VEDLEGG TIL. Nærmere om de enkelte tilsynsområdene

.,

VEDLEGG TIL Nærmere om de enkelte tilsynsområdene

FORORD Kredittilsynets årsmelding for 1991 omhandler hovedpunkter i etatens arbeid i lqet av året (kap. 1-5). Arsmeldingen er utgitt som egen rapport og kan fås ved henvendelse til Kredittilsynet. I dette vedlegget til årsmeldingen er det gitt en nærmere omtale av utviklingen i de enkelte tilsynsområdene og en mer grundig oversikt over Kredittilsynets arbeid i 1991 ( kap. 6-17).

NÆRMERE OM DE ENKELTE TILSYNSOMRÅDENE BANKER Struktur og utviklingstrekk Tilsynsvirksomheten FORSIKRINGSSELSKAPER Struktur og utviklingstrekk Tilsynsvirksomheten PENSJONSKASSER OG -FOND Struktur og utviklingstrekk Tilsynsvirksomheten FINANSIERINGSSELSKAPER Struktur og utviklingstrekk Tilsynsvirksomheten KfcEDITTFORETAK Struktur og utviklingstrekk Tilsynsvirksomheten REGNSKAPS- OG REVISORTILSYNET Struktur og utviklingstrekk Tilsynsvirksomheten VERDIPAPIRHANDELEN Struktur og utviklingstrekk Tilsynsvirksomheten.. LANE- OG GARANTIFORMIDLERE Struktur og utviklingstrekk Tilsynsvirksomheten EIENDOMSMEGLING Struktur og utviklingstrekk Tilsynsvirksomheten INKASSOVIRKSOMHET Struktur og utviklingstrekk Tilsynsvirksomheten FORSKRIITER UTARBEIDET I 1991 VIKTIGE ENKELTSAKER I 1991

NÆRMERE OM DE ENKELTE TILSYNSOMRADENE 6 BANKER 6.1 Struktur og utviklingstrekk Det synes for tiden ikke A være aktuelt i utnytte den lovmessige adgang til i etablere finanskonserner som driver bide bank og forsikringsvirksomhet. Utvikiingen i retning av at mindre sparebanker søkte sammenslutning med større sparebanker stanset opp, unntatt i de tilfelle hvor resultatene i enkelte mindre sparebanker har gjort dette nødvendig. Derimot var det mot slutten av 199 1 en betydelig interesse for A etablere nye banker. To stiftergrupper har siledes søkt konsesjon for etablering av helt nye forretningsbanker, en pi Nordvestlandet og en i Sandefjord. Og4 p& sparebanksiden er det overfor Kredittilsynet sondert muligheter for dannelse av nye sparebanker. For øvrig har en rekke kredittforetak enten søkt eller varslet at de vil søke bankkonsesjon. De søknader som er kommet inn, ser ut til i oppfjlle de krav myndighetene stiller for bankkonsesjon eller konsesjon for omdanning til bank, slik at en i løpet av 1992 kan regne med nær opptil ti nye forretningsbanker i Norge. Bankenes drift. 1991 ble resultatmessig et enda verre Ar enn det tidligere bunnaret 1996 for begge bankgruppene. Kostnadsveksten skyldes tap og nedskrivning pa verdipapirer og eiendommer, det vil si kostnader av mer ekstraordinær og konjunkturbestemt karakter. Den underliggende positive tendensen med kostnadskutt og bemanningsreduksjoner fikk derfor ikke gjennomslag pa de samlede driftskostnader i 1991. Oversikten er basert pi foreløpige regnskapstall. Forretningsbankenes resultater ble i 199 1 meget svake. Driftsresultat før og etter tap var henholdsvis 0,8 milliarder kroner og -14,6 milliarder kroner. Utlinstapene nidde nye høyder med ialt 15,4 milliarder kroner. Ca. 85 prosent av disse tap er tap pi næringslivskunder. Tross i de store bokførte tapene økte ogsi nullstilte lh i 1991, hvilket indikerer at tapene vil ligge høyt ogsi i 1992. Forretningsbankenes utlh gikk betydelig ned i 1991. Dette har sammenheng bide med aktivitetsniva og derav sviktende lineetterspørsel, men ogsi med egenkapitalsituasjonen og krav fra Statens Banksikringsfond. Sparebankene hadde ogsi en betydelig forverring av resultatene i 1991, fra -1,2 milliard kroner 1990 til -1,9 milliard kroner i 1991. Bide rentenetto og tap li pi samme nivi som gret før slik at forverringen skyldes reduksjon i andre inntekter kombinert med økte kostnader. Nir det gjelder sparebankene er det de større bankene som drar resultatet nedover, mens et stort antall mindre banker har tilfredsstillende resultater. Nullstilte lin øker ogsi i sparebankene og indikerer ytterligere tap i 1992. Sparebankene har hatt en moderat nedgang i utlinsvolum, mens innskudd fra kunder viser en liten økning. For forretningsbankene ble resultatet etter tap pa -14,6 milliarder kroner og for sparebankene -1,9 milliarder kroner (54 sparebanker tilsvarer ca. 90 prosent av samlede forvaltningskapital). Tilsvarende tall for 1990 var for forretningsbankene -4,7 milliarder kroner og for sparebankene -1,9 milliarder kroner. Hovedarsaken til de svake resultatene er tapene pa utlh, men øvrige resultatelementer viser ogsl stort sett forverring i 1991. Rentenettoen er opprettholdt, mens andre inntekter viser nedgang og andre kostnader øker. Likviditet oa ansvarlig kapital De nye minstekravene til bankenes likviditet ble satt i kraft fra 1. mai 1989. Kredittilsynet foretar fortløpende kontroll av likviditeten basert pa bankenes mhedlige balanserapportering. De banker som har underskudd blir tilskrevet.og bedt om A rette opp likviditeten i overensstemmelse med loven. Banker med gjentatt overskridelse er dessuten blitt innkalt til Kredittilsynet for A gi en forklaring. Det var for øvrig to banker som hadde likviditetsunderskudd ved utgangen av 1991. Forholdet er tatt opp i de bud'sjett- og regnskapsmøtene som Kredittilsynet har hatt tned bankene i februar 1991. Ved utgangen av 1991 var det tre forretningsbanker og ti sparebanker som hadde mindre enn Atte prosent ansvarlig kapital etter nye kapital-

