Det skal utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning (KU) for Ryfast. Planprogrammet skal beskrive hva som skal utredes for alternativ D3.

FORORD Statens vegvesen Region vest har som tiltakshaver satt i gang utarbeidelse av reguleringsplan for å avklare framtidig trasévalg for ny rv.13 fra Stavanger til Solbakk, Strand i Ryfylke. Hensikten med prosjektet er å etablere fastlandssamband mellom Ryfylke og Nord-Jæren, samt å gi ny forbindelse til Hundvåg. Fastlandssambandet til Ryfylke (Ryfast) skal avløse de to fergesambandene Stavanger-Tau og Lauvvik-Oanes. Planprogrammet er utarbeidet av Statens vegvesen Region vest i samarbeid med Stavanger kommune. Det skal utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning (KU) for Ryfast. Planprogrammet skal beskrive hva som skal utredes for alternativ D3. Planprogram for Ryfast Hundvåg alternativ B1/A1 Buøy og alternativ A3 Skeie ble fastsatt av kommunalstyret for byutvikling i Stavanger 12. januar 2006. I ettertid er det besluttet å ta inn et nytt alternativ. Planprogram for Ryfast - Hundvåg er nå tatt inn som en del av planprogrammet for E39/rv13 Stavanger Solbakk. Planområdene på Hundvåg er utvidet og det er lagt vekt på å få en samlet fremstilling av reguleringsplan med konsekvensutredning for hele Ryfastprosjektet. For Solbakk i Strand kommune foreligger en vedtatt reguleringsplan. Denne er revidert og vil bli lagt ut til offentlig ettersyn sammen med de andre reguleringsplanene for Ryfastprosjektet. Utredningsplikten i forhold til områder i dagen i Strand kommune er derfor oppfylt. Stavanger kommune er ansvarlig planmyndighet for reguleringsarbeidet og for konsekvensutredningen. Planprogrammet tar for seg problemstillinger knyttet til planarbeidet, gir en oversikt over viktige grunnlagsutredinger som er gjort eller blir gjort som en del av planarbeidet, og hvilke konsekvensvurderinger som må utføres for å klargjøre vesentlige virkninger av tiltaket. Oversikt over innholdet i planarbeidet, prosess for medvirkning og konklusjon på hvilke alternativer som skal reguleres skal gå frem av planprogrammet. Reguleringsplan med konsekvensutredning for E39/rv.13 Stavanger Solbakk vil bli utarbeidet med mål om at planen vil bli lagt ut til offentlig ettersyn vinteren 2007/2008. I tråd med forskrift til Plan- og bygningsloven 33-5 lå planprogrammet ute til offentlig ettersyn i perioden 15. februar til 2. april 2007. Planprogrammet ble også presentert på et åpent informasjonsmøte i Stavanger i februar 2007. Det kom inn 22 merknader fra forskjellige instanser og privatpersoner. Disse er oppsummert og kommentert av Statens vegvesen i siste kapittel i denne rapporten. Planprogrammet er revidert i tråd med behandlingen av disse merknadene. Kommunalstyret for byutvikling i Stavanger vedtok i sitt møte 21. juni 2007, sak 191/07 et planprogram basert på alternativene A3 og D3. Statens vegvesen sendte i juni inn søknad om fravik fra vegnormaler til Vegdirektoratet. Alternativ A3 ble ikke godkjent. Planprogrammet er nå revidert slik at det omhandler kun konsekvensutredning av alternativ D3. Leikanger 1. november 2007 Planprogrammet er også tilgjengelig på www.vegvesen.no\ryfast Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 1

INNHOLD INNLEDNING... 4 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 4 Generelt om tiltaket... 4 MÅLSETTINGER... 5 Mål med Ryfylkes fastlandsforbindelse (Ryfast)... 5 Mål med planprogrammet... 5 ORGANISERING AV PLAN- OG UTREDNINGSARBEIDET... 5 FREMDRIFT OG PLANPROSESS... 6 FREMDRIFT OG OVERORDNET PLANPROSESS... 6 FINANSIERINGSANALYSE... 6 RAMMER OG FØRINGER... 7 GRUNNLAG, TIDLIGERE PLANPROSESS... 7 FORMELT PLANGRUNNLAG... 10 Rikspolitiske retningsliner... 10 Nasjonal transportplan 2006-2015 (NTP)... 10 Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland 2004 2015... 10 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren... 11 Transportplan for Jæren... 11 Fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke 2002-2011... 12 Konsekvensutredning Transportkorridor Stavanger Nord... 12 Kommunedelplan for E 39 Kyststamveien, Schancheholen Eskelandsveien - samt tilleggsutredning av alternativ trasé for Eiganestunnelen nord... 13 Konsekvensutredning rv. 13 Ryfylkeforbindelsen 2002... 13 Kommuneplan for Stavanger 2006-2021... 14 Planprogram Hundvåg 2005... 16 Reguleringsplaner... 17 PLAN- OG INFLUENSOMRÅDE... 18 Madlaveien/Schancheholen/ Mosvatnet... 18 Hundvåg... 19 Hundvågkrossen/ Buøy... 20 Skeie/Hundvåg Nord... 20 Solbakk... 21 PLANOMRÅDE FOR OMRÅDER I DAGEN... 22 PLANOMRÅDE FOR TUNNELSTREKNINGER... 24 INFLUENSOMRÅDE FOR PRISSATTE KONSEKVENSER... 24 INFLUENSOMRÅDE FOR IKKE-PRISSATTE... 25 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET... 26 ALTERNATIV 0... 26 OMTALE AV ALTERNATIV D3 SOM FORESLÅS KONSEKVENSUTREDET... 26 OPPSUMMERING AV TIDLIGERE VURDERTE ALTERNATIV... 29 Alternativ A3... 31 Alternativ A3b... 33 Alternativ B1... 35 Alternativ D1... 37 Alternativ D2... 39 PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING... 41 ALTERNATV D3 (ETTER HØRING)... 41 MEDVIRKNING... 41 BESKRIVELSE AV TILTAKET... 41 SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE... 42 Ikke - prissatte konsekvenser... 42 Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 2

Prissatte konsekvenser... 46 SAMMENSTILLING AV SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE... 48 LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING... 48 ANBEFALING... 48 MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM... 48 GJENNOMGANG AV INNKOMNE MERKNADER... 49 OPPSUMMERING AV INNKOMNE MERKNADER OG OVERSIKT OVER ENDRINGER I PLANPROGRAMMET... 49 INNKOMNE MERKNADER MED KOMMENTARER... 51 Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 3

