Saknr. 1318/09 Ark.nr.. Saksbehandler: Gro Lindgaard Aresvik HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Fylkesdirektørens innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Saken legges fram for Yrkesopplæringsnemnda uten forslag til vedtak. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Utrykte vedlegg: - Utdanningsdirektoratets Forslag til endringer i Opplæringslovens kapittel 3 og 4 og forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 vurdering. Hamar, 05.03.2009 Tore Gregersen fylkessjef Videregående opplæring
S A K S U T R E D N I N G: HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Innledning Utdanningsdirektoratet har sendt forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 samt forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 om vurdering på høring. Høringsfristen er 19. mars 2009. Fylkeskommunen er en av høringsinstansene. Fristen for innsending av uttalelser fra de videregående skolene til fylkeskommunen er 11. mars 2009. Høringsbrevet og forslaget til endringer ligger på Utdanningsdirektoratets hjemmeside (datert 19.12.08). Dokumentet er på 146 sider. Utredning Forslaget har sin bakgrunn i et behov for å gjøre reglene om individvurdering klarere for skoleeiere, skoleledere, lærere, elever og andre. I forslaget er juridiske og pedagogiske hensyn avveid for å få et regelverk som styrker eleven, lærlingen, lærekandidaten og voksne deltakers rettssikkerhet, og som tydeliggjør at vurdering også er et redskap for motivasjon og læring. Fylkeskommunens foreløpige forslag til høringsuttalelse legges med dette fram for Yrkesopplæringsnemnda. Utformingen av vedtak vil være avhengig av drøftingen i nemnda og hvilke innspill som kommer. Saken legges derfor fram uten forlag til vedtak. Foreløpig forslag til høringsuttalelse fra Hedmark fylkeskommune: HØRINGSBREV ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 OG ENDRING I PRIVATSKOLELOVEN KAPITTEL 3 OG 4 Høringsuttalelse fra Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune ser positivt på at Utdanningsdirektoratet er opptatt av å gjøre arbeidet med vurdering i skolene så godt som mulig. Vi er helt enige i at vurderingsarbeidet er en viktig del av læringsarbeidet. Elevundersøkelser viser at det er rom for til dels store forbedringer i dette arbeidet, særlig når det gjelder underveisvurdering. Det er behov for en mer faglig relevant og rettferdig vurderingspraksis, og det er behov for økt vurderingskompetanse blant lærere noe som også kommer fram i elevundersøkelsene. 1. Forslag om å slå sammen kapittel 3 og 4 i forskriften Det er argumenter på begge sider her, blant annet at det kan være lettere å finne fram hvis grunnskolen og videregående skole har hvert sitt kapittel. Men Utdanningsdirektoratets argumenter om at det er mye som er felles i de to kapitlene, og at elevene og eventuelt foreldrene kan tidlig i opplæringen gjøre seg kjent med reglene for vurdering som er gjennomgående for hele opplæringsløpet, veier tungt. Kapitlet vil inneholde 67 punkter, og er veldig omfattende.
Konklusjon: Hedmark fylkeskommune støtter forslaget om å slå sammen kapittel 3 og 4 i forskriften, og ha et eget kapittel for vurdering i opplæring særskilt organisert for voksne. 2. Forslag om ny struktur av det felles kapittel om vurdering Fordelen ved å rydde i kapitlet og gjøre det mer oversiktlig, er åpenbare. 3. Forslag om nye begreper Det at underveisvurdering og sluttvurdering gjøres til de to overordnede begreper er klargjørende. Hedmark fylkeskommune støtter også bruken av begrepet individvurdering, som presiserer at det er ulike typer vurdering, hvorav individvurdering er det vi snakker om i dette kapitlet. Begrepet dekker elever, lærlinger, lærekandidater, praksiskandidater og privatister. 4. Endringer i enkeltparagrafer 3-1: Det er en viktig presisering at retten til vurdering innebefatter både underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæringen. Når det gjelder voksne, vil kapitlet gjelde for voksne som deltar i ordinær undervisning, mens opplæring som er særskilt tilrettelagt for voksne, vil ha egne bestemmelser i kap. 4. Kap. 3 vil også gjelde for dem som får opplæring i bedrift. Det kommer en viktig tydeliggjøring i fjerde ledd mht at det skal være både kjent og tilgjengelig for eleven, lærlingen og lærekandidaten hva som vektlegges i vurderingen. Det betyr at eleven skal gjøres kjent med hva som kreves for å få de ulike karakterer. Hedmark fylkeskommune støtter denne presiseringen, og anser den som viktig. I 3-1, femte ledd, er skoleeiers ansvar presisert. Skoleeier vil ha ansvar for at skolene har systemer for å håndtere arbeidet med individvurdering skolen og rektor må ha ansvar for utøvelsen. 