BONDEN SOM BEDRIFTSLEDER

BONDEN SOM BEDRIFTSLEDER Hvorfor lykkes noen der andre ikke gjør det? Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING STEINKJER 2004

Tittel Forfatter : Bonden som bedriftsleder. Hvorfor lykkes noen der andre ikke gjør det? : Gunnar Nossum NTF-rapport : 2004:1 ISBN : 82 7732 130 9 ISSN : 0802 9393 Prosjektnummer : 1573 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Prosjektrådgiver Layout/redigering Forsideillustrasjon : Bonden som bedriftsleder : Norges forskningsråd : Gunnar Nossum : Margrete Haugum : Anders Sønstebø : Hentet fra Bygdekompasset til Norges Bondelag Referat : Dette prosjektet er en oppsummering av de resultat som ble funnet i gårdssatsingsprosjektet (2000-2002). Målsetningen var også å prøve å finne årsakene til at noen brukere greier å ta ut det potensiale som ligger innenfor rammevilkårene som melkeprodusentene lever under, mens andre ikke greier det. Hovedkonklusjonen så lagt tyder på det er forhold med brukeren og ikke med bruket som fører til de økonomiske forskjellene vi finner. Sammendrag : Norsk Emneord : Bonde, bedriftsleder, økonomi, styring Dato : Februar 2004 Antall sider : 119 Pris : 150, Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefax 74 13 46 61

i FORORD Nord-Trøndelagsforskning (NTF) gjennomførte i perioden 2000 2002 et utviklingsprosjekt i Indre Namdal. Prosjektet var rettet mot melke- og kjøttprodusenter i området og avdekket store variasjoner mellom ressursmessig like bruk. Etter at utviklingsprosjektet var avsluttet, ønsket NTF å se på det materialet som vi disponerte for å prøve å finne årsakene til de store økonomiske forskjellene. NTF søkte og fikk midler fra forskningsmidlene over jordbruksavtalen. Gunnar Nossum har hatt hovedansvaret for hele rapporten og Margrete Haugum har vært prosjektrådgiver for prosjektet. Anders Sønstebø har lest korrektur og bidratt med gode råd. Takk til alle som har bidratt i prosjektet, spesielt bøndene som tok seg tid til å bli intervjuet! Steinkjer, februar 2004 Gunnar Nossum prosjektleder

ii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i ii v vi vii 1. INNLEDNING 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Problemstilling 1 1.3 Rapportens oppbygging 2 2. OM GÅRDSSATSINGSPROSJEKTET 3 2.1 Bakgrunn 3 2.2 Mål 4 2.3 Organiseringen av gårdssatsingsprosjektet 4 2.4 Aktivitetene i prosjektet 5 3. METODE 11 3.1 Regnskapsanalysen 11 3.2 Intervjuundersøkelsen 13 3.3 Metodekritikk 14 3.3.1 Datakvalitet 14 3.3.2 Validitet 15 3.3.3 Reliabilitet 17 4. TEORI 19 4.1 Strukturendringer i norsk landbruk 20 4.2 Bedriftsledelse 22 4.2.1 Andres funn i forhold til bedriftsledelse i landbruket 23 4.3 Målsetninger til bønder 25 4.3.1 Maksimering av profitt 25 4.3.2 Stort omfang av produksjonen 25 4.3.3 Andre målsetninger 26

iii 4.4 Økonomiske målsetninger 28 4.4.1 Totalt dekningsbidraget 29 4.4.2 Driftsoverskuddet 31 4.4.3 Familiens totale nettoinntekt 31 4.4.4 Sparing 32 4.4.5 Totalkapitalens rentabilitet 33 4.5 Forbedringer 34 4.5.1 Hva kreves for å bli en god bedriftsleder i landbruket? 35 4.6 Oppsummering 36 5. NOEN RESULTATER FRA GÅRDSSATSINGSPROSJEKTET ETTER TRE ÅR 39 5.1 Resultater på nøkkeltallsnivå 40 5.1.1 Dekningsbidrag pr. liter levert melk 40 5.1.2 Grovfôrkostnader 41 5.1.3 Kraftfôr 44 5.1.4 Kvoteoppfylling 45 5.1.5 Dekningsbidrag i oksekjøttproduksjon 46 5.1.6 Faste kostnader 48 5.1.7 Driftsoverskudd 49 5.1.8 Nettoinntekt, egenkapital, sparing og privatforbruk 50 5.1.9 Totalkapitalrentabilitet 52 5.2 Tilbakemeldinger og forbedringer 53 5.3 Andre resultater 56 6. RESULTATER FRA INTERVJUUNDERSØKELSEN 59 6.1 De enkelte intervju 59 6.1.1 Intervju 1 (gårdsbruk 40) 59 6.1.2 Intervju 2 (gårdsbruk 19) 61 6.1.3 Intervju 3 (gårdsbruk 18) 62 6.1.4 Intervju 4 (gårdsbruk 59) 63 6.1.5 Intervju 5 (gårdsbruk 66) 65 6.1.6 Intervju 6 (gårdsbruk 33) 66 6.1.7 Intervju 7 (gårdsbruk 49) 68 6.1.8 Intervju 8 (gårdsbruk 5) 69 6.1.9 Intervju 9 (gårdsbruk 56) 71