dekningsregler. Tre forretningsbanker og fem sparebanker hadde ved iirsskriftet lavere kapitaldekning enn minstekravet. 6.2 Tilsynsvirksomheten Det foretas løpende maskinell overvaikning av lovkrav. Overtredelser har blitt piitalt i brev til institusjonene. I noen tilfelle har bankene blitt innkalt til møte i Kredittilsynet. Forvaltnings- or! utredningso~~~aver Kredittilsvnet har i 1991 behandlet 15 saker om aksjekapital- utvidelse, utstedelse av grumfondsbevis og opptak av ansvarlig lkekapital i forretnings- og sparebanker. Ingen søknader er nektet innvilget. I et tilfelle ble det knyttet fomtsetninger til aksjekapitalutvidelsen om at den ikke skal danne grunnlag for en tilsvarende ekspansjon. PA grunn av den sviktende tilliten til norske banker internasjonalt har en for ansvarlige l k til bankene mittet forholde seg til en rekke spørsdl om de ansvarlige lihenes kvalitet som tilleggskapital. I 1991 er det arbeidet med et omfattende program for delegering av myndighet fra Finansdepartementet til Kredittilsynet etter finanslovgivningen (banklovene, frnansieringsvirksomhetioven og forsikringsvirksornhetloven). Kredittilsynet har behandlet omlag 80 nye vedtekter eller endringer i vedtekter for bank. Arbeidet med ii forenkle eller awikle ordningen med formelle godkjennelser av vedtektene er utsatt. En tilsvarende awikling av arbeidet med forsikringsselskapene skal ses i sammenheng med bank og finans, og dette krever en nærmere konsekvensutredning. Som følge av den aktive tilpasningsprosessen til det internasjonale regelverk om bankenes ansvarlige kapital, har Kredittilsynet hatt et omfattende arbeid med i implementere reglene. En har i den sammenheng mittet ta stilling til kvaliteten pl den ansvarlige kapital som henholdsvis kjernekapital og tilleggskapital. Ogsi den vektingsproblematikk som reglene reiser, har krevet reist mange synspunkter vedrørende avgrensninger. Dokumentbasert tilsvn Høsten 1990 ble det foretatt endringer i rawortene bankene sendte inn. Nye kodelist.& og justerte forskrifter ble sendt ut i januar 1991 og tatt i bruk fra juli-rapporteringen. Kredittilsynet har besvart en rekke henvendelser som gjelder fortolkning av regler og forskrifter, spesielt de nye kapitakvene som ble satt i kraft 31. mars 1991. Stedlig tilsvn og møter med enkeltinstitusioner I 1991 har banktilsynet hatt mest prioritet. Hensikten med prioriteringen har vært hurtigst mulig ii fremskaffe relevant og korrekt informasjon om utviklingen i bankkrisen. Denne vektleggingen har imidlertid dttet skje pi bekostning av det mer langsiktige utviklingsarbeidet. Det ble gjennomført 56 inspeksjoner i spare- og forretningsbankene i 1991 mot 43 i 1990. Av disse inspeksjonene ble 26 foretatt i de største banker med de alvorligste kriseproblemer. Disse bankene er ogd fulgt opp gjennom aedlige miater i Kredittilsynet og dr forholdene ellers har tilsagt det. I enkelte ekstreme situasjoner er krisebankene i tillegg gitt piilegg om daglige eller ukentlige rapporteringer av sentrale ~mkkeltall, for eksempel dr det gjelder likviditets- og fundingutvikling. I samtlige krisebanker har det kontinuerlig vært fokusert p& forbedring av risikoklassifiseringen og rapporteringen av tapsutsatte engasjementer. Underprising av utlk for ii awerge eller tilsløre tapsituasjoner er og& blitt viet økt oppmerksomhet. I tilsynsarbeidet er man avhengig av at den tallrapportering som blir gitt, er fullstendig og basert pil et rimelig korrekt skjønn. Dette er ofte

et stort problem. Tapsvurderinger vil ogdi alltid være underlagt usikkerhet. Det har derfor vært en Irapende prosess H føre en dialog med tilsynsobjektene om hva som er en realistisk virklighetsoppfatning, etter hvert som kriseutvikling og verdifall ph sikkerheter for lh er blitt avdekket. Det kan ogsk være et betydelig problem H avkle ønsketenking om fremtidsutsikter. Dhlig hukommelse og mangelfull dokumentasjon har dessuten vært et trekk hos sentrale aktører i enkelte inspeksjonsobjekter. Dette har vanskeliggjort bestrebelsene ph H avklare fakta om den reelle situasjonen. Mens man i 1989 og 1990 foretok en rekke inspeksjoner ved de norske bankers utenlandsetableringer, har man i 1991 av ressursmessige grunner fulgt opp disse gjennom de respektive morbanker i Norge. Forretningsomrildet er under nedbygging, og sivel antall kontorer som forretningsvolum er redusert i 1991. Nedgraderingen av de norske bankers internasjonale kredittverdighet, har vanskeliggjort en hensiktsmessig opplaning i valuta, og Kredittilsynet har lagt stor vekt ph H følge utviklingen i bankenes fundingsituasjon. 7 FORSIKRINGSSELSKAPER 7.1 Struktur og utviklingstrekk OgsH i 1991 fortsatte tendensen til konsentrasjon innen forsikrings- bransjen. Dette har blant annet gitt seg uttrykk i Gjensidiges søknad om H overta et flertall av aksjene i Forenede-gruppen. PH grunn av tilsvarende søknad fra det danske forsikringssselskapet Codan og derpk følgende uklarhet om den rettslige stillingen til aksjeopsjoner i Forendeaksjer, er dette overtakelsesforsøket foreløpig avklart ved at ingen av søkerne har fitt konsesjon. Et annet sterkt utviklingstrekk er at norske forsikringsselskaper søker H orientere seg langs hver sin nordiske allianse hvor Norden ses som et marked. Uni-Storebrands søknad om oppkjøp av mer enn 10 prosent av aksjene i det svenske Skandia d ses i en slik strategisk sammenheng. Internasjonaliseringen av' forsikringsmarkedene gir seg ogdi uttrykk ved at det fortsatt er en betydelig interesse for megling av næringslivsforsikringer innen skade til utenlandske forsikringsselskaper og filialetablering av utenlandske skadeselskaper i Norge. Driftsresultat - Livselskauer Livsforsiluingsselskapene foreløpige regnskapstall for 1991 viser en generell svekkelse av selskapenes økonomiske resultater. Alle selskapene tilfredsstiller imidlertid soliditetskravet, og den endrede økonomiske situasjon syn? foreløpig ikke H være noen soliditetsmessig trussel for bransjen. Det IU?I bemerkes at tallene er foreløpige og at de fleste selskapene hadde problemer med H fastsette størrelsesordenen ph de pliktige avsetninger si% tidlig ph het. En justering av de pliktige avsetningene vil fa følger for driftsresultatet. Livsforsikringsselskapene har fatt redusert sitt samlede driftsresultat med nærmere 50 prosent i 1991 i forhold til 1990. Livsforsikringsselskapene viser na 2.832 millioner kroner i foreløpig resultat for 1991, sammenlignet med over fem milliarder kroner i 1990 og over ti milliarder kroner i 1989. Denne nedgangen skyldes hovedsaklig reduserte finansinntekter blant annet ph grmm av den svake utviklingen i aksjemarkedet. Forfalte premier har økt med nærmere 17 prosent fra 1990 til 1991, og forsikringsytelsene har økt med ca. &n prosent over den samme perioden. Livsforsikringsselskapene har samlet ~ket sin beholdning av aksjer med ca. &n milliard kroner h 1990 til 1991. Sammenlignet med veksten i gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) utgjør den samlede aksjebeholdningen 10,24 prosent av samlet GFK i 1991 mens den utgjorde 10,62 prosent av GFK i 1990. Ved utgangen av 1991 hadde selskapene ca. 159 millioner kroner i kursreserve ph sin aksjebeholdning. Forsikringsselskapenevurderer fortløpende hvilke nye strategiske konklusjoner som skal trekkes av de nye reglene om bank og forsikring innen samme konsern. Nh disse nye mulighetene ikke er benyttet, IU?I dette ses i sammenheng med den svake utviklingen innen finansnæringen generelt og innen banknæringen spesielt.

