ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 8 Mai STs strategi 2011 2014: 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. 3. Medisinske satsingsområder 2011 Det nytter Det skal bli tryggere å være pasient på norske sykehus. Det er målet bak den tre-årige nasjonale pasientsikkerhetskampanjen som ST er en del av. Nå er pasientsikkerhetskontakter på plass i alle klinikkene. Fagdirektør Halfrid Waage viser til halveringen av infeksjonstallene etter keisersnitt på ST som eksempel på hva godt og systematisk internt kvalitetsarbeid kan føre til. 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. Norges eldste tilbake til 1790... Tre verneverdige bygninger i ST-psykiatrien framstår nå nennsomt renovert. Tilbakemeldingene fra pasientene er gode... -Vi ser at det har vært bra etterlevelse av de nye retningslinjene. De som er involvert rundt keisersnittpasientene er på god vei hvis utviklingen fortsetter som nå. Men vi må fortsette arbeidet og ha mål om å nå enda lavere infeksjonstall, mener hygienesykepleier Kristin Broch Dahl. Hun la fram tallene som en oppmuntrende nyhet under smittevernkonferansen på ST den 6. april. Ny digital-røntgen Anti-noro-virus Priset for FoU-artikkel En ny digital røntgen-lab til 4.3 milliioner er i drift ved ST i Porsgrunn. ST skal stramme retningslinjer mot noro-virus for å unngå en ny sjau... Kollegene feiret Marianne Holm som fikk pris for kjempegod FoU-artikkel..
1790 tilbake i ny drakt Det er sus av historie over bygg 10 C ved Faretelva som ble reist i 1793 av kammerherre Løvenskiold.I 1830 ble 10-er bygningene sykehus og representerer i dag Norges eldste trebygninger i full drift som sykehus. -ST har seks av de 46 sykehusbygningene som står på Riksantikvarens verneliste. Det er en utfordring i forhold til rehabilitering og rasjonell drift. Men jeg synes vi har fått til gode løsninger i forbindelse med rehabiliteringen av 10-er-bygningene, sier klinikksjef Jostein Todal.5. april ledet han en rundtur i de fredede hvitmalte 10-er bygningene A, B og C som nå framstår nennsomt renovert. Mye areal til 8-9 millioner -Her har vi fått 700-800 kvadratmeter areal til en brøkdel av det ville kostet å bygge tilsvarende nytt, understreker Todal. Han legger til at sykehuset uansett vill hatt et ansvar for vedlikehold av de fredede bygningene. Klinikksjefen synes de har fått funksjonelle og fine lokaler i samarbeid med Riksantikvaren: De tre hvitmalte bygningene er over flere år restaurert til bruk for et-30-talls ansatte i Allmennpsykiatrisk poliklinikk,enhet for gruppeterapi og kontorenheten. Størst kostnad har vært knyttet til bygningen som binder sammen de to verneverdige bygningene og som omfatter en ekspedisjon og et nytt inngangsparti. I tillegg har strøm og datalinjer vært en stor utgiftspost.resten av midlene er brukt på bl.a å legge mørkbeisede furugolv og innrede hyggelige og vakkert belistede møte- og terapeutrom som sikrer gode arbeidsvilkår for de som skal hjelpe telemarkinger som sliter psykisk.den eneste ulempen ved løsningen er at vernebestemmelsene har stoppet muligheten for luftkjøling som det kan være behov for på de varmeste ukene på sommeren... Norges eldste. En del av 1700-talls tømmerveggene er åpnet opp for å vise datidas byggeteknikk. Her er nye og gamle kunstverk effektfullt plassert og lyssatt under In- 2 8-9 millioner er brukt på å lage gode arbeidsmiljø ved psykiatrien i Skien. Inger Lisbeth Nilssen informerer Lars Ødegård, Arne Rui og Jan-Arne Hunnestad ger Lisbeth Nilssens kyndige veiledning.keramiske håndklær som kunst på veggen henspiller på badeavdelingen i 1800-tallets sykehus i bygg 10 b på Faret. Og en utskåret del av den originale 1700-talls-tømmerveggen er en historisk skulptur på sokkel. Kammerherre Løvenskiold Bygg 10 C ble reist av kammerherre Løvenskiold på slutten av 1700-tallet som konsertsal. Allerede på 1830-tallet ble de tre bygningene tatt i bruk som somatisk sykehus med egen mann- og kvinneavdeling pluss en badeavdeling. Børve og Borchsenius har vært arkitekter bak rehabiliteringen som har forsøkt å gjenskape de historiske bygningene med tidsriktig belistning og spesiallagde tidsriktige dører. Også fargevalgene er i tråd med det som var vanlig i den epoken de verneverdige bygningene ble bygget. De gamle furugolvene som var verdt å ta vare på er slipt ned, mens resten av bygningen har fått brunbeisa furugolv som stilmessig passer godt inn.10-er-bygnin- Tømmervegger fra 1700-tallet og gamle gulv er slipt opp. Blanding av nytt og gammelt i 10-er-bygningene... gene har vært restaurert utallige ganger gjennom århundrene. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble bygningene på nedsida av Ulefossvegen overtatt av psykiatrien.
