire oppgavene. I den andre delen av oppgaven skal kandidatene besvare én av to gitte oppgaver.

UNIVERSITETET I OSLO Side 2 av 13 Sensorene skal sette separate karakterer på del I og del II. Ved sammenslåing teller del I cirka 50 % og del II cirka 50 %. De fire oppgavene under del I teller like mye. Hvis en kandidat ikke tilfredsstiller minimumskravene på to av de fire kortsvarsoppgavene, skal kandidaten normalt stryke på del I, og på eksamen sammenlagt. En kandidat kan imidlertid bestå del I selv om kandidaten ikke tilfredsstiller minimumskravene på én av oppgavene. Dette fordrer imidlertid at svarene på de øvrige oppgavene samlet vurderes til karakteren D, eller bedre. Balsvik og Solli (red): Introduksjon til samfunnsvitenskapene, Bind 1 og Bind 2, Universitetsforlaget 2011. Del I: Svar på tre av disse fire oppgavene a) Hva er en menneskemodell? Gjør rede for hovedforskjellen mellom aktive og passive menneskemodeller. Eivind Balsvik: Mennesket i samfunnsvitenskapene. Det er et minimumskrav (E) at studentene viser en forståelse for hva menneskemodeller er for noe, og at de kan skille sånn noenlunde mellom aktive og passive menneskemodeller. Samfunnsvitenskapelige menneskemodeller defineres i pensum som en type forenklede oppfatninger om hva mennesket er, og hva som preger menneskets tankevirksomhet, følelsesliv og adferd. Poenget med menneskemodeller er å gi en forenklet beskrivelse av

UNIVERSITETET I OSLO Side 3 av 13 hva som påvirker menneskets adferd og handlinger, slik at disse blir enklere å forstå og forklare. Passive menneskemodeller antar at menneskets sosiale handlingstilbøyeligheter styres, preges eller formes, av medfødte biologiske eller psykologiske faktorer, eller av miljømessig påvirkning. Sentrale forutsetninger er at Mennesket handler ut fra årsaker som virker bestemmende på menneskelig handling, men som aktørene selv kanskje ikke kjenner til. Menneskets handlinger må forklares ved hjelp av årsaksforklaringer. Menneskets vilje er helt eller delvis er determinert av årsaksforhold det selv ikke kontrollerer. Menneskets handlinger bør studeres på en utvendig, objektiv måte, og ikke via deres egen forståelse eller tenkemåte. Pensum skiller mellom to hovedtyper passive menneskemodeller: I sosiale modeller antas det at sosiale faktorer som sosialisering, oppvekstmiljø, roller, institusjoner, sosiale normer og makt, former eller preger menneskers handlingstilbøyeligheter. I biologiske modeller antas det at våre gener utstyrer oss med et sett generelle adferdsog følelsesdisposisjoner som kan forklare mye av menneskets sosiale adferd. I aktive menneskemodeller forutsettes det at mennesker kan overstyre sine genetiske eller sosialt overleverte tilbøyeligheter og på eget initiativ iverksette handlinger for å realisere målsettinger de setter ved hjelp av sin egen fornuft. Sentrale forutsetninger er at: Mennesker handler med bakgrunn i grunner som de er seg bevisst. Menneskets handlinger må formålsforklares. Mennesket har fri vilje, eller i det minste at antakelsen om viljens frihet er forenelig med determinisme. Menneskets handlinger bør studeres ut fra et innvendig perspektiv.

