Namsos s kommune Namsos brann- og redningsvesen Saksmappe:2014/1427-1 Saksbehandler: Håvard Sæther Saksframlegg Fortsatt drift av 110-sentralen i Namsos Utvalg Nord-Trøndelag 110-sentral Utvalgssak Møtedato 27.02.2014 Brannsjefens innstilling 1. Styret anbefaler eierkommunene å videreføre driften av 110-sentralen i Nord-Trøndelag. 2. Sentralen gjennomfører nødvendige investeringer, inntil 800.000 eks mva, i teknisk infrastruktur for å innføre nødnett. 3. Kostnader i forbindelse med innføring av nødnett, innarbeides i budsjett 2014 og økonomiplan 2015-2019 for 110-sentralen. 4. Når staten har fattet vedtak om struktur og endelig krav til drift av 110-sentraler framlegges ny sak til behandling. Hjemmel for vedtaket er:
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 19.02.2014 Fortsatt drift av 110-sentralen i Namsos Vedlegg 1 Ansattuttalelse til saken Saksopplysninger Bakgrunn 110-sentralen i Namsos er nødmeldesentral for brann for 24 kommuner, 22 i Nord-Trøndelag, Bindal i Nordland og Osen i Sør-Trøndelag. Organiseringen er som interkommunalt samarbeid etter kommunelovens bestemmelser. 110-sentralen eies av kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna. Namsos kommune er vertskommune for samarbeidet. Resterende kommuner i regionen er ikke eiere, men bærer sin del (kroner pr innbygger) av kostnaden til drift av sentralen i 110-regionen. 110-sentralen har 9,5 stillinger. Budsjettet for sentralen vedtas i årsmøte av styret der eierkommunene møter med brannsjef eller stedfortreder som medlem. Lovhjemmel for drift av 110-sentralen er brann og eksplosjonsvernlovens 16. Det pågår 2 prosesser initiert av staten som gjør det krevende å eie og drive 110-sentralen. Den ene prosessen går på omorganisering av 110-regionene og den andre saken er innføring av nødnett i regionen. Prosessen med omorganisering av 110-regionene gir usikkerhet om framtiden til 110- sentralen siden sentralen i Namsos er foreslått lagt ned. Prosessen med innføring av nødnett utfordrer oss i en tid er framtidsutsiktene er usikre. Vi må bruke mye personellressurs innenfor dagens bemanning til å drive regionalt prosjekt for innføring i nødnett i regionen og vi må gjennomføre investeringer i infrastruktur ved 110-sentralen. Kommunene i regionene har mottatt brev fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med et varsel om vedtak om omorganisering av 110-regionene. DSB fikk av Justis- og beredskapsdepartementet i oppdrag å utrede saken ytterligere, og siden den gang har det blitt publisert 2 sentrale rapporter om saken. Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk brannstudien utarbeidet av arbeidsgruppe nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet (JD) publisert 2.desember 2013. Rapporten Omorganisering av 110-regionene utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), tilgjengeliggjort av Guttorm Liebe via Norsk brannbefals landsforbund sine nettsider den 31.12.2013. Når det gjelder innføringen av nødnett, må kommunene forholde seg til Stortingets vedtak 9.juni 2011, Prop 100S (2010-2011), Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge, hvor dagens struktur på 110-regionene legges til grunn. Framdrift i saken omkring omorganisering av 110-regionene. Saken om omorganisering av 110-regionen 110-sentralen i Nord-Trøndelag betjenerer stilt i bero inntil Justis- og beredskapsdepartementet er ferdig med behandlingen av ankesaken til Skien. Analysene som nå er gjennomført og fremlagt er så omfattende at det er sannsynlig at Justis- og beredskapsdepartementet har fått det grunnlaget de har etterspurt for å behandle saken(e) om omorganisering av 110-regionene.