iv 6.1.10 Intervju 10 (gårdsbruk 23) 72 6.1.11 Intervju 11 (gårdsbruk 62) 74 6.1.12 Intervju 12 (gårdsbruk 17) 76 6.2 Hva kom ut av intervjuene? 78 7. KONKLUSJONER 79 8. VIDERE ARBEID 85 8.1 Forskningsspor 85 8.2 Utviklings- og forbedringsmuligheter for økonomiske analyser 87 LITTERATURLISTE 89 Vedlegg 1: Spørreskjema gårdssatsingsprosjektet Vedlegg 2: Kontrakt mellom NTF og deltakere i gårdssatsingsprosjektet Vedlegg 3: Oppsummering av tallene fra gårdssatsingsprosjektet Vedlegg 4: Intervjuguide

v FIGURLISTE Figur side 4.1: Prosess for økonomistyring i en bedrift 23 4.2: Strategier og produksjonsprosesser 27 4.3: Sammenhengen mellom de ulike nøkkeltall 29 4.4: Sparing og egenkapital 33 4.5: Hvordan påvirkes rentabiliteten til kapitalen 34 4.6: Bondens forhold til mål 37 5.1: Kvartilfordelingen til DB/l. melk 56 6.1: Forholdet mellom den totaløkonomiske situasjonen og det produksjonstekniske forbedringspotensialet 78 7.1: Økonomistyring reell situasjon? 81 8.1: Ulike roller ulike mål 87 8.2: Analysemodellen 88

vi TABELLER Tabell side 4.1: Antall driftsenheter i Norge etter 1949, fordelt på bruksstørrelse 20 4.2: Prosentvis endring i antall driftsenheter i Norge etter 1949, fordelt på bruksstørrelse 21 4.3: Gjennomsnittlig produksjonsomfang for en del produksjoner 26 5.1: Dekningsbidrag pr. liter levert melk, kr pr. liter og endring i % 40 5.2: Variable kostnader knyttet til grovfôrproduksjonen, kr pr. fem. og endring i % 42 5.3: Maskinkostnader, totalt, pr. fem. og endring i % 43 5.4: Fem. kraftfôr pr. 100 kg melk og endring i % 45 5.5: Melkeleveranse, % av kvote og leverings % 46 5.6: Dekningsbidrag i oksekjøttproduksjon, pr. okse og pr. dyr og dag 47 5.7: Faste kostnader, totalt og i % av omsetning 48 5.8: Driftsoverskuddet, totalt og %-vis endring 50 5.9: Nettoinntekt, totalt og %-vis endring 51 5.10: Sparing, totalt og %-vis endring 52 5.11: Endring i produksjonsomfang 53 5.12: Endringer i melkeproduksjon 54 5.13: Endringer totalt 55