UNIVERSITETET I OSLO Side 4 av 13 Pensum skiller mellom to hovedtyper aktive menneskemodeller. Formålsrasjonelle menneskemodeller forstår mennesket som nytteorientert. Verdirasjonelle menneskemodeller forstår mennesket som verdiorientert. Det er ikke et krav at kandidatene skiller mellom ulike typer aktive og passive menneskemodeller. Om dette gjøres, skal imidlertid dette telle positivt. Sterke besvarelser (B-A) forventes å kunne gjøre godt rede for alle de viktigste kriteriene for å skille disse to hovedtypene modeller fra hverandre. b) Hva kjennetegner integrasjonsperspektivet på sosial orden? Susanna M. Solli: «Spørsmålet om sosial orden» Solli skriver: «De fleste samfunnsvitenskapelige teorier inneholder mer eller mindre eksplisitt drøftinger av hvordan individuelle handlinger bindes sammen og danner samfunnsmessige helheter». Kapittelet skiller mellom fire retninger: Integrasjonsperspektivet Konfliktperspektivet Handlings- og bytteperspektivet Interaksjonsperspektivet Integrasjonsperspektivet viser til at "vi som mennesker er del av et verdimessig felleskap som preger våre handlinger og gir oss en felles forståelse". Dette er en forutsetning for sosial orden og innebærer at "samfunn forstås som overindividuelle enheter". Forklaringsretningen går fra samfunn til individer. Kontraktsinngåelser og byttehandler fungerer fordi de hviler "på en mer grunnleggende form for fellesskapsfølelse og tillit". Durkheim forstår det samfunnsmessige fellesskapet som "i stor grad et moralsk og verdimessig felleskap", med "felles oppfatninger, felles perspektiver og verdier, en kollektiv bevissthet" som blir til gjennom internalisering. "Samfunnet forstås som en helhetlig organisme der det naturlige

UNIVERSITETET I OSLO Side 5 av 13 er at dets ulike deler er bundet til hverandre og danner en balansert helhet." Durkheim skiller mellom mekanisk solidaritet som kjennetegner tradisjonelle samfunn, og organisk solidaritet som kjennetegner moderne samfunn. Den mekaniske solidariteten er preget av liten grad av arbeidsdeling og en sterk kollektiv bevissthet. Den organiske solidariteten oppstår i en situasjon preget av stor grad av arbeidsdeling, der individers oppfatninger er mer differensierte enn i tradisjonelle samfunn. Solidariteten oppstår her gjennom gjensidig avhengighet samfunnsmedlemmene imellom. Forelesningen poengterte at ulike materielle strukturer i Durkheims teori utgjør et grunnleggende nivå siden de ligger til grunn for ulike system av normer og tankemåter. Flere andre pensumartikler inneholder relevant stoff, ikke minst kapitlet om funksjonalisme og funksjonsforklaring i samfunnsvitenskapene. Et minimumskrav (E) er at kandidatene redegjør for spørsmålet om sosial orden og i grove trekk kan redegjøre for hva integrasjonsperspektivet går ut på. Middels besvarelser (C) må vise god forståelse og gi eksempler. Sterke besvarelser (B-A) bør vise dypere forståelse og eventuelt vise til andre relevante deler av pensum. c) Gjør rede for eksperiment som metode. Halvor Teigen: "Eksperiment og test" Karine Nyborg: "Hvem er redd for Homo Oeconomicus?" Lars Mjøset: "Samfunnsfagene, universitetet og vitenskapen i Norge" Ottar Hellevik: "Gir menn kvinner skylden for voldtekt? Om feiltolkning av intervjudata" Per Arne Tufte: "Hvordan forklare samfunnsfenomener? Årsaksforklaringer og formålsforklaringer i samfunnsforskning." Eksperiment som metode behandles primært i artikkelen "Eksperiment og test" av Halvor Teigen. Stanley Milgram redegjør dessuten for sitt berømte eksperiment i "En atferdsstudie av lydighet". Studentene får videre eksempler på bruk av eksperiment i "Hvem er redd for Homo Oeconomicus?" av Karine Nyborg. Lars Mjøset kommer også inn på eksperimentet som metode

