Målrettet miljøarbeid i system Bolig Schu og Ullevålsveien 3 Tiltak for utviklingshemmede (TU) Storbyavdelingen Oslo kommune Erlend Solberg Silja Nicolaisen Marit Petersborg Martin Olsson Raymond Johansen Florus Groentjes Frank Gøran Johnsen Åsmund Lislerud 1.Kartlegging 1.Kartlegging og analyse Kartlegging: Innhente data Analyse: Foranledning, atferd og konsekvens Erlend Solberg Ullevålsveien 3 Teori Behavior analysis is a pragmatic and pratical method for changing behavior. The first step is to carefully define and measure the behavior one whises to change. Unless the behavior is carefully measured and graphed, it is not possible to see graduel improvements (von Houten & Hall, 2001). Form, frekvens og funksjon Kartlegging: - Frekvensregistrering - Registrering av permanente produkter - Video Funksjonelle analyser: - Indirekte analyser - Deskriptive analyser - Eksperimentelle analyser Case TM har mye verbal atferd. Mye av denne atferden virker usystematisk og gir lite mening Personalgruppa mener det har blitt mye inadekvat verbal atferd Utfordringer: Vanskelig å registrere Hva er adekvat, og hva er inadekvat Tjenestemottakers stemmingsleie varierer fra time til time Hvordan kartlegge verbale atferdsfunksjoner? Video som kartleggingsverktøy Fordeler: Kan se samme situasjon flere ganger Lettere å registrere flere atferder Registreringen kan gjøres i etterkant Utfordringer: Lyd Ser ikke hele miljøet Kan påvirke atferden til TM og MT Mye materiale som må gjennomgås 1
Målatferden: Adekvate verbalfunksjoner: Case forts. - Spørsmål med en klar start og en klar slutt, som dreier som om den nye aktivitetsplanen. Inadekvate verbalfunksjoner Fravær av verbalatferd Video Gjennomføring: Filmingen ble gjennomført i de samme situasjonene hver gang Baseline: varighetsregistering, gjennomført i ettertid med stoppeklokker 3 som registrerte IOA Video 2 Oppsummering Video forenkler registrering av verbal atferd Gir mulighet til å evaluere hva som har fungert/ ikke fungert 1.Kartlegging 2.Målvalg 3.Metode/tiltak Forbedring av målsettingsformuleringer Silja Nicolaisen Fagteam 2
Teori Med utgangspunkt i kartlegging og analyse utarbeides mål Målene skal: være i tråd med aksepterte og overordnede mål (IP) være realistiske og realiserbare være sosialt valide være målbare være tilgjengelig for alle i samme form beskrive hvor og når ferdigheten skal brukes brytes ned i delkomponenter Operasjonalisering Operasjonalisering: Bryte opp omfattende atferd til mindre atferdsenheter Hensikt med operasjonalisering: Atferden blir gjenkjennelig Atferden blir målbar Atferden blir håndterlig Hvorfor målsettingsformuleringer Test av målsettingsformuleringer Cooper, Heron & Heward (1987) Applied behavior analysis Sikrer lik forståelse Felles enighet 1. Kan du telle antall ganger atferden forekommer innenfor en bestemt periode eller telle hvor mange minutter det tar å utføre den? (ja) Forhindre uformelle endringer av mål underveis Evaluering av mål NN er mer ute (nei) NN drar på tur (ja) Forts. test av målsettingsformuleringer 2. Kan en utenforstående vite nøyaktig hva han/hun skal se etter dersom de blir fortalt hva som er målatferd? (ja) Forts. test av målsettingsformuleringer 3. Kan målatferden brytes ned i mindre komponenter slik at hver del blir mer spesifikk og observerbar? (nei) NN drar på tur (nei) NN drar til butikken (ja) NN drar på tur til butikken (ja) NN går til fots til butikken (nei) 3
1. Utarbeid mål 2. Operasjonaliser 3. Test. Gjør tilgjengelig for alle 5. Evaluer Tips 1. Kartlegging Dagsplan med pictogrammer basert på premacks prinsipp Marit Petersborg Ullevålsveien 3 Viktige faktorer for metoden/tiltaket Empiri Teori/faglig forankring Motivasjonsfaktorer /gode betingelser for samarbeid Etisk, faglig og juridisk forsvarlig Praktisk eksempel Premacks prinsipp Bestemors lov Ung mann med autisme Tilsynelatende utfordring med å strukturere og planlegge hverdagen sin Høysannsynlig atferd kan forsterke lavsannsynlig atferd (D. Premacks; Cooper, Heron og Heward, 1987)