Innledning Bakgrunn for prosjektet Generelt om tiltaket Hensikten med Ryfastprosjektet er å etablere fastlandssamband mellom Ryfylke og Nord-Jæren, gi ny vegforbindelse til Hundvåg og dermed redusere trafikken i Stavanger sentrum. Fastlandssambandet til Ryfylke (Ryfast) skal avløse de to fergesambandene Stavanger-Tau og Lauvvik-Oanes. Strekningen Stavanger - Solbakk inneholder en ca. 4,5 km 2-løps tunnel mellom E39 og Hundvåg (Hundvågtunnelen) og en ca. 14 km lang 2-løps tunnel mellom Hundvåg og Solbakk (Solbakktunnelen). Dagsonene/kryssområdene i prosjektet er; området ved E39 Madlaveien - Schancheholen tre alternative områder på Hundvåg/Buøy som er Skeie, Hundvågkrossen og Hundvåg Nord området på Solbakk i Strand kommune I Solbakktunnelen er trafikken i bompengeperioden foreløpig beregnet til ca 4000 kjt/døgn i åpningsåret, stigende til ca 8.000 kjt/døgn i år 2030. I Hundvågtunnelen er trafikken foreløpig beregnet til ca. 10.000 kjt/døgn i bompengeperioden, stigende til ca 25.000 i 2030. Trafikken i Eiganestunnelen er beregnet til ca 35.000 kjt/døgn. Prosjektet skal i hovedsak bompengefinansieres. Alternativene skal konsekvensutredes i henhold til dette planprogrammet. Figur 1 Oversiktstegning over planområde.. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 4

Målsettinger Mål med Ryfylkes fastlandsforbindelse (Ryfast) I fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke er følgende mål lagt til grunn for tiltaket : Redusert reisetid med bil fra hele eller deler av Ryfylke til Nord-Jæren og E 39 Kyststamvegen. Døgnåpen forbindelse mellom deler av Ryfylke og Nord-Jæren/E 39 Kyststamvegen. Tilrettelegging for effektivisering av kollektivtrafikken mellom Strand og Stavanger. Tilrettelegging for utvikling av et robust bo- og arbeidsmarked i Ryfylke. I tillegg er det et mål å gi Hundvåg en ny fastlandsforbindelse samt å avlaste eksisterende sentrumsområder for dagens gjennomgangstrafikk. Mål med planprogrammet Formålet med planprogrammet er å avklare: hvilke problemstillinger som er vesentlige i forhold til miljø, naturressurser og samfunn og som skal utredes hvilke tema som krever ytterligere kartlegging og utredning Videre skal planprogrammet sikre at konsekvensutredningen fokuserer på forhold som det er nødvendig å få belyst for å kunne bidra til: beslutningen om - og eventuelt på hvilke vilkår - prosjektet kan gjennomføres valg mellom alternativ på strekningen Stavanger til Solbakktunnelen Organisering av plan- og utredningsarbeidet Tiltakshaver Tiltakshaver er Statens vegvesen Region vest. Tiltakshaver står ansvarlig for å utarbeide planprogram, konsekvensutredning og planer i samsvar med kravene som blir stilt i Plan- og bygningsloven. Planmyndighet for KU og reguleringsplaner Planmyndighet for reguleringsplan med konsekvensutredning er Stavanger kommune. De er ansvarlige for behandling av KU og reguleringsplan etter Plan- og bygningslovens regler. Planstyresmakt skal godkjenne planprogrammet for KU. De skal sjekke ut at utredningsplikten er oppfylt og godkjenne konsekvensutredningen. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 5

Fremdrift og planprosess Fremdrift og overordnet planprosess Det skal utarbeides reguleringsplaner for framtidig trasé for ny rv.13 fra Stavanger til Strand i Ryfylke. Det er lagt opp til følgende overordnede planprosess: Aktivitet Ca. tidsplan Varsel om planstart for regulering. Februar 2007 Planprogrammet, sammen med varsel om planstart, sendes ut på høring. Planprogrammet fastsettes av Stavanger kommune Februar 2007 April 2007 Arbeid med konsekvensutredning og reguleringsplan pågår parallelt. Start februar 2007 Reguleringsplan med konsekvensutredning legges ut på høring. Vinteren 2007/2008 Utredninger godkjennes og reguleringsplaner vedtas av kommunene. I løpet av 2008 Stortingsbehandling I løpet av 2009 Prosjektet er unntatt de nye reglene om behovsutredning (KS1), som ble gjort gjeldende fra 1.7.2006, siden prosjektet er omtalt i gjeldende handlingsprogram til Nasjonal transportplan 2006 2015. Finansieringsanalyse Det skal foreligge en oppdatert finansieringsanalyse (kostnader og trafikktall) før 2. gangs behandling av planene. Endelig finansieringsplan skal foreligge til Stortingets behandling av saken. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 6

Rammer og føringer Grunnlag, tidligere planprosess Arbeidet med fastlandsforbindelse til Ryfylke (Ryfast) har pågått i flere år. Da konsekvensutredningen for Ryfast ble godkjent av Vegdirektoratet i februar 2002, ble det forutsatt at det skulle gjennomføres kommunedelplan for Hundvåg. I stedet for å gjennomføre kommunedelplan ble det satt i gang arbeid med reguleringsplan i Skeie-området. Reguleringsplan for Hundvåg ble egengodkjent av Stavanger kommune i mai 2004, men opphevet av Fylkesmannen i juni samme år. Statens vegvesen arbeidet deretter videre med grunnlag for reguleringsplan. Kommunalstyret for byutvikling behandlet saken på nytt i desember 2004, og bad om at det skulle fremlegges et forslag basert på alternativ 2B justert (første alternativ til kryss på Skeie). Kommunalstyret bad samtidig om at det skulle vurderes et alternativ med lokk over mest mulig av strekningen. Av protokollen fremgår det at kommunalstyret ved første gangs behandling av reguleringsplanforslaget, på fritt grunnlag ville vurdere hvorvidt det skulle utlegges andre alternativer. I første halvår av 2005 ble det gjennomført nye analyser og forarbeid til reguleringsplanen som medførte en revurdering av tilknytningspunkt og løsningskonsept over Hundvåg. Det ble bl.a. arrangert et ideseminar der det dukket opp en ide om å legge tilknytningen til Buøy / Hundvågkrossen. Buøy-alternativet og Skeie-alternativet ble lagt til grunn for videre planlegging i tråd med kommunalstyrets behandling 22. juni 2005. Buøy-alternativet gjorde det nødvendig å se på forskjellige alternativer for Hundvågtunnel og tilknytning til E39 med utgangspunkt i gjeldene reguleringsplan for Eiganes sør. Skissen til Schancheholen -alternativet (tilknyting til E39 ved tunnelinnslag Schancheholen) ble utviklet i en idedugnad sommeren 2005. Problemstillingen rundt planprosess i Ryfast-prosjektet og Schancheholen-alternativet ble tatt opp i et internt notat fra Plan Urban datert 22. august 2005. Da notatet og løsningen ble kjent i media i oktober 2005 medførte dette at Stavanger kommune i brev til Statens vegvesen 5. oktober ba om en vurdering av forslaget, samt en vurdering av fremdriften i prosjektet. I svarbrevet fra Statens vegvesen 25. oktober legges det til grunn at tidligere fattede politiske vedtak og prioriteringer skal være sterkt førende for Ryfastprosjektet, og at planprosessen videreføres i tråd med dette. Dersom planmyndigheten (Stavanger kommune) ønsket å utrede alternative tilknytninger til E39, tilrådde Statens vegvesen at dette skulle gjennomføres som en kommunedelplan. I en interpellasjon om Ryfast / Schancheholen-alternativet i Fylkestinget i Rogaland 1. november svarte fylkesordføreren følgende:. Avslutningsvis vil jeg presisere at min anbefaling er at en ikke bør utrede mer. Utfordringen nå er å holde maksimal fremdrift i forhold til de vedtak som er fattet. Dersom Stavanger kommune likevel vedtar å utrede Schancheholen-alternativet, vil jeg ta initiativ overfor kommunen om at utredningen skjer på et overordna forprosjektnivå som er tilstrekkelig til å avklare hovedtrekkene med hensyn til tekniske løsninger, konsekvenser for miljø og kostnader og at utredningen blir utført innen kort tid. Et eventuelt vedtak om utredning må ikke innebære opphevning av de vedtatte planene ved at det igangsettes ny formell planprosess.. Fylkestinget sluttet seg til fylkesordførerens innstilling. I møtet i Samarbeidsforum for Ryfastprosjektet 1. november 2005 bad Stavanger kommune om at Statens vegvesen utreder det såkalte Schancheholen-alternativet. Dette skulle gjøres i form av en mulighetsstudie / forprosjekt. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 7

Mulighetsstudien for Schancheholen-alternativet forelå 20. februar 2006 og ble behandlet i bystyret i Stavanger 27. mars 2006 med følgende vedtak: 1. Stavanger bystyre tar mulighetsstudien til orientering 2. Planarbeidet med Ryfast fortsetter med alternativ A3 Skeie, B1 Buøy og løsninger som bygger på prinsippene i alternativ D Schancheholen. 3. Stavanger bystyre ber om at det startes en prosess etter plan- og bygningsloven slik at alternativ D Schancheholen, eller en variant av dette alternativet, trekkes inn i det pågående planarbeidet. Fylkestinget i Rogaland behandlet saken i sitt møte 25. april 2006 med følgende vedtak: 1 Rogaland fylkeskommune er, med henvisning til de betydelig økte kostnadene for Ryfastprosjektet som er presentert i mulighetsanalysen fra Statens vegvesen, bekymret over mulighetene til å finansiere Ryfastprosjektet. Etter fylkeskommunen sin vurdering er det derfor viktig at det snarest gjøres en kritisk gjennomgang av de overordnede prosjektforutsetningene for å sikre at det er realistisk å kunne finansiere og gjennomføre prosjektet. Etter fylkeskommunen sin vurdering må Statens vegvesen kritisk se på prosjektomfang, evt. muligheter for etappevis utbygging og aktuelle finansieringskomponenter. 2 Det må legges betydelig vekt på å finne muligheter for å begrense utgiftene i prosjektet. I den sammenheng må det foretas en gjennomgang av hva som er strengt tatt nødvendige elementer i prosjektet, og hvilke elementer av transportsystem-utviklingen i Stavanger som ikke nødvendigvis bør belastes Ryfast-prosjektet. 3 Det må utarbeides et nytt forslag til finansieringsplan med deltakelse av de berørte kommunene, Statens vegvesen og Rogaland fylkeskommune som må foreligge før det tas endelig standpunkt til valg av alternativ. Dette må baseres på en kritisk, uhildet gjennomgang av de trafikkmengdene som legges til grunn for finansieringen. I den sammenheng må det også vurderes om en større andel av prosjektet bør belastes den interne trafikken i Stavanger eventuelt kombinert med økte statlige midler. 4 Rogaland fylkeskommune anbefaler at det inntil videre arbeides videre med detaljplanlegging av de alternativene som Statens vegvesen har presentert i mulighetsanalysen, men at det tas stilling til valg av hovedalterntativ når en realistisk, revidert finansieringsplan foreligger. 5 Rogaland fylkeskommune registrerer at den nye framdriftsplanen fra Statens vegvesen ikke muliggjør bruk av de 90 mill. kr. som er avsatt til E39 Eiganestunnelen i 2009 og vil derfor ta opp drøftinger med Vegdirektoratet om å omdisponere disse til E39 Stangeland-Sandved evt. kombinert med en viss andel til mindre trafikksikkerhetstiltak på E39 i Randaberg. En slik omdisponering må ikke innbære endring i framdrift og finansiering av E39 Eiganestunnelen i perioden 2010-2015. 6 Rogaland fylkeskommune forutsetter at alle berørte parter arbeider for å følge den framdriftsplanen for prosjektet som Statens vegvesen nå har skissert med ferdigstilling av reguleringsplaner høsten 2007, Stortingsbehandling i 2009 og byggeperiode i 2010-2014. 7 Rogaland fylkeskommune ser det som viktig at alle berørte parter blir godt involvert i det videre arbeidet med realisering av prosjektet. Dette bør gjøres ved at det vurderes etablering av administrativ prosjektgruppe og politisk styringsgruppe. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 8

Videre planprosess I møte 3. mai 2006 mellom Statens vegvesen, Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune ble videre planprosess og planleggingsmidler diskutert. Det var i møtet enighet om å arbeide videre i en reguleringsplanprosess der flere alternativer bringes frem til 1. gangs behandling høsten 2007. Det ble også diskutert om det var aktuelt å gå i gang med en kommunedelplanprosess. Rv13 Ryfylkeforbindelsen, Rapport fra fase 1 utvikling av løsninger Som et grunnlag for reguleringsplanen er det utarbeidet en silingsrapport. Silingsrapporten er en verifikasjon og videreutvikling av de alternativer som har kommet frem i planprosessen for Ryfast. Målet med rapporten var å gi grunnlag for å velge hvilke løsninger som det skal utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning for. Det var et ønske å stå igjen med maksimalt to alternativer på Hundvåg og to alternativer på landsiden i Stavanger. Rapporten fungerer også som en dokumentasjon av planprosessen. Stavanger bystyre, orienteringssak 7/07: Stavanger bystyre hadde Hovedprinsipp for videre planlegging av Ryfast, behandling av fase 1 rapport fra Statens vegvesen oppe som sak på sitt møte 12. februar 2007. Det ble gjort følgende vedtak: 1) Stavanger bystyre tar rapporten til orientering. 2) Planarbeidet med Ryfast fortsetter i henhold til gjeldende fremdriftsplan som fører frem til Stortingsbehandling i 2009 basert på hovedprinsipp A3 og D3. Behandling av planprogram Ut fra arbeidet med silingsrapporten ble det våren 2007 utarbeidet forslag til planprogram basert på alternativene A3 og D3. I tråd med forskrift til Plan- og bygningsloven 33-5 lå planprogrammet ute til offentlig ettersyn i perioden 15. februar til 2. april 2007. Kommunalstyret for byutvikling i Stavanger vedtok planprogrammet i sitt møte 21. juni 2007. Statens vegvesen sendte i juni inn søknad om fravik fra vegnormaler til Vegdirektoratet. Alternativ A3 ble ikke godkjent. Planprogrammet er nå revidert slik at det omhandler kun konsekvensutredning av alternativ D3. Kommunalstyret ga i sitt møte 4. oktober 2007 administrasjonen fullmakt til å fastsette revidert planprogram for plan 2192. Forslag til planprogram har med en beskrivelse av alternativ D3 og en omtale av tidligere vurderte alternativ Rapporten Rv13 Ryfylkeforbindelsen, Rapport fra fase 1 utvikling av løsninger er tilgjengelig på www.vegvesen.no\ryfast.idet Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 9

Formelt plangrunnlag Rikspolitiske retningsliner Retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging ble vedtatt i 1993 (MD-T-5/93, kgl.res.20.08.1993), og skal legges til grunn for planlegging og styring etter Plan- og bygningsloven i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses Regioner eller områder der befolkningstettheten kan gi grunnlag for kollektivbetjening som et miljøvennlig og effektivt transportalternativ, skal det ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer. Når kapasitetsproblemer i veisystemet oppstår, skal andre alternativer enn økt veikapasitet vurderes på lik linje, f.eks regulering av trafikk, forbedring av kollektivtransporttilbudet. Sykkel som transportform skal tillegges vekt der det ligger til rette for det. Retningslinjene gjelder for prosjektet, og for de overordnede planer som legger rammer for det. Det er veiingen mellom de ulike og tildels motstridende prinsippene som er hovedutfordringen. Nasjonal transportplan 2006-2015 (NTP) Nasjonal transportplan (NTP) for 2006 2015 (St.meld. 24) gir politiske føringer for transport og transportplaner i hele landet. Viktige føringer for prosjektet Ryfast er: Nullvisjonen for trafikksikkerhet Balanse mellom kapasiteten på innfartsveiene og trafikkbelastningen som det sentrale byområdet kan tåle. Dempet vekst i bilbruk og økt kollektivtransport i byene Utbygging av sammenhengende gang- og sykkelveinett Samordnet areal- og transportplaner, for å oppnå en langsiktig, bærekraftig areal- og transportutvikling Nullutslippsteknologi i transportsektoren som gir et reinere miljø for alle Universell utforming skal legges til grunn Rv 13 Ryfast er omtalt i handlingsprogrammet til NTP sammen med E39 Eiganestunnelen. Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland 2004 2015 Fylkesdelplanen er et omfattende regionalt planpartnerskap som behandler hele fylkets samferdsel i et samlet perspektiv. Foreliggende reviderte fylkesdelplan er også ment som fylkets innspill i arbeidet til Nasjonal Transportplan 2006-2015. Fylkesdelplanen har derfor en tidshorisont som ligger 2 år i forkant av inneværende NTP-periode. Planen er vedtatt i Rogaland fylkesting 3. juni 2003 og godkjent av MD 26. mai 2004 Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 10

Hovedmål i fylkesdelplan for samferdsel er: Trafikksikkerhet Reduksjon av antall skadde og drepte som følge av transportvirksomhet i Rogaland skal være større enn på landsbasis. Miljø Nye transportanlegg skal ikke føre til alvorlige inngrep i natur-/kulturmiljøer og/eller friluftsområder. Gjeldende retningslinjer og krav til støy og lokal luftforurensning skal følges opp. Rogalands andel av det totale utslipp fra transportsektoren skal reduseres. Kollektivtransport Kollektivtrafikkens markedsandel av de totale reiser internt i fylket skal økes fra 7 % i 1998 til 12 % innen 2015, og økningen skal skje på bekostning av andelen bilreiser i områder der det er reell konkurranseflate mellom transportmidlene. Gang- og sykkeltrafikk Gang- og sykkeltrafikkens markedsandel av de totale reiser internt i fylket skal økes fra 19 % i 1998 til 25 % innen 2015 og økningen skal skje på bekostning av andelen bilreiser. Tilgjengelighet Øke tilgjengeligheten for funksjonshemmede i det ordinære kollektivsystemet, herunder terminaler og holdeplasser og øke framkommeligheten på vei- og gangnettet. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Fylkesdelplanen ble vedtatt av fylkestinget 10.10.2000 og godkjent av Regjeringen 04.05.2001. Fylkesdelplanen skal være retningsgivende for det kommunale planarbeidet. Planen har som siktemål å begrense arealbruk, og legge til rette for mer miljøvennlig transport i storbyområdet på Jæren. Den gir føringer for kommuneplanleggingen. Hovedmål i fylkesdelplanen er: Arealene skal planlegges og utnyttes med sikte på regionale helhetsløsninger, forankret i prinsippet om en bærekraftig utvikling. Samtidig skal verdiskapningen i regionen styrkes og næringslivet sikres trygge og gode utviklingsmuligheter. Dette innebærer at naturressursene må forvaltes på en miljøvennlig måte og at natur- og kulturverdier vernes. Arealplanleggingen skal brukes aktivt for å løse interessekonflikter, redusere transportbehov, begrense areal- og energiforbruk samt redusere miljøbelastninger for å sikre gode levekår for regionens befolkning. Transportplan for Jæren Transportplan for Nord-Jæren - Handlingsprogram 1998-2007 ble vedtatt av fylkestinget 03.12.1997 og godkjent ved St. prp nr 14 (98-99) om delvis bompengefinansiering av prosjekter og tiltak på Nord- Jæren i Rogaland. Transportplanen har sin bakgrunn i TP10-satsingen i de 10 største byområdene i Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 11

Norge. Tiltakene i planen omfatter veiutbygging, infrastruktur for kollektivtrafikken, gang- og sykkeltiltak, miljø- og trafikksikkerhetstiltak. I Transportplan for Jæren er det valgt en strategi som er kalt balansert utbygging, og som innebærer bl.a Å utvikle et attraktivt kollektivsystem gjennom et bredt spekter av tiltak som kollektivprioritering, egne bussgater, høgere standard på stoppesteder og adkomst, høgere standard på materiellet Å utforme et funksjonelt overordnet veinett i kombinasjon med trafikkdempende tiltak på det øvrige veinettet som både bedrer trafikkavviklingen og miljøforholdene Å bygge ut og holde en god vedlikeholdsstandard på et sammenhengende gang- og sykkelveinett Det ble foretatt en revisjon av transportplanen som ble godkjent av stortinget i 2004. Revisjonen innebar at bompengeopplegget ble endret og noen nye prosjekter ble tatt inn. Gjeldende mål og strategier ble videreført men supplert med følgende mål: Å utvikle et miljømessig og samfunnsøkonomisk godt transportsystem Å redusere veksten i biltrafikken Å redusere antall trafikkulykker og støyplager som følge av transport Å utvikle et tilrettelagt og velfungerende transportsystem for alle brukergrupper Fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke 2002-2011 Fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke 2002-2011 ble vedtatt av fylkestinget 20.06.01 og godkjent av Miljøverndepartementet 14.03.02. Dette er en plan for den regionale utviklingen i Ryfylke som omfatter 9 kommuner og 34 000 innbyggere. Et sentralt grep i planen er å satse på rv. 13 som hovedåren i transportsystemet for indre deler av Ryfylke. Prosjektene i planen er i hovedsak knyttet opp til utbedringer av rv. 13, og et meget viktig element i så måte er etableringen av en ferjefri forbindelse mellom Ryfylke og Stavanger (Ryfast, byggeår 2005-2007). Ryfastforbindelsen Stavanger Solbakk er i denne planen forutsatt finansieres utelukkende av bompenger. Konsekvensutredning Transportkorridor Stavanger Nord Konsekvensutredningen ble utarbeidet av Statens vegvesen Rogaland 30/12-2002 i samarbeid med Stavanger kommune. Utredningen ble godkjent i Vegdirektoratet 05.02.04. Utredningen behandler primært transportkorridoren på fastlandet, men omhandler også tilknytningen til Hundvågtunnelen. Det var utredet 3 hovedalternativ: 1. Utvidet kollektivtilbud - ingen investeringer i veinettet. 2. E39 Eiganestunnel kombinert med rv. 13 Hundvågtunnel 3. Som alternativ 2, men med flere varianter av tilknytning til/fra Stavanger sentrum i tillegg Ved behandling av konsekvensutredningen for Transportkorridor Stavanger nord anbefalte Stavanger kommune at hovedalternativ 2 ble lagt til grunn for den videre utvikling av transportkorridoren. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 12

Kommunedelplan for E 39 Kyststamveien, Schancheholen Eskelandsveien - samt tilleggsutredning av alternativ trasé for Eiganestunnelen nord Statens vegvesen har utarbeidet en kommunedelplanen for E39 Kyststamveien, Schancheholen Eskelandsveien - samt tilleggsutredning av alternativ trasé for Eiganestunnelen nord, datert 27.10.2003. Arbeidet ble gjort i samarbeid med Stavanger kommune, fylkeskommunale og statlige sektoretater, og bygger på konsekvensutredning for Transportkorridor Stavanger nord. Planen bygger på alternativ 2A (E39 Eiganestunnel kombinert med rv. 13 Hundvågtunnel med eks. vegsystem og planlagt kollektivtilbud) i samsvar med anbefaling fra Stavanger kommune Kommunedelplanen innebærer at E 39 Eiganestunnelen mellom kryss med Rv 509 Madlaveien og Smiene/Tasta bygges i kombinasjon med en del av rv. 13 Hundvågtunnelen. Kommunedelplanen omfatter i tillegg utvidelse til smal 4-felts vei for parsellen mellom Smiene/Tasta og kryss med Eskelandsveien. Figur 2 Kommunedelplan for E39 Madlaveien - Smiene. Konsekvensutredning rv. 13 Ryfylkeforbindelsen 2002 Konsekvensutredningen for Ryfylkeforbindelsen ble godkjent av Vegdirektoratet i februar 2002. Vurderte alternativ var oppgradert ferjetilbud, Høgsfjord, Lauvås, Ryfast og Åmøy. Ryfast ble valgt ut fra best måloppnåelse og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Løsningene var basert på ettløpstunnel med 2-3 felt. Konsekvensutredningen vurderte varianter med og uten tilknytning til Hundvåg og konkluderte at dette var en positiv tilleggseffekt som bør utnyttes for å redusere Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 13

trafikkbelastningen på Bybrua og Stavanger sentrum. I konsekvensutredningen anbefales en tilknytning av Ryfast over Hundvåg til Motorveien. Dette er begrunnet med ønsket om å få gjennomført Eiganestunnelen på E39. Det presiseres imidlertid at det er valget av hovedalternativ som er viktig for regionen og at valget av underalternativer først og fremst angår Stavanger kommune. Kommuneplan for Stavanger 2006-2021 Kommuneplan for Stavanger kommune 2006-2021 ble godkjent av bystyret 7. mars 2006. Overordnede mål i planen er: Bærekraftig byutvikling Høy livskvalitet En samlet og sterk Stavangerregion Dynamisk, internasjonalt orientert næringsliv Universitets- og kulturby på internasjonalt nivå Attraktivt by- og regionsenter Optimal nytte av den utbygde by Landskaps- og kulturminnevern Hovedmålene for transport er oppsummert slik: Transporttilbudet skal være trafikksikkert og fungere for alle brukergrupper. Prinsipper for universell utforming skal legges til grunn Anlegg for myke trafikanter skal ha høy prioritet. Få kontroll over veksten i bil trafikken: o Satsing på kollektivtrafikk må styrkes vesentlig om konkurranseevnen i forhold til privatbiltransport skal sikres o Det må praktiseres en bevisst og restriktiv parkeringspolitikk. Størst potensial for å styrke miljø og folkehelse ligger i å få flere til å gå og sykle mer. Det er to definerte hovedutfordringene for transport 1. Kontroll med veksten i biltrafikken og stimulere til at en større andel av transportbehovet løses med kollektivtrafikk og gang-/sykkeltrafikk. 2. Løse eksisterende miljøproblemer knyttet til biltrafikken (støy, luftforurensning og trafikkulykker). Ryfastforbindelsen er ikke tatt med i gjeldende kommuneplan. Kommuneplanens arealdel danner grunnlaget for de arealmessige vurderinger av konsekvensene av Ryfastforbindelsen. Grøntplan for Stavanger (1991) er innarbeidet i kommuneplanen. En sammenhengende grøntstruktur er vist langs Bangarvågen og nordsiden av Galeivågen, med en kyststi som går gjennom Krossen. Kollen (Fjellberg) syd for Krossen er vist som en del av grøntstrukturen i området. På Skeie krysses planområdet av en øst-vestgående tursti. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 14

Figur 3 Utsnitt fra kommuneplanen. Estetikk og egenart fokuseres i kommuneplanen, og stilleområder introduseres som viktig forutsetning for rekreasjon og trivsel. I det videre er det tatt inn mål og retningslinjer for miljøtema som vil ha betydning for planarbeidet for Ryfast; De nære turområder og landbruk- natur og friluftsområder (LNF) De nære turområder skal gi kommunens innbyggere mulighet for et godt friluftsliv. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 15

Allmennheten skal sikres bedre adgang til LNF områder for slik å øke effekten av disse som supplement til de nære turområdene. I forbindelse med fortetting og omdisponering av arealer i bydelene Storhaug, Eiganes og Våland og Hillevåg skal det legges reguleringsmessig til rette for å øke total andel friområder eller øke bruksverdien av eksisterende friområder. (Bystyrevedtak 12.12.99) Naturvern og bevaring av biologisk mangfold Områder som er særlig viktige for vilt eller biologisk mangfold båndlegges i kommuneplanens arealdel for regulering til spesialområde naturvern. Landskapsvern og biologisk mangfold skal være et fast punkt i saksframlegg knyttet til reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og større byggesaker. Konsekvenser for natur- og miljøverdier skal beskrives. I områder som er særlig viktige for vilt eller biologisk mangfold skal konsekvensene vurderes etter føre var prinsippet. Støy og stilleområder Følgende områder skal aktivt skjermes mot støy: Friområder ved Litle Stokkavatn, Store Stokkavatn og Hålandsvatnet. Friområder i sørøstre del av Storhaug bydel. Friområder ved Mosvatnet og Vålandsskogen. Planprogram Hundvåg 2005 Planprogram for Ryfast Hundvåg, alternativ B1/A1 Buøy og alternativ A3 Skeie vart fastsatt av kommunalstyret for byutvikling i Stavanger 12. januar 2006. Planprogram for Hundvåg er nå tatt inn som en del av dette planprogrammet for E39/rv13 Stavanger Solbakk. Planområdene på Hundvåg er noe utvidet og det er lagt vekt på å få en samlet fremstilling av reguleringsplan med konsekvensutredning for hele Ryfastprosjektet. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 16

Reguleringsplaner I Vegdirektoratets godkjenningsbrev til konsekvensutredningen for Ryfast, ble det forutsatt at det skulle utarbeides kommunedelplan for prosjektet. I stedet for å gjennomføre kommunedelplan ble det valgt å sette i gang arbeid med reguleringsplaner. Eiganes sør Det er utarbeidet en reguleringsplan for Motorveien fra Schancheholen til Madlaveien med kobling mot Eiganestunnelen og Ryfast basert på løsning A3 eller B1 for Ryfast. Figur 4 Gjeldende reguleringsplan mellom Schancheholen og Madlaveien forutsetter utvidelse til to felt i hver retning pluss ramper, en 165 m lang miljøtunnel med terrengbearbeiding helt ut i Mosvatnet. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 17

Plan- og influensområde Planområdet for reguleringsplanene strekker seg fra syd for Schancheholen-krysset på E39 i Stavanger via Hundvåg til Solbakk i Strand kommune. Stavangerregionen er preget av lave terrengformer, vide fjordbasseng, frodig vegetasjon og ei kystlinje som både på fastlandet og på de mange småøyene er oppflika med en mengde sund og viker. Planområdet på Stavangersiden ligger i overgangen mellom villaområder og den sentrumspregede delen av Stavanger. Nærføring til friluftsområdet ved Mosvatnet og til boligområder byr på utfordringer i forhold til både linjeføring på veg, støyproblematikk og boligkvaliteter. Buøy med Hundvågkrossen er et av alternativene for dagsone/kryss. Fremdeles er området preget av å være et tettsted en forholdsvis landlig boligbydel. Sentrumsfunksjonene er konsentrert rundt vegkrysset ved Hundvågkrossen og bygningene består av forretningsbygg sammen med bolighus. Bangarvågen og Galeivågen går nær inntil sentrum. Industriområdet med Rosenberg verft dominerer østsiden av Buøy. Jordbruksområdene midt på Hundvåg er alternative dagsoner. Solbakktunnelen sitt portalområde ligger på Solbakk midt mellom Jørpeland og Tau. Madlaveien/Schancheholen/ Mosvatnet Friluftsområdet langs Mosvatnet er et av de viktigste for innbyggerne i Stavanger kommune. Det består av store sammenhengende grøntområder med høy verdi på grunn av tilgang til vann og rikt plante- og fugleliv. Området er allerede i dag belastet med støy fra motorveien. Sammenhengen mot Vålandsskogen og mot boligområdene i øst er i dag ivaretatt med gangbroer. Ved Mosvatnet ligger i sør campingplass og vandrerhjem, i vest knyttet til dagens E39 ligger Rogaland Kunstmuseum og Siddissenteret med idrettshall og i nordøst ligger Gamlingen badeanlegg og idrettsanlegg. Området ved krysset Motorveien/Madlaveien befinner seg i et søkk i dalsiden, dannet av Kannikbekken som rant fra Mosvatnet og ned til Breiavatnet. Nordover stiger terrenget mot Byhaugen og i sør ligger Vålandshaugen. Karakteristisk for Stavanger er de åpne kvartalsstukturene med toetasjes tett villabebyggelse i rutenettsmønster som dekker platåene rundt sentrum. Kvartalene ved krysset Motorveien/Madlaveien er i transformasjon, hovedsaklig påvirket av store og viktige vegføringer. Madlaveien ligger i retning øst-vest og Motorveien er koblet til denne fra sør. Trehusbyen er i kulturminneplanen for Stavanger 1994-2005 vist som et hovedsatsingsområde. I området ved krysset Motorveien/Madlaveien er det registrert flere husgrupper innen trehusbyen som har høy kulturverdi. Et område i Håkon Jarls gate er eksempel på standardisert boligbebyggelse i sveitser- og jugendstil fra ca. 1910 1920, et område langs Madlaveien sør mot Kannik er eksempel på bygårder i sveitserstil fra 1880-årene og et område i Leiv Eriksons gate sør for Madlaveien er eksempel på boliger i tre. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 18

Figur 5 Krysset mellom E39 motorveien og Madlaveien og sørover langs Mosvatnet mot Schancheholen. Hundvåg Hundvåg er den største av flere byøyer som er forbundet med Stavanger sentrum via Bybrua. Hundvåg har vakre naturområder langs sjøen, spesielt i vest og nord. I tillegg er det et stort potensiale i de to vågene mellom Hundvåg og Buøy. Opplevelsen av sjøen er likevel ikke sterk inne på øya. Landskapet her fremstår som et lappeteppe av grønne og bebygde flater. Utbyggingen har til nå vært omfattende og med forholdsvis lav tetthet, noe som er med på å viske ut de gamle gårdsanleggene. Den primære grønnstrukturen består av en grønn sjølinje for størstedelen av øya, med grønne korridorer på tvers av øya for å binde områdene sammen. Et større jordbruksområde mellom Skeie, Husabøryggen og Hundvåg Ring er i kommunedelplan for Husabø avsatt til utbyggingsområde, kalt Atlanteren. Kulturminnefunn er gjort mange steder på øya og bl.a har mange funn langs åsryggen på Husabø ført til at denne er vernet for utbygging. Bosettingen er av de eldste i landet. Lokalsenter på øya er Krossen med post, dagligvarer og helsetjenester. Barnehager, skoler og idrettsanlegg ligger i tilknytning til boligområdene flere steder på Hundvåg. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 19