- ~.,,.l.', -..,.? Livsforsikringsselskapene har ogdi merket en økning i mislighold pi sine lineporteføijer, men tapene er minimale i forhold til tapene i bankene, finansieringsselskapene og kredittforetakene. Selskapenes samlede brutto utlhportefølje utgjorde ca. 69 milliarder kroner i 1991. Av dette har selskapene anslitt sine tap til 201 million kroner som utgjør ca. 0,3 prosent av brutto utlh. I 1990 utgjorde tapene ca. 0,2 prosent av brutto utihin. Selskapene eiendomsportefølje i 1991 er anslatt til 8,s milliarder. Dette representerer en ølaiing pi 12,3 prosent fra 1990. Bare ett selskap opererer med en merverdi pai over fem millioner kroner pi sin eiendomsportefølje. Ingen selskaper oppgir negativ merverdi p5 sin portefølje. Alle selskapene tilfredsstiller kravet til kapitaldekning (33 prosent) pr. 31. desember 1991. Den gjennomsnittlige kapitaldekningen for de Atte største selskapene var 6,s prosent ved inngangen til 1992. Driftsresultat - Skadeselskaper Reviderte regnskapstall for 1991 fore18 ikke ved redaksjonens avslutning. Oversikten nedenfor bygger derfor ph foreløpige regnskapstall for 1991 for de seks største skadekonsernene og sammenlignes med tilsvarende tall for 1990. Skadeforsikringskonsernene tilsvarer ca. 80 prosent av det norske markedet, samtidig som de omfatter de stramte selskapene som driver med utenlandsk reassuranse. Skadekonsernene har darligere resultater i 1991 enn i 1990, vesentlige ph grunn av større skadeprosent. Selskapene har ikke klart H bedre finansinntektene fra 1990. &sakene til økningen i skadeprosenten i 1991 skvldes den norske forretningen. Yrkesskadefo'k&iug er en bransje hvor sdskapene mangler erfaringstall vedrørende skadeutviklingen. Dette har medført en konservativ erstatningsavsetning for 1991 ph tiinænnet 100 prosent av premie for egen regning. Yrkesskadeforsikring har hatt en betydelig økning i forhold til 31. desember 1990, og er 7,5 prosent av non marine markedet. Økende personskader bkie i motorvogn- og ulykkeforsikring har medført økte avsetninger bade p& tidligere skade-ikganger og for 1991. Brannforsikring og "biikkskader" i motorvognforsikring hadde imidlertid bra resultater og& for 1991. Reassuranseforretningen i 1991 hadde en bedring i skadeutviklingen i forhold til 1990. Aret 1990 var imidlertid et &lig Hr for utenlandsk reassuranse. Combined ratio, det vil si summen av kostnadsog skadeprosenten viser en forverring fra 104 prosent i 1990 til 110 prosent i 1991. Dekningsgraden, det vil si de forsikringstekniske avsetninger pluss ansvarlig kapital i prosent av forfalt premie for egen regning, har økt fra 190 prosent i 1990 til 200 prosent i 1991. Driftsresultat - Kredittforsikrinesselska~er Kredittforsikringsselskapenes forfalte premie for egen regning sett under ett og ble redusert i forhold til 31. desember 1990 med ca. 23 prosent. Garantiansvaret for egen regning var redusert med 36 prosent pr. 31.12.1991 ph 4.8 milliarder kroner og ble pr. 31. desember 1991 pai 96.4 millioner kroner. Antall selskaper er redusert med ett, og det er d ni kredittforsikringsselskaper. Ytterligere fire selskaper har sluttet med nytegning og foretar en styrt a d - ling. Samlet driftsresultat 1 for kredittforsikringsselskapene er ph -146 prosent av opptjent premie for egen regning. I 1990 var driftsresultat 1 ph -76 prosent av opptjent premie for egen regning. Kredittforsikringsselskapenes darlige resultater skyldes i det vesentlige tap p& garantier' til privatlh og finansgarantier. 7.2 Tilsynsvirksomheten Forvaltnings- og utredningsop~gaver Som følge av svekket inntjening og fallende eiendomspriser, samt en generell svikt i verdipapirmarkedene er det gjort en omfattende analyse og vurdering med henblikk p& selskapenes framtidige soliditet. For A avdempe en svekkelse av livselskapenes soliditet har '

Kredittilsynet bedt livselskapene om H holde igjen mest mulig av overskuddet i selskapene. Etter nlgjeldende regler vil det si 35 prosent. Selskapene er samtidig anmodet om ikke H garantere en høyere rente enn fire prosent og at de garanterte rentene pl løpende kontrakter nedjusteres til fire prosent der hvor dette er rettslig mulig, det vil si, innen kollektive forsikringsordninger. Kredittilsynets styre vedtok senere at disse tiltakene ogsi skulle følges opp overfor pensjonskassene, og at følgende retningslinjer skulle legges til grunn for det videre arbeid: 1. Kredittilsynet skal i en periode fremover ikke godta at det selges forsikringsprodukter som er basert pl en grunnlagsrente som overstiger fire prosent. 2. Forsikringsselskapene bør i første omgang si snart som mulig nedjustere beregningsrenten til maksimum seks prosent for alle løpende forsikringskontrakter innen kollektiv pensjonsforsikring hvor dette er rettslig mulig, herunder gjøre bruk av premiejusteringsklausuler i forsikringskontrakter. Kredittilsynet har behandlet en rekke henvendelser fra livselskapene vedrørende nye produkter, endring av eksisterende produkter, overskuddsdeling med videre. I samsvar med den nye loven er forh2ndsgodkjenning av slike forhold falt bort. Antallet er noe redusert i 1991 i forhold til 1990. Saker vedrørende Regler om private tjenestepensjonsordninger og Regler om egen pensjonsforsikring (gjenkjøpsforbud) har medført mer omfattende saksbehandling enn fonitsatt. Særlig har antall søknader om dispensasjon fra gjenkjøpsforbudet økt som følge av at flere forsikringstakere har fatt økonomiske vanskeligheter. Dokumentbasert tilsyn Kredittilsynet har i samarbeid med Norges Forsikringsforbund arbeidet med A utforme et nytt opplegg for innhenting av regnskaps- og statistikktall fra livselskapene, herunder et nytt regnskapsskjema til erstatning for det gamle og foreldede. 3. Selskapene bør inntil videre ikke garantere høyere korttidsrente enn seks prosent. Slike rentegarantier bør inntil videre begrenses til ett &r av gangen. Dette gjelder ikke for premiefondsmidler. 4. Det mi pkses at selskapene styrker sin soliditet ved at man av overskuddet for 1991 holder tilbake det maksimalt tillatte beløp, med mindre irsregnskapet for 1991 viser vesentlig bedre resultat enn prognosene. 5. Av tilbakeholdt overskudd kan selskapene foreta en utbytteutdeling som stk i et rimelig forhold til selskapenes Arsresultat og soliditet. 6. Retningslinjene skal ogsi f0lges for pensjonskasser sl langt de passer. 7. Kredittilsynet vil vurderedisse retningslinjene i lys av resultatutviklingen i 1992. I arbeidet med i videfeutvikle tilsynet med forsikringsselskapene ble det i løpet av høsten 1991 lagt økt vekt pi forsikringsselskapenes plasseringer og den risikoprofilering selskapene har lagt seg pl. I tilfeller hvor forsikringsselskaper har g8tt tungt inn i eiendomsselskaper eller har hatt planer om slike eierengasjementer, har en med hjemmel i forsikringsvirksomhetsloven 4 7-2 grepet inn og pilagt selskapet l selge seg ut eller A ikke tre inn i eieravtaler. Arbeidet forbundet med iverksettelsen av den nye forsikringsvirksomhetsloven har lagt beslag pl betydelige ressurser ogsl i 199 1. Utarbeidelsen av de tilhørende forskrifter var p& det nærmeste sluttført i 1990, men det har i ettertid vist seg l være behov for en del tolkning og presisering. I tillegg til rapportene i oversikten ovenfor ble kapitaldekningsoppgave (skjema 700) etter ny forskrift gjennomført for første kvartal 1991 som en prraveordning blde for skade-, kreditt- og livforsikringsselskapene. Kredittilsynet har tilsyn med forsikringsmeglere som driver megling til utlandet av skadeforsikring i tillcnytning til næringsvirksomhet. Kredittilsynet har innhentet og gjennomgitt de registrerte meglemes lrsregnskaper. Videre er det innhentet hrapporter fra sjøtrygdelag og utenlandskeskadeforsikringsselskaper somdriver virksomhet i Norge via generalagenter. I løpet av 1991 har en revidert deler av teoridelen i dokumentasjonsnotatet vedrørende forskrift for forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikrings-selskaper. Dessuten er etterarbeidet pl bakgrunn av høringsuttalelsene til forskriften sluttført. Utfyllende regler til samme forskrift er sendt ut til høring. Videre er den empiriske delen vedrørende modeller og metoder for beregning av- minstehav til forsikrings-