vii SAMMENDRAG I perioden 2000 2002 gjennomførte Nord-Trøndelagsforskning gårdssatsningsprosjektet i Indre Namdal. Gjennom arbeidet med de økonomiske analysene har vi fått et omfattende datamateriale. Hovedproblemstillingen i dette prosjektet er å utdype de resultatene vi har funnet i gårdssatsingsprosjektet samt å utrede interessante forskningsspor innenfor området bonden som bedriftsleder. Fra en bedriftsledelseskultur i landbruket hvor man har hatt tradisjoner for å styre foretaket etter mengdedata, ville gårdssatsningsprosjektet legge til rette for en bedriftsøkonomisk tenkning hvor lønnsomhet ble satt i fokus. I gårdssatsingsprosjektet var det ikke snakk om noe tilfeldig utvalg blant melkeprodusentene i Indre Namdal. De som ble med i prosjektet meldte seg på helt frivillig og dermed ble det en naturlig utvelgelse. Dette gjør at det ikke er mulig å overføre resultatene direkte til verken Indre Namdal eller andre områder. Imidlertid er det heller ingen grunn til å tro at de resultatene som vi finner her ikke kan overføres til andre. Vår antagelse er at de som melder seg på slike prosjekt er over gjennomsnittet når det gjelder økonomikunnskap, derfor er det grunn til å anta at potensiale er større dersom alle ble med. Tidligere kunne mange bønder klare seg godt med å være dyktige produksjonsarbeider og lite bedriftsleder. I framtida er det tvilsomt om det er tilstrekkelig, mest sannsynlig må også bedriftslederrollen bli mer vektlagt for å være med framover. I det store og hele går det på å gjøre de riktige tingene, og kanskje også om å gjøre det til rett tid. Analysene fra gårdssatsingsprosjektet har vist at det kan være store forskjeller mellom hva enkeltbrukere henter ut i økonomisk overskudd fra ressursmessig like bruk. Dekningsbidraget pr årsku er i gjennomsnitt økt med kr 2 300 og DB/l er økt med kr 0,45. Det totale driftsoverskuddet økt med over 2 mill. kr i sum på de 53 enkeltbrukene som har deltatt i alle 3 år. Videre er total nettoinntekt for de samme bruka økt med over 3 mill. kr. De variable kostnadene har blitt redusert i løpet av prosjektperioden, mens de faste kostnadene har økt litt.

viii Den største effekten av gårdssatsingsprosjektet er trolig at deltakerne har fått et verktøy som gir dem en totaloversikt over sin økonomiske situasjon og over lønnsomheten innenfor produksjonene som drives på bruket. Hovedkonklusjonen fra gårdssatsingsprosjektet er at mulighetene til å påvirke egen situasjon er betydelige innenfor de gjeldende rammevilkår. Med de endringer i rammevilkår som landbruket står ovenfor, vil marginene bli mindre og verdien av å sette opp forhåndskalkyler og foreta analyser for å finne økonomiske konsekvenser av valgene vil øke. På spørsmålet om hvorfor noen klarer å forbedre seg mens andre ikke er det ikke noe entydig svar, men noen av årsakene kan ligge i bøndenes målsetninger eller evnen til å sette målsetninger. Både i gårdssatsingsprosjektet og i dette prosjektet er målprosessen ikke viet stor nok plass. I gårdssatsingsprosjektet ble økonomiske mål lagt som en forutsetning for prosjektet uten at en har prøvd å finne de reelle målene. Det betyr at analysene for de uten klare økonomiske målsettinger kanskje ikke har funnet noen forankring. Dermed kan noe av forklaringen på hvorfor noen forbedrer seg spores tilbake til bøndenes mål. En del av intensjonen med intervjuundersøkelsen i dette prosjektet var å avdekke bondens mål. I intervjuet spurte vi om de hadde klare og tallfesta mål. Dette forutsetter i stor grad at de har økonomiske mål, dersom de har andre mål eller ikke er bevist egne mål blir det vanskelig å uttrykke målene. Ser en på intervjuene som ble gjort, viser de at alle hevder å ha, mer eller mindre, klare mål. De valg som gjøres hver dag har stor betydning for det totale resultatet, dette er kanskje en av de viktigste lærdommene fra prosjektet. Et eksempel er dersom kraftfôrtildelingen ikke skjer nøyaktig er det hos flere bruk funnet besparelser på kr 30 000. Dette viser at bedriftsledelse er noe som må foregå hver dag og ikke er noe bare for de store anledninger. Det vi så langt har funnet tyder på at det er forhold med brukeren og ikke med bruket som fører til de økonomiske forskjellene vi finner.

1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I perioden 2000 2002 gjennomførte Nord-Trøndelagsforskning gårdssatsningsprosjektet i Indre Namdal. Det var en del av pilotsatsingen til Kommunal- og regionaldepartementet. Det største delprosjektet i Gårdssatsningsprosjektet var et prosjekt som gikk på økonomiske analyser. Analysene var spesielt rettet mot melkeprodusenter og ca. ¼ av alle melkeprodusenter i Indre Namdal var deltakere i dette prosjektet. Gjennom arbeidet med de økonomiske analysene har vi fått et omfattende datamateriale. Ettersom gårdssatsingsprosjektet var et rent utviklingsprosjekt, var det ikke muligheter til å se nærmere på dette datamaterialet. Arbeidet med de økonomiske analysene over en 3-årsperiode har avdekket en del funn som vi ønsket å dokumentere, samt å peke på mulige forskningsspørsmål. 1.2 Problemstilling Mange både norske og internasjonale undersøkelser viser store forskjeller i resultat mellom gårdsbruk som burde ha de samme forutsetningene. I Stortingsmelding 19 (1999 2000) står det følgende Som selvstendig næringsdrivende har bønder selv ansvaret for å utnytte ressursene og utvikle bruket slik at inntektsmulighetene kan realiseres. Dette gjør at det blir viktig for bønder og rådgivere å finne de forhold som gjør at noen lykkes økonomiske mens andre ikke gjør det. Hovedproblemstilling: Hovedproblemstillingen i dette prosjektet er å utdype de resultatene vi har funnet i gårdssatsingsprosjektet samt å utrede interessante forskningsspor innenfor området bonden som bedriftsleder. Delproblemstilling: 1. Sammenstille og tilrettelegge funnene fra utviklingsprosjektet.

2 2. Undersøke hvorfor noen bønder klarer å realisere sitt forbedringspotensiale, mens andre ikke makter det. 3. Identifisere kunnskapsbehov og konkretisere problemstillinger for videre FoU-arbeid med vekt på bonden som bedriftsleder. 1.3 Rapportens oppbygging Kapittel 2 inneholder en beskrivelse av gårdssatsingsprosjektet. Kapittel 3 tar for seg metodene som er benyttet i dette prosjektet og i gårdssatsingsprosjektet. Kapittel 4 er teorikapitlet som tar for seg en del av de aktuelle teoriene og hva andre har funnet på området. Kapittel 5 beskriver resultatene fra gårdssatsingsprosjektet Kapittel 6 inneholder en beskrivelse av alle intervjuene Kapittel 7 beskriver noen av de viktigste funnene Kapittel 8 beskriver noen mulige framtidige forskningsmessige problemstillinger.

3 2. OM GÅRDSSATSINGSPROSJEKTET 2.1 Bakgrunn Landbruket er hjørnesteinsbedrift nummer 1 i Indre Namdal. gårdssatsingsprosjektet var ett av prosjektene i SNU-prosjektet, som var en del av KRD-pilotprosjektet. Målet med SNU-prosjektet var å styrke kommunene i Indre Namdal, hovedsakelig gjennom å prøve å SNU flyttestrømmen. Skulle en lykkes med dette, måtte det til en styrking av landbruket. I de fleste av kommunene i Indre Namdal utgjør landbruket alene ca. 30 % av den totale sysselsettingen og i tillegg kommer den indirekte sysselsettingen som i mange tilfeller er like stor. Når en i tillegg vet at hovedproduksjonen i landbruket i dette området er melke- og kjøttproduksjon, ville det ha størst potensiale å sette inn tiltak som bedret lønnsomheten til disse. En satsing for å bedre lønnsomheten på kort sikt ble ansett som svært viktig i gårdssatsingsprosjektet for å opprettholde bosetting med framtidstro. Å legge forholdene til rette for utvikling innenfor primærnæringene tjener ingen hensikt, dersom næringa er preget av pessimisme og liten framtidstro. Dette innebærer ikke å bedre landbrukets rammevilkår, men å iverksette tiltak som kunne bedre økonomien gjennom å optimalisere driften innenfor gjeldende betingelser. For mange gårdsbruk i regionen utgjør skogbruket en stor ressurs, og er en viktig del av den totale ressursen gården rår over for verdiskaping og som inntektsgrunnlag. Det er viktig at jord- og skogbruk blir sett i sammenheng innenfor samme bedrift, og at det er den totale verdiskapingen i denne bedriften som skal gi grunnlag for framtidig utvikling og inntjening. Med den raske utviklingen som skjer i samfunnet generelt og landbruket spesielt, vil kompetanse og kunnskap være bærende faktorer for en framtidsretta utvikling. Dette gjelder for de produksjonsretta fagene, men er enda viktigere på den delen av bondens arbeidsfelt som går på bedriftsledelse, økonomisk planlegging og økonomistyring.