UNIVERSITETET I OSLO Side 6 av 13 i sin drøfting av naturvitenskapelige forskningsideal i artikkelen "Samfunnsfagene, universitetet og vitenskapen i Norge". I artikkelen "Gir menn kvinner skylden for voldtekt Om feiltolkning av intervjudata" gir Ottar Hellevik uttrykk for noen reservasjoner med hensyn til anvendeligheten av eksperiment som metode i samfunnsvitenskap. Forelesningen som behandlet tematikken la vekt på å knytte pensumartiklene sammen gjennom å bruke eksempler fra de ulike artiklene til å problematisere forutsetninger for ulike vitenskapsidealer. Temaet "ekstern forskningsetikk" kommer inn på eksperiment i drøftingen av normene om fritt, informert samtykke samt normen om ikke å påføre skade. Teigen skriver at eksperimentsituasjonen alltid skal "utarbeides i flere (minst to) utgaver, som skal være så like hverandre som mulig på alle måter unntagen en, nemlig den kritiske variabelen som vi ønsker å studere effekten av". Videre skriver Teigen at poenget er å vise om den uavhengige variabelen har effekt på den avhengige, og at «eksperimentet forutsetter at forskeren selv kan arrangere den situasjonen som skal studeres, i såpass detalj at det er mulig å isolere en faktor av gangen og kontrollere for effektene av den». Hellevik gir uttrykk for at bruken av eksperiment i samfunnsvitenskap begrenses av at "det gjerne kreves spesielle kontrollerte betingelser for at de skal kunne gjennomføres". Videre at "de kontrollerte betingelsene kan ligge langt fra tilsvarende situasjoner i den virkelige verden. Dette skaper usikkerhet om hvorvidt de funnene en gjør i den "kunstige" eksperimentsituasjonen, også har gyldighet for de "naturlige» samfunnsforholdene en forsøker å si noe om." Tufte skriver at forskeren gjennom eksperiment "tilstreber å skape en situasjon der ingen andre uavhengige variabler virker inn enn dem som er gjenstand for undersøkelsen. Dette skjer ved randomisering, det vil si å fordele forsøkspersonene tilfeldig på en kontrollgruppe og en eksperimentgruppe." Tufte nevner også fire innvendinger mot eksperiment som tilnærming til årsaksforklaringer. "For det første kan det tenkes at faktorer kan være årsaker uten at de kan manipuleres." «For det andre er eksperimenter ofte ikke mulig å gjennomføre i samfunnsvitenskapene, og i den grad de lar seg gjennomføre, kan eksperimentsituasjonen bli så urealistisk at kunnskapen fra eksperimentet ikke kan overføres til virkelige situasjoner." For det tredje kan manipulasjonen bli uetisk. For det fjerde kan ikke eksperimenter vise hva selve årsaksmekanismen er.

UNIVERSITETET I OSLO Side 7 av 13 Et minimumskrav (E) bør være at kandidaten evner å skille eksperiment som metodebegrep fra dagligtalebetydningen av ordet, og helst illustrere med minst ett eksempel. Middels besvarelser (C) bør vise god forståelse, og kunne gjengi eksempler fra pensum på en god måte. En middels besvarelse bør også nevne forskningsetiske problemstillinger. Sterke besvarelser (B- A) vil utmerke seg med omfattende pensumkunnskaper og/eller dybdeforståelse. Dette kan gjøres på ulike måter. Studenten kan for eksempel drøfte eksempler fra pensum på en inngående måte, knytte an til vitenskapsteoretiske problemstillinger eller drøfte etiske problemstillinger med utgangspunkt i Milgram-eksperimentet. Siden oppgaven faller inn under eksamens del 1 (som kortsvarsoppgave), behøver ikke en besvarelse gå grundig inn på alt dette for å regnes som sterk. d) Hva er vitenskapelig uredelighet? Gjør kort rede for ulike former for vitenskapelig uredelighet. Eivind Balsvik: «Forskningsetikk for samfunnsvitenskapene en oversikt» Asbjørn Dyrendal: «Fusk eller heksejakt? Saken mot Eva Lundgren» Vitenskapelig uredelighet kjennetegnes ved at forskeren har en intensjon om å bedra sine kolleger, eller offentligheten som sådan, ved å fremstille sin forskning på en feilaktig måte. I pensum skilles det mellom tre hovedformer for vitenskapelig uredelighet: i) Brudd på sannhetsforpliktelsen ii) iii) Brudd på normer knyttet til etterprøvbarhet Brudd på normer vedrørende kreditering Det er et minimumskrav (E) at kandidatene makter å forklare hva vitenskapelig uredelighet er for noe, og at de klarer å gi noen eksempler på slike normbrudd. Sterke besvarelser (B-A) vil klare å angi alle tre hovedformene for vitenskapelig uredelighet, samt vise en forståelse for hva det er som gjør slike normbrudd klanderverdige. Sterke

