ÅRSRAPPORT 2013 LILLEHAMMER KOMMUNE

1 RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM ÅRSRAPPORT 2013 LILLEHAMMER KOMMUNE

2 Årsrapportering Formål: Rapporteringen skal: dokumentere og formidle resultater og metodikk i Boligsosialt utviklingsprogram overfor oppdragsgivere lokalt og sentralt, andre kommuner, og aktører utenfor programmet være et styringsverktøy og dokumentasjonsgrunnlag for drøfting av strategivalg, framdrift og økonomi mellom oppdragsgivere og programledelse lokalt i den enkelte kommune og sentralt i Husbanken. Rapporteringen danner grunnlag for videreutvikling av programmet lokalt og sentralt, og for politikkutforming danne grunnlag for oppfølgingsmøte av samarbeidsavtalen og program- og aktivitetsplan mellom oppdragsgivere - politisk/administrativ ledelse i kommunen og Husbanken. Møtet holdes i kommunene. Frist: Rapporteringen leveres innen 28.02 hvert år. Innhold: Rapporteringen omfatter rapportering på programmets hovedmål, delmål og lokale mål. Rapporteringen gjelder for programåret. Generell programinformasjon Programnavn: «Fra BOSO til BASE fra boligsosiale utfordringer til bolig som arena for sosiale endringer» Kommune: Lillehammer Programleder: Mariann Dannevig Programansvarlig: Bjørn Lie, kommunalsjef Programstart: 01.02.2010 Rapporteringsår: 2013 Rapporteringsdato: 27.02.2014 Utfylt av: Mariann Dannevig, med bistand fra programgruppa og Boligsosialt forum Telefon: 90 55 79 53 E-post: Mariann.Dannevig@lillehammer.kommune.no

3 1.1 Anskaffe og beholde bolig 1. Rapportering på hovedmål Hovedmål Flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger behov pr. 01.01 behov pr. 31.12 Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Eventuelle kommentarer Opplysninger knyttet til behov og resultater som belyser tallmaterialet nærmere, eksempelvis om det er spesielle målgrupper kommunen har prioritert.. Her kan også inngå forklaringer på eventuell usikkerhet ved tallene, eller årsakssammenhenger. Som eksempelvis utvikling på boligmarked, endringer i regelverk og virkemiddelbruk etc. A. Antall husstander uten eid eller leid bolig 9 7 9 Nybosatte flyktninger er ikke tatt med i disse tallene. Dette omfatter husstander som bor ute, bor i akutt- og døgnovernatting, bor i krisesenter, bor i gjennomgangsbolig (midlertidig bolig), skal utskrives fra institusjon eller løslates fra fengsel innen 2. mnd., bor hos venner og kjente. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Formålet med disse kolonnene er å vise til en utvikling/resultat i lys av behov. Tallene i kolonnen vil ikke nødvendigvis være sammenfallende med resultat fra kolonnene til venstre. B. Antall husstander med fare for å miste boligen 6 7 2 Dette omfatter husstander som er begjært utkastet, er uten gyldig leiekontrakt, har for høye boutgifter. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) C. Antall husstander med uegnet bolig 19 25 13 Dette omfatter husstander som bor i boliger med dårlig fysisk standard, som bor i boliger som ikke er utformet etter deres spesielle behov, eller som bor i for liten bolig. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Samlet resultat innenfor 1.1. Vurder samlet resultatoppnåelse i lys av overordna mål og strategier for boligsosialt utviklingsprogram: Er det spesielle tiltak/virkemidlersom har bidratt til flere egnede boliger? I Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer 2014-2017 er boliger til personer med store vansker knyttet til rus/psykiatri, samt treningsboliger for ungdom prioritert. Planen vedtas i april 2014, men antas å få virkning først fra 2015 mht. nevnte boliger. Særskilt prioritert område Særskilt prioritert område behov pr. 01.01 behov pr. 31.12 Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Eventuelle kommentarer

4 Antall barnefamilier med boligbehov Gjelder samlet antall husstander i alle boligsituasjoner (A, B og C.) 14 1 9 1.2 Kvalitet på boliger, bomiljø og booppfølging * Økt boligkvalitet * Bedre bomiljø *Økt kvalitet på bistand til boligsøkere og beboere Beskriv innsats og resultatoppnåelse innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: Fysisk opprusting av boligmassen og forbedring fellesareal og uterom. Lokalisering/integrering av botilbud i egnede bomiljø. Nærmiljø- og bomiljøtiltak, vaktmestertjeneste, bomiljøarbeider mv. Oppfølging av boligsøker og beboere mv., innflyttingsrutiner, praktisk veiledning for å ta vare på boligen. I forbindelse med omorganiseringen av kommuneadministrasjonen ble det besluttet å samle en del av de boligsosiale funksjonene i TO Tildeling: Startlån, bostøtte, boligtilskudd, boligtildeling og fra 1. juli praktisk bistand til boligkjøp av bygningskyndig person. Med samlokaliseringen ble det etablert et boligsosialt team bestående av leder av boligtildelingsgruppa, saksbehandlerne på bostøtte, tilskudd og startlån, samt en halv stilling med ansvar for å bistå husstander med boligkjøp (bygningsingeniør som tidligere var en del av Uteteam se halvårsrapport 2013). Teamarbeidet har gitt gode resultater: Siden 1. august har til sammen 13 husstander fått bistand til å bosette seg i egen, eid bolig; ti av disse var familier med flyktningebakgrunn som tidligere bodde i kommunal bolig. Det er etablert et fast drøftingsmøte i det boligsosiale teamet, der startlånsøknadene og søknader om boligtilskudd diskuteres. Det gjøres også vurderinger mht. hvem som skal få bistand til kjøp eller utbedring av bolig fra teamets bygningsingeniør. Han er på befaringer, bistår på visninger og veileder ved budgivninger og overtakelser. Erfaringer så langt viser at det i all hovedsak er personer som er bosatt i kommunal bolig som ønsker praktisk bistand knyttet til kjøp. Lillehammer kommune har lenge hatt en ordning der miljøvaktmester har samarbeidet tett med boligforvalter ved innflytting i kommunal bolig, og senere ved oppfølging av leietakere med hensyn til vedlikehold og andre praktiske forhold knyttet til boligen. Denne ordningen har vært svært vellykket mht. å ivareta en tilfredsstillende standard på kommunale boliger, ved at samtlige boliger i det minste har vært besøkt en gang pr. år. Boligforvalter har også ved behov reist ut til boliger sammen med psykiatrisk sykepleier, noe som har vært opplevd positivt av leietaker og effektivt for byggeier. Gjennom delprosjektet «Uteteam», som ble avsluttet 1. juli 2013, ble det avdekket flere udekkede behov knyttet til boligforvaltning, booppfølging og praktisk bistand til boligkjøp (se ovenfor). Uteteam gjennomførte dugnader i ulike boområder med gode resultater. De avdekket også behov for rutinemessig sjekk av alle kommunale boliger, inkludert uteområdene, for å sikre en tilfredsstillende standard gjennom fortløpende vedlikehold. Innføres en slik rutine, vil dette antakelig føre til betydelige besparelser. Tiltakene bør derfor følges opp i ordinær drift, noe som også antydes i bolighandlingsplanen som skal vedtas i april 2014.