Figur 6 Hundvågkrossen er lokalsenter med bl. a torg og næringsbygg. Næringsområdene er ved Bangarvågen mens småbåthavn og sjøhus preger Galeivågen. I bakgrunnen ser en de store landbruksområdene inne på øya ved Husabø, Skeie og Lunde. Hundvågkrossen/ Buøy Sentrum i Krossen er preget av Hundvåg ring sitt møte og forgreining. Senteret er under utbygging slik at området i dag delvis fremstår som en byggeplass. På en høyde vest for sentrum troner Hundvåg kirke og bydelshus omgitt av et lite parkområde. Bangarvågen i vest er preget av utfylte steinete bredder, men med bevaringsverdige sjøhus og bryggeanlegg langs nordre bredd. I sør preges breddene av det gamle industriområdet. Galeivågen i øst har varierte strandbredder med sjøhus og brygger og et travelt og attraktivt båtliv i sommerhalvåret. Et gammelt teglsteinshus er tatt i bruk som restaurant. På grunn av ut- og oppfyllinger, vegetasjonsoppslag og bebyggelse er vågene relativt lite synlige sett fra torget. Eidet mellom vågene fremstår som et uryddig område preget av utflytende vegareal. Kollen i sør hever seg frodig med skogvegetasjon over eidet og er godt synlig i området. Det gamle industriarealet sydvest for kollen er en stor utfylt flate med større industribygg inn mot kollen. I rushtidene er det forholdsvis stor trafikk over bybrua og i Krossen. Hundvåg Nord Planområdet på Hundvåg nord er et skrånende jordbruksareal nord og vest for den verneverdige Husabøryggen med sine gamle gårdstun og fornminner. Vest for Skeie ligger Hundvåg ring, Skeie skole og store boligområder. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 20

Solbakk Området fremstår som en solrik liside i Strand kommune, i ytterkant av bebyggelsen på Solbakk. Planområdet ligger inntil småbåthamna i øst. Strandsona er gammel vegfylling. Gammel beitemark og noen slåtter på oversiden ev vegen, men det meste av arealet er frodig skog. Tusenårsrøysa som er Strand kommune sitt tusenårssted ligger lengst vest på moloen ved småbåthamna. Figur 7 Oversiktsfoto av Solbakk i Strand kommune med tettstedet Tau i bakgrunnen. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 21

Planområde for områder i dagen Ikke prissatte konsekvenser skal utredes for dagsonene i Ryfastprosjektet; Skeie, Hundvågkrossen, Hundvåg nord og Madlaveien - Schancheholen. Figur 8 Planområde for Hundvågkrossen. Figur 9 Planområde for Hundvåg Nord. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 22

Figur 10 Planområde for Schancheholen - Madlaveien Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 23

Planområde for tunnelstrekninger Figur 11 Ryfylkeforbindelsen strekker seg fra syd for Schancheholenkrysset på E39 i Stavanger via Hundvåg til Solbakk i Strand kommune. Planområdet for reguleringsplan med konsekvensutredning er strekningen fra Schancheholen til kommunegrensen i Horgefjorden. Tunnelstrekningene vil omfatte Eiganestunnelen, Hundvågtunnelen og Solbakktunnelen. Influensområde for prissatte konsekvenser Influensområdet for prissatte konsekvenser omfatter det området som får vesentlige endringer i trafikk. Siden prosjektet innebærer fergeavløsning av både Stavenger-Tau og Lauvvik-Oanes, må hele området Stavanger-Sandnes-Gjesdal-Forsand-Strand inngå med både veg- og fergetrafikk. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 24

Influensområde for ikke-prissatte Influensområdet er det samlede området der virkninger forventes å kunne opptre. Influensområdet for de enkelte fagtema skal presenteres under de enkelte tema. For de ikke-prissatte tema vil de til en stor grad være begrenset til et noe utvidet område rundt planområdene i dagen. Figur 12 Stavanger sentrum med bybrua til Buøy/Hundvåg og Strand kommune i bakgrunnen. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 25

Beskrivelse av prosjektet Alternativ 0 Alternativ 0 brukes som referanse når konsekvenser av de ulike utredningsalternativene skal vurderes og sammenstilles. Alternativ 0 skal være en beskrivelse og analyse av hvordan dagens situasjon vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. I alternativ 0 skal en ta med planer som allerede er vedtatt gjennomført uavhengig av dette prosjektet, og som vil redusere eller forsterke de problemer en står overfor i dagens situasjon. Slike planer kan eksempelvis være utbygging av gang- og sykkelveger, utforming av kollektivtrafikk, annen infrastrukturutbygging eller arealutvikling. Kostnader ved oppfyllelse av nasjonale forskrifter og EU-direktiver bør også ligge inne i alternativ 0. Alternativ 0 tar utgangspunkt i situasjonen slik den er ved utgangen av 2006. Det betyr i praksis et transportsystem, veg- og ferje- og hurtigbåtsystem - likt dagens system ettersom det ikke er planlagt gjennomført noen spesielle tiltak i området. Omtale av alternativ D3 som foreslås konsekvensutredet Beskrivelse Prinsipp for løsningen: - E39 vil gå i 2-løpstunnel mellom Eiganes sør og Eiganes nord ved Byhaugtunnelens nordre ende. Denne tunnelen kalles Eiganestunnelen. - Rv. 13 vil gå i 2-løps tunnel mellom Eiganestunnelen og Hundvåg. Denne tunnelen kalles Hundvågtunnelen. - Rv. 13 går videre fra i Hundvåg i 2-løpstunnel til Solbakk. Denne tunnelen kalles Solbakktunnelen. Med bakgrunn i sikkerhet er det en forutsetning fra Vegdirektoratets side at det skal være en åpning mellom Hundvågtunnelen og Solbakktunnelen med lengde på minst 200 m. I alternativ D3 som er vist på figur 13 tar Eiganestunnelen av ved Schancheholen og går i tunnel under Våland. Det etableres et differensiert vegsystem der gjennomgangstrafikken går i tunneler og lokaltrafikken går på dagens motorveg langs Mosvatnet. Denne vegen nedbygges til lokalveg. Kryss (rundkjøringer) ved Madlaveien og i dagens E39 gir sentrumstilknytning og forbindelser mellom Eiganestunnelen og Hundvågtunnelen. Krysset ved Schancheholen bygges om. Sørlige del av Eiganestunnelen er felles med Hundvågtunnelen. Hundvågtunnelen tar av fra Eiganestunnelen, krysser svakhetssonen som ligger langs Byfjorden og Vågen på land og går frem til Hundvåg nord der det etableres dagsone med rundkjøringer som har tilknyting til Hundvåg ring. Hundvågtunnelen går i fjell under Hundvågkrossen, men det bygges sydvendte ramper fra tunnelen med tilknytning ved Buøy/Krossen og forbindelse til Hundvågveien. Fra krysset på Hundvåg nord fortsetter Solbakktunnelen frem til Solbakk i Strand kommune. Vurdering Alternativet har god tilknytning til Hundvåg. Det er også god forbindelse mellom Eiganestunnelen og Hundvågtunnelen og mellom sentrum og Eiganestunnelen / Hundvågtunnelen. Dette gir mer trafikk i Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 26

Hundvågtunnelen, redusert trafikk på Hundvåg ring og mindre på bybrua og gjennom sentrum. Trafikken i Eiganestunnelen vil bli noe større og avlaste det sekundære vegnettet. Løsningen gir en miljømessig forbedring langs dagens motorveg ved Mosvatnet/Våland ved at trafikken reduseres betydelig. Kryssløsningen mellom Hundvågtunnelen og Eiganestunnelen gir balanse i antall kjørefelt slik at veksling og fletting av trafikkstrømmer i tunnel unngås. Løsningen er fleksibel med tanke på omkjøring / stengte tunneler og har større kapasitet enn alternativ A3 (se neste kapitte). Svakhetssonen krysses på land og det er sikrere. Alternativet medfører inngrep siden det blir kryss to steder på Hundvåg / Buøy Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 27

Figur 13 Oversikt over alternativ D3 Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 28

Oppsummering av tidligere vurderte alternativ I forkant av utarbeidelse av planprogrammet er det vurdert flere alternativer / varianter for løsning mellom E39 og Hundvåg. Det er vurdert i alt 6 alternativer / varianter. De vurderte alternativene har betegnelsen A3, A3b, B1, D1, D2 og D3. I dette kapittelet omtales de 5 alternativene som det er foreslått å ikke ta med videre. Alternativene er vurdert ut fra miljø, arealbruk, vegutforming, trafikk, trafikksikkerhet, risiko og sårbarhet, geologi. Det er lagt spesielt vekt på hvordan alternativene løser disse problemstillingene: - plassering og trafikkløsning for kryss på Buøy/Hundvåg - trafikkfordeling mellom Hundvågtunnelen og Bybrua - koblingen mellom Eiganestunnelen og Hundvågtunnelen - løsninger for Eiganes sør, d.v.s området Madlaveien Schancheholen - kryssing av svakhetssonen som går gjennom berggrunnen i Byfjorden og videre gjennom Breiavatnet og Hillevåg. Vurderingen av ikke-prissatte konsekvenser (miljøkonsekvenser) er basert på grovkartlegging med fokus på å lokalisere områder eller objekter med stor verdi. For en mer detaljert omtale av alle alternativer og vurdering av disse vises til rapporten Rv 13 Ryfylkeforbindelsen, Rapport fra fase 1 utvikling av løsninger Statens vegvesen, datert januar 2007. På de neste sidene er de 5 alternativene omtalt. Disse alternativene er på mange områder og tema relativt like alternativ D3 som foreslås konsekvensutredet. Det er derfor ikke gitt en fullstendig beskrivelse og vurdering, men vist til tidligere omtale. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 29

Figur 14 Oversikt over hovedalternativer Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 30

Alternativ A3 Beskrivelse Alternativ A3 er vist på figur 15. For området mellom Madlaveien og Schancheholen er det løsningene i vedtatt reguleringsplan for Eiganes sør som er lagt til grunn; dvs. utvidelse av motorvegen, kryss med sydvendte ramper i Madlaveien, støyskjerming langs motorveien og lokk ved Mosvatnet. Dagens kryss ved Schancheholen endres ikke. E39 går i tunnel fra Madlaveien frem til Eiganes nord. Sørlige del av Eiganestunnelen er felles med Hundvågtunnelen. Hundvågtunnelen tar av fra Eiganestunnelen, krysser under Byfjorden og kommer opp på Hundvåg ved Skeie. Her bygges det en rundkjøring på rv. 13 som gir forbindelse til Hundvåg ring i en rundkjøring. Fra Skeie fortsetter Solbakktunnelen frem til Solbakk i Strand kommune. Vurdering Alternativet forholder seg til vedtatt reguleringsplan for Eiganes sør og kommunedelplan for Eiganestunnelen. Alternativet har en lavere investeringskostnad enn D3, men alternativene er ikke direkte sammenlignbare. Det er ikke konflikt med eksisterende boliger på Buøy/Hundvåg i denne løsningen. Plasseringen av krysset på Skeie er dårligere mht trafikkgrunnlag / befolkningskonsentrasjon på Hundvåg enn D3. Løsningen mangler også forbindelse nordover mellom Hundvågtunnelen og Eiganestunnelen og mellom sentrum og Eiganestunnelen. I forhold til alternativ D3 vil dette medføre mindre trafikk i Hundvågtunnelen, mer på bybrua og gjennom sentrum, mindre trafikk i Eiganestunnelen og mer trafikk langs Mosvatnet og på sekundærvegnettet. 4 felt i Eiganestunnelen møter 4 felt fra Hundvågtunnelen som skal komme ut som 4 felt i tunnelmunningen ved Eiganes sør. Dette gir omfattende fletting / veksling av trafikkstrømmer i tunnel. Løsningen er mer sårbar enn D3 dersom det oppstår uforutsette hendelser og tunneler må stenges. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 31

Figur 15 Oversikt over alternativ A3. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 32

Alternativ A3b Beskrivelse Alternativ A3b er vist på figur 16. Alternativ A3b er en variant av alternativ A3, der forskjellen er at det er lagt inn en nordvendt forbindelse mellom Hundvågtunnelen og Eiganestunnelen, såkalte Tasta-ramper. Disse kommer ut på dagens E39 sør for Byhaugtunnelen, og gir sammen med Byhaugtunnelen forbindelse nordover. Det har tidligere vært skissert at Tasta-ramper skulle være direkte rampeforbindelser mellom tunnelene. En vurdering av de stigningsmessige forholdene viser at dette ikke er mulig uten å komme i konflikt med krysset mellom Eiganestunnelen, eksisterende Byhaugtunnel, og kryss ved Eiganes nord (Smiene). Løsningen er derfor vist med et kryss på dagens E39 sør for Byhaugtunnelen. Vurdering Alternativet betyr at nordrettet trafikk mellom Hundvågtunnelen og Eiganestunnelen slipper å kjøre via Schancheholenkrysset for å snu eller kjøre via lokalvegnettet. I forhold til A3 gir løsningen større mulighet for omkjøring ved stengte tunneler. Trafikken i Hundvågtunnelen vil bli litt høyere enn i alternativ A3. Plassering av kryss syd for Byhaugtunnelen kan få konsekvenser for kolonihagen og boliger. Alternativ A3b forholder seg ikke til tidligere vedtatte løsninger, ved at det forutsettes nytt kryss på dagens E39. I forhold til alternativ D3 er det mindre kostnadsforskjeller, og siden D3 vurderes bedre på nesten alle områder foreslås det å ikke ta med alternativ A3b videre. Forslag til planprogram for E39/rv.13 Stavanger Solbakk 33