Hvorfor denne metoden for tjenestemottaker Strukturering Forutsigbarhet Planlegging Visualisering Overføring fra dagsenter 1. Kartlegging Etablering av personalatferd med rollespill før iverksetting av miljøterapeutiske tiltak Martin Olsson Fagteam Relevante begreper/referanser Learning by doing Modell/imitasjon Kjeding Anerkjent metode ved innlæring av ferdigheter Rollespill i ART (Goldberg) I undervisnings og veiledingssammenheng (Woodhouse 2007, Repstad, Tallaksen 2010, Tveiten 2011) Hvorfor Effektiv opplæringsmetode Ferdighetstrening under betingelser tett opp til virkeligheten Forberedelses trening Utprøving av tiltak utenfor klientmiljø Kvalitetssikrer tiltak og gir mulighet til justeringer og forbedringer underveis 5
Hvorfor forts. Øker sjansen for lik praksis Bidrar til faglig og etisk forsvarlighet ved iverksetting av tiltak Tiltaket ser likt ut for alle Enkelt å modellere ønsket ferdigheter Gir konkret veiledings grunnlag etter iverksetting Hvordan Bruk situasjoner som inneholder sentrale momenter fra tiltaket, gjerne varierte og vanskelige (kondensert situasjon) Det trenes trinnvis på momentene fra situasjonen med forlengs kjeding, til alle har feilfri gjennomføring Eksempel trinnvis progresjon 1. Posisjonering 2. Posisjonering - verbal 3. Posisjonering - verbal Bevegelse Eksempel fra virkeligheten En sosial og pratsom TM er på dagtilbud og skal gå gjennom en korridor (A til B) for å servere Magicwondercake sammen med to miljøarbeidere SPTM stopper opp, snakker med alle på veien og tar fysisk kontakt, går inn i rom Forstyrrer og avbryter andre, tar ufrivillig fysisk kontakt, opptrer ofte truende fysisk og verbalt Kan også bli litt irritert hvis avbrutt og kaken blir kald Mål TY skal bistå SPTM i å komme fra A B på en sikker, relativt rask og hyggelig måte uten å skremme/forstyrre eler avbryte andre Personalet er posisjonert riktig, sier de riktige tingene og videreleder ved behov Eksempel trinnvis progresjon 1. Posisjonering TY går med en meters avstand skrått bak hver sin side av SPTM 2. Verbalt Hei, Takk for praten, vi skal servere kake 3. Fysisk handling Videreleder i ønsket retning Tips Rollespill er vanskeligere enn du tror så hold deg til en enkel og trinnvis progresjon Sett av nok tid, en godt forberedt personalgruppe minsker behovet for oppfølging senere Hold en rolig og seriøs tone hele veien Start med rollespill med en gang timen begynner! Spørsmål og forslag noteres og legges til slutten av tid til rådighet Etabler praktiske ferdigheter først deretter relevant teori En person leder fremdriften og har regi på rollespillene. Denne personen skal også kunne modellere ønsket atferd En person benyttes som figurant denne opptrer realistisk men samarbeidsvillig 6
1. Kartlegging Datainnsamling gjennom bruk av registreringsskjema Raymond Johansen og Florus Groentjes Bolig Schu Hvorfor registrere? Finne sammenhenger mellom en persons atferd og omgivelsenes reaksjoner Finne omfanget av en atferd, hvor ofte den forekommer eller hvor lenge den varer Se fremgang i forbindelse med etablering av en atferd eller atferdskjede personen ikke i utgangspunktet har i sitt repertoar Finne hvilke ferdigheter en person har i sitt repertoar Frekvens Intervall Varighet Hvordan registrere? Andre registreringer Utgangspunkt Tjenestemottaker Ung kvinne med utviklingshemming og autisme Har behov for struktur i sin hverdag og unngå oppheng i faste rutiner Roterende dagsplanstyring i form av 5 forskjellige dagsplaner og en terning. Fokus på compliance for å få riktig registreringsdata Mer om roterende dagsplanstyring i dag kl 17.00 på poster #1 Registreringsskjema Registrering Blå Dagsplan Dato Pers: Terningkast 6: Oppgave: Mestret: Kl 17, kl 19, kl 21 Vaske hender Spise middag Rydde av bordet Gjøre oppvasken Oppsummeringstid kveldsstell Oppsummeringstid Ved mestring: Skriv + for mestring. Ved ikke mestring: Skriv for ikke mestring. Skriv tidspunkt for oppsummering i kolonnen for oppsummeringstid. Marker tidspunktene kl 17, kl 19 og kl 21 i siste kolonne bak oppgaven som utføres på tidspunktet. Hvis NN velger blå dagsplan ved terningskast 6 kryss av øverst på skjema. Lykke til! 7