5 2. Rapportering på delmål Delmål A - Kunnskapsrettet Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert, utviklingsrettet, og av høy faglig kvalitet A1. Kunnskap om boligbehov Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være kommunens arbeid med å få bedre oversikt over boligbehov, eks systemer for å kartlegge vanskeligstilte gruppers boligbehov: Høsten 2013 har TO Tildeling gjennomført en grundig kartlegging av boligbehov i nært samarbeid med alle aktuelle tjenesteområder. Kartleggingen viste at gjeldende rutiner mht. formidling av boligbehov til TO Tildeling er noe mangelfulle. Dette vil det bli gjort noe med. Dagens boligbehov er presentert i «Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer 2014-2017». Planen skal rulleres årlig, og kostnader knyttet til dekning av gjeldende bolig- og tjenestebehov skal innarbeides i strategi- og økonomiplan. Lillehammer kommune vurderer derfor å ta i bruk GOBO som kartleggings- og saksbehandlingsverktøy så snart dette foreligger. A2. Kunnskap om bruk av boligsosiale virkemidler Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette gjelder alle boligsosiale virkemidler som kommunen rår over, og ikke eksempelvis kun økonomiske virkemidler. Det er etablert et boligsosialt team bestående av leder av boligtildelingsgruppa, saksbehandlerne på bostøtte, tilskudd og startlån, samt en ny, halv stilling med ansvar for å bistå husstander med boligkjøp (se 1.2). Kompetanseheving og kunnskapsdeling blant medlemmene i teamet og deres tjenesteområdeleder har vært en viktig bieffekt av dette organisatoriske grepet. Etableringen av Boligsosialt forum, som består av programansvarlig kommunalsjef, lederne for tjenesteområdene NAV, Tildeling, Eiendom, Psykisk helse og rusomsorg og Bofellesskap, samt boligforvalter, boligtildeler og programleder, har i praksis ført til mye kunnskapsdeling og har dermed bidratt til utvikling av felles forståelse for kommunens boligsosiale utfordringer og hva som er viktige og nødvendige virkemidler for å møte dem. Høsten 2013 har forumet bidratt aktivt i arbeidet med bolighandlingsplanen, slik at planen nå er godt forankret på ledernivå. A3. Intern kompetanseheving Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for kompetanseutviklingsarbeid internt. For eksempel innsats og resultater med felles faglig plattform for boligsosialt arbeid, booppfølging (Ev. i samarbeid med andre kommuner/ aktører.) Rekruttering for å dekke kompetansebehov i organisasjonen mv.. Enkeltpersoner har deltatt i ulike kompetansegivende tiltak i regi av eksterne arrangører: Bostøtteansvarlig har deltatt på en kursdag i forbindelse med at hun overtok ansvar for tilskudd til tilpasning. Tema var Tilrettelagte boliger for alle, i regi av Hjelpemiddelsentralen i Oppland. Startlånansvarlig; og i noen grad andre i boligsosialt team, har deltatt i nettverkssamlinger for Startlån; arrangør: Asker kommune. Boligsosialt team har deltatt på kurs om Husbankens økonomiske virkemidler. Eiendomssjef, boligforvalter, boligtildeler og programleder deltok på Norsk Kommunalteknisk Forenings årlige konferanse «Boliger for fremtiden». Programleder og til dels programansvarlig og leder for fagutvalg for helse og omsorg har deltatt på ulike kompetansegivende arrangementer i regi av Husbanken. Det er videre opprettet interne arenaer for kunnskapsdeling: «Avklaringsmøte», der NAV, TO Tildeling og TO Psykisk helsearbeid og rusomsorg deltar. Uteteam hadde samarbeidsmøter med personalet i TO Psykisk helsearbeid og rusomsorg, som er de som har fått ansvar for booppfølging. Etter 1. juli har en stilling tidligere lagt til Uteteam jobbet i tett samarbeid med NAV om oppfølging av enkeltpersoner gjennom bl.a. å følge til lege/møter/bidra til å søke bostøtte osv. Fra 01.01.2014 er stillingen lagt til Rusteam i NAV. Intern kompetanseheving har ikke vært satt i system i 2013, men Lillehammer kommune har inngått et samarbeid med Kirkens bymisjon i desember 2013 som skal resultere i en kursrekke på fire for 40 kommunalt ansatte om ulike sider ved boligsosialt arbeid. Kursrekken skal gjennomføres vår og høst 2014.

