Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2014/5239 Dato: 22.10.2014 Referat fra Nasjonalt forskningsdekanmøte, 22. oktober 2014 Tid/sted: 22. oktober 09:00 15.30, Tromsdalstinden, Linken, Sykehusveien 23, 9294 Tromsø Tilstede: Sameline Grimsgaard (UiT), Jan Rosenvinge (UiT), Ståle Liljedal (UiT), Monica Karlsen (UiT), Bjørg Mikalsen (UiT), Bjørn Gustafsson (NTNU), Rannveig Tellemand Storeng (NTNU), Tore Romundstad (NTNU), Randi Kallar Devold (NTNU), Janne Østvang (NTNU), Hilde Nebb (UiO), Ingrid Sogner (UiO), Robert Bjerknes (UiB), Anne Berit Kolmannskog (UiB), Marianne Heldal Stien (UiB), Marianne Grønsleth (NFR), Signe Bang (NFR), Anne Marit Wilhelmsen (UiT referent) Sak 1: Strategisk satsing Strategisk satsing som leder til Nobelpris Innledning ved Bjørn Gustafsson, NTNU Edvard og May-Britt Moser ble 6. oktober 2014 tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin, sammen med John O`Keefe. Det er mulig å bygge opp slike miljøer med de rette grepene og ressursene, samt ved å tørre og satse på de som er riktig gode. Det henvises til presentasjonen (vedlegg 1) for ytterligere informasjon. Miljøstøtteutlysning og ansettelse NCMM Young Associate Investigators Innledning ved Sameline Grimsgaard, UiT Helsefak har hatt to ulike strategiske satsinger i 2014 1. Internasjonal utlysning av startpakke til lovende forskertalenter tilknyttet Centre for Molecular Medicine Norway (NCMM) Young Associate Investigator 2. Intern utlysning av forskningsstøtte til ambisiøse forskergrupper. En annen type satsing er Tromsøundersøkelsen, som nå går inn i sin 7. runde. Det henvises til presentasjonen (vedlegg 2) for ytterligere informasjon. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
SCIENTA FELLOWS Innledning ved Hilde Nebb, UiO Trans-national Postdoctoral Fellowship Program in Health Sciences er et postdoktorprogram cofinansiert av EU, med en andel på 40 %. Dette er et 5 års postdoktorprogram og innebærer 72 postdoktorer for UiO. Stillingene lyses ut til hele verden (deriblant EU). Det henvises til presentasjonen (vedlegg 3) for ytterligere informasjon. Det nytter å drive med lobbyvirksomhet for å markedsføre prosjekter som er viktige for institusjonen, og man må tørre å satse. Nobelprisen betyr mye for forskningen i Norge, og har ført til større fokus på å finne de beste, også unge talenter. Et virkemiddel kan være å holde midler tilbake i dekanatet slik at man kan satse på de man ønsker, istedenfor at mesteparten av pengene spres til instituttene. Elitisme ser ut til å ha fått en mer positiv klang. Allmenrettet formidling av forskningen har verdi. Når det gjelder befolkningsundersøkelser er det synergi mellom regioner, og man kan hente ut et stort potensiale her. Ved miljøstøtteutlysninger/ interne satsinger er det viktig med eksterne evaluatorer; det er en nøkkel til ro i organisasjonen. COFUND/Scienta-ordningen har relativt høy egenandel, men også relativt høy innvilgelsesrate. Ordningen kan bli viktig i rekruttering av yngre forskertalenter og gi økt mobilitet. En vidererføring som et samarbeidsprosjekt mellom universitetene kan også vurderes. Sak 2 Kjernefasiliteter Innledning ved Janne Østvang, NTNU Den nasjonale arbeidsgruppa for infrastrukturer har fått i oppdrag å se på samordning av forskningsinfrastruktur/kjernefasiliteter innen medisinsk forskning. Arbeidsgruppas har laget en case som Nina Langeland skulle ta med seg inn i den nasjonale gruppen som ser på samordning av budsjettering av forskningsprosjekter mellom HOD/KD. Videre har arbeidsgruppen kartlagt infrastrukturer som finnes tilgjengelig ved fakultetene, og innhentet noe informasjon om disse infrastrukturene. Det henvises til presentasjonen (vedlegg 4) for ytterligere informasjon. Det er en reell mulighet for at institusjonene tolker regelverket forskjellig og arbeidsgruppen bør fortsette å jobbe for å sikre en lik forståelse av regelverket. Videre bør det utredes hvordan nasjonale samarbeidskonstellasjoner bør organiseres. Saken tas opp igjen i neste forskningsdekanmøte våren 2015 og på det nasjonale dekanmøtet til sommeren. Sak 3 Ph.d.-utdanning, harmonisering av krav i Norge og Skandinavia Innledning ved Bjørn Gustafsson, NTNU Harmonisering av ph.d.-utdanningen i Norden vil være tema på NOS-M-møtet i Stockholm i november 2014 der forskningsdekanene deltar. Det er spesielt to krav i forskriftene våre som er særlig relevante for diskusjonen om kvalitet i avhandlingen; antall førsteforfatterskap og antall artikler i avhandlingen. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2
Det henvises til presentasjonen (vedlegg 5) for ytterligere informasjon. En gjennomgang av NOS-M recommendations som skal opp i møtet i Stockholm, viser at forslagenes støttes. Det gjøres imidlertid noen endringer (kursiv) hvor det presiseres at kandidaten må være single førsteforfatter på minst én akseptert artikkel og at avhandlingen skal tilsvare 2,5 år fulltidsstudium og normalt bestå av 3 artikler, hvor unntak presiseres: The focus should be on quality and scientific impact of the PhD thesis rather than the number of original publications included. NOS-M recommends that the PhD thesis is based on peer reviewed scientific papers aimed for publishing in international scientific journals. The PhD candidate should (must) be the (single) first author of at least one accepted scientific paper. The number and quality of the papers must reflect 2.5 years full time research. The manuscripts must be accepted or publishable in high quality journals in the respective field. The thesis should normally consist of three scientific papers, but the number can be reduced if the amount of the candidates work and the quality of the published papers are exceptional (eller en mildere formulering for svært bra). Recommendations sendes på høring til dekanene før møtet 6. november i Stockholm, og meldes tilbake til Bjørn. Sak 4 Professorkompetanse, presisering av kriterier Innledning ved Robert Bjerknes, UiB UiT, NTNU, UiB og UiO har de siste årene utarbeidet ulike orienteringer, veiledninger og evalueringsskjema som skal være til hjelp for søkere og sakkyndighetskomiteer ved tilsetting av professorer. Flere av disse inneholder krav og spesifiseringer som går ut over den felles normen for professorkompetanse fra 2008/2009. Forslag til nye «Nasjonale normer for vurdering av professorkompetanse ved de medisinske fakultetene i Norge» er nå utarbeidet. Det henvises til presentasjonen (vedlegg 6) for ytterligere informasjon. Forslaget til nye nasjonale normer for professorkompetanse ved de medisinske fakultetene støttes. Det er enighet om å vektlegge akademisk kompetanse og at det i normene presiseres at det er publiserte artikler etter avlagt doktorgrad som teller med i vurderingen. Forslaget tas videre til utdanningsdekanene, og så til minidekanmøtet i desember. Sak 5 Status forskerskole innen global helse Innledning ved Bjørn Gustafsson, NTNU I HelseOmsorg21 foreslås det å etablere et virtuelt nasjonalt global helse-institutt. Den nasjonale forskerskolen er tenkt som en aktivitet under dette Virtuelle nasjonale global helse instituttet. Det henvises til presentasjonen (vedlegg 7) for ytterligere informasjon. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3
Forskningsdekanene kan ta på seg å lage en forskerskole, men avventer nærmere informasjon om forankring. Det støttes at arbeidet er i gang i fagmiljøene, men forskningsdekanene trenger å skaffe seg oversikt over hva som skjer i sine regioner, og informasjon om hvorvidt NFRs GLOBVAC-program er involvert/skal involveres og rapporterer tilbake i neste forskningsdekanmøte. Forskningsrådet påpeker at GLOBVAC-programmet kan søkes om støtte til etablering av forskerskole. Man bør også vurdere å invitere noen som sitter i forumet for det nasjonale instituttet til neste forskningsdekanmøte. Sak 6 Nytt og oppdatering fra NFR Innledning ved Marianne Grønsleth og Signe Bang, NFR Status for nasjonal forskerskole innen bioinformatikk Det kom inn en søknad. Tre eksperter har vurdert søknaden og den skal behandles i DSV i desember. Oppstart er planlagt januar 2015. Nasjonale forskerskoler, kurstilbud og tilgjengelighet for andre studenter Satsingen Nasjonale forskerskoler startet i 2008, og finansieres av KD med 40 millioner i året. Satsingen har hatt to åpne utlysninger. Målet for forskerskolen er å heve kvaliteten i forskerutdanningen, korte ned gjennomføringstiden, gi større bredde i forskerutdanningen og større nettverk. 5 skoler startet opp i 2009, 10 skoler i 2013. Kurstilbud finnes på nettsidene til forskerskolene, og forskerskolenes nettsider er linket til fra NFRs sider. Noen skoler åpner for at studenter som ikke er tatt opp på forskerskolen deltar på kurs. Det er ulikt hvor åpne skolene er for studenter utenfor forskerskolen. En rimelig grad av åpenhet er ønskelig. Til neste forskningsdekanmøte vil administrasjonene presentere en oversikt over hvordan kursvirksomheten drives ved de ulike forskerskolene. Kommende SFF-utlysning NFRs oppfølging er under utvikling. Jevnlige site-visits er innført f.o.m. 2014, og det er økt fokus på impact i oppfølgingsrapporteringen. Neste utlysning har sannsynlig søknadsfrist i slutten av 2015. Det vurderes økt vektlegging av det banebrytende/grensesprengende. Biotek 2021 Strategisk satsing Digitalt liv Digitalt liv er en strategisk satsing der matematikk, IKT og ingeniørvitenskap er fullt ut integrerte i bioteknologisk forskning og innovasjon. Første fase var dialog med berørte parter våren 2014. Nå følger etablering av Nasjonalt senter for digitalt liv, deretter fremtidige utlysninger under Digitalt liv-satsingen. Tidsplan for utlysning av Nasjonalt senter for Digitalt liv er satt opp; utlysningen publiseres i løpet av november 2014 og frist for fullstendig søknad er 11. februar 2015. Fri prosjektstøtte Flere fagevalueringer og forskningspolitiske dokumenter har påpekt behov for å styrke åpne konkurransearenaer, bedre karriereveier for unge forskertalenter, stimulere grensesprengende forskning, ivareta tverrfaglighet og fremme mobilitet. FRIPROs nye visjon og mål er vitenskapelig UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 4
kvalitet, dristighet og fornyelse i forskningen. Det diskuteres et Fellesløft III med mål om å skape flere verdensledende forskningsmiljøer, deri å sette gode miljøer i stand til å hente mer på den internasjonale arenaen, å bidra til flere nye kandidater til senere SFF, og at NFR og institusjonene gjennom fellesløftet kan gjennomføre viktige forskningspolitiske tiltak. HelseOmsorg21 Visjonen for HelseOmsorg21 er kunnskap, innovasjon og næringsutvikling for bedre folkehelse. HO21 har ti strategiske satsingsområder. Innen de ti er det gjort fem hovedprioriteringer; et kunnskapsløft for kommunene, helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde, lettere tilgang til og økt utnyttelse til helsedata, brukermedvirkning med vektlegging av kompetanse og effekter av tiltak, og sterkere satsing på internasjonalisering av forskning og økt deltakelse i konkurranse om EUs forskningssystem. HO21 ble overlevert statsministeren og helseministeren i juni, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med hvordan HO21-strategien skal følges opp. Realisering av HO21 krever forankring i styringsdokumenter, samarbeid mellom de involverte departementene, og at alle aktørene er ansvarlig for å følge opp sine områder. Ny programstruktur for helseforskningsprogrammer Det omorganiseres til fire brede programmer fra 2016: 1. Bedre helse og livskvalitet gjennom hele livsløpet 2. God og sikker diagnostikk og behandling på alle nivåer 3. Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (fra 2015) 4. Global helse- og vaksinasjonsforskning (2012-2020) Formålet med omorganiseringen er større helhet, bredde og tverrfaglighet i forskningen, styrke forskningsmiljøer ut fra kvalitet og langsiktighet, øke fleksibiliteten, øke internasjonal aktivitet, effektivisere programarbeidet og redusere administrative kostander. Sak 7 Kort orientering fra fakultetene UiO: UiO arbeider med å øke søknadsaktiviteten mot EU, og har etablert en enhet for forskningsfinansiering. Mulighetene for et felles grant office utredes, men man møter foreløpig på hindringer for å få det til. Det har blitt større søknadsaktivitet, men det er fortsatt flere som burde søke, og det jobbes med en holdningsendring. Det arbeides med SCIENTA fellows, som nevnt i sak 1. Det foregår omorganiseringer på fakultetet med målsetning om færre og konkurransedyktige avdelinger. Forskerutdanning er i fokus, og UiO vil presentere sine nye forskerkurs på neste forskningsdekanmøte. UiT: Forskerutdanningen er inne i sin andre runde med revisjon av opplæringsdelen, og prosessen kan bety en helt ny emnestruktur i opplæringsdelen. Det er her særlige utfordringer med mange ulike fagretninger. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 5
Forskerlinje i odontologi starter i januar 2015. Det er også stor interesse for forskerlinje i psykologi; en nasjonal satsing som går via UHR. Ordningen går i gang fra 2016. Det arbeides videre med Tromsøundersøkelsen, miljøstøttesatsingene, og implementering av ny strategi. Helsefak er glad for oppstart av byggeprosessen for MH2, samtidig gir byggefasen en rekke utfordringer, blant annet for Avdeling for komparativ medisin, som blir stengt i perioder. Det arbeides med å øke søknadsaktiviteten til Horizon2020, og Helsefak lyser snart ut en EUrådgiverstilling i samarbeid med UNN og Helse Nord. Det arbeides med en miljøstøtteutlysning for psykisk helse, med målsetning om å få til et løft innen forskningen innen psykisk helse. NTNU: Det har blitt arbeidet med ph.d.-programmene, som nå slås sammen til ett program i medisin. Det er også her fokus på EU-aktivitet, og det arbeides målbevisst for å oppnå en høyere tildeling. Motivasjonen for å søke oppleves imidlertid ikke god nok i alle miljø. Det arbeids også med en integreringsprosess mot St Olav, og også her er det planer om et felles grant office. UiB: Det arbeids med å få opp søknadsaktivitet til EU. Det er nå tre forskningsrådgivere på fakultetet, og det har gitt god effekt. UiB har ikke knekt koden for samhandling med helseforetaket. Det er brukt mye tid på kulturarbeid, og man er nå i ferd med å få et stemningsskifte. Det jobbes mye med infrastruktur og det er opprettet et infrastrukturutvalg. Man skal se på mulighetene som ligger i HO21-strategien. Det planlegges en helsecampus i nærheten av fakultetet. Forskningsformidling er i fokus, med konkret kursing av postdoktorer og forskere. Det kan vurderes å presentere kurset på neste forskningsdekanmøte. Eventuelt Forskerlinjeevaluering ved Marianne Heldal Stien, UiB UiB er godt i gang med arbeidet og skal sende ut spørreskjema om forskerlinjen. Det sendes ut tre ulike skjema til tre ulike grupper, deri aktive studenter, ferdige studenter og en kontrollgruppe. Det skal videre komme to publikasjoner på dette. Resultatene fra evalueringen kan presenteres i neste forskningsdekanmøte. Det er ønskelig at NFR ber om et møte med de fire fakultetene om hvilken rolle NFR skal ha med forskerlinjene og videreføring. Møte for våren 2015 er satt til 11. mars. 05.11.14 amw UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 6