Positivt for pasientene Gunn Aasen i ekspedisjonen og terapeut Bente Skogum har fått mange hyggelige tilbake meldinger fra pasientene etter at de hvitmalte 10-er bygningene framstod i nyoppussa drakt i fjor høst: -De synes det er flott å se at det er gjort så mye for å gjøre det fint og hyggelig for dem, sier sekretæren. Hun sitter i ekspedisjonen som hver dag tar i mot pasienter som skal videre til terapeutene i de smakfullt renoverte lokalene med røtter tilbake til 1700-tallet. Bente Skogum i enhet for gruppeterapi har også erfaring for at mange pasienter setter pris på kunst på veggene, vakre gulv og 1700-talls listverk. Det gir bygningene et særpreg milevis fra det en tenker om nedslitte lokaler i psykiatrien. Spesialsykepleieren husker med spesiell glede møtet med en kvinnelig pasient som slet med motivasjon for å begynne på gruppeterapitilbudet. For mange er det en terskel å skulle begynne i terapi. Kvinnen ble loset gjennom ganger med kunstutsmykning til kontoret og merket seg både kunsten på veggene og de hyggelige omgivelsene: - Jeg tror førsteinntrykket bidro til at vi raskere fikk en god allianse, og at hun derme ble mer motivert og takket ja til tilbudet om gruppeterapi, bekrefter terapeuten. Omgivelsene virker positivt Bente Skogum har også hatt menn med håndverksinteresser på besøk: De har tødd opp når de har begynt å småprate om teknikkene bak de slipte gulvene og tømmerveggene.- Det er veldig hyggelig å jobbe i slike omgivelser. Nå har vi fått det så fint både på uteområdene og inne i bygningene, sier Skogum som er spesielt fascinert av de idylliske områdene med utsikt til Faretelva.Inger Lisbeth Nilssen har denne gangen ikke bare hatt ansvaret for utsmykning, men også en planleggende og koordinerende rollen i det krevende ombygningsprosjektet som startet i 2007: Vegen fram har vært krevende, men Nilssen gleder seg over at resultatet har blitt så bra: -Mye av motivasjonen for meg ligger i å høre sånne hyggelige pasienthistorier, Gunn Aasen og Bente Skogum får positive meldinger fra pasienten på de restaurerte 10-er-bygningene sier spesialkonsulenten. Hun trekker fram at Jørn Hafredal som prosjekt-og byggeleder har gjort en særdeles god jobb undervegs i et utfordrende prosjekt i verneverdige bygninger: - Det er takket være Jørn Hafredal og hans lag av dyktige håndverkere at vi har fått så godt sluttresultat, mener Inger Lisbeth Nilssen. Bygningsløft på få år -Her er det gjort en sjeldent vellykka restaurering. Atmosfæren i de gamle bygningen lever videre samtidig som lokalene er funksjonelle, konstaterer en imponert Arne Rui. På tampen av sin direktørtid husker han meget godt hvor nedslitt psykiatrien virket -både bygningsmessig og på andre måter da han begynte som direktør i 1997. Siden den tid er det investert store beløp både i et 100-millioners nybygg i Porsgrunn og i rehabilitering av mange av de nedslitte bygningene som i sum utgjør psykiatrien ved Sykehuset Telemark: Allerde på 90-tallet ble bygg 6- den gamle sentralen rehabilitert og i år 2000 stod Akuttpsykiatrinybygget ferdig.bygg 19 er blitt landskjent som en bygning som bidrar til den terapeutiske prosessen bl.a med et åpent atrium, mye kunst og trepanel på veggene. Også i Kragerø har det vært investert i tidsmessige psykiatrilokaler. Og i 2004 var Bygg 10 E der DPS-ledelsen i Skien sitter, ferdig restaurert. De siste årene er tre av de fire øvrige fredede trebygningene et steinkast fra Faretelva pusset opp. Og nå pågår en hardt tiltrengt overflateoppussing av ener-bygningen i Skien. Den skal når den er ferdig i mai, gi 30 pasientrom med