3-2: Hedmark fylkeskommune er enig i forslaget om at underveisvurdering skal skje både i forbindelse med fag og med orden og adferd. Det er viktig å understreke at underveisvurdering skal være et redskap for eleven, lærlingen og lærekandidaten i læringsprosessen, og kan også brukes av læreren til mer tilpasset opplæring. Det blir tydelig at underveisvurdering og sluttvurdering har ulike siktemål sluttvurderingen gir informasjon om måloppnåelse ved avslutningen av opplæringen i faget. Sluttvurderingen kan påklages, det kan ikke underveisvurderingen. 3-3: Grunnlaget for vurdering i kroppsøving. I dag er det ulike bestemmelser i grunnskolen og videregående skole. En kan lure på om det er fornuftig, og om det er gode grunner til at elever vurderes forskjellig. Læreplanen er ulik det kan være en grunn. I videregående opplæring er faget også et teorifag, og man kan få fritak for den praktiske delen. Men hvis man først velger å delta i den praktiske delen av faget, skal alle, uansett forutsetninger og mulige handicap vurderes likt. Det er lett å forstå at det byr på problemer å trekke inn elevenes forutsetninger i vurderingsgrunnlaget, og at dette kan føre til forskjellsbehandling. Samtidig er det viktig å huske på at tilpasset opplæring gjelder også i dette faget. Konklusjon: Hedmark fylkeskommune vil gå inn for å beholde nåværende ordning for vurdering i faget kroppsøving i videregående opplæring.
3-3, annet ledd, presiserer at i vurderingen av fag skal ikke innsats eller orden og adferd trekkes inn i vurderingen. Det er kun måloppnåelse i forhold til kompetansemålene som skal telle. Dette har vi forståelse for. Orden og adferd har egne karakterer. Derimot er det vanskelig å si at innsats i faget ikke har noe å bety i vurderingen. Hvis utholdenhet, interesse og innsats ikke skal telle overhodet, og elevene og lærlingene ikke skal få honnør eller uttelling for dette, hvilke konsekvenser skal det få? Vil dette kunne trekkes inn i ordenskarakteren? Det vil i alle fall være elementer av skjønn som trekkes inn i karakterene for orden og adferd. 3-8: Dialog om anna utvikling Hedmark fylkeskommune støtter presiseringen i denne paragrafen om elevens rett til å gi tilbakemelding til læreren og skolen om hvordan det legges til rette for utvikling, og hvordan læreren bidrar til dette. Det kan bidra til mer systematisk lærerevaluering gitt på en måte som vil øke kvaliteten på læringsarbeidet. 3-11: Underveisvurdering Underveisvurdering løftes her fram som ett av de sentrale begrep i nytt kapittel 3. Den skal være et redskap til læring og må være planmessig. Den kan være både skriftlig og muntlig det er overlatt til skoleeier/skolen å avgjøre hvilken form underveisvurderingen skal ha. Konklusjon: Hedmark fylkeskommune støtter forslaget til ny 3-11 og mener dette vil være et viktig bidrag til å hjelpe eleven til faglig utvikling. 3-12: Egenvurdering Det blir i denne paragrafen tydeliggjort at egenvurderingen skal være en del av underveisvurderingen, noe som vil gi eleven et mer bevisst forhold til egen læring og utvikling. Konklusjon: Hedmark fylkeskommune støtter presiseringen av at det skal være egenvurdering, og er enig i at dette vil øke læringsutbyttet for eleven. 3-13: Halvårsvurdering i fag for elever Paragrafen er ny. Halvårsvurdering erstatter terminkarakter, og er en form for underveisvurdering. Den skal inneholde noe mer enn en karakter, og skal inneholde en beskrivelse av hva eleven mestrer, og en veiledning for videre faglig utvikling. Dette innebærer at en halvårsvurdering som kun er en karakter, ikke vil oppfylle forskriften. Konklusjon: Hedmark fylkeskommune sier seg enig i at halvårsvurdering må inneholde begge komponenter. 3-14: Halvårsvurdering for lærlinger og lærekandidater i bedrift Bestemmelsen er ny, og fastsetter at også lærlinger og lærerkandidater, som får opplæring i bedrift, skal ha en halvårsvurdering uten karakter. Også her vil siktemålet være tosidig både å uttrykke kompetansen til lærlingen i forhold til læreplanen, og å veilede lærlingen i hvordan han/hun kan bedre kompetansen sin. Det gis ingen formkrav til hvordan halvårsvurderingen skal foregå, men det må kunne dokumenteres at denne vurderingen er gitt. Konklusjon: Hedmark fylkeskommune er helt enig i innholdet i denne paragrafen, men det blir viktig å skolere instruktør/faglig leder i bedrift til å gi gode underveisvurderinger.