tekniske avsetninger avsluttet i 1991. Kredittilsynets arbeid med kriterier og modeller for beregning av krav til forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikring har vakt interesse internasjonalt, og temaet vil fa en bred plass under den Europeiske forsikringstilsynskonferansen i 1993. Stedlig tilsvn og møter med enkeltinstitusioner Fire livselskaper og tre skadeforsikringsselskaper er besøkt i 1991. I tillegg er det i løpet av Hret holdt 18 møter i Kredittilsynet med de fleste selskaper innen skade- og sjøforsikring, deriblant med de seks store konsernselskapene. Foruten budsjett- og regnskapsgjennomgang er det i disse møtene - som ved inspeksjonene - særlig fokusert pi inntjening, tap, selskapenes plasseringer og risikoprofil. Dessuten har man vurdert styringsog kontrollsystemer, samt reassuranseavdekning. Det er lagt vekt pa A understreke at styrene og kontrollkomiteene viser nødvendig engasjement i forstaelse av aktiviteten pa disse oddene. Disse forhold er og& fremhevet overfor revisor. foreligger. For de Htte nyopprettede kassene som er godkjent i 1991 har Kredittilsynet godkjent kassens vedtekter, dens aktuar og det beregningsgrunniag som skal anvendes. Antall vedtektsaker for etablerte pensjonskasser har i 1991 vært noe større enn tidligere. Dette skyldes J stor utstrekning at Kredittilsynet gjennom et rundskriv pekte pa at senere Ars lovendringer (blant annet ny forsikriagsavtalelov) nødvendiggjorde vedtektsendringer. Etaten har deltatt i arbeidet med revisjon av skattereglene som gjelder for kollektiv tjenestepensjon i pensjonskasser. Ett av flere siktedl med dette revisjonsarbeidet er A utarbeide et mer presist regelverk for dermed A fa redusert pkgangen av henvendelser og søknader om godkjennelser og dispensasjoner som rettes mot Kredittilsynet. Et annet siktemai er A gjennomføre en politisk beslutning om a begrense ytelsene som kan sikres i tjenestepensjonsordninger etter skatteloven. Tilsynet med at skattereglene som regulerer tjenestepensjonsordninger følges, er lagt til Kredittilsynet fordi arbeidet krever aktuariell kompetanse. Kredittilsynet er pilagt et direkte tilsynsansvar for at regelverket følges ved sikring av pensjonsordning i pensjonskasser. Det er behandlet vel 20 saker knyttet til skattereglene. Sakene gjelder spørsd i forhold til gjeldende regelverk ved fusjoner, fisjoner, konsernforhold, søknader om dispensasjoner og om godkjennelser. 8 PENSJONSKASSER OG -FOND 8.1 Struktur og utviklingstrekk Atte nye pensjonskasser er godkjent oppretteti 1991. Tre kasser er likvidert i løpet av Aret, og tre kasser er slitt sammen til en. Kredittilsynet har registrert en økende interesse for H opprette egne pensjonskser i løpet av het. Interessen kan for en stor del tilskrives forventede svakere resultater i livselskapene. Kredittilsynet har i løpet av 1991 intensivert arbeidet med likvidasjon av pensjonsfond, delvis med overføring av midler og forpliktelser til livselskaper og delvis gjennom engangsutbetalinger til de pensjonsberettigede. 25 fond er awiklet i løpet av het. Ytterligere 20 fond star foran awikling og d følges opp. 8.2 Tilsynsvirksomheten Forvaltnines- og utrednin~sovvgaver Arbeidet med standardvedtekter for pensjonskasser har fortsatt i 1991, men arbeidet kan først fullføres nir forskriften for pensjonskasser Det er behandlet 18 saker om kommunale og fylkeskommunale pensjonsordninger. Sakene dreier seg blant annet om kommunale vedtak vedrmende pensjonsordninger som skal godkjennes i henhold til kommunelovgivningen. Dokumentbasert tilsvn Det er kontrollert 120 pensjonskasseregnskaper for 1989. Dessuten er det ferdigbehandlet 74 pensjonskasseregnskaper for 1990. Dette kontrollarbeidet har medført 55 brev fra Kredittilsynet om forhold som ikke kan godtas. Som oftest er det plasseringen av pensjonskassenes midler som er patalt av Kredittilsynet. En god del regnskaper er mangelfullt utfylt, frister for innsendelse overholdes ikke og si videre. Noe av regnskapskontrollen gfir ut ph H beregne gjennomsnittsrenten. Er gjennomsnittsrenten for lav, blir kassen palagt A omplassere midlene. Aile pensjonsfondregnskaper som er kommet inn for aret 1990, er gjennomgatt (240, ved h- skiftet manglet 20). Videre er gjennomgatt 100 pensjonsfondregnskaper for 1988 og 1989 i løpet av Aret. Kontrollarbeidet har medført 70 brev til pensjonsfond med palegg om H følge reglene for private pensjonsordninger. Anmerkningene dreier seg i første rekke om utbetalinger av pensjoner og plasseringene av fondenes midler.