egne bad og WC. Gjenstår fremdeles noe.. Psykiatrien ved ST har dermed fått et nødvendig bygningsmessig løft de siste 10-15 årene blant annet via de statlige opptrappingsmidlene til psykiatrien.men klinikksjef Jostein Todal, ser at det likevel gjenstår en del:-det er helt klart at mye er gjort bygninsmessig i ST-psykiatrien de siste årene. Men det er fremdeles en del sengeposter i Skien som er i behov av oppussing, konstaterer Jostein Todal. Mye er renovert og bygget nytt i STpsykiatrien de siste årene- men fortsatt gjenstår en del som trenger oppussing. 3
Halverte infeksjonsraten Målretta innsats nytter. Det er lærdommen etter at føde-barsel sammen med operasjon-anestesi satte inn tiltak for å få ned for høge tall på postoperative sårfinfeksjoner etter keisersnitt. I løpet av et halvt år ble infeksjonsraten halvert... -Det var veldig motiverende da vi så at tiltakene ga lavere infeksjonsrate. Det er fint at vi nå er nede på landsgjennomsnittet. Men vi arbeider med sikte på at vi skal enda lenger ned, sier seksjonsleder Åse Kari Kringlåk.Under fagdagen som smittevernenheten avviklet 6.april i Skien fikk prosjektet stor oppmerksomhet blant de femti-talls frammøtte. Der redegjorde smittevernenheten for hvordan de hadde tatt tak i kvalitetsutfordringen som de ble klar over for alvor for et drøyt år siden. Da lå de såkalte NOISE-tallene altfor høgt: Selv om de fleste infeksjonene var overfladiske, er post-operative-sårinfeksjoner uheldig for nybakte mødre som skal ha fokus på sitt nyfødte barn.- Da vi så at vi lå så høgt, var reaksjonen hos personalet at dette må vi gjøre noe med. Så høge tall kan vi ikke være bekjent av, understreker Åse Kari Kringlåk. Tre-kvart år etterpå ser de klare positive resultater: -Nå er vi nede på landsgjennomsnittet. Carl-Fredrik Borchgrevink-Lund t.v: Det nytter å jobbe systematisk for å få ned infeksjonsraten, dokumenterte smittevernenheten under fagdagen 6. april. Det viser at det nytter å jobbe bredt med tiltak, konstaterer Kringlåk. Målet er å jobbe videre i fagmiljøene med sikte på å komme ned mot tre prosent når det gjelder sårinfeksjoner etter keisersnitt. Erfaringer andre kan ha nytte av Hun tror mange av de tiltakene de har gjennomført kan ha verdi for andre operasjonsmiljøer på ST. Kvalitetsprosjektet startet i september i fjor: - Vi innkalte alle som er involvert i et keisersnitt fra jordmødre og barnepleiere til gynekologen og de på operasjon og anestesi, forteller Kringlåk De lette etter mulige inngangsporter for infeksjoner med hjelp fra hygienesykepleierne og smittevernoverlegen. De hadde også nytte av erfaringer fra et prosjekt ved Bærum sykehus som hadde fått ned infeksjonsraten etter keisersnitt fra 12-15 til tre prosent: ST kopierte enkelte tiltak som bl.a innnføring av rutinemessig antibiotikaprofylakse til keisersnittpasientene I tillegg har det vært mindre kosing med babyene fra personalet side, færre som slipper inn på operasjonsstua og en ny bandasje som ikke må skiftes før utreise, er tatt i bruk. Det er gitt bedre pre- og postoperativ informasjon til pasientene og klipping rundt sårområdet istedenfor barbering. Kirurgene har hatt gjennomgang av teknikker og en babytralle på operasjonsstua minsket risikoen for infeksjonsoverføring fra jordmor til gynekolog. Alle på føde-barsel har tatt kurs i håndhygiene. I november ifjor under en smittvernfagdag fikk de presentert bla infeksjonsstatus hos keisersnittpasientene og resultater etter innføring av tiltakene. Tilbakemeldingen ga motivasjon til å jobbe vider med å forebygge infeksjon. Fordi de så at tiltakene de hadde satt inn, allerede hadde hatt effekt... Smitteverntiltak nytter... Før forbedringsarbeidet startet på føde-barsel og i operasjonsmiljøene på ST var det høye infeksjonstall etter keisersnitt. Etter tre måneders innsats er infeksjonene nær halvert. -Vi ser at det har vært bra etterlevelse av de nye retningslinjene. De som er involvert rundt keisersnittpasientene er på god vei- hvis utviklingen fortsetter som nå. Men vi må fortsette arbeidet og ha mål om å få enda lavere infeksjonstall, mener hygienesykepleier Kristin Broch Dahl. Hun la fram tallene som en oppmuntrende nyhet under smittevernkonferansen på ST den 6. april. Der viser hun til at infeksjonsandelen etter keisersnitt var så høy som 16 prosent på 4 nasjonale målinger i 2009. 1. september 2010 ble forbedringsarbeid satt i gang med en rekke virkemidler og bred involvering av alle faggrupper. På de nasjonale målinger i 2010 viste det seg at STs tall var halvert... Glad for framgangen, men Broch Dahl vet ikke om den gode utviklingen vil vare ved- og hun er klar over at de foreløpige målingene ikke gir grunnlag for å trekke sikre konklusjoner ennå. Men hun gleder seg over framgangen og den sterke motivasjonen for å få ned infeksjonstallene som hun merket hos de føde-barselansatte. Ett av tiltakene var at de tok e-læringskurset i håndhygiene. - De fleste infeksjonene var overfladiske, men de er uansett plagsomme for pasientene. Nå er infeksjonsandelen på rett vei. Men det er viktig å holde fortsatt fokus på forbedringsarbeidet. En halvering er bra. Nå ligger vi likt med landsgjennomsnittet. Men vi må ytterligere ned før vi kan si oss fornøyd, sier Kristin Broch Dahl. Hun vet ikke hvilke av tiltakene som har hatt størst effekt, men håper ST etter hvert kan klare å holde seg godt under landsgjennomsnittet slik Bærum sykehus har klart. De satte inn en kampanje for å få ned infeksjonstallene for få år tilbake.
Mer pasientsikkerhet Det skal bli tryggere å være pasient på norske sykehus. Det er målet bak den treårige nasjonale pasientsikkerhetskampanjen som ST er en del av: - Nå har vi pasientsikkerhetskontakter på plass i alle klinikkene, konstaterer Halfrid Waage. Fagdirektøren viser til den gode jobben som er gjort for å få ned infeksjoner etter keisersnitt som et eksempel på hva godt internt kvalitetsarbeid, kan føre til på kort tid.waage er overbevist om at dette er et arbeid som er avgjørende for å bli et sykehus med godt renomme når kravene til trygghet for pasientene øker.kampanjen er forankret i Helsedepa rtementet,kunnskapssenteret, Helse Sør Øst RHF-ledelsen og fagforeningene: Målet er at Norge skal høste de samme gevinstene som andre vestlige land: Kampanjene virker - Tilsvarende kampanjer har vært lansert i land som England, USA, Danmark og Skottland med dokumentert stor gevinst i forhold til økt pasientsikkerhet. Vi vet at slike kampanjer virker.og målet er langsiktig kulturendring- ikke enda et kortsiktig stunt.for ST er dette midt i blinken i forhold til STs strategiplan og oppdragsdokumentet fra Helse Sør Øst, mener fagdirektøren. Hun lot seg telefonintervjue på veg opp til Notodden. Lokalsykehuset iverksetter fra 1. mai WHOs sjekkliste for trygg kirurgi som er at av hovedtemaene i kampanjen. Egne pasientsikkerhetskontakter Nå har alle klinikkene fått egne pasientsikkerhetskontakter. De blir nøkkelpersoner i forhold til å holde seg orientert om kampanjen, organisere aktiviteter og ha et pådriveransvar for at det skjer endringer i egen klinikk. Kampanjen består av fire innsatsområder: Legemiddelfeil, trygg kirurgi med vekt på postoperative sårinfeksjoner, slagbehandling og psykisk helse. De to siste områdene skal ikke i drift før i 2012.- Våre interne mål bl.a om å jobbe for å komme under tre prosent på sykehusinfeksjoner er helt i tråd med kampanjen, sier fagdirektøren. Hun viser til satsingen på å få ned infeksjonsraten etter keisersnitt som på kort tid klarte å halvere infeksjonsraten som et godt eksempel fra ST på at godt systematisk arbeid gir resultater. Også arbeidet med elektronisk legemiddelkurve som snart skal innføres på ST er midt i blinken i forhold til kampanjen, mener ST er del av kampanjen for økt pasientsikkerhet, fastslår Halfrid Waage Waage. Det skjer faktisk mange feil i forhold til at pasienter får feil medisin på norske sykehus. Det forberedes også et arbeid med å sjekke at medisinlistene som følger pasienten faktisk er oppdatert og følges av alle, påpeker Waage. I går var tre team fra ST på opplæring på Kunnskapssenteret i forhold til å bruke trigger-tool som verktøy i det interne forbedringsarbeidet. Vi skal ha ett team fra hver klinikk, forklarer Halfrid Waage. Metodikken går ut på at de går gjennom tilfeldige journaler med sikte på å avdekke uønska hendelser som hver enhet må ta tak i for å bli bedre Håndhygiene-dag 5.mai 5. mai markerer også STs verdens håndhygienedag som WHO står bak. Hensikten er å få med flest mulig sykehus i kampanjen som går under navnet Save lives- clean your hands. Håndhygiene bryter smittekjeden og er ett av de viktigste enkelttiltak for å forebygge smittespredning i helsetjenesten. For å sette fokus på håndhygiene 5.mai blir det informasjonsstands både i Skien, Porsgrunn og Kragerø. ST er også i gang med en håndhygienekampanje som del av Pasientsikkerhetskampanjen der ett av målene er at minst 80 prosent av sykehusets 4000 ansatte skal ha tatt e-læringskurset i håndhygiene innen utgangen av 2011. Vi håper flere vil ta e-læringskursene i håndhygiene. Så langt har bare drøyt 800 tatt kurset på ST, konstaterer Kristin Broch Dahl. Det arrangeres Drop-in for e-læringskurset mellom klokka åtte og tretten på Eidsfoss møterom på konferansesenteret i Skien 5. mai. Hygienesykepleieren vil da være tilstede for å tilby informasjon eller veiledning. Husk god håndhygiene Kristin Broch Dahl minner om de fem anledningene for håndhygiene: Før kontakt med pasienten og før du utfører rene/aspetiske oppgaver. Det gjøres for å beskytte pasienten mot skadelige mikroorganismer fra helsepersonellets hender. Dessuten etter kontakt med pasienten eller pasientens omgivelser, og etter risiko for kontakt med pasientens kroppsvæsker. Det er for å beskytte seg selv og omgivelsene mot skadelige mikroorganismer fra pasienten. En forutsetning for å utføre korrekt håndhygiene er at neglene er kortklipte og at armsmykker som ringer, klokker eller armbånd er tatt av. Kristin Broch Dahl 5
Tiltak mot norovirus Norovirus er ingen spøk når sesongplagen herjer på et sykehus. Endelig er en uvanlig heftig sesong med norovirus som har herjet både i Kragerø og i Skien på hell. Nå er nye og strengere retningslinjer på høring som skal forsøke å unngå at viruset slår like hardt til neste år. - Vi trenger felles retningslinjer som er strengere og tydeligere for å forhindre at noroviruset får spre seg, konstaterer smittevernoverlege Yngvar Tveten. Nå er de nye retningslinjene på høring hos de avdelingene som ble verst rammet på ST: Fra desember i fjor til langt uti april i år har det smittsomme viruset som fører til oppkast og diaré både hos pasienter og ansatte, ført til mange driftsproblemer og mye ubehag: Ikke minst på Medisin 2 og 3 og lokalsykehuset i Kragerø som har vært gjennom en uvanlig lang og hardnakket norovirussesong. - Hva må vi gjøre annerledes for å unngå en tilsvarende sjau neste år? - Vi må sørge for bedre samhandling mellom sykehuset, legevakt, fastleger og sykehjemmene rundt om bl.a. ved at vi blir bedre til å informere hverandre med en gang epidemien bryter ut. Et tiltak kan være at vi rett og slett reduserer innleggelser fra f. eks sykehjem med utbrudd så langt det lar seg gjøre. Vi må også bli mer restriktive på å flytte pasienter mellom avdelingene for å unngå at viruset får spre seg. Det har vært noe av problemet i denne sesongen. Vi må også gjøre noe for å redusere korridorpasientproblemet som heller ikke er gunstig for å unngå smittespredning, svarer Tveten. Han mener et administrativt tiltak som kan være nødvendig er å redusere innleggelser som fører til overbelegg og korridorpasienter. Må unngå smitte mellom avdelinger I tillegg skal de vanlige hygienetiltakene som for eksempel god håndhygiene,innskjerpes. Her satser smittevernenheten på å drive undervisning om hvordan ansatte best kan sikre seg mot at viruset sprer seg fra pasient til pasient, fra avdeling til avdeling og mellom pasient og ansatte. - I forhold til norovirus, er det viktigste vanlig såpe og vann først - deretter hånddesinfeksjon. Sprit alene tar ikke knekken på noroviruset, understreker Tveten. En ytterligere driftsutfordring som belaster personalet når viruset herjer er at ansatte blir syke av viruset. Det øker belastningen på de som er på jobb fordi de er få og fordi forsvarlig behandling av pasienter som er isolert er mer tidkrevende. - Vi må derfor også vurdere å ta inn ekstra personell i de hardeste periodene, sier overlege Yngvar Tveten. ST skjerper tiltak for å unngå en like hard norovirus-sjau til neste år. ST skal kartlegge deltid ST er i likhet med alle andre norske sykehus pålagt å få ned andelen som jobber deltid med 20 prosent i løpet av 2011. Nå skal andelen som jobber uønska deltid kartlegges. -Det er viktig at alle de som jobber uønska deltid, kjenner sin besøkelsestid og svarer på den elektroniske undersøkelsen, sier rådgiver Torkild Toft. Rett over påske vil anslagsvis 1400 ansatte på ST- utelukkende fast ansatte- få en e-post med link til et enkelt spørreskjema som de oppfordres til å svare på innen fristen 10. mai. - Det eneste de som får e-posten, skal gjøre er å krysse av på noen enkle avkrysningsspørsmål som neppe tar mer enn et par minutter. For de som har den stillingstørrelsen de ønsker, holder det med to-tre avkrysninger. For de andre blir det 6-7 spørsmål å svare på, forklarer 6 Toft. Undersøkelsen går bare til ansatte i et fast stillingsforhold. Helsesektoren i Norge har i dag mange ansatte som jobber deltid- og fagforeningene har i en årrekke kjempet for å få ned deltidsandelen. Helseministerens initiativ Nå har helseminister Anne-Grethe Strøm Erichsen gått ut med en ambisjon om å få ned deltidsstilllingene i helsesektoren med 20 prosent innen utgangen av 2011. Og for å kunne måle om sykehusene når det målet, er sykehusene pålagt å kartlegge omfanget av deltid gjennom en egen elektronisk spørreundersøkelse som er utformet sentralt og sendt til alle sykehusene. Linken med spørsmål som skal krysses av benytter den samme metodikken som den årlige elektroniske Torkild Toft: Nå kommer en spørreundersøkelse om deltid. medarbeiderundersøkelsen. - Hvilke tiltak vil ST ta i bruk for å redusere deltidsbruken? - Hva slags tiltak som kan bli aktuelle, skal vi diskutere med fagorganisasjonene på ST i etterkant av spørreundersøkelsen, svarer Torkild Toft.