Framdrift på saksbehandlingen Tidspunkt for når det vil foreligge beslutning er vanskelig å anslå. Signalene fra Justis- og beredskapsdepartementet er at de ønsker å vente på endelig behandling av politianalysen og se denne saken i sammenheng med blant annet denne. Ut i fra dette er det lite trolig at man kan forvente avgjørelse i saken før tidligst i slutten av 2014. DSB argumenterer for at man ikke skal vente, og heller foreta en ny omorganisering hvis utfallet av politiets framtidige organisering taler for dette. Utfall av saksbehandlingen DSB har varslet at de vil vedta å endre 110-regionen vi nå betjener og definerer en ny region som skal betjenes fra Trondheim. All faglig argumentasjon fra DSB sin side i saken bygger opp mot et vedtak om større 110-regioner og i vår region at denne skal legges til Trondheim. Argumentasjonen omkring hva som kreves for å drive en 110-sentral, robusthetskriteriene, i en framtidig 110-region kan sies å være lokasjonsnøytral, med unntak på ett punkt. DSB foretrekker steder som har alle 3 nødmeldesentraler samlet i dag siden dette kan være et argument for å si at forholdene ligger bedre til rette for en eventuell framtidig samlokalisering av nødmeldesentralene og felles nødnummer. Et annet mulig utfall er at hvis Justis- og beredskapsdepartementet går for mindretallsinnstillingen i politianalysen, regioner som følger fylkesgrensene i organiseringen av politiet, vil dette kunne være førende for at dagens organisering av 110-regionene består og man arbeider mot å få etablert felles nødmeldesentraler på fylkesnivå. Klagesaken til Skien kommune som nå er til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet vil trolig ha sterk presedens i forhold til vedtak i vår region. Daglig drift av framtidig 110-sentral Fra administrasjonens ståsted så er Direktoratet og samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i rapporten Omorganisering av 110-regionene tydelig på sitt ståsted at 1-mannbetjening av 110-sentral ikke er framtidsrettet og argumenterer bredt for hvorfor det må være flere personer på vakt. Videre så skriver DSB i dokumentet at det kan argumenteres for at å ha en person på vakt ved 110-sentralen ikke tilfredsstiller forsvarlighetskravet i dimensjoneringsforskriften 4-5, 4-6 og 4-7. De lovpålagtetjenestene 110-sentraleneytererregulertgjennombrann-ogeksplosjonsvernloven 16(2)og dimensjoneringsforskriften 4-5, 4-6 og4-7. Brannstudien, som rapporten omorganisering av 110-regionene baserer seg på, legger til grunn at en framtidig 110-sentral bør ha 3-mannsbetjening på dag og 2-mannsbetjening utenom dette og et befolkningsgrunnlag på minimum 400.000 innbyggere. I forslaget til ny 110-struktur så har den minste regionen ca 200.000 innbyggere. Vår region har i dag ca 130.000 innbyggere. Styringssignalene fra DSB på dette punktet er at hvis de ikke får gjennomslag for endringer i 110-regionene med større 110- sentraler, vil kreve minimum 2-mannsbetjening ved 110-sentralene i framtiden. Økonomiske betraktninger Økonomisk status nå 110-sentralen har pr i dag et underskudd på kroner 680.000 fra tidligere års drift grunnet uforutsigbarhet i pensjonskostnader og variasjoner i sykefravær. I tillegg har sentralen et lån i Namsos kommune etter flyttekostnader i 2011, på dette gjenstår kroner 587.000. Det vil si at sentralen har ikke avsetninger for å gjøre merinvesteringer ifm innføring av nødnett. Administrasjonen arbeider for å bringe balanse i driftsfondet i løpet av 2014, men man vil fortsatt ikke ha overskudd til å bære tilleggsinvesteringer uten låneopptak.
Innføring av nødnett på kontrollrom (110-sentral) Mesteparten av kostnadene forbundet med kontrollrom er tatt siden man i 2011 kjente de kravene som ble satt for nødnettkontrollrom. Imidlertid har administrasjonen i arbeidet med nødnettprosjektet blitt kjent med at man må ta høyde for investeringer i størrelsesorden 7-800.000 i forbindelse med innføringen av nødnett i kontrollrommet ved 110-sentralen. Dette er investeringer i hovedsak relatert til nødstrøm, telefoni og lydlogg. De første av disse investeringene må tas i løpet av utgangen av mai 2014 for at 110-sentralen skal være klar til å ta i mot materiellet som leveres sentralen ifm innføring av nødnett. Forventede krav til framtidig 110-sentral Hvis et krav om 2-mannsbetjening blir gjort gjeldende så vil dette ha økonomiske konsekvenser. En eventuell omlegging til 2-mannsbetjening der man går 33,6 timers uke vil kreve 6-7 nye stillinger ved 110-sentralen. Årskostnad på en stilling er ca 700.000 kroner. Dsv 4,2 til 4,9 millioner i ekstra kostnad pr år. Vurdering Eierne av 110-sentralen må ta et valg i forhold til driften av 110-sentralen. Slik som situasjonen er nå inntil vedtaket om endring av 110-regionene er ferdigbehandlet, ligger det til eierne av 110-sentralen å bestemme hvilken strategi man ønsker å gå for. Gjeldende situasjon er at 110-regionen er definert som i dag. Kommunene i den definerte regionen er pålagt å bære sin andel av utgiftene og kan ikke reservere seg mot dette. Eierkommunene er sikret innflytelse igjennom årsmøtet der budsjett blir vedtatt. De største kommunene i regionen, som ikke er eiere av 110-sentralen, har i realiteten ikke noen reell innflytelse på de vedtak som fattes ut over at de blir hørt igjennom brukerrådsrepresentanten i årsmøtet. På kort sikt må det tas stilling til engangsutgiftene som kommer i forbindelse med innføringen av nødnett. På mellomlang sikt må man mest trolig være villig til å ta økte kostnader ved krav om økt bemanning om DSB får gjennomslag for sitt syn. Dette bildet kompliseres av den pågående prosessen med omorganisering av 110-sentralene, noe man ikke kan forvente å få en avklaring på før man må gjennomføre investeringene relatert til innføring av nødnett på kontrollrommet. Sett fra administrasjonens ståsted er det alternative 3 strategier som kan velges. 1. Satse offensivt og øke bemanningen slik DSB mener den bør være i framtidens sentraler. Kostnader i forbindelse med innføring av nødnett, innarbeides i budsjett 2014 og økonomiplan for 2015-2019 for 110-sentralen. Ta konsekvensene av det som av sentrale myndigheter er beskrevet som framtidige krav til 110- sentralen og ta grep på de områder der man kan ta grep, mao sørge for 2-mannsbetjening, og innarbeid dette i økonomiplan for 2015-2019 for 110-sentrralen Dette vil føre til en større utgift til kommunene til nødmeldesentralen og det bør vurderes å igangsette et arbeid for å etablere et grunnlag for en framtidig 110-sentral i regionen som gir kommunene et bredere spekter av tjenester i tillegg til nødmeldetjenesten. Et slikt budsjettvedtak vil utfordre mange kommuner på økonomi, men de har ikke muligheter til å reservere seg mot å bære sin andel av kostnadene til drift av sentralen. Utfordringer: o For eierne/brukerne risiko i forhold til kostnader i tilfelle vedtak om nedleggelse o Vanskelig få ansatt kvalifisert personell når man har svært usikre framtidsutsikter o Stor økning i kostnader for kommunene i regionen til nødmeldetjenesten på brann.
o Enda større utfordring enn i dag i forhold til omplassering/nedbemanning i tilfelle nedleggelse. Fordeler: o Får på plass en framtidsrettet organisasjon med lokal forankring for videre drift av nødmeldetjenesten på brann i Nord-Trøndelag o Bedret kvalitet på tjenesten. 2. Avvikle driften ved 110-sentralen slik at dette er sluttført før innføring av nødnett i regionen. Melde inn til DSB at man under de rådende omstendigheter ikke kan eie og drive 110-sentralen på en fornuftig og fremtidsrettet måte. Anmode DSB om å fatte vedtak der de fastsetter ny 110- region. Administrasjonen vurderer det som meget sannsynlig at DSB vil etterkomme en slik anmodning. Arbeide for å avvikle driften med avslutning før innføring av nødnett i regionen slik at man ikke tar investeringer i kontrollrommet. Fokus det siste driftsåret å få til mest mulig balanse i regnskap og å ta vare på de ansatte på best mulig vis. Utfordringer o Risikere å avvikle for så å få vedtak i Justis- og beredskapsdepartementet som tilsier at vi kunne ha drevet videre. o Mister lokal forankring på nødmeldetjenesten for brann i Nord-Trøndelag. o Mister kontroll over tjenesten, må forholde seg til det som til enhver tid bestemmes av nye eiere av 110-sentral. o Brannvesen som foreslått i brannstudien til å omfatte hele fylket vil ikke ha mulighet til å velge å ha egen 110-sentral. o Vil ha konsekvenser i forhold til muligheter for felles nødnummer med betjening fra Nord-Trøndelag. o Sentralisering av heltidsansatte bort fra et av de største brannfaglige miljøene i Nord- Trøndelag. Fordeler: o Tidligere avklaring i uoversiktlig situasjon for ansatte, eiere og brukere. o Bedre tid til å ivareta ansatte. o Større sannsynlighet for å få balanse i sluttregnskapet uten sluttregning. 3. Videreføre dagens drift. Kostnader i forbindelse med innføring av nødnett, innarbeides i budsjett 2014 og økonomiplan for 2015-2019 for 110-sentralen. Drifte sentralen så rimelig som mulig med målsetning holde kommunenes utgifter så lave som mulig, inkludert å strekke gjennomføring av planlagt lovpålagt kursing av personell. Arbeide for å selge tjenester ved å leie ut personell i perioder der man ikke har ferie og sykefravær. Utfordringer o For eierne/brukerne risiko i forhold til kostnader i tilfelle vedtak om nedleggelse, investeringer må gjennomføres og kan risikere å få noe kortere tid til å få balanse i regnskapet.
o Økte kostnader for kommunene i regionene til nødmeldetjenesten på brann, utover det som er tidligere signalisert igjennom økonomiplan. o Kan risikere å få noe kortere tid til å ivareta ansatte i tilfelle nedleggelse. o Eventuelt krav om økt bemanning kan komme uansett. Fordeler o Beholder lokal forankring ved 110-sentralen i forhold til de kommuner som betjenes, - styrke for beredskapen. o Lukker ikke en mulighet i forhold til framtidig drift av nødmeldetjenesten for brann i Nord-Trøndelag. o Brannvesen som foreslått i brannstudien til å omfatte hele fylket vil ha mulighet til å ha egen 110-sentral. o Fortsatt fokus på å drifte tjenesten så rimelig som mulig innenfor dagens gjeldende lovverk og krav. Konklusjon Det er ingen åpenbare gode strategier i den situasjonen staten setter eierne av 110-sentralen i. Det kan ikke forventes avklaring i forhold til nye 110-regioner før nødnett innføres i regionen og investeringer relatert til nødnett må gjennomføres. Å satse offensivt og øke bemanningen slik DSB mener at den bør være i framtidens sentraler er en krevende øvelse, både økonomisk og i forhold til rekruttering av personell i rådende situasjon. Dette vil også medføre langt større utfordringer dersom sentralen skulle bli nedlagt. Å avvikle driften før avklaring i Justis- og beredskapsdepartementet i saken om nye 110-regioner vil sterkt svekke framtidige muligheter for nødmeldetjeneste med forankring i Nord-Trøndelag. Signalene fra Justis- og beredskapsdepartementet er at de avventer omorganiseringen av 110-regionene, slik at en eventuell omorganisering sees i sammenheng med en grundig utredning av hele nødalarmeringsstrukturen, politireformen og andre tilgrensede forhold. Administrasjonen konkluderer med at i den rådende situasjonen så bør man videreføre dagens drift og ta de nødvendige investeringer, selv om det medfører en økonomisk risiko. Med dette er man fortsatt i posisjon i Nord-Trøndelag til å kunne videreføre en lokal forankring på tjenesten hvis Justis- og beredskapsdepartementet ønsker slik fylkesvis organisering. En avvikling av tjenesten vil også sannsynligvis ha konsekvenser for mulighetene for felles nødnummer i Nord-Trøndelag. I flere høringsuttalelser fra lokalt hold er det uttrykt bekymring til at saken om omorganisering av 110- regionen ikke er tilstrekkelig utredet. Det er allerede investert relativt store beløp i bygningsmasse for å gjøre 110-sentralen klart til å ta i mot nødnett og det regionale prosjektet for innføringen av nødnett er i gang. Flere kommuner i regionen har i høringsuttalelser til brannstudien vedtatt at de ikke støtter forslaget om vesentlig reduksjon av antall 110-sentraler. Styret anbefales å fatte vedtak som innstillingen. Miljømessig vurdering Ingen.