6 A4. Annet arbeid med kunnskap og kompetanse *Kunnskap om organisering av det boligsosiale arbeidet *Etablering av nettverk for kunnskaps- og erfaringsdeling * Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: kunnskapsgrunnlag om ansvars-, rolle- og oppgavefordeling på strategisk og operativt nivå i kommunen, nettverk og læringsarenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling- internt og med andre kommuner/fagmiljø mv. Programgruppa har siden programstart delt boligsosiale utfordringer og løsningsforslag, gleder og sorger på tvers av tjenesteområder og fagfelt hver 14. dag. Siden programmet nå er inne i en ny fase, samt at Boligsosialt forum er opprettet, er møtehyppigheten sterkt redusert i løpet av høsten 2013. Gruppa innkalles nå ved behov, for eksempel i forbindelse med årsrapportering og utforming av aktivitetsplan. Boligsosialt forum fra sommeren 2013. (Se A2.) Forumets formål er å løse løpende, boligsosiale utfordringer. Nå det viktigste samarbeidsorganet innen boligsosialt arbeid i LK. BoSo Innlandet samarbeidsorgan mellom Ringsaker, Hamar, Elverum, Kongsvinger, Gjøvik og Lillehammer har fortsatt som tidligere med halvårlige møter. Kunnskapsdeling har hovedfokus i møtene. Delmål B - Organisatorisk Det boligsosiale arbeidet er godt forankret og gjennomført med aktiv samhandling med brukere og eksterne samarbeidsaktører B1. Forankret boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være i form av integrering av mål, strategier og tiltak i boligsosialt arbeid inn i formelle plandokumenter og budsjetter Boligsosialt arbeid er omtalt i strategi- og økonomiplan 2013-2015, årsbudsjett 2013, i kommunens planstrategi og i utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2013-2027, samt i Plan for psykisk helse og rusomsorg som ble vedtatt i juni 2013. Det er utarbeidet forslag til «Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer 2014-2017» som skal behandles politisk i mars 2014. Planen konkretiserer hva som skal bygges og kjøpes for at kommunale leietakere skal ha tilgang på individuelt tilpassede boliger, samt hvordan kommunen skal innrette sitt tjenestetilbud overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Planen går ut over målgruppene i Boligsosialt utviklingsprogram, og inkluderer funksjonshemmede og eldre med behov for omsorgsboliger. Det boligsosiale arbeidet er hele tiden forankret i vedtatt, overordnet prinsipp og fire strategier (se halvårsrapport 2013). B2. Klargjort ansvars-, rolle- og oppgaveplassering på strategisk og operativt nivå. Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for organisatoriske og andre -tiltak for å oppnå en bedre og mer helhetlig boligsosial innsats. Samling av ulike, boligsosiale funksjoner i TO Tildeling: Boligtildeling, Startlån, bistand til boligkjøp, bostøtte. For resultater: Se pkt. 1.2. Ansvars- og oppgaveavklaring mellom NAV og TO Psykisk helse og rusomsorg mht. booppfølging: Det må jobbes videre med tydelig ansvars- og oppgaveavklaring knyttet til enkeltpersoner mange aktører involvert gir store utfordringer med hensyn til hvem som gjør hva. Det må utarbeides rutiner og prosedyrer knyttet til slike saker. Stillingen fra Uteteam som har jobbet med følging til og fra diverse avtaler, bidratt til at leietaker har fått bistand til ulike praktiske oppgaver som å søke bostøtte m.v., må videreføres med samme oppgaver i NAV.

7 B3. Internt og eksternt samarbeid Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være samarbeid med andre kommuner, brukere og frivillige organisasjoner, andre statlige aktører, private aktører og/eller annet. Internt samarbeid: Se A4 og B2 Eksternt samarbeid: Lillehammer kommune har et tett samarbeid med Frelsesarmeens aktivitetstilbud «Jobben»; tilbudet finansieres fom. 2014 i sin helhet med kommunale midler (kr 3 mill.) over budsjettet til TO Psykisk helsearbeid og rusomsorg. Ruskonsulent i NAV er på «Jobben» ukentlig for å være til disposisjon for deltakerne. Havang brukerstyrt senter ble etablert i 2013 i samarbeid med KoRus Øst og NAV Lillehammer. Dette gir bredde i aktivitets- og sysselsettingstilbud til personer med langvarig rusmiddelkarrière. Lillehammer kommune har også samarbeid med DPS Oppland på enkeltsaker og gjennom kvartalsvise møter. USBL: Kontakt med lokalt boligbyggelag opprettet, men de har p.t. hovedfokus på bygging av deltakerlandsby/studentboliger til Ungdoms-OL/YOG i 2016. Kontakten opprettholdes. B4. Annet arbeid med forankring og samarbeid *Utvikling av rutiner og systemer. * Sam av tiltak/aktiviteter med andre. *Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av de målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan eksempelvis være: Rutiner og systemer for samordning og koordinering eks tildeling for å sikre boligflyt. Rutiner og samarbeid for å redusere antallet utkastelser og begjæringer, restanser på lån og husleie. Rutiner og samarbeid med helseforetak og kriminalomsorg for å sikre egnet bolig. Informasjon til innbyggere og samarbeidspartnere om bostøtte, startlån og tilskudd osv. Leanprosess om boligflyt ble av ulike grunner ikke sluttført i 2013. Prosessen, som dreier seg om hvem i LK som skal gjøre hva når fra en husstand ber om hjelp til boligfremskaffelse til husstanden er etablert i egen, eid bolig, midlertidig eller permanent kommunal bolig, vil bli sluttført i mars 2014. Tidlig i Boligsosialt utviklingsprogram ble det etablert en prosedyre for å hindre utkastelser i samarbeid med Namsmannen og Kemneren. Det skal nå gjennomføres en evaluering mht. om prosedyren fungerer etter hensikten, eller om den må forbedres. Samarbeid med Kriminalomsorgen fungerer greit i enkeltsaker. De ulike fengslene har imidlertid ulik praksis mht. løslatelse bl.a. opplever NAV at skjema ikke blir brukt etter forutsetningene.