Stedlig tilsvn og møter med enkeltinstitusioner Det er gjennomført fem inspeksjoner i private pensjonskasser i løpet av airet. En av inspeksjonene medførte politianmeldelse for bmdd pa plasseringsreglene. Saken endte med fellende dom. 9 FINANSIERINGSSELSKAPER 9.1 Struktur og utviklingstrekk Antall finansieringsselskaper med konsesjon for finansieringsvirksomhet gikk fra 3 1. desember 1990 til 31. desember 1991 ned fra 71 til 63 selskaper. Reduksjonen skyldes dels sammenslutninger og dels direkte awikling. Noen av selskapene er ved utgangen.av 1991 under awikling og forvalter bare en restportefølje. Bokførte tap i 1991 var fremdeles høye, men betydelig lavere enn for 1990 og 1989. Det er rimelig A anta at tapene blir betydelige ogsa i 1992. Porteføljen av nullstilte lin i 1991 er imidlertid noe lavere enn Aret før, hvilket indikerer noe lavere tap. 9.2 Tilsynsvirksomheten Forvaltnings- og utredningsop~gaver KredittiIsynet har i 1991 behandlet og godkjent 11 søknader om kapitalutvidelser i finansieringsselskaper. Videre har en behandlet alle søknader som er kommet inn om samarbeidsavtaler mellom linansiititusjoner etter lovens 2-7 og om dispensasjon fra forbudet om gjensidig representasjon etter 2-8. En rekke konsesjonsog øvrige struktursaker hvor fmausieringsselskaper inngair, er behandlet. Selskapenes vedtekter og endringer i vedtektene er gjenstand for en formalgodkjennelse. En arbeider fremdeles med A komme over i et system hvor det ikke pihviler Kredittilsynet A gi formelle godkjennelser og pateeger pa vedtektene. Finansieringsselskapenes driftsresultat etter tap vise? at 11 selskaper hadde,underskudd i 1991. Samlet for alle finansieringsselskapene bortsett fra ti mindre selskaper som enten er under awikling eller har liten aktivitet, var driftsresultatet etter tap 0,40 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK). Det er en forbedring fra Aret før da tilsvarende tall var minus 0,94 prosent. Forbedringen skyldes økning i rentenettoen, økning i andre inntekter og lavere bokførte tap. Konsernselskapene har ogsi bedret driftsresultat etter tap hovedsakelig pa grunn av lavere tap. Arbeidet med behandlingen av klager pa institusjonene under tilsyn er awiklet. Veiledningsarbeidet etter forvaltningsloven overfor dem som henvender seg til Kredittilsynet i egenskap av institusjonens brukere, tvisteparters advokater og institusjonene selv, pafører Kredittilsynet en stigende mengde arbeid.. Dokumentbasert tilsyn I 199 1 ble foreløpige resultater og nøkkeltall for samtlige finansieringsselskaper innhentet og bearbeidet. Det er igangsatt rutiner for kontroll av de nye kapitalkravene. MWs- og Arsregnskaper er gjennomgatt, fortløpende overviking av lovkravene for selskapene er gjennomført, og overskridelser er patalt. Det var en nedgang i utlhs- og leasingporteføljen med 403 millioner kroner 1991. Denne reduksjonen er betydelig lavere enn de senere air. Det forventes en viss reduksjon fortsatt, men ikke i den grad som tidligere.

.. dtte legges til grunn slik at ogdi beregnede tap d tas med i grunnlaget. De private kredittforetakene hadde i 1991 en negativ resultatutvikling i forhold til 1990. Nettorenten ble redusert fra 1,01 til 0,96. Andre inntekter hadde en liten nedgang, og andre kostnader økte pa grunn av kurstap og nedskrivninger pa verdipapirer og eiendom. Driftsresultat før tap ble derfor lavere enn i 1991. De bokførte tap var litt i underkant av Aret før. Driftsresultat etter tap ble derfor betydelig dairligere enn i 1990 og som da negativt. Nullstilte lh ved utgangen av 199 1 la omtrent pa samme niva som Aret før.. " I arbeidet med datakvaliteten vil det bli sett nærmere pi awikene i-de innrapporterte dataene sammenlignet med selskapenes endelige revisorgodkjente regnskapstall. Arsakene til awikene vil bli kartlagt, og det tas sikte pa en bedring av kvaliteten. Stedlig tilsvn og møter med enkeltinstitusioner Tilsyn med finansieringselskaper har ikke vært et prioritert odde i 1991. I den utstrelcoing disse inngar i bank- eller forsikringskonsem har deres virksomhet vært gjennomgitt ved inspeksjoner eller møter med morselskapet. Bare i et - par tilfeller er det holdt separate møter med finansieringselskaper i Kredittilsynet. Øvrig tilsyn har vært dokumentbasert. 10 KREDITTFORETAK 10.1 Struktur og utviklingstrekk For flere av kredittforetakene var 199 1 et vanskelig Ar. Mot slutten av gret varslet en rekke av kredittforetakene at de ville søke bankkonsesjon, blant annet for derigjennom A skaffe seg bedre fundingmuligheter. Ved omdanningen av Den Norske Hypotekforening i 1990 ble det satt som viikai- for omdanningen at nye lh ikke skulle gis. Det ble etter begjæring fra selskapets styre Apnet gjeldsforhandling i selskapet. Fodlet var enten ved frivillig akkord eller tvangsakkord H sanere selskapets økonomiske problemer slik at virksomheten kunne drives videre med tanke pa A awikle de løpende engasjementene. Gjeldsforhandlingen i Den Norske Hypotekforening utløste en rekke problemstillinger som Kredittilsynet dtte ta stilling til. SAledes antok responsumutvalget under gjeldsnemnda at kun konstaterte tap kunne utløse lhtakemes tilleggsansvar. Kredittilsynet fastholdt at de generelle regnskapsforskrifter Seks foretak hadde negativt driftsresultat etter tap i 1991. I 1990 hadde to foretak negativt driftsresultat etter tap. I motsetning til tidligere ai- kunne det i 1991 registreres en nedgang i utlhene. Brutto utlain ble redusert med 15 prosent fra 31. desember 1990 til 31. desember 1991. Dette skyldes svikt i lhe-etterspørselen og tillitssvikt fra investorene.

10.2 Tilsynsvirksomheten Forvaltnings- og utredningsoppgaver For alie kredittforetak hvor lintakemes tilleggsansvar.var vedtekisfestet og kunne anses som en del av lheavtalene ble det reist spørsd om i hviken utstrekning tilleggsansvaret-kunne regnes med i foretakenes tilleegska~ital etter ka~itala dekningsforskriften. PA grunn av usikkedeten omkring de obligasjonsutstedene foretakenes soliditet generelt og usikkerheten omkring godheten i foretakenes juridiske adgang til H innkalle tilleggsansvaret, ble Kredittilsynets arbeid med disse spørsmalene etterhvert svært omfattende. I løpet av kret har Kredittilsynet avgitt innstilling til Finansdepartementet for alle realkredittinstitusjoner hvor tilleggsansvar er aktuelt, unntatt Nordenfjelske Bykredittforening som ikke yter nye lin. Dokumentbasert tilsvn En del av foretakene har hatt problemer i 1991 og har vært under strengt tilsyn. Det ble laget en likviditetsanalyse for samtlige foretak basert ph en spesialundersøkelse. Det er satt i gang rutiner for innsamling og bearbeiding av data vedrørende nye kapitahv. Stedlig tilsvn og merter med enkeltinstitusioner- Det ble holdt 14 mer med kredittforetak og gjennomført fem inspeksjoner i til sammen fire kredittforetak i 1991. Hovedoppmerksomheten har vært rettet mot de to spesielt hardt kriserammede foretakene DNH og Realkreditt. DHrlig inntjening og tapsutvikling som følge av fallet i eiendomsprisene, hhdtering av overtatte eiendommer og fundingproblemene har satt sentralt i dette arbeidet. Det samme gjelder systemutvikling for kontroll og tapsrisikoklassifisering av engasjementsporteføljen. 11 REGNSKAPS- OG REVISOR- TILSYNET 11.1 Struktur og utviklingstrekk Remska~stiisvnet Kredittilsynets regnskapstilsyn er todelt: 1. det generelle regnskapstilsynet 2. tilsynet med hansinstitusjonenes regnskaper. Det generelle regnskapstilsyn omfatter det forvaltningsarbeid som utføres ved behandling av dispensasjonssøknader og tolkning av regnskapslov og aksjelov med forskrifter. Tollaiingsarbeidet utføres dels pi egen hind og dels gjennom RegnskapsrAdet, som er et Adgivende organ for Finansdepartementet og Kredittilsynet. I enkelttilfeller har Kredittilsynet vurdert de regnskapsmessige prinsipper som et foretak har lagt til gnuin ved utarbeiding av finansregnskapet. Kredittilsynet deltar ogsh ph &er i Børsens regnskapsutvalg for H holde seg orientert med arbeidet som utføres der. Kredittilsynet ser formrig positivt ph det arbeid som utføres av Norsk Regnskaps Stiftelse med utarbeiding av standarder til god regnskapsskikk. Tilsynet med finansinstitusjonenes regnskap utføres dels gjennom utarbeiding og oppfølging av forskrifter, og dels gjennom det generelle tilsynet med institusjonene. Bankregnskap har i alle air vært satt opp etter relativt detaljerte regler. Det kan ha ført til at bankene har vært mer opptatt av enkeltbestemmelser i regelverket og tolkningen av disse enn av H vurdere regnskap og forskrifter sammen med god regnskapsskikk. De nye forskrifter for Arsoppgjør, delhrsoppgj rar m.v. med tilhørende tapsforskrifter er i stor grad en tilpasning til aksjeloven og regnskapsloven, herunder god regnskapsskikk. Det har pigitt et omfattende arbeid for i simordne Arsoppgjørsforsluiftene med tilhørende tapsforskrifter for de forskjellige finansinstitusjonene. Forskrift om krsoppgjør og forskrift om vurdering av tap pi utlh ble sendt pi høring i mai 199 1 med høringsfrist i august 199 1. Forskriftene har vært omdiskutert, men fikk positiv kritikk fia de faglige høringsinstansene. Forskriftene ble vedtatt i november 1991 med ikrafttreden 1. januar 1992. Det er ogsi utarbeidet utkast til endring av kapitaldekningsreglene som følge av endring i tapsforskriften. Kapitaldekningsreglene fastsettes av Finansdepartementet. Det ble i 1991 arbeidet med nye regler om oppbevaring av bilag i konkursbo, samt pabegynt et arbeid med revidering av løsbladforskriftene og edb-forskriftene.

Revisortilsvnet I siste del av 1991 phgikk det et utredningsarbeid for H etablere et mer aktivt revisortilsyn. Det er nh vedtatt H etablere et stedlig revisortilsyn, som har som hovedfo~l H sanksjonere overfor revisorer som ikke utfører sin oppgave som revisor p& en forsvarlig mme. Tilsynet vil 'derfor først og fremst rette seg mot revisjonens materielle innhold. Samtidig er det etablert et revisorregister som forventes satt i verk fra begynnelsen av 1992. Norges Registrerte Revisorers Forening og Norges Statsautoriserte Revisoren Forening har forberedt etableringen av en kvalitetskontroll i foreningenes regi. Dette arbeidet skal igangsettes i 1993. Kredittilsynet har ogsh pilbegynt et arbeid med etablering av en fornyelsesordning for revisorer. 11.2 Tilsynsvirksomheten Det kom i 1991 inn 31 klager eller signaler pi revisorer. Praksisen ved behandlingen av revisorsaker er lagt om. Alle saker behandles ni i første instans av Kredittilsynet. Det ble fattet 28 vedtak i 1991. Ti av vedtakene var fattet av Kredittilsynet etter den nye ordningen. Antallet dispensasjonssaker viser behovet for regulering av lowerket pfi flere punkter med sikte pi B redusere antall søknader. Kredittilsynet er sekretariat for Regnskapsridet, som er et ddgivende organ for Finansdepartementet og Kredittilsynet. Sekretariatsfunksjonen er bme av teknisk og utredende karakter. Regnskapsddet har hatt sju møter i 1991. Kredittilsynet er medlem i Fagutvalget for revisorutdanuing og møter som observatnr i Norsk Regnskaps Stiftelse. 12 VERDIPAPIRHANDELEN 12.1 Struktur og utviklingstrekk Kredittilsynet fører tilsyn med verdipapirhandelen og med at lovgivningen om verdipapirhandel overholdes, jf. tiisynslovens $ l første ledd nr. 12. Det f m tilsyn med Avel transaksjoner som institusjoner. - Det ble i 1991 gitt 223 revisorbevillinger, fordelt ph 153 registrerte og 70 statsautoriserte. Transaksjonstilsynet tar særlig sikte pai H forebygge markedsmisbruk og markedsmanipulasjoner. Tilsynet omfatter første- og annenhhdsomtning av verdipapirer som nevnt i verdipapirhandellovens 5 1, og dessuten andeler i kommandittselskaper. Kredittilsynet mottar jevnlig og hyppig muntlige forespørsler om tolkning av: - regnskapsloven med forskrifter - aksjelovens ihoppgjrarskapittel og reservefondsbestemmelser med forskrifter - Hnoppgjmsforskrifter og andre forskrifter for finansinstitusjonene - revisorlovens og aksjelovens revisorbestemmelser med tilh~rende forskrifter. I 1991 ble det gitt 223 dispensasjoner med hjemmel i regnskapslov, aksjelov og revisorlov.

Aktiviteten i verdipapimarkedet For 1991 ble det omsatt obligasjoner for nærmere 425 milliarder kroner mot 297 milliarder i 1990. Allerede ved utgangen av august 1991 var det omsatt for like store verdier som i løpet av hele rekordaret 1990. Mot slutten av november opplevde annenhhdsmarkedet for kredittforetaksobligasjoner imidlertid en tillitskrise. Frykt for at bankkrisen skulle finne sin parallell i kredittforetakene slo ut i kraftig omsetningssvikt og kursfall som man mil meget langt tilbake for A finne maken til. Det ble i februar 1991 lagt ut et nytt statsobligasjonslh, det første siden 1986. Aksjemarkedet var meget turbulent. Det ble i 1991 omsatt aksjer for ca. 75,6 milliarder kroner mot 88,3 milliarder kroner i 1990. Ogsi markedsverdien for bmsnoterte aksjer ble vesentlig redusert, fra ca. 154,4 milliarder kroner ved utgangen av 1990 til ca. 131,7 milliarder kroner ved utgangen av 1991. Den optimisme som freden i Gulfen utløste, skapte ikke den forventede oppgang. Politiske og økonomiske forhold i Sovjet og i Øst-Europa generelt, usikkerheten rundt den amerikanske økonomien og utviklingen i valutamarkedet var faktorer som gjorde investorer verden over awentende. EØS-forhandlingene, høy realrente, usikkerheten rundt skattereformen og bankkrisen var momenter med samme effekt i det norske markedet. Den labile situasjonen i annenhhdsmarkedet hadde negativ effekt pa emisjonsaktiviteten og virket dledes hemmende pa tilførselen av risikokapital til næringslivet. Samlet ble de børsnoterte foretakene tilført ca. 2,9 milliarder kroner i frisk egenkapital i 199 1. Det var en betydelig nedgang fra tidligere Ar. Av det samlede emisjonsvolum ble ca. to milliarder kroner tilført gjennom utbytteemisjoner og rettede emisjoner mot enkeltinvestorer og begrensede grupper av norske og utenlandske investorer. Kun et %tall offentlige aksjeemisjoner ble gjennomført i løpet av 1991. Det er oppsiktsvekkende at kun ca. 900 millioner kroner lot seg hente inn gjennom kapitalutvidelser med offentlig tegning i det norske markedet. Dette indikerer at den mest markedsorienterte kilden for egenkapitaltilførsel til norsk næringsliv for tiden fungerer lite tilfredsstillende. Selv om man de seneste k har opplevet et lavt og synkende investeringsniva, særlig innen den fastlandsorienterte delen av økonomien, er det neppe tvil om at en del børsnoterte foretak vil ha behov for og muligheter for A betjene en større egenkapitalbase. Den sviktende kapitaltilgangen fra aksjemarkedet faller sammen med en betydelig reduksjon i kapitaltilførselen gjennom kommandittselskaper og ansvarlige selskaper. Dette skyldes i stor grad omleggingen av beskatningsreglene. Markedet for.kommandittkapital har i en Arrekke vært en svært viktig kilde for egenkapital for næringslivet, i særdeleshet for shipping, off-shore aktivitetene, fiskerisektoren og i en viss utstrekning eiendomsbransjen. Det er derfor av vesenlig betydning at rammebetingelsene for aksjemarkedet, særlig emisjonsmarkedet, fortløpende vurderes og tilrettelegges pa en slik dte at det i maksimal grad kan fylle sin funksjon. For de største norske foretakene er det etter hvert etablert tilfredsstillende adgang til de internasjonale kapitalmarkedene. Utviklingen er imidlertid bekymringsfull for s d og mellomstore foretak som ikke vekker interesse hos investorer utenfor Norge. Behovet for økt effektivitet i markedet og lavere kostnader for utstederne i forbindelse med kapitalutvidelser, innebærer et behov for en ytterligere revisjon av den aktuelle lovgivning. Det ble i 1991 vedtatt endringer i lov om verdipapirhandel som blant annet bidrar til i lette den tekniske gjennomføring av aksjekapitalutvidelser i norske selskaper. Sett i lys av gjeldende praksis i de internasjonale verdipapirmarkedene, bør det imidlertid være en prioritert milsetning i arbeide for en ytterligere tilpasning av de aktuelle bestemmelser i norsk lovgivning. Opsjonshandelen i 1991 la klart over omsetningen i 1990. I løpet av siste halvhr 1991 ble det omsatt ca. 1 million kontrakter. Dette er en dobling av omsetningen sett i forhold til markedets 12 første driftsmheder. Totalt for 1991 ble det omsatt 1.670.000 kontrakter til en verdi av ca. 1,4 milliarder kroner. Markedet venter p5 nye derivate produkter. Oslo Børs regner med A kunne starte omsetning av terminkontrakter i løpet av 1992. Fondsmeglerforetakene Ved utgangen av 1991 var det registrert 32 fondsmeglerforetak. To av disse er avdelingskontorer, Det har ikke vært nyetableringer i løpet av 1991. To foretak har fusjonert men har opprettholdt virksomheten p& to steder ved etablering av avdelingskontor. Fire avdelingskontorer er nedlagt. Aksie- og obligasionsfond I løpet av 1991 er det ikke etabldrt nye forvaltningsselskaper for aksje- og ~dli~asjonsfond., Ved utgangen av 1991 var de\ 23 forvaltningsselskaper som har konsesjonjtil A forvalte i overkant av 140 fond. Dette er ca. 20 fond mer enn ved utgangen av 1990. Av de 140 fondene er det imidlertid flere som er lite aktive. Videre er 20 av de 140 fondene AMS-fond (aksjesparing med skattefradrag). Av de 23 forvaltningsselskapene er det seks som er dominerende, i den forstand at de er forholdsvis mye større enn de mrige. I begynnelsen av 1991 stod aksjefondenes samlede netto porteføljeverdi for ca. 5,5 prosent av den totale markedsverdien av alle noterte aksjeselskaper pi Oslo Børs.

Internasjonalt har aksje- og obligasjonsfond lenge vært viktige aktrarer i verdipapirmarkedet. I Norge har fondene hittil ikke hatt sl stor betydning. Utviklingen synes imidlertid A ga i retning av at investeringer i fond vil bli den alminnelige maten A delta i verdipapinnarkedet pa for mindre investorer. Investeringer i fond fremstair i økende grad som et alternativ til sparing i bank. I 1991 ble det vedtatt en del lovendringer i aksjefondsloven jf. ot.prp. 72 (1990-91). Disse vil først fi virkning i 1992. Etter de nye lovendringene vil aksje- og obligasjonsfond fi anledning til H handle med opsjoner og terminer. Videre er 1991 det siste &t pubiikum kan benytte seg av ordningen med aksjesparing med skattefradrag. Imidlertid vil det i 1992 bli innført en ny ordning for aksjesparing med skattefri gevinst (ASG). I korthet gar den ut pa at eventuelle gevinster pi andeler i sakalte ASGfond, vil være skattefrie ved realisering dersom andelen er eid i minst tre ar. I løpet av 1992 vil det ogsh bli mulig A avregne investeringer i aksjefond mot negativ saldo. Utgangspunktet er at 40 prosent (for visse skatteytere 60 prosent) av gjenværende negative saldi etablert i inntekwet 1990 eller tidligere vil være skattefxi. Skattyter kan anvende inntil 30 prosent av samlet saldomasse til investeringer i aksjefond. Ved slikt erverv kan 150 prosent av det beløp som blir kontant innbetalt, avregnes mot negativ saldo. Sanksjonering av de nødvendige lovendringene og utarbeidelse av forskrifter forventes i bli gjennomført i første halvdel av 1992. Opsionshandlerforetak I begynnelsen av annet halvk 1991 ble fusjonen mellom de to clearingsentralene for opsjoner gjennomført. Clearingsentralen for all opsjonshandel er nh Norsk Opsjonssentral. Ved utgangen av 1991 hadde 28 foretak stilt sikkerhet for opsjonshandel. Dette-representerer en økning fra forrige k pa seks foretak. Av foretakene som har stilt sikkerhet er det kun Moorgate Options Als som ikke er et fondsmeglerforetak. Dette foretakets virksomhet er begrenset til marketmaking i opsjoner. Finansdepartementet fastsatte i 1991 ny forskrift om endring i forskrift for opsjonshandel. Endringene omhandler kravet til sikkerhetsstillelse, blant annet ble det Apnet mulighet for bruk av statsobligasjoner som sikkerhet for utstedte opsjoner. Volumet i opsjonshandelen pa Oslo Børs tok seg opp i 1991, men markedet er fremdeles preget av at de store institusjonelle investorerene ikke har kommet med for fullt. Det var ved utgangen av 1991 fire market-makere, og det kan synes som om og& dette antallet mzi økes for A oppna et strarre volum. fisen i banknæringen gjorde seg utslag i opsjonsmarkedet ved at clearingsentralen ved ' slutten av 1g91 økte sikkerhetskravet for DnB opsjoner til 100 prosent, PA grunn av den lave kursen og store volatiliteten en opplevde for de underliggende aksjer. Det handles opsjoner i fire aksjer samt en indeks p& Oslo Børs. Prosiektmedere Vesentlig som en følge av omleggingen, av skattelovgivningen gikk omsetningen av kommandittselskapsandeler betydelig ned i 1991. Det var stor nedgang i utleggelsen av nye prosjekter. Tilsvarende var aktiviten i annenhkdsmarkedet lav. De fleste mindre prosjektmeglerforetakene la ikke ut nye prosjekter i løpet av Aret. De seneste Ar har det oppsatt flere alvorlige konflikter mellom investorer og tilretteleggere av kommandittselskaper. Det har i første rekke vært snakk om shippingprosjekter hvor det har vært investert i eldre tonnasje. Mangelfull informasjon om skipenes tekniske standard kombinert med høye verkstedpriser, har i en rekke tilfeller gitt store awik fra de lrminsomhetsestimater som har vært presentert for investor. Det har vært reist spørsd om mulig erstatningsansvar for prosjektmeglerselskapene. Omtalen av de nevnte konflikter har utvilsomt bidratt til H skjerpe aktsomheten. Dette har gitt seg utslag i at kvaliteten i den informasjon som gis i prospektene er blitt fyldigere og av bedre kvalitet. Kredittilsynet ser med tilfmkhet p& dette. 12.2 Tilsynsvirksomheten Forvaltninasoppaaver Kredittilsynet utfører diverse forvaltningsoppgaver i tilknytning til verdipapkiden. I 1991 har det for eksempel blitt utstedt 12 fondsmeglerbevillinger. To søknader ble avsutt. Det ble i løpet av 1991 forberedt og gitt innstilling i flere søknader om adgang til A opptre som forvalter i Verdipapirsentralen. Et absolutt vilkk for A gi slike tillatelser er at Kredittilsynet sikres fullt innsyn vedrørende de reelle eierforhold til forvalterkontoen. Til tross for at Kredittilsynet ikke er ment H være noen generell klageinstans pa verdipapiromriidet, mottas det en del klager. I den grad klagene berører de rettslige standardene, god meglerskikk og god forretningsskikk i verdipapirhandelloven, vil de kunne bli realitetsbehandlet. Klagesaker vil og& kunne gi indikasjoner pa foretak som bør undersøkes nærmere. Klager har for eksempel foranlediget stedlig ettersyn hvor man har avdekket brudd pa forskrifter og retningslinjer, og mangel pa interne instrukser. Klagesaker som er av prhatrettslig karakter blir imidlertid ikke realitetsbehandlet, men blir

