Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen

Like dokumenter
Statoils satsing på klima og miljø

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Energi og klima politikkens store utfordring

Undersøkelsens omfang

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EU og klima

LOs prioriteringer på energi og klima

2052 En global prognose for neste førti år

Åpningsprosess for petroleumsvirksomt for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst og havområdene ved Jan Mayen

Klima, melding. og kvoter

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Klimafrokost 9. mai, Kunsthall Trondheim

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energy policy and environmental paradoxes

Trenger verdens fattige norsk olje?

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

Hva vil utslippsreduksjoner utenfor kvotepliktig sektor koste i det norskeuropeiske BRITA BYE, CREE/CICEP SEMINAR LITTERATURHUSET, 25 APRIL 2019

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

EUs reviderte kvotedirektiv - konsekvenser for markedet

Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme

Støtte til fornybar energi er viktig

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar,

Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS. Av Leif K. Ervik

EUs nye klima og energipolitikk

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Olje- og energidepartementet. EU og gass. Morten Anker. Norsk olje og gass skatteseminar 2017

Hva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger?

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

EUs energi- og klimapolitikk i Norge

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

CO2-prising og norsk tilknytning til EUs kvotedirektiv

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon

Karbonfangst, transport og lagring

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

Kraftbalanse, kvotehandel og prisforventning EBL Temadag 29. jan Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

ERAMET NORWAY. Industrikonferansen Grenland 2017

Gass er ikke EUs klimaløsning

Miljøstiftelsen Bellona

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Oslo, Miljøverndepartementet Høringsuttalelse klimakvoteloven

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Hvordan oppnå fossilfri mobilitet i norske byer? Seminar arrangert av CenSES, Vestlandsforsking og CICERO Forskningsparken, Oslo, 13 november 2017

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel

Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser.

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Økonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /20. Fylkesrådmannens tilrådning i punkt 1, 2, 3 og 5 ble enstemmig vedtatt.

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

NCE EYDE: Knekke koden for å produsere fremtidens produkter med minst mulig ressursbruk.

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission

Forventninger til energimeldingen

Mandat for Transnova

Energieffektivisering i Europa

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Ny klimaavtale Norge - EU

EUs klimapolitikk: Er handlingsrommet borte?

WEO-2011 Energitrender til februar 2012 Marita Skjæveland

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Energiutredningen: Norge og EU

AT THE CORE OF PERFORMANCE

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

Transkript:

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp OLF Juridisk utvalg 7.6.2012 Arnhild Wartiainen

Klimautfordringen er internasjonal Vi tror på klimautfordringene og at utslippene av klimagasser må ned Det er viktig at vi får til en internasjonal klimaavtale og en global pris på CO2. Dette gir like rammevilkår på tvers av landegrenser og industri Om lag 2/3 av klimagassutslippene er knyttet til produksjon og bruk av energi derfor er energiselskapene berørt av klimapolitikken Klimapolitikk vil endre sammensetningen av energimiksen over tid. Vi må forstå denne dynmikken og tilpasse oss denne 2

Globale klimamål krever store endringer i energimiksen og teknologiløsninger IEAs 2-graders scenario (450 ppm) viser at vil verden trenge fosile brensler i 2035. Kilde: IEA WEO 2011 IEA forventer at bruk av CCS skal utgjøre 22 prosent av CO2 reduksjonene for å nå 2-gradersmålet i 2035 Kilde: IEA WEO 2011 3

Et marked for utslippskvoter er det beste virkemiddelet Et marked med omsettelige utslippskvoter (cap-and-trade) er etter vårt syn den mest effektive måten å redusere klimagassutslipp på Kostnadseffektivt- de billigste reduksjonene vil utløses først En internasjonal pris på CO2 gir like rammevilkår på tvers av landegrenser Markedets rammevilkår er avgjørende. Rammene avgjøres politisk i henhold til langsiktige klimapolitiske mål Vilkårene bør være langsikte og tilstrekkelig stramme, men strukturelle endringer som påvirker forutsetningene for markedet, må kunne korregeres EUs kvotesystem ( EU ETS) setter kursen for andre internasjonale markeder. Oppstart av tredje periode i 2013 4 Classification: Internal 2012-06-06

49 land har klimamål for 2020- mange velger handel med utslippsretter som virkemiddel Area 2020 target Base year ETS Comment Australia 5%-15% 2000 2015 Tax from 2012, economy-wide Brazil 36%-39%* 2020 2013-15 Pilots in Rio and Sao Paolo Canada 17 % 2005 Ongoing ETSs in Alberta and Quebec China 40-45%** 2020 2013-15 8 provincial pilot ETSs EU 20%-30% 1990 Ongoing Economy-wide ETS India 20%-25%** 2020 Ongoing Energy efficiency ETS Indonesia 26%* 2020 Considering Japan 25% 1990 Planning Mexico 30%* 2020 Planning Vote climate bill in March South Africa 34%* 2020 Considering May go for CO2 tax South Korea 30%* 2020 2015 Economy-wide ETS Russia 15%-25 % 1990 n.a. Climate policy no key issue Ukraine 20% 1990 Planning US 17% 2005 Ongoing East coast and West coast * Emission reduction from Business-as-Usual, **Emission intensity reduction from Business-as-Usual 5 - Classification: Internal 2011-03-28Classification: Internal 2011-03-25

Det er viktig at EU ETS lykkes EU ETS er Norges og EUs viktigste virkemiddel for å nå de langsiktige klimapolitiske målene. Omlag 50 prosent av norske klimagassutslipp er regulert under EU ETS, herunder petroleumssektoren og kraftsektoren. I dag er kvoteprisen for lav til å kunne utløse nødvendige investeringer for å nå EUs langsiktige klimamål Vi støtter derfor en intervensjon i EU ETS for perioden 2013-2020 og et mål om et strammere kvotetak fram mot 2030

EU ETS er et konstruert marked, med rom for forbedringer Det har skjedd store strukturelle endringer i Europas markeder siden EU ETS markedet ble designet. Underliggende forutsetninger for kvotetildeling og kvotetak er endret, noe som taler for intervensjon. Dette kan gjøres på ulike måter, avhengig av tidsaspektet. Kort sikt: EU COM har mulighet innenfor eksisterende regelverk, å innføre en mer fleksibel ausjonering av kvoter i EU ETS tredje periode (Comitology) Lang sikt: Det vil foregå en prosess fram mot 2015 som et ledd i utredningene av EU ETS sin mulige fjerde fase. I denne prosessen vil man kunne ta en helhetlig tilnærming i formingen av regelverket med sikte på å nå EUs mål i 2050. En slik prosess vil også kunne gi viktige markedssignaler inn i det eksisterende markedet, og på den måten virke priskorregerende. (Endringsprosess: White papers og decissions) 7 Classification: Internal 2012-06-06