3-15: Orden og atferd Bestemmelsen er ny, og fastslår at halvårsvurderingen i orden og atferd er en del av underveisvurderingen.. I videregående er det kun karakterene som settes ved avslutningen av Vg3 som er å regne som standpunktkarakter. Dette regnes som enkeltvedtak, og kan utløse klagerett. Det skal kunne dokumenteres at halvårsvurdering er gitt. Konklusjon: Hedmark fylkeskommune mener at også karakterene i orden og atferd i Vg2 yrkesfaglige studieretninger må regnes som standpunktkarakterer og føres på vitnemålet. Resten av paragrafen er grei. 3-16: Krav til dokumentering av underveisvurderingen Bestemmelsen er en tydeliggjøring og en presisering av kravet til dokumentering av underveisvurderingen, både den som gis med karakter og den som gis uten karakter. Begrepet dokumentasjon skal kun brukes om vitnemål, kompetansebevis, fag- og svennebrev. Når det gjelder dokumentering av halvårsvurdering med karakter, er det krav om at den må være skriftlig. Skoleeier avgjør formen. Konklusjon: Hedmark fylkeskommune støtter denne presiseringen. 3-17: Sluttvurdering i fag. Bestemmelsen er ny. Som sluttvurdering regnes standpunktkarakterer, eksamenskarakterer, karakterer gitt til fag- og svenneprøven og kompetanseprøven. Disse er å regne som enkeltvedtak, og det er klagerett på vedtakene. Det blir viktig at eleven blir gjort kjent med hva det er lagt vekt på i fastsettelsen av standpunktkarakter det har sammenheng med at enkeltvedtak skal begrunnes. 3-18: Standpunktkarakterer i fag I fellesfag er det bare standpunktkarakter på høyeste nivå; alt annet er underveisvurdering (uten klagerett). Eleven skal ha mulighet til å forbedre sin kompetanse helt inntil standpunktkarakteren fastsettes. Det foreslås at tidspunktet for fastsettelse av standpunktkarakterer i fag med lokal gitt eksamen flyttes så nær slutten av opplæringsåret som mulig. Standpunktkarakterer bør generelt settes så sent som mulig i opplæringsåret, slik at eleven kan ha innvirkning på resultatet lengst mulig. Elever med individuell opplæringsplan skal vurderes etter alle kompetansemålene i planen. I 3-18, sjette ledd, slås det fast at dersom det ikke er grunnlag for å sette standpunktkarakterer, skal det ikke føres karakterer på vitnemålet, kun en merknad om at det ikke var grunnlag for vurdering. Dette er en endring av gjeldende rett. Men dersom det ikke er gitt varsel om at det er fare for at standpunktkarakter ikke kan settes, må likevel standpunkt fastsettes. Denne karakteren kan være 1, dersom måloppnåelsen i faget tilsier dette. Konklusjon: Hedmark fylkeskommune vil støtte endrings- og presiseringsforslagene i disse to paragrafene. Det er viktig at eleven får sjanse til å forbedre seg og nærme seg målene gjennom hele opplæringsåret.
3-19: Standpunktkarakterer i orden og atferd Bestemmelsen er ny. Det foreslås at det kun er ved avslutningen av Vg3 at det gis standpunktkarakterer i orden og oppførsel, og at det bare er disse som føres på vitnemålet. Skolens ordensreglement er bakgrunn for vurderingen. Det sies i merknaden at også elevens oppførsel under eksamen skal telle, slik at karakterene ikke kan settes før etter avsluttet eksamen. Det står videre at rektor er ansvarlig for at alle lærerne som har eleven er til stede på møtet der standpunkt i orden og atferd fastsettes. Kravet til møteprotokoll er fjernet, og det er overlatt til skoleeier å ha et forsvarlig system for føring av karakterer. Kravet til dokumentering dersom eleven ønsker å klage ligger fast også her. Konklusjon: Hedmark fylkeskommune finner det rart at det ikke skal være standpunktkarakter i Vg2 på yrkesfaglige studieretninger. Disse elevene skal i hovedsak ut i lærebedrift, og orden og atferd bør være standpunktkarakter på vitnemålet for disse elevene. Direktoratet ber også om høringsinstansenes syn på om fravær i grunnskolen bør føres på vitnemålet. Det forstås slik at det er fraværet i 10. klasse som vil føres på. En god grunn til at det bør skje, er at mottakende skole kan få vite om elevenes fravær i 10. klasse, og være mer forberedt både å følge opp elever faglig som har vært mye bort fra undervisningen, og være ekstra oppmerksomme på å følge opp fraværet i Vg1. Hvis dette skal gjennomføres, må det være anledning til å dokumentere årsakene til stort fravær i et vedlegg eller på vitnemålet.... Sett inn saksutredningen over denne linja