Oppsummering Bare registrer det som skal brukes Gjør nødvendige justeringer tidlig i prosessen Registreringsskjema skal være forståelig, oversiktlig og så konkret som mulig Avgrense periode ved mer omfattende registrering for å unngå non-compliance 1. Kartlegging Evaluering Sammenligning av subjektive og objektive data Gøran Johnsen Ullevålsveien 3 Teori Å måle virkningen av et program opp i mot de målene man ønsket å oppnå (Weiss 1972) Opplæring/ Atferdsendring Effekt Dokumentasjon Justering Kvalitetssikring Billy Presentasjon Tjenestemottaker med ustabilt søvnmønster Subjektive oppfatninger av døgnrytmen Spørreundersøkelse 8
Spørreundersøkelse I forbindelse med at det skal foretas en evaluering av TM sitt søvnmønster ber vi deg svare på noen spørsmål. Svarene skal ta utgangspunkt i de siste 3 månedene. 1. Hvor mange timer pr. natt tror du det er ønskelig at TM skal oppholde seg i leiligheten? Svar: timer 2. Hvor mange netter i gjennomsnitt tror du TM oppholder seg i leiligheten i løpet av en uke? Svar: netter 7 6 5 3 2 Grafisk fremstilling av objektive data Antall netter inne i leilighet mellom kl: 2:00 og 08:00 3. På en skala fra 1 til 10, hvor normal døgnrytme syns du TM har? Der 1 avviker mest fra normalen og 10 er normal døgnrytme. Svar: 1 0 Uke 1 Uke 3 Uke 5 Uke 7 Uke 9 Uke 11 Uke 13 Uke 15 Uke 17 Uke 19 Uke 21 Uke 23 Uke 25 Uke 27 Uke 29 Uke 31 Uke 33 Uke 35 Uke 37 Uke 39 Uke 1 Uke 3 Uke 5 Uke 7 Uke 9 Uke 51 Ant. Netter pr uke snitt inne 2011 Grafisk fremstilling av spørreundersøkelse 10 9 8 spørsmål 1: Hvor mange timer pr. natt tror du det er ønskelig at TM skal oppholde seg i leiligheten? Grafisk fremstilling av spørreundersøkelse 7 6 spørsmål 2: Hvor mange netter i gjennomsnitt tror du TM oppholder seg i leiligheten i løpet av en uke? 7 5 6 5 3 anta 3 2 1 antall sv 2 1 0 1 2 3 5 6 7 8 9 10 0 1 2 3 5 6 7 Antall Timer antall dager Grafisk fremstilling av spørreundersøkelse Avslutning Antall sv 11 10 9 8 7 6 5 3 2 1 0 spørsmål 3: På en skala fra 1 til 10, hvor normal døgnrytme synes du TM har? Der 1 avviker mest fra normalen og 10 er normal døgnrytme. 1 2 3 5 6 7 8 9 10 Hensikten med evaluering Innhenting av objektive data Sammenligning av objektive og subjektive data Skala 9
1. Kartlegging Opprettholdelse Opprettholdelse av skadeavvergingsteknikker Åsmund Lislerud Ullevålsveien 3 Teori Opprettholdelse/generalisering (Grant & Evans 1997) Vårt skadeavvergingssystem HAVA Håndtering av aggressiv og voldelig atferd Spesifikke teknikker og håndgrep i skadeavverging I tråd med Kap. A Hvorfor Opprettholde personalatferd Skånsom håndtering Reduserer risiko for skader Ivareta rettsikkerheten til tjenestemottaker Fokus Viktig med opprettholdelse av et slikt system Hvordan Jevnlig treninger av teknikker med rollespill Hava trenere Teoriundervisning Turnusfestede treninger Jevnlige heldagstreninger med teoriundervisning Regler knyttet opp mot HAVA opplegget Justeringer i forhold til tjenestemottakers behov Fordeler Tiltak blir gjennomført etter hensikt Trygg personalgruppe Rette fokus på forebyggende atferd Positivt fokus Unngår negativt fokus 10
Eksempel Tips Trening - ca 36 timer i året for en med HAVA i turnus Tall fra en avdeling i U3 To tj.mottakere med a vedtak Antall skadeavvergingstiltak til sammen 273 skadeavergingstiltak, eller 65 timer i holding på to tj.mottakere (2010) Vel så mye erfaring gjennom ekte episoder Fokus Ressurser Kultur Personalskader 1 skade (2010) Film Filmen Grep av Truls Medby Takk for oss! Martin Olsson Fagkonsulent tiltak for utviklingshemmede martin.olsson@sby.oslo.kommune.no +7 932 02 982 Silja Nicolaisen Fagkonsulent tiltak for utviklingshemmede silja.nicolaisen@sby.oslo.kommune.no +7 80 60 69 Florus Groentjes Seksjonsleder Bolig Schu florus.groentjes@sby.oslo.kommune.no +7 93 87 182 11