8 Delmål C - Økonomisk Det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv bruk av virkemidler C1. Økonomiske virkemidler Tall kan hentes fra annen rapportering til Husbanken Resultat i løpet av året Eventuelle kommentarer Opplysninger som belyser tallmaterialet nærmere Antall fullfinansierte boligkjøp med startlån Herav antall med fastrente 21 Antall boligkjøp hvor startlån utgjør del av (samfinansierte boligkjøp) 13 Antall boligkjøp med startlån, boligtilskudd 5 Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen eid bolig 13 Antall tilskudd til tilpasning, ev. sammen med startlån, benyttet til private boliger 7 Antall bostøttemottakere Januar/desember 2013 585/114 C2. Kommunalt disponerte boliger, søknader og tildelinger Tall kan hentes fra kommunens rapportering til KOSTRA Antall kommunalt disponerte boliger 348 Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om boligtilskudd 1144 Antall kommunalt disponerte boliger er ikke økt, til tross for at det er kjøpt ti nye boliger, fordi en eldre bolig med ti boenheter er avviklet pga. dårlig standard. Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om investeringstilskudd 10 Antall nye søknader om kommunalt disponerte boliger 224 Gjelder 186 husstander. Noen har fått avslag eller et tilbud de ikke vil ha, og har søkt på nytt. Antall nye tildelinger av kommunal utleiebolig 94 Gjelder 84 husstander. Noen har fått tildelt bolig to ganger fordi den første viste seg å være uhensiktsmessig. C3 Samlet/helhetlig resultatoppnåelse Vurder resultatoppnåelse i lys av mål og strategier i lokalt programarbeid Aktuelle problemstillinger kan eksempelvis være: Er enkelte målgrupper spesielt prioritert for virkemidlene? Har resultatoppnåelse på enkelte særskilte virkemidler vært særlig gunstig - eventuelt hvorfor? Hvordan har sambruk av særskilte virkemidler gitt gunstig resultatoppnåelse? Har bruk av boligvirkemidler gitt redusert utgifter til sosialhjelp, hospitsovernatting mv? Hvordan brukes økonomisk rådgivning og eks frivillige forvaltningsavtaler for at flere vanskeligstilte skal kunne få og beholde en bolig? Hvordan brukes det private utleiemarkedet? Her kan det også sies noe om antallet som har søkt og som fyller kriteriene for å få kommunalt disponert bolig og lån, men som ikke har fått pga. mangel på bolig/virkemidler. Startlån: På grunn av stor pågang av søknader, samt vedtatt boligsosialt prinsipp og strategier, har Lillehammer kommune valgt å prioritere følgende grupper ved tildeling av startlån: Husstander som pr. i dag bor i kommunal bolig, og som ønsker og evner å eie egen bolig, og enslige forsørgere/barnefamilier som er uten fast bopel, som står i fare for å miste boligen eller som bor i uegnet bolig. Fremdeles har vi ca. 80 ubehandlede søknader. Det kommer inn flere hver måned enn vi klarer å få svar ut til. Jo flere som får lån, jo større og mer omfattende blir arbeidet med oppfølging. Den nyetablerte ordningen der boligkjøper kan få praktisk bistand av bygningsingeniør til kjøpsprosessen har resultert i at 13 husstander har kjøpt egen, eid bolig siden 1. august. Mangel på kommunale boliger gjør at 50 husstander fortsatt til enhver tid står på venteliste. Forholdsvis få av disse er imidlertid reelt bostedsløse.

9 3. Rapportering på lokale mål Lokalt hovedmål/«boligsosialt prinsipp»: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. Strategi A Så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig. Kolonne til bruk ved halvårsrapportering 28.02 og 31.08 Kort beskrivelse Resultatindikator 2015 Kostnad og Oppstart- og sluttdato Samarbeidspartnere framdrift i % Særlige utfordringer. Ev. korrigerende tiltak Fra aktivitetsplan 2012: Resultat 2013 A1 Informere boligsøkere og leietakere om kommunens boligsosiale prinsipp og strategier Informere boligsøkere og leietakere om boligmarked, boligkjøp og Husbankens virkemidler. Gi nødvendig boveiledning/botrening/ booppfølging 50 husstander som i 2011 bodde i kommunal bolig, er etablert i egen, eid bolig ved utgangen av 2015. kr 123 mill. pr år kr 41 mill. LK: 2 årsverk pr. år i tre år pr. år kr 1 mill. HB: kr 120 mill. i startlån fordelt på tre år pr. år kr 40 mill. Start: Høst 2011 V TO Tildeling, Flyktningetjenesten, NAV, TO Psykisk helse og rus 34 % - fem kjøp i 2012, 12 kjøp i 2013, til sammen 17. Informasjon og ord. boveiledning ikke tilstrekkelig til å få folk etablert i egen, eid bolig; derav nye tiltak A4-A8. Har nå samlet bostøtte, startlån, boligtildeling og noe oppfølging/bistand til kjøp/vurdering av behov for boligtilpasning (50 % stilling fra Uteteam) i TO Tildeling, noe som gir gode resultater i form av bedre bruk av Husbankens virkemidler, flere leietakere inn i egen, eid bolig, kompetansespredning og redusert sårbarhet ved sykdom etc. A2 Utnytte Husbankens virkemidler startlån og bostøtte maksimalt og i sammenheng. Låneramme for startlån = 50 mill. pr. år. Opprettet tapsfond. LK: 3 årsverk pr. år kr 1,5 mill. HB: Start: 2012 G/V G/V TO Tildeling (se ovenfor) 100 % Se A1. Sliter fortsatt med lang saksbehandlingstid på startlån. Har satt inn 50 % ekstra stillingsressurs fra 1. september som bare jobber med avslag. Utnytte og søke å utvide Husbankens ordning med boligtilskudd. 100 % 0 % Tapsfond er opprettet. Håper å bli tildelt økt boligtilskudd i 2014

10 A3 Dialog med bankene om prinsipper for full av boligkjøp for vanskeligstilte. Utfordre LOBB (nå USBL) mht. bygging av lei først kjøp siden - boliger. USBL er i gang med å bygge 10 boliger fra leie til eie. LK: Ord. drift HB: lønn programleder Start: Høst 2012 Slutt:??? V Programleder BoSo, programansvarlig, TO Tildeling, TO Eiendom, USBL 0 % Ikke fulgt opp. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at det bare er lokalt forankrede banker som er interessert i slik dialog, ikke de store konsernene. Lillehammer har ingen lokale banker. Denne aktiviteten tas derfor ut av aktivitetsplanen. USBL har fokus på bygging av studenthybler til YOG 2016. A4 Nye tiltak 2013 Resultatindikator 2015 Kostnad og Prosjekt «Rett inn i egen bolig»: Flyktninger bosettes direkte i egen, eid bolig 10 husstander flytter direkte inn i egen, eid bolig uten å gå veien om kommunal bolig Ett årsverk kr 0,5 mill. + startlån LK: kr 250.000 HB: kr 250.000 Kr 20 mill. i øremerket startlån Oppstart- og sluttdato Slutt: Vår 2014 N Samarbeidspartnere Flyktningetjenesten, Tildelingsenheten ved startlån- og bostøtteansvarlige, TO Eiendom framdrift i % Særlige utfordringer. Ev. korrigerende tiltak 0 % Forsinket pga. lederskifte i Flyktningetjenesten våren 2013. Tjenestene uttrykker en viss bekymring mht. at sikker inntekt bortfaller ettter to år i introduksjonsprogrammet. Vil uansett starte med erfaringsinnhenting fra kommuner som har forsøkt dette og vurdere realisme/hensiktsmessighet. A5 Prosjekt «Boligskole for flyktninger» (delvis etter likemannsprinsippet) Alle nybosatte gjennomgår to ukers kurs i det å bo «på norsk» som del av intro-programmet 0,5 årsverk til utvikling LK: kr 125.000 HB:kr 125.000 Slutt: Høst 2013 N Flyktningetjenesten, bosatte flyktninger av ulike nasjonaliteter, fagfolk på ulike boligfaglige områder 0 % Forsinket pga. lederskifte i Flyktningetjenesten våren 2013. Planlagt igangsatt i 2014. Vurdere samarbeid med Røde Kors lokallag. A6 Prosjekt «Boligetablering fra kommunal til egen, eid bolig»: Metodeutvikling knyttet til kartlegging, veiledning, oppfølging og praktisk hjelp til boligkjøp 50 husstander som i 2011 bodde i kommunal bolig, er etablert i egen, eid bolig ved utgangen av 2015 Ett årsverk til utvikling LK: kr 250.000 (Utgår: HB: kr 250.000 se kommentarfeltet). Endret til 1. juli 2013 Slutt: Vår 2014. Endret til kontinuerlig se kommentarfeltet) N TO Tildeling (Utgår: Flyktningetjenesten, NAV, TO Psykisk helse og rus se kommentarfeltet) 100 % Endret til praktisk veiledning mht. boligkjøp finansiert over ordinært budsjett. En person med bygningsfaglig kompetanse i halv stilling på plass fra 1. juli i TO Tildeling permanent ordning. Resultat av prosjekt Uteteam. Se A1.

11 A7 Startlån tildeles primært til nyankomne flyktninger og husstander bosatt i kommunal bolig 50 husstander som i 2011 bodde i kommunal bolig, er etablert i egen, eid bolig ved utgangen av 2015 Se A1 LK: Ord. drift HB: Start: Høst 2012 Foreløpig 31.12.15 N TO Tildeling, Flyktningetjenesten, NAV, TO Psykisk helse og rus 100 % Husstander bosatt i kommunal bolig prioritert fra 01.01.13. Ny prioritering i lokale retningslinjer for tildeling av startlån. Politisk behandling utsatt i påvente av nye statlige føringer. A8 USBL Lillehammer bygger boliger for vanskeligstilte USBL er i gang med prosjektering av boliger med utgangspunkt i vanskeligstiltes behov??? LK: HB: Slutt:??? N Lillehammer kommune, USBL 5 % Dialogen er i gang, men omorganisering av LKs administrasjon har ført til forsinkelser på dette og flere andre tiltak. Se også A3. Lokalt hovedmål/«boligsosialt prinsipp»: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. Strategi B Alle som blir tildelt en kommunal bolig skal ha en egen plan med vekt på hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet, og hvilken bistand de skal motta fra navngitt tjenesteområde i kommunen for å mestre det. Alle leiekontrakter skal være tidsbegrenset Kolonne til bruk ved halvårsrapportering 28.02 og 31.08 Kort beskrivelse Resultatindikator 2015 Kostnad og Oppstart- og sluttdato Samarbeidspartnere framdrift i % Særlige utfordringer. Ev. korrigerende tiltak Fra aktivitetsplan 2012: Resultat 2013 B1 Utvikle Boplan som verktøy for alle TO er. Boplan er en gjensidig forpliktende avtale mellom leietaker og kommunen om tiltak, aktivitet og tjenester som skal lede fram mot etablering i egen, eid bolig. Ansvars- og oppgavefordeling mellom TO ene skal framgå tydelig. Boplan er vedlegg/tillegg til husleiekontraktene. Boplan er tatt i bruk; pr. 31.12.2015 har 90 % av kommunale leietakere egen boplan 0,5 årsverk til utvikling av Boplan LK: kr 125.000 HB:kr 125.000 Slutt: Høst 2013 V TO Tildeling, Flyktningetjenesten, NAV 0 % Arbeidet med Boplan har vist seg mer omfattende/ utfordrende enn tidligere tenkt. Forsinket. Har foreløpig ikke hatt stillingsresurs til dette. Vil bli prioritert i 2014.