4 Fra en bedriftsledelseskultur i landbruket hvor man har hatt tradisjoner for å styre foretaket etter mengdedata, ville prosjektet legge til rette for en bedriftsøkonomisk tenkning hvor lønnsomhet ble satt i fokus. 2.2 Mål I gårdssatsingsprosjektet var hensikten å øke kompetansen til gårdbrukeren innenfor bedriftsledelse, med hovedvekt på mål- og resultatstyring. Deltakerne skulle gjennom prosjektet: analysere egen drift sette mål for virksomheten gjennomføre og evaluere Det overordnede målet for prosjektet var å gi deltakerne økt handlingsfrihet gjennom å bidra til å bedre lønnsomheten på bruket. Måloppnåelsen i prosjektet kan framkomme som bedret økonomisk resultat, økt andel fritid, økt evne til å gjennomføre investeringer mv. Ettersom prosjektet ikke hadde bare rene økonomiske mål ble det vanskeligere å måle i hvor stor grad målene ble oppnådd. For hver enkelt deltaker mente vi at det viktigste var at de nådde målene de hadde satt seg. Evalueringen av gårdssatsingsprosjektet, som Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) (Thorsen og Haugan 2001)gjennomførte, konkluderte med at økonomisk veiledning var ett av de prosjektene som var mest vellykket og som dermed burde videreføres. 2.3 Organiseringen av gårdssatsingsprosjektet Prosjektet ble organisert som et vanlig prosjekt i NTF. Den økonomiske veiledningen var ett av delprosjekta i gårdssatsingsprosjektet. Indre Namdal regionråd var oppdragsgiver for gårdssatsingsprosjektet og de hadde ansvaret for å oppnevne en styringsgruppe med representanter fra Indre Namdal regionråd, Fylkesmannes landbruksavdeling og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Ved NTF var Leif Gunnar Aunsmo prosjektleder.

5 I tillegg til styringsgruppa ble det opprettet en egen referansegruppe for den økonomiske veiledningen som besto av Otto Sjelmo (NILF-Trondheim), Olav Harbo (Jæren forsøksring) og Erlend Lynum (Effektiviteskontrollen). I tillegg deltok Leif Gunnar Aunsmo, Gunnar Nossum, Jon Olav Veie og Monika Skoglund Luktvasslimo fra NTF på møtene med referansegruppen. 2.4 Aktivitetene i prosjektet Hovedaktiviteten i prosjektet var å lage driftsanalyser for regnskapsårene 1999, 2000 og 2001. Driftsanalysene dannet grunnlaget for diskusjoner i grupper på 4 6 brukere som ble ledet av en person fra NTF. Etter gruppediskusjonene ble det laget skriftlige tilbakemeldinger til hver enkelt bruker, hvor vi fortalte om vår oppfattning av bruket og hvor vi mente bruket hadde muligheter til å forbedre seg. Egeninnsatsen fra deltakerne ble satt til kr 3 000 i egenbetaling samt bruk av egen tid til tilrettelegging, møtedeltakelse og oppfølging i ettertid. Aktiv deltakelse fra bøndene var svært viktig. Rekruttering av deltakere For å rekruttere deltakere til prosjektet ble det høsten 1999 avholdt informasjonsmøter om gårdssatsingsprosjektet i alle kommunene. Påmeldingene ble administrert gjennom landbrukskontorene. Disse var også aktive til å markedsføre tiltaket og trekke gårdbrukere inn i prosjektet. I 1999 hadde Indre Namdal 308 bruk med melkeproduksjon. Av disse valgte 72 bruk å delta i prosjektet ved oppstart i 1999, nesten en fjerdedel av alle melkeprodusenter. Utvikling av analyseverktøy Den første utfordringen i prosjektet var knyttet til å finne et egnet analyseverktøy som oppfylte kravene som prosjektet stilte. I og med at de aller fleste gårdbrukere kun fører et skatteregnskap, kom man raskt fram til at også analysene måtte bygge på skatteregnskapstall eventuelt med noen tilpasninger.