UNIVERSITETET I OSLO Side 8 av 13 besvarelser vil gi en mer finkornet fremstilling av ulike typer normbrudd, blant annet ved å ta for seg Charles Babbages klassifikasjon av ulike brudd på sannhetsforpliktelsen. Det er positivt om kandidatene klarer å belyse problematikken ved hjelp av Lundgrensaken. Det er også positivt om de diskuterer mulige forklaringer for hvorfor vitenskapelig uredelighet skjer, og tiltak for å begrense/avdekke slik forskningsfusk. Del II: Svar på én av disse tre oppgavene: a) Hva slags diagnose stiller Marx, Weber og Durkheim på det moderne samfunn? Har de tre relevans i dag? Er noen av deres begreper mer relevante enn andre? Gunnar Aakvaag: Fremveksten av sosiologisk tenkemåte: Karl Marx, Max Weber og Emile Durkheim. Artikkelen tar utgangspunkt i begrepet samtidsdiagnose: En sektorovergripende analyse av samtiden (moderniteten), som er teoretisk formidlet, empirisk testet og gir en helhetlig fortolkning av samtiden med kritiske ambisjoner. Med dette som utgangspunkt behandles de tre teoretikerne med fokus på samfunnssyn, menneskesyn, vitenskapssyn (metodologi) og framtidsperspektiver (patologier). Hovedperspektivene i artikkelens omtale av samtidsdiagnoser kan framstilles i følgende oversikt:

UNIVERSITETET I OSLO Side 9 av 13 Samfunnssyn Menneskesyn Framtidsperspektiver Marx Materialistisk Arbeidende Samfunnsomveltning Klasseperspektiv (Fremmedgjort) Klasseløst samfunn Stadietenkning (Monopolisering, Konflikt- utarming av orientering arbeiderklassen) Durkheim Idealistisk Sosialt Nye (+materialistisk) Samfunnsavhengig integrasjonsformer: Arbeidsdeling (Anomisk) Korporasjoner, Kollektiv (Egoistisk) utdanning bevissthet (Overdreven Integrasjons- individualisme, anomi) orientering Weber Idealistisk Meningssøkende Byråkratisk tilstivning (+materialistisk) og frihetssøkende (Karismatisk Kulturelle Materielt og omveltning?) verdier åndelig kanaliserer (Uten mening) interesser Konfliktorientering Middels til sterke besvarelser (C-A) bør kunne si noe om begrepet samtidsdiagnose og kunne gjøre dette til utgangspunkt for framstillingen. Det er viktig å skille ut dem som har lest denne bestemte artikkelens fortolkning av disse klassikerne, fra dem som måtte ha mer generelle kunnskaper fra andre fag og emner. Siste del av spørsmålet hvor relevansen i dag etterspørres, bør også kunne brukes til å skille ut gode besvarelser. Her

UNIVERSITETET I OSLO Side 10 av 13 bør besvarelsen ta utgangspunkt i relevante begreper som er sentrale hos teoretikerne, og på en saklig måte kunne relatere dem til vår tid. Her er det opp til studentene, - artikkelen legger ingen føringer her, og diskuterer ikke dette spørsmålet direkte. Her bør det skilles mellom generelt prat og gode vurderinger. Det ligger vel i kortene at første ledd i oppgaven bør utgjøre hovedtyngden av oppgaven, men her er det opp til studenten å disponere oppgaven på en god måte. Generelt er nok dette en oppgave som kan åpne for mer allmenn og mindre pensumnær kunnskap så her bør sensor være på vakt, men vi bør kunne være åpne for at rimelige gode kunnskaper om teoretikerne uten spesielt fokus på diagnoseperspektivet kan være svake til middels (D-C). En slik besvarelse bør behandle alle tre teoretikerne på en noenlunde likeverdig måte slik at det ikke strategisk velges ut en eller to, eller at hovedvekten legges på det siste spørsmålet. Et minimumskrav (E) bør være at kandidaten viser til ett eller flere sentrale trekk ved alle tre teoretikerne. b) Hva er en robust sammenheng? Hvilke krav bør innfris for at en statistisk sammenheng kan sies å være robust? Knytt diskusjonen an til bruk av kvantitative spørreskjemaundersøkelser. Ottar Hellevik: "Gir menn kvinner skylden for voldtekt? Om feiltolkning av intervjudata" Per Arne Tufte: "Hvordan forklare samfunnsfenomener? Årsaksforklaringer og formålsforklaringer i samfunnsforskning" Denne oppgaven kobler to pensumartikler, "Hvordan forklare samfunnsfenomener? Årsaksforklaringer og formålsforklaringer i samfunnsforskning" av Per Arne Tufte og "Gir menn kvinner skylden for voldtekt? Om feiltolking av intervjudata" av Ottar Hellevik. Tufte skiller mellom tre former for årsaksforklaring, "ut fra lover", ut fra "robust avhengighet" og ut fra "eksperimentell manipulasjon". Han skriver videre at "Samfunnsforskere som benytter seg av årsaksforklaringer krever ikke unntaktsfrie, universelle lover". En velbegrunnet slutning om en årsakssammenheng krever i følge Tufte at

UNIVERSITETET I OSLO Side 11 av 13 En sammenheng mellom fenomenene påvises Årsaken må komme før eller samtidig med effekten Vi må ha tatt hensyn til og kontrollert for andre variabler Når det gjelder det første punktet, påvisning av en sammenheng mellom fenomenene, går Hellevik forholdsvis grundig gjennom forskjellen på en substansiell forklaring og en metodeforklaring. En metodeforklaring av en statistisk sammenheng betyr at den oppstår i et datamateriale utelukkende på grunn av svakheter i undersøkelsesopplegget. Hellevik går gjennom en rekke slike former for metodefeil. Blant annet nevner han ledende spørsmål, utvalgsproblemer, intervjuteknikk og valg av statistiske analyseredskaper. Når det gjelder det andre og tredje punktet, årsaksretning og skinnsammenheng (spuriøs sammenheng), illustrerer både Hellevik og Tufte disse med ulike eksempler. Forelesningen viste til et eksempel fra Hellevik, om en statistisk sammenheng mellom lykke og det å være i et parforhold. Et minimumskrav (E) bør være at kandidaten kan redegjøre for begrepet robust sammenheng og vise noe innsikt i hvordan slike kan begrunnes ved hjelp av kvantitative metoder. Middels besvarelser (C) bør vise god innsikt og illustrere poengene med gode eksempler. Sterke besvarelser (B-A) kan redegjøre meget godt for pensum og vise meget god innsikt. c) Gjør rede for forutsetningene i homo oeconomicus-modellen, og drøft disse kritisk. Eivind Balsvik: "Rasjonalitetsantakelser i samfunnsvitenskap Karine Nyborg: Hvem er redd for Homo Oeconomicus? Om eksperimenter, hevntrang og krypdyr. Pensum tar utgangspunkt i Webers formålsrasjonelle-handlingstype. En aktør handler formålsrasjonelt dersom vedkommende, med bakgrunn i en vurdering av ulike målsettinger og ulike måter å realisere disse målsettingene, handler slik at vedkommende på en mest mulig effektiv måte realiserer den målsettingen som alt i alt vurderes som best.

UNIVERSITETET I OSLO Side 12 av 13 Homo oeconomicus-modellen er en presisering av den formålsrasjonelle handlingstypen, hvor det forutsettes fullstendig rasjonalitet. Her er de mest sentrale forutsetningene: Aktørene har full informasjon om handlingssituasjonen og handlingsalternativene Aktørene har klare og konsistente ønsker og preferanser. Med utgangspunkt i informasjonen om handlingsalternativene og preferanselisten, kan aktørene beregne hvilket handlingsalternativ som maksimerer nytteverdien. Aktørene har perfekt selvkontroll og utfører handlingen som maksimerer nytteverdien. Aktørene har utelukkende egoistiske og materialistiske motiver. Det er et minimumskrav (E) at kandidatene makter å gjøre rede for den formålsrasjonelle handlingstypen, og at de viser forståelse for at homo oeconomicusmodellen er en presisering av denne. Middels besvarelser(c) bør gjøre sånn noenlunde rede for disse presiseringene. Sterke besvarelser (A-B) bør gjøre rede for presiseringene på en konsis måte. Homo oeconomicus-modellen har blitt hyppig kritisert for dens manglende realisme. En konkurrerende modell tilskriver begrenset rasjonalitet (Bounded rationality). Slike modeller poengterer at mennesker ofte fatter valg med begrenset informasjon eller kunnskap. Det fremheves dessuten at mennesker ofte er opptatt av å velge noe som er godt nok, men ikke nødvendigvis best. De følger gjerne prosedyrer for å foreta valg som er gode-nok (Satisficing). Sterke besvarelser (B-A) bør ta med seg denne kritikken. Middels besvarelser (C) bør ha med seg noe av dette. Homo oeconomicus-modellen kan også kritiseres fordi den forutsetter perfekt selvkontroll. Viljesvakhet, manglende selvkontroll, eller hyperbolsk diskontering er

UNIVERSITETET I OSLO Side 13 av 13 utbredt, og viser at modellens antakelse om perfekt selvkontroll er urealistisk. Det er positivt om kandidatene tar for seg denne kritikken. En tredje, alternativ kritikk av homo oeconomicus modellen kommer fra atferdsøkonomiske eksperimenter. Nyborg gjør rede for lærdommer fra diktatorspillet, ultimatumspilllet og fellesgodespillet. Det er positivt om kandidatene klarer å gjøre rede for noen av disse eksperimentene. Den viktigste lærdommen er at mennesker er gjengjeldere eller betingede bidragsytere. Mennesker bidrar mer til fellesskapet jo mer andre bidrar, men trekker seg tilbake dersom de blir skuffet over andres innsats. Gjengjeldere eller betingede bidragsytere har et større potensial for samarbeid enn homo oeconomicus. Homo oeconomicus er bare villig til å samarbeide hvis det lønner seg, og hvis det er umulig å være gratispassasjer. Det er positivt om kandidatene makter å ta for seg det instrumentalistiske forsvaret for bruk av homo oeconomicus-modellen. Målet med økonomisk teori er å si noe om hva som skjer på samfunnsnivå, ikke å si noe om enkeltindivider. Det er uproblematisk å se bort fra særtrekk ved individuell atferd, så lenge avvikene er usystematiske. Selv om aktører beskrives som om de har foretatt nyttekalkulasjoner, forutsettes det ikke at de rent faktisk har gjort dette. Dette er en svært krevende oppgave. Vi antar at besvarelsene først og fremst vil skille seg fra hverandre i detaljnivå, og i antall feil eller mangler. Middels besvarelser (C) bør gjøre greit rede for homo oeconomicus modellen, og vise kjennskap til noe av kritikken som har vært rettet mot modellen. I svake besvarelser (E-D) tolereres flere feil og mangler. Sterke besvarelser (B-A) forventes å være dekkende, uten vesentlige utelatelser, feil og mangler, iht. denne sensorveiledningen.