12 B2 Gjennomføre kartleggingssamtale med alle boligsøkere før søknadsbehandling. Vurdere om vedkommende kan hjelpes direkte inn i egen, eid bolig eller om det er behov for kommunal bolig for kortere eller lengre tid, samt oppfølgingsbehov. Alle boligsøkere har vært gjennom en kartleggingssamtale i det TO de først henvender seg til/er i kontakt med (NAV/Flyktning/Tildeling/Psykisk helse og rusomsorg LK: Ord. drift; 0,2 årsverk HB: V NAV, Flyktningetjenesten, TO Tildeling, TO Psykisk helse og rusomsorg 80 % 100 % Ansvarsplassering avklares gjennom leanprosess med alle involverte tjenesteområder ny praksis vil bli innført i 2014. Boligtildeler gjennomfører i mellomtiden kartleggingssamtale ifb.m. forlengelse av kontrakter og nytildelinger. B3 Gjennomføre vurderingssamtale etter to års botid: Er leietaker klar for etablering i egen, eid bolig, eller skal kontrakten forlenges? Er det behov for nye tiltak og/eller tjenester? Er det behov for tilpasset bolig med varig kontrakt? Alle som har Boplan får den avtalte oppfølgingen. LK: Ord. drift; 0,2 årsverk HB: V NAV, Flyktningetjenesten, TO Tildeling, TO Psykisk helse og rusomsorg 60 % Vil bli innarbeidet i ny prosedyre utviklet gjennom leanprosessen (se over) skal innføres i 2014. Se også B2. B4 Alle leiekontrakter skal være tidsbegrenset Alle kommunens leiekontrakter med vanskeligstilte på boligmarkedet er tidsbegrenset der det etisk forsvarlig og eksisterende leiekontrakt ikke er til hinder. (90%) LK: Ord. drift; 0,5 årsverk HB: G TO Tildeling, Eiendom, Boligtildelingsgruppa 100 % Sånn er det bare! Alle nye kontrakter har fra 2012 max. varighet på tre år. G 100 % Nye tiltak 2013 Resultatindikator 2015 Kostnad og Oppstart- og sluttdato Samarbeidspartnere framdrift i % Særlige utfordringer. Ev. korrigerende tiltak B5 Prosjekt «Boliger til rusmiddelavhengige». Gjelder inntil 10-12 personer som er til stor sjenanse for naboene og som trenger bistand til et verdig liv. Brukermedvirkning er essensielt. Det er satt opp småhus og etablert boliger med døgnomsorg (?) for rusmiddelavhengige, fysisk atskilt fra flyktninger/andre vanskeligstilte. Det gis tilstrekkelig oppfølging/døgnomsorg 0,5 årsverk til planlegging/metodeu tvikling LK: kr 125.000 HB:kr 125.000 Søknad om tilskudd til oppføring kommer etter hvert. Slutt: Høst 2013 N TO Tildeling, NAV, Psykisk helse og rusomsorg, Eiendom, Boligtildelingsgruppa, arkitekt/utbygger 50 % Nedfelt i bolighandlingsplanen som fremlegges til politisk behandling i april 2014. Eiendomssjef har allerede begynt å lete etter egnet tomt.. Fagavdeling i sektor Helse og velferd har eget prosjekt på brukermedvirkning.

13 Lokalt hovedmål/«boligsosialt prinsipp»: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. Strategi C De som ikke selv ser seg i stand til og etter omfattende vurdering ikke synes i stand til å etablere seg i egen bolig i løpet av de nærmeste tre-fem år, skal ha tilbud om kommunal bolig og tjenester i tilknytning til denne, tilpasset deres individuelle behov. Kolonne til bruk ved halvårsrapportering 28.02 og 31.08 Kort beskrivelse Resultatindikator 2015 Kostnad og Oppstart- og sluttdato Samarbeidspartnere framdrift i % Særlige utfordringer. Ev. korrigerende tiltak Fra aktivitetsplan 2012: Resultat 2013 C1 Gjennomføre alle tiltak under pkt. B (B1-B3) for den enkelte leietaker. Alle leietakere med varig behov for kommunal bolig har et individuelt tilpasset boligtilbud (inkl. tjenester). Umulig å beregne p.t. Systematisk gjennom-føring avventer utarbeidet Boplan V TO Tildeling, Psykisk helse og rusomsorg, NAV, Flyktningetjenesten 50 % Boplan mangler foreløpig, mens oppfølgingsansvar ble avklart i vår. En del egnede boliger mangler fortsatt. Start: Høst 2013? C2 Samle tilgjengelig kunnskap om boligbehov; både ordinære og tilpassede boliger. Gjennomgå eksisterende boligmasse med fokus på hensiktsmessighet i forhold til innmeldte behov. Utarbeide handlingsplan for kjøp/salg/bygging av boliger tilpasset boligsøkernes/leietakernes behov. Handlingsplan for boliger ferdigstilt i 2012. Salg av uhensiktsmessige boliger gjennomført i hht plan. Kjøp av hensiktsmessige boliger gjennomført i hht plan. Bygging av tilpassede boliger er startet i hht plan. (Se A8 og B5.) Jobbing med planen i 2012 anslås til ca. 0,5 årsverk totalt fordelt på programleder og deltakere i programgruppa LK: Ord. drift G V V V TO Tildeling, Psykisk helse og rusomsorg, NAV, Flyktningetjenesten, Byggservice, Eiendom, Barneverntjenesten, Helsestasjonen, programleder BoSo 100 % Rammeplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet del 1 - ble vedtatt i desember 2012. Blir nå erstattet med samlet handlingsplan for alle grupper vanskeligstilte behandles politisk i april 2014. Det jobbes nå videre med salg, kjøp og prosjektering. Se C 1.