6 Jæren forsøksring har drevet et godt analysearbeid for melke- og kjøttproduksjon med utgangspunkt i skatteregnskap i en årrekke. Olav Harbro fra Jæren forsøksring ble derfor koblet inn for å bidra til prosjektet med kunnskap om denne typen analysearbeid. Jæren forsøksring kjørte sine analyser manuelt. På grunn av det store omfanget som prosjektet i Indre Namdal hadde planlagt, var det behov for å forenkle analysearbeidet ved å ta i bruk dataverktøy. I og med at det ikke fantes ferdigutviklede datamodeller som tilfredsstilte prosjektets krav, ble det besluttet å utvikle et analyseverktøy basert på regneark. Erfaringene fra Jæren forsøksring og prosjektets egne krav ble lagt til grunn, og i samarbeid med Namdal forsøksring, representert ved Gunnar Aunsmo, ble et slikt verktøy utviklet. Analyseverktøyet ble primært utviklet for bruk med melke- og kjøttproduksjon, da dette er den viktigste produksjonen i området. Sau er også en viktig produksjonsgrein, men på grunn av at området domineres av store rovdyrtap, er det svært vanskelig å analysere denne driftsgreina. Noen få sauebesetninger ble analysert, men det viste seg vanskelig å komme med gode råd når en stor andel av inntektene kom fra erstatninger. Konkrete anbefalinger ble heller ikke gitt i forhold til skogbruket, men inntektene fra skogen ble selvsagt tatt med i den totaløkonomiske vurderingen. Krav til dokumentasjon fra brukerne og tilpasninger Skatteregnskapet og årsutskriftene fra husdyrkontrollen dannet basisen for analysen, men det ble også innhentet tilleggsopplysninger fra gårdbrukerne for å supplere datamaterialet. Skattemessige disposisjoner kan ligge bak noen posteringer, slik at det har vært nødvendig med visse driftsmessige korrigeringer mht. varelagervurdering og aktivering kontra utgiftsføring av f.eks. vedlikehold. Også ektefelle/samboers inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld som ikke gikk frem av gårdsregnskapet, ble lagt inn i analysemodellen, slik at grunnlaget for vurdering av nivå og utvikling i egenkapital og arbeidskapital ble best mulig. Med noen få unntak ble beregning av kapitalslit bygd på statusverdier fra skatteregnskapet. Unntakene er at unormalt stort vedlikehold ble aktivert, verdsetting av buskap var tilnærmet slakteverdi, samt at brukets egne variable kostnader i grovfôrproduksjon ble benyttet for å beregne verdien av

7 grovfôrlageret. Driftsmessige verdier og avskrivninger ville selvsagt gitt et mer presist bilde av kapitalslitet. Særlig gjelder dette for maskiner, redskaper og fast teknisk utstyr. Dette ble imidlertid ikke prioritert av kostnadsmessige hensyn. For å bedre kunne foreta sammenlikninger mellom bruk, er avskrivningssatsene satt like for alle, 15 % for maskiner og tekniske anlegg, og 5 % for bygg og anlegg. Fordi det ikke er foretatt takst av eiendelene på hvert enkelt bruk, vil ikke sammenligningen mellom de ulike bruk bli korrekt. Statusverdiene vil variere mye mellom ett bruk som nylig er overtatt og som i forbindelse med overtakelsen har skrevet opp statusverdiene, og ett bruk som har drevet lenge og dermed har avskrevet statusverdien over lang tid. Reelt kan det være de samme verdiene på disse brukene. Tilpasninger for å gjøre årene sammenlignbare Vi valgte å ikke endre statusverdiene til husdyrene gjennom perioden. Verdien på ei ku ble satt til kr 7 200 og den ble beholdt gjennom hele perioden. Kviger under 12 mnd. ble verdsatt til kr 2 200 og over 12 mnd. fikk verdien kr 5 000. Okser under 12 mnd. ble satt til kr 3 000 mens de over 12 mnd. fikk verdien kr 7 000. Statusverdien til ungdyrene ble også beholdt gjennom hele perioden. Det skjedde ikke store endringer i verdiene i løpet av perioden slik at det burde heller ikke være grunnlag for å korrigere. Hovedgrunnen til at statusverdiene ikke ble endret var at det da ble lettere å sammenligne over år, dersom dyretallet var det samme ble statusverdiene også de samme. Delvis av samme grunn ble heller ikke avskrivningssatsene endret i løpet av perioden. Etterbetalingen på levert melk er et annet område som førte til at det ble litt vanskelig å sammenligne mellom år. I 1999 var det problemer med overskudd på melk i markedet, det førte til at melkeprodusentene ikke fikk tatt ut avtalt målpris. I 2000 ble målprisen satt ned, men da var markedet i bedre balanse slik at produsentene kunne ta ut den avtalte målpris. I 2001 fikk produsentene utbetalt etterbetaling for melk levert i 2000 på 19,5 øre. I analysene er dette tatt med som inntekt i 2001, mens det reelt er verdier som er skapt i 2000 og som dermed kanskje burde vært inntektsført det året. Vi valgte i stedet å kommentere dette i brev til alle deltakerne som var med i gårdssatsingsprosjektet. En del av framgangen som en finner i prosjektet kan

8 dermed tilskrives andre årsaker enn forbedringer som brukerