Dybdelæring med temabaserte problemløsingsoppgaver. Anne-Gunn Svorkmo

Like dokumenter
Dybdelæring med temabaserte problemløsingsoppgaver. Anne-Gunn Svorkmo

Problemløsing. Matematikk i førskole og skolestart 2019 Odense 2019 Click to edit Master title style

Siste nytt fra naturfags-norge

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Dybdelæring i matematikk

Nøkkelspørsmål: Hvor lang er lengden + bredden i et rektangel sammenlignet med hele omkretsen?

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Gratulerer med dagen

GeoGebra på mellomtrinnet

Fagfornyelse i naturfag Dybdelæring og progresjon Kjerneelementer. «Keiserens nye klær?» Anders Isnes Gyldendals realfagsdager April 2018

UDIR sin film som start på Renate sitt

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?

Fagovergripende kompetanser

Hva måler nasjonal prøve i regning?

Tverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole

Geometriske morsomheter trinn 90 minutter

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Begrepslæring og begrepsforståelse i matematikk

Tenk det! Utforsking, forståelse og samarbeid i matematikkundervisningen

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Geometriske morsomheter trinn 90 minutter

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Click to edit Master title style. Rike oppgaver..eller rik undervisning

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

Motivasjon og mestring i matematikk

Kreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder

Program for 1.februar 2019

Lag et bilde av geometriske figurer, du også!

Lærerutdanningskonferansen Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Hva ligger i arbeid med realfag i ny rammeplan? - og hvordan kan dette overføres til arbeid i SFO og skole

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Eksempelundervisning utforsking. Nord-Gudbrandsdalen mars 2016 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

Program for 1.februar 2019

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Moro med figurer trinn 90 minutter

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Grunnleggende geometri

Lærerveiledning uke 2-7: Geometri. volum, overflate og massetetthet Kompetansemål Geometri Måling Læringsmål Trekantberegning Kart og målestokk

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

LGU51005 A, Matematikk

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10

Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet

Nasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?

Matematikk årsplan 9. trinn

MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017

Sammen leker vi matematikk

Definisjon av god regning

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

Lærerveiledning. Oppgave 1. Et rektangel har sidelengder 15 cm og 9 cm. Tina klipper bort et kvadrat i hvert hjørne. Hvert kvadrat har omkrets 8 cm.

Framtidens digitale skole mer enn smilende elever foran skjermen? - om bruk av digitale verktøy og læremidler i undervisningen Øystein Gilje

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Fagerborg skole

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

Resonnering med GeoGebra

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Uke Tema: Kunnskapsløftet

Vurdering og dybdelæring

Helhet, glede, utforskertrang noen perspektiver på overgang. 24. januar, 2018

Kritisk tenkning. Kritisk tenkning i fornyelsen av Kunnskapsløftet INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE OG FAGLÆRERUTDANNING

Mal for vurderingsbidrag

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2

Nettverk ungdomstrinn

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Kengurukonkurransen 2017

Innhold. innledning... 13

Nye læreplaner og læringsfremmende vurdering. Multiaden 2019

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

Kengurukonkurransen 2018

Lærerveiledning. Oppgave 1. Det norske flagget har dimensjoner som vist på bildet.

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

Utforsking og undring med kenguruoppgaver

plassere negative hele tall på tallinje

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Transkript:

Dybdelæring med temabaserte problemløsingsoppgaver Anne-Gunn Svorkmo Novemberkonferansen 2016

Dybdelæring Dybdelæring innebærer at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag og ser sammenhengen mellom fag, samt greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger. (s. 14) Meld. St. 28, Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Dybdelæring i rapporter Education for Life and Work Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st Century, (2012) NOU 2015:8, Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser, (2015) Meld. St. 28, Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet (2016)

The nature of Deeper Learning Developing Transferable Knowledge 1. Overføring (videreutvikling) av kunnskap er mulig innen et fagområde eller kunnskapsdomene dersom man bruker effektive arbeids- og undervisningsmetoder. 2. Dybdelæring omfatter utvikling av velorganiserte kunnskapsstrukturer som kan anvendes på nye problemstillinger innenfor samme kunnskapsdomene. 3. Dybdelæring krever omfattende praksis som blir fulgt opp av veiledning som hjelper eleven til å korrigere. 4. Dybdelæring består av sammenhenger, ikke bare enkeltstående fakta. Education for life and work Developing Transferabel Knowledge and Skills in the 21st Century

Dybdelæring utvikles i et samspill Den måten hver elev mentalt organiserer disse fem kunnskapsformene har stor betydning for hvorvidt kunnskapen 2011) leder til dypere læring. mellom fem kunnskapformer (Mayer, Faktakunnskap (basiskunnskap) Konsept/begrep Prosedyrer eller trinnvise prosesser Strategier, kognitive og metakognitive Oppfatninger og tro på egen læring, verdien av læring utvikling av velorganiserte kunnskapsstrukturer Education for life and work Developing Transferabel Knowledge and Skills in the 21st Century, s.84

Viktige kompetanser for framtida Problem solving and metacognition are important competencies that are often included in lists of 21st century skills. Metakognisjon handler om å kunne reflektere over egen tenkning og læring. Bruke relevante strategier for å løse problemer

Kunnskap Kognitive prosesser og strategier Kommunikasjon Samarbeid Problemløsing Empati/andre perspektiv Kreativitet og innovasjon 21st century skills Diskusjon Sosial innflytelse Metakognisjon Egenvurdering Arbeidsetikk/ samvittighetsfull Positivt selvbilde Education for life and work, Guide for practitioners, National Research Council

Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st century Forskningsbaserte metoder som fremmer dybdelæring - Bruke sammensatte og varierte representasjoner både når det gjelder begreper og oppgaver. - Oppmuntre til utforsking, til å stille spørsmål og til å forklare. - Engasjere elevene i utfordrende oppgaver og problemstillinger. Støttende og tilpasset veiledning (feedback) er nødvendig. - Gode eksempler (eksemplarisk prinsipp) - Stimulere elevens motivasjon. - Formativ vurdering. - Fremme dypere læring ved problembasert læring. Education for Life and Work, s. 161

Kunnskap om når en kan bruke det en har lært, og ferdigheter i hvordan det kan gjøres, er et resultat av dybdelæring. På denne måten er dybdelæring og utvikling av kompetanse tett forbundet med hverandre. Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltakelse i egne læringsprosesser, bruk av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang. Å lære Utvikling av kompetanse Dybdelæring Progresjon handler om utvikling i elevenes læring og er nært forbundet med dybdelæring. Progresjon Fremtidens skole (NOU 2015:8)

Å lære noe grundig og ikke overfladisk krever en aktiv involvering fra elevens side, men det er skolens ansvar å legge til rette for god læring. Tid til fordypning, utfordringer tilpasset den enkelte eleven og elevgruppens nivå, samt støtte og veiledning, er stikkord for lærernes arbeid. Lærerens arbeid med å fremme dybdelæring forutsetter varierte arbeidsformer. engasjement støtte og veiledning variasjon Fremtidens skole (NOU 2015:8), s.11 (Ludvigsenrapporten)

Dybdelæring dybdekunnskap relasjonell forståelse Meld. St. 28 og Høringssvar fra Matematikksenteret Gradvis utvikle forståelse av begreper, metoder og sammenhenger innenfor et fag Helhetlig forståelse Anvendelse av kunnskap i nye sammenhenger Refleksjon over egen læring økt læringsutbytte

Dybdelæring Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltakelse i egne læringsprosesser, bruk av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang. metakognisjon og at elever og lærere arbeider både innenfor temaer i matematikk og på tvers av dem (NOU 2015:8, s. 58).

Oppgavesett Oppgaver som forutsetter en basiskunnskap Oppgaver som bygger på og utfyller hverandre (ulike innfallsvinkler, progresjon) Oppgaver innenfor et fagområde eller på tvers av fagområder Noe annerledes spørsmålsformulering Samarbeid mellom elever, problemløsing Lærer velger ut hvilke av oppgavene fra oppgavesettet elevene skal arbeide med

Temabasert problemløsing Et sett med varierte oppgaver og med ulik vanskegrad Erfaringer fra en oppgave kan videreføres eller videreutvikles i den neste Symmetri og speiling Brøk og desimaltall Fra to til tre dimensjoner Potenser og røtter Linjer og vinkler Regning med tall og algebra Faktorisering og multiplisering med konjugatsetningen Enhetskuber Utfordringer med tall Sirkler Måling Geometri og algebra

Oppgavene hentet fra Kengurukonkurransen og ABEL-konkurransen flervalgsoppgaver originaloppgaven skal løses uten hjelpemidler rekkefølgen på oppgavene i hvert sett sier ingenting om oppgavens vanskegrad Samarbeid, forklare for hverandre, ulike matematiske representasjoner, presentere ulike løsninger for hverandre

Rekkefølge - progresjon Hvilken basiskunnskap bygger hver enkelt oppgave på? Foreslå en rekkefølge på oppgavene ut fra progresjon og vanskegrad. OMKRETS

Veiledning til lærer tips til hver oppgave nøkkelspørsmål LÆRINGSPROSESSER SOM FØRER TIL FORSTÅELSE PROBLEMLØSINGSSTRATEGIER ideer for hvordan oppgaven kan utvides eller eventuelt forenkles METAKOGNISJON OPPMUNTRE TIL UTFORSKING, TIL Å STILLE SPØRSMÅL OG TIL Å FORKLARE Nøkkelspørsmål er spørsmål som læreren kan stille til elevene når de arbeider. Hensikten er at spørsmålene både skal løfte fram det faglige innholdet og samtidig være en hjelp til elevene uten å gi dem løsningen. Det er viktig å understreke at det er en progresjon i nøkkelspørsmålene slik at noen av disse ikke bør stilles for tidlig i løsningsprosessen fordi de fører direkte til løsning av oppgaven.

Oppsummering dybdelæring Type kunnskap Faktakunnskap Konsepter/begreper Prosedyrer Strategier Tro på egne evner Integrert, heller enn separate fakta Skjema, modeller, prinsipper Automatisert heller enn oppmerksomhetskrevende Spesifikke kognitive og metakognitive strategier Eleven må forstå begrepet omkrets Læring er avhengig av innsats, ikke bare medfødte evner Omkrets er hvor langt der er rundt Omkrets og egenskaper til geometriske figurer Omkrets av sammensatte figurer Omkretsen er kjent, men hvor lang er sidene i figuren? Sammenheng mellom omkrets og areal Eleven oppdager at det er nok å vite lengden på to ulike sider for å finne omkretsen til et rektangel Eleven kan finne sidelengden i regulære mangekanter og vet at det er nok å vite lengden på ei side i rektangler og likebeinte trekanter. Eleven vet at av alle firkanter med samme omkrets, så er det kvadratet som har det største arealet

Novemberkonferansen 2015 Ingunn Valbekkmo : Dybdelæring i matematikk, er det mulig? Utvalget legger særlig vekt på forutsetninger for dybdelæring og progresjon i elevenes læringsforløp. Fra forskningen vet vi at elevenes utvikling av forståelse tar tid. Valg av innhold og planlegging for progresjon må ta hensyn til dette. NOU 2015:8, Fremtidens skole, Ludvigsenrapporten s. 42 Lenke til mer informasjon, flere sett med temabaserte problemløsingsoppgaver og lærerveiledninger: http://www.matematikksenteret.no/content/5636/temabaserte-problemlosningsaktiviteter http://www.matematikksenteret.no/content/6265/problemlosningsoppgaver

Referanser Meld. St. 28 (2015 2016): Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet. Lastet ned fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000 dddpdfs.pdf NOU 2015: 5. Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Lastet ned fra: https://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/nou-2015-8/ James W. Pellegrino and Margaret L. Hilton, Editors (2012): Education for life and work. Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st Century. Lastet ned fra: http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=13398) Education for Life and Work. Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st Century. Guide for Practitioners. Washington: Division of Behavioral and Social Sciences and Education National Research Council. Lastet ned fra: http://sites.nationalacademies.org/cs/groups/dbassesite/documents/webpage/dbasse_084153.pdf Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser. Høringssvar fra Matematikksenteret Lastet ned fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---nou-2015-8-fremtidens-skole.-fornyelse-avfag-og-kompetanser/id2422874/?uid=09ed40f0-dd45-4418-a6b6-29f319d988f9