14 C3 Tildele boliger og tjenester tilpasset leietakers individuelle behov. Alle leietakere med varig behov for kommunal bolig har et individuelt tilpasset boligtilbud (inkl. tjenester). LK: Ord. drift; 0,5 årsverk V TO Tildeling, Psykisk helse og rusomsorg, NAV, Flyktningetjenesten 20 % Vi mangler fortsatt spesielt tilpassede boliger. Bygging av ti boliger for personer med store vansker med rus og psykiatri, samt ti treningsboliger for ungdom ligger inne i bolighandlingsplanen. Forventet oppstart 2014/2015 (avhengig av ). Fra aktivitetsplan 2013 Resultatindikator 2015 Kostnad og Oppstart- og sluttdato Samarbeidspartnere framdrift i % Særlige utfordringer. Ev. korrigerende tiltak C4 Gi nødvendige booppfølging. Tjenestene er pr. i dag utilstrekkelige og fragmentert organisert. Som oppfølging av bolighandlingsplan og plan for psykisk helse og rusomsorg blir det foretatt en organisatorisk «opprydning». Kommunens booppfølgingstjenester er ryddig organisert mellom NAV, TO Psykisk helse og rusomsorg og Flyktningetjenesten. LK: Endelig antall årsverk foreløpig uavklart N NAV, TO Tildeling, Psykisk helse og rusomsorg, Flyktningetjenesten 100 % Det er gjennomført en ansvars- og oppgaveavklaring mellom NAV og nytt tjenesteområde Psykisk helse og rusomsorg. Det er søkt midler fra FMOP til to stillinger øremerket oppfølging av unge med rusproblemer i kommunal bolig. Samtlige TO er har tilstrekkelig bemanning til å yte gode tjenester overfor sine målgrupper. Innvilget kr 1,1 mill pr år i tre år (fra 2013) til to stillinger fra FMOP/AV-dir. 100 % LK er tildelt prosjektmidler fra FMOP/AV-dir. til to stillinger øremerket oppfølging av ungdom i bolig. Eget delprosjekt se E2. Tilbud om booppfølging gis i form av enkeltvedtak. 0 % Dett er ikke på plass. Mangler klargjøring av hva som er booppfølging. Må også se på hva som er lovpålagte tjenester. Ikkelovpålagte tjenester skal nødvendigvis ikke ha enkeltvedtak.

15 Lokalt hovedmål/«boligsosialt prinsipp»: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. Strategi D Kommunale boliger for vanskeligstilte skal være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående plasseres enkeltvis i ordinære bomiljøer. Kolonne til bruk ved halvårsrapportering 28.02 og 31.08 Kort beskrivelse Resultatindikator 2015 Kostnad og Oppstart- og sluttdato Samarbeidspartnere framdrift i % Særlige utfordringer. Ev. korrigerende tiltak Fra aktivitetsplan 2012: Resultat 2013 D1 Fokusere spesielt på beliggenhet i bolighandlingsplan og ved alle kjøp og byggeprosjekter i forkant av at planen ferdigstilles. Ordinær drift Start: Høst 2011 G Eiendom, Tildeling, Flyktningetjenesten 100% Går ut av kommende aktivitetsplaner gjennomføres i ordinær drift. D2 Kommunale boliger skal ha alminnelig, god standard ved innflytting. Ordinær drift. Årlig vedlikeholds-utgifter ihht. regnskap. Start: Lang tid tilbake. G/V TO Eiendom, Byggservice 100 % Går ut av kommende aktivitetsplaner gjennomføres i ordinær drift. D3 Det gjennomføres kontinuerlig vedlikehold i de kommunale boligene som har størst slitasje. Kommunale boliger skal ha alminnelig, god standard. LK: Ord. drift HB: lønn PL TO Eiendom, TO Byggservice, innleide firma? Prinsippet er innarbeidet i bolighandlingsplanen. D4 Lillehammer kommune benytter aktivt sin forkjøpsrett til 10 % av leilighetene i ulike borettslag Kommunen har økt andel leiligheter i borettslag over hele kommunen LK: Ord. drift TO Eiendom, Flyktningetjenesten, USBL 0 % Utfordring: Konkurranse om de få, rimelige leilighetene på markedet LK skal ikke være prisdrivende! Utgår som uaktuell problemstilling kommende aktivitetsplaner.

16 Kort beskrivelse Resultatindikator 2015 Kostnad og Oppstart- og sluttdato Samarbeidspartnere framdrift i % Særlige utfordringer. Ev. korrigerende tiltak E1 Leanprosesser (startlån, boligflyt) Kompetanseheving Gode arbeidsrutiner, effektiv saksbehandling, god arbeidsflyt mellom tjenesteområdene «Rett komp. på rett sted» LK: Ord. drift HB: kr 100.000 Start: 2012 Slutt: Vår 2013 TO Tildeling, NAV, Flyktningetjenesten, Psykisk helse og rusomsorg m.fl. 80 % 60 % Leanprosess startlån stanset pga. omorganisering. Leanprosess boligflyt sluttføres i sept. Ansatte i LK har deltatt på flere kurs/seminarer i regi av HB og andre om boligsosiale tema. Programmet bekoster delvis reise og evt. opphold. Nye tiltak 2013 Planlagt resultat Kostnad og Oppstart- og sluttdato Samarbeidspartnere framdrift i % Særlige utfordringer. Ev. korrigerende tiltak D3 Det gjennomføres kontinuerlig vedlikehold i de kommunale boligene som har størst slitasje. Kommunale boliger skal ha alminnelig, god standard. LK: Ord. drift. HB: N TO Eiendom, TO Byggservice, innleide firma? Prinsippet er innarbeidet i bolighandlingsplanen.

4.1. Læring/formidling 17 A. Hva har i størst grad bidratt til måloppnåelse i arbeidet som har overføringsverdi til andre kommuner? Beskriv forhold som har vært særlig viktige for måloppnåelsen. Dette kan være knyttet til aktiviteter, metoder, ledelse, samarbeid, økonomi o.l. Bygningsingeniør som yter praktisk bistand til kommunale leietakere som søker startlån til boligkjøp har vist seg å gi svært gode resultater mht. antall boligkjøp. Samlokalisering av tjenester (Uteteam Psykisk helsearbeid og rusomsorg første halvår/husbankens virkemidler og boligtildeling andre halvår) er bra for samarbeidsklima og brukerservice. Leanprosess knyttet til oppgave- og ansvarsdeling mellom de ulike tjenesteområdene vurderes som nyttig av deltakerne i programgruppa. Et «Uteteam» med tverrsektoriell sammensetning og fokus på «detektivarbeid» blant kommunale leietakere har avdekket mangler ved tjenesteapparatet og derigjennom kommet med gode forslag til forbedring av tjenestene overfor kommunale leietakere. B. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet og delt internt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet 1. Internt i tjenestene: TO Psykisk helsearbeid og rusomsorg + NAV har fått økt fokus på bolig som vesentlig virkemiddel 2. Gjennom programgruppa (tverrfaglig/tverrsektorielt) 3. Gjennom Boligsosialt forum (tverrfaglig/tverrsektorielt) 4. Gjennom politisk behandling av bolighandlingsplanen (fagutvalg, formannskap, kommunestyre) C. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet eksternt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet 1. Gjennom politisk behandling av bolighandlingsplanen (Råd for funksjonshemmede, Eldrerådet, Ungdomsrådet) 2. Gjennom Husbankens programsamlinger og andre arrangement (Eks.: Programleder innledet om programlederrollen på programkonferanse i Husbanken Region Vest, Bergen) 3. Gjennom Husbankens nettsider D. Er det barrierer som har vært til hinder for høyere/raskere måloppnåelse? Beskriv eventuelle barrierer i forhold til eksterne samarbeidsparter, herunder statlige aktører, Husbankens virkemidler og lignende Omorganisering av Lillehammer kommune, med tilhørende fokus på oppbygging av nye sektorer, har i en lengre periode av 2013 gjort det vanskelig å skape oppmerksomhet rundt programarbeidet. Organisasjonen er heller ikke større enn at lederskifter, langtidssykefravær m.m. kan gjøre at enkeltoppgaver i aktivitetsplanen blir forsinket eller ikke gjennomført. Det er fortsatt for lite stillingsressurs for å komme à jour med startlånsøknadene. 4.2 Videreføring av arbeidet Deltagere i tidlige stadier av programarbeidet kan også beskrive planlagte tiltak

18 A. Hva er gjort for å oppnå forankring og tydeliggjøring av boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå etter avsluttet programperiode? Herunder blant annet - integrering av mål, strategier og tiltak for arbeidet i strategiske plandokumenter og budsjetter. Boligsosialt prinsipp og de fire strategiene er politisk vedtatt og er godt innarbeidet i kommuneadministrasjonen. Boligsosialt tenkning er innarbeidet i kommuneplanens samfunnsdel Boligsosialt arbeid er nedfelt i egen «Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet 2014-2017. Alle kan bo!». Handlingsdelen av planen skal rulleres årlig og innarbeides i strategi- og økonomiplan og årsbudsjett. Ansvar for politisk oppfølging av planen er lagt til fagutvalg for Helse og omsorg. Ansvar for administrativ oppfølging av planen skal avklares i mars 2014. Boligsosiale utfordringer har vært synliggjort i strategi- og økonomiplaner og årsbudsjett siden 2012, og må søkes opprettholdt også utover programperioden. B. Hva er gjort for å ha oppdatert kunnskapsgrunnlag om boligbehov etter avsluttet programperiode? Dette kan eksempelvis være etablering av IKT-systemer for kartlegging av behov og lignende Lillehammer kommune er i kontakt med Oslo kommune om mulighet for å ta i bruk GOBO IKT-system for boligbehovskartlegging og -saksbehandling utviklet i samarbeid med Husbanken. C. Hva er gjort for å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bruk av boligsosiale virkemidler etter avsluttet programperiode? Dette vil skje årlig i forbindelse med rullering av bolighandlingsplanen (Se 4.2.A.) D. Hva er gjort for å sikre forankret og planmessig kompetanseheving internt? Programleder har informert HR-enheten om behovet for å få utarbeidet en tverrsektoriell kompetanseplan for boligsosialt arbeid, men dette arbeidet er foreløpig ikke påbegynt. E. Hva er gjort for å sikre god samhandling internt og eksternt? Det er gjennomført et par flerfaglige og tverrsektorielle leanprosesser internt for å avklare ansvars- og oppgavefordeling, men samarbeid på tvers vil antakelig alltid være en utfordring det må jobbes med. Det er foreløpig lite eksternt samarbeid på det boligsosiale feltet, med unntak av Frelsesarmeens «Jobben» og innledende samtaler med USBL.

19 Pr. aktivitet og totalt: Aktivitet Samlet budsjett Tilskudd fra HB 5. Rapportering på økonomi Egne midler/ egeninnsats Tilskudd fra HB (kompetansetilskudd) Regnskap Egen kommunen Annen TOTALT Avvik totalt (+/-) Tilskudd HB - Avvik (+/-) Programledelse og kompetanseutvikling 1.000.000 800.000 200.000 701.000 200.000 901.000 +99.000 +99.000 Flyktninger (A4 - rett i egen bolig + A5 - boligskole) 750.000 375.000 375.000 0 0 +750.000 +375.000 Metodeutvikling A6 750.000 200.000 550.000 0 0 +550.000 +200.000 Utvikling av boplan som verktøy B1 125.000 125.000 0 0 +125.000 Prosjektering boliger for rusavhengige B5 125.000 125.000 0 25.000 25.000 +100.000 Videreføring Uteteam - to årsverk 1.2, B2 1.100.000 1.100.000-1.100.000 Totalt 2.750.000 1.375.000 1.375.000 701.200 1.375.000 2.026.000 +534.000 +674.000 Samlet oversikt over hele programperioden: Tilskudd fra Husbanken 2010 Kr 1.000.000 Egen fra kommunen Annen Overføring av ubrukte Husbank-midler 2011 Kr 800.000 Kr 300.000 Kr 2.165.000 Kr 200.000 + kr 66.753 for mye utbetalt i 2010 fra 2010 2012 Kr 825.000 Kr 800.000 Kr 2.000.000 Uteteam + Kr 367.000 barnefattigdom 2013 Kr 900.000 1,1 mill + kontor + arbeid i pg/sg/lean 2.000.000 ungdom + barnefattigdom Kr 433.000 + kr 53.463 for mye utbetalt i 2012 fra 2012 2014 Kr 685.700 fra 2013