Asbest utsetter åpning Renoveringen av 3.etasje på Notodden sykehus blir minst totre uker forsinket.grunnen er at det ble oppdaget asbeststøv på den gamle dagavdelingen. -Opprinnelig skulle renoveringsarbeidene være ferdig 18. mai. Nå blir 3.etasjen ferdig minst to-tre uker seinere, konstaterer Einar Ramsli. Sjefen for STs bygg-og eiendomsseksjon viser til at det var gjennomført en asbestsanering av lokalene før jul: Dårlig asbestsanering -Alt tyder på at den jobben ikke ble utført skikkelig. Straks vi fikk beskjed om at det var funnet asbest i prøver som ble tatt, stengte vi naturligvis av det aktuelle området, sier Ramsli. Bygg og eiendomssjefen er innstilt på å kreve at firmaet som har ansvaret for arbeidene i 3.etasje tar kostnadene ved en ny asbestsanering pluss utgiftene som forsinkelsen eventuelt påfører Sykehuset Telemark. Ramlsi er klar på at det er firmaet som står bak ombygningen som har ansvaret for at egne arbeidere har jobbet i lokaler der det har vært konstatert abeststøv.- Det er foretatt målinger av asbest i luften, og når vi får resultatene fra den vil vi i samarbeid med fagfolk på område gjøre anbefalinger om eventuell helsesjekk for de som er eksponert, sier Ramsli. Asbest er som kjent et materiale som ved eksponering i verste fall kan føre til alvorlige helseskader. Ubeleilig for ferieavviklingen Den tidligere dagavdelingen var i ferd med å bli bygget om til seks nye pasientrom pluss en ny kafeteria beregnet på pasientene. Renoveringen som har en kostnadsramme på ca 8-9 millioner kroner skulle etter planen åpnes i midten av juni.- Dette får ingen umiddelbare konsekvenser for vår daglige drift, øyeblikkelig-hjelp-pasientene eller det planlagte operasjonsprogrammet. Men vi er Dårlig asbestsanering har eksponert arbeidsfolk. Det fører til at åpningen av en nyrenovert del av 3.etasje blir utsatt med fl ere uker.innfelt bilde- den aktuelle avdelingen som bygges om. litt bekymret for hvilke konsekvenser dette får dersom ombygningen blir utsatt flere uker.vi har satset på å kunne ta i bruk de seks nye pasientrommene som er en forutsetning for sommerens ferieavvikling, sier Ivar Dahl som leder klinikk Rjukan-Notodden. Digitalrøntgen i Porsgrunn Nå betjenes dagsykehuset i Porsgrunn av en ny moderne digital røntgenlab til 4.3 millioner kroner. Vi får mer optimale bilder med en gang med et digitalt apparat, forteller radiograf Stian Opsahl. De siste månedene har Opsahl og 12 av kollegene som deler på å ta sin tørn i Porsgrunn, fått opplæring i å håndtere det nye avanserte Decotron-røntgenapparatet som løfter røntgentjenestene fra 90-tallet til 2011 med et slag. 12. april ble driften på den andre lab 3- maskinen som er fra 1996, stoppet. Erstatter gamle apparater Til sommeren skal den nye digitallabben oppgraderes slik at den også kan tilby gjennomlysning. Dermed blir den aldersstegne gjennomlysningslabben også parkert for godt.driften i Porsgrunn ble for en tid tilbake lagt om for å finne løsninger som kunne finansiere behovet for å skifte ut de tre alderstegne røntgenapparatene. Flere ansatte i Porsgrunn ble overført til Skien for å bidra til å utnytte kapasiteten der bedre. Kan trenge en lab til... Men seksjonsleder Siri Linheim ser at det kan bli behov for en ekstra radiograf og et apparat til i Porsgrunn etterhvert som flere poliklinikker og mer aktivitet fører til flere røntgenoppdrag i Porsgrunn. Radiograf Stian Opsahl er glad for at de nå har en avansert røntgenlab som kan foreta skjelettundersøkkelser av ledd, knær, skuldre og rygg. Fordelen med digital teknologi er at bildene blir klare med en gang. Dette gir et løft på utstyrssida i forhold til det gamle utstyret, forklarer Stian Opsahl. Han viser hvordan det nye utstyret sparer pasienten for en del bevegelser. I tillegg sparer detid i forhold Stian Opsahl jobber med den nye digitale røntgen-labben i Porsgrunn til de gamle røntgen-bilde-platene som i dag er foreldet. En digital-detektor gir også praktiske muligheter til å ta bilder fra andre vinkler, enn det gamle utstyret tillot. 7