henvist til domstolsbehandling. Det samme gjelder ogsi for saksforhold hvor partenes forklaringer er motstridende med hensyn til faktum, og som derfor krever en umiddelbar, snarlig bevisførsel for domstol. Flere nye produkter og derivate produkter, som ikke er beregnet for alminnelig omsetning, ble innført eller forsøkt innført i det norske verdipapirmarkedet i løpet av 1991. Kredittilsynet vil normalt ikke forhkndsgodkjenne nye instrumenter eller spesialtilpassede produkter, men har fitt henvendelser som har f0rt til arbeid med A vurdere lovligheten av enkelte produkter. Fondsmeelerforetakene Det ble i løpet av 1991 gjennomført stedlige ettersyn i 18 fondsmeglerforetak. Ved de fleste ettersynene har man gjennomgitt foretakets totale virksomhet. Det har vært lagt vekt pa at bevillingshaverne som faglige ansvarlige, skal ha kontroll og styring med virksomheten i fondsmeglerforetakene. I 1991 har det ogsi vært lagt stor vekt pi at verdipapirhandellovens krav om god meglerskikk og god forretningsskikk overholdes. Man har i langt større grad enn tidligere kontrollert deler av den daglige meglingen, for eksempel ved i gjennomgi omsetningsjournaler. Et av foretakene har blant annet blitt kritisert for i tilgodese styreformannen og kunder han videreformidlet ordre for, ved fordeling av verdipapirposter. Gjennomgaende fikk disse de gunstigste kursene pa bekostning av foretakets øvrige kunder. Under de stedlige tilsynene har man skjerpet gjennomgangen av foretakenes økonomiske stilling, herunder foretakenes behandling av ulike typer risiko hyttet til virksomheten. Et foretak har blitt palagt mhedsmessig regnskapsrapportering til Kredittilsynet. Under ettersynene har det ogsi vært sett pi om andre bestemmelser i verdipapirloven blir ovefholdt. Dette gjelder blant annet forbudet mot kredittgivning, foretakenes egenhandel med verdipapirer og ansattes egenhandel med verdipapirer. Et av foretakene fikk blant annet sterk kritikk fra Kredittilsynet for hattes egenhandel i verdipapirmarkedet gjennom et aksjeselskap eiet av de ansatte. Et foretak hadde beregnet en uforholdsmessig stor fortjeneste ved omsetning av flere obligasjonsforretninger. Dette ble oversendt mo-krimenheten som fant det pikrevet A ta ut tiltale for bnidd pa verdipapirlovens $ 18 (god meglerskikk). Bade meglerforetaket og to av de ansatte meglerne er ilagt bøter. Kredittilsynet har og& gitt kritikk til et foretak som formidlet verdipapirhandler til fiktive kurser. Transaksjonene synes A ha vært skatte- eller regnskapsmessig motivert. Kritikk ble ogdi reist ved medvirkning til sakalt "avlastnings forretning" med det fodl?i omgi det eksisterende regelverk. N&r det gjelder forbudet mot kredittgivning i fondsmeglerforetakene, var dette gjenstand for grundig vurdering ogsi i 1991. Omfanget av utestaende fordringer i foretakene er blitt vesentlig redusert. Det gjensiar imidlertid fortsatt noe arbeid med rutiner for oppfølging. Under stedlig ettersyn i flere av fondsmeglerforetakene, som ogsi er opsjonshandlerforetak, har Kredittilsynet pipekt til dels svært mangelfulle rutiner og sviktende risikovurderinger i tilknytning til opsjonshandelen. Aksie- og obligasionsfond. Det har i 1991 vært gjennomført fem stedlige tilsyn i forvaltningsselskap, mot seks i 1990. Fodlet med ettersynene har vært A kontrollere at foretakene opererer i samsvar med lov om aksjefond og i overensstemmelse med andelseiernes interesser. Hva som blir bemerket i rapportene varierer fra selskap til selskap, men en del punkter gir igjen. De viktigste av disse er: 1) Mangel pi skriftlige rutinebeskrivelser for sentrale funksjoner og mangel pi skriftlige stillingsinstnikser. 2) Mangel pi kontroll av at investeringsbegrensningene i lov om aksjefond $94-6 og 4-7 overholdes. 3) Manglende oppfyllelse av lovens krav til aksjekapital i forvaltningsselskapet. Dette mi ses i sammenheng med at markedsverdien av fondene har gatt nedover, noe som igjen reduserer grunnlaget for forvaltningsselskapets inntekter. ~sionshandlerforetak Tilsynet med opsjonshandlerforetakene har skjedd via mhedlig rapportering fra opsjonssentralen og opsjonshandlerforetakene, samt stedlige tilsyn i opsjonshandlerforetakene. Disse tilsynene har i stor utstrekning vært en integrert :del i stedlige tilsyn i fondsmeglerforetak, men det har ogsi vært gjennomført to rene opsjonstilsyn. Under tilsynene har en særlig lagt vekt pi nitinene rundt innhenting av sikkerheter fra oppsjonsutsteder, foretakenes risikostyring og nitiner rundt opsjonsmeglingen. Prosiektmeglere. Med grunnlag i midlertidig forskrift om informasjon og tilsynmed kommandittmarkedet, fastsatt av Finansdepartementet 14. desember 1989, har Kredittilsynet videreført tilsynsarbeidet med selskav som driver første- og annewds- -I Kredittilsynet fører tilsyn med den informasjon som forelegges investor ved etablering av