Priset for beste artikkel 4000 kroner til ST fra ivrige Rosa-russ Fredag 15. april vanket kake, kaffe og godord på Marianne Holm.Kollegene feiret at overlegen har levert en av de tre beste oversiktsartiklene til Norsk Legeforenings tidskrift i 2010. I tillegg til heder, og middag i Oslo, vanket det 10.000 på den skriveglade overlegen. skrev like godt i sin ovelegepermisjon en artikkel som slo godt an i prestisjetunge Tidsskrift for Norsk Legeforening. Der plukket de ut tre av et utvalg på 54 som fikk priser for beste oversiktsartikkel. - Det er imponerende at du har overskudd til å å skrive slike artikler i tillegg til alt det gode kliniske arbeidet og alt annet du gjør her, sa seksjonsleder Kirsten Eikeland stolt. Holm skrev artikkelen om et tragisk fenomen som ble omtalt i St-Nytt nr 6 i år : Hva hjelpeapparatet kan stille opp med i forhold til eneboere som lever i ekstrem urenslighet. Ofte er forholdene så ille at naboer eller pårørende ber hjelpeapparatet gripe inn. Ekstrem selvneglisjering, heter det på fagspråk når noen lever i søppel, rot og kaos- samtidig som de motsetter seg å få hjelp. Holm har selv støtt på slike eldre en del ganger og Spesiell ansiktsløftning Hilde Johansson på Servicekontoret har denne gangen levert en vits som retter en advarende pekefinger mot alt for vidløftig privat plastikk-kirurgi... Den noget forfængelige Fru Nielsen gik til plastikkirugen for gud ved hvilken gang, for at få endnu en ansigtsløftning. Kirugen var ved at være træt af hendes evige renden, så han foreslog at han monterede en skrue i nakken på hende hvor hun selv kunne stramme efterhånden som behovet meldte sig. Det resultat var Fruen tilfreds med, og efter monteringen tog hun glad hjem igen. Moro å bli satt pris på... -Det var mye jobb med artikkelen. Derfor var det moro å få en slik pris, sa prisvinneren. Hun syntes at det var ekstra hyggelig at en forksningsartikkel fra et vanlig sentralsykehus får en slik heder som vanligvis går til forskere ved de store universitetssykehusene i Norge. Efter tre måneder måtte hun dog have råd fra kirugen igen.- Jeg er simpelthen så glad for skruen du satte i sidste gang, men jeg kan ikke forstå at den ikke kan stramme så meget at poserne under øjnene forsvinder? Hårvekst rundt munden... - Lille De, siger kirugen. - Det er fordi det er Deres bryster der sidder der nu! - Åhh, svarer Fru Nielsen. - Det forklarer jo den voldsomme hårvækst omkring munden... Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Det var storfint besøk på Nyfødtintensiv nylig: Et knippe rosa-russ fra Vest-Tun barnehage i Porsgrunn var i 5.etasjen på nyfødt-intensiv en snartur: De særdeles unge russejentene kom ens ærend for å overlevere en gave som kommer de aller minste nyfødte til gode: Penger fra russerevy 4172 kroner hadde de foretaksomme barnehagebarna klart å få inn til sykehuset blant annet ved inntekter fra inngangspengene i forbindelse med at de hadde laget en russerevy i den lokale Frikirken...- Jeg var Marie, forteller Tuva som forklarer at Marie var en av de ansatte i barnehagen. I russerevyen var verden snudd opp ned: Der spilte barnehagebarna de voksne, mens foreldrene pent måte finne seg i å være barnehagebarn. Kanskje begge parter lærte noe av den erfaringen? Månedens heldiggris gikk til Kragerø Kampanjen for å få fler til å trimme på ST fortsetter ufortrødent. I trekningen for mars måned, var det Kragerø som fikk glede av gaverkortet på 2000 kroner. Dnne gang var det nemlig sekretær Anne-Karin Lien ved Medisinsk poliklinikk i Kragerø som ble månedens heldiggris. Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen tlf. 35 00 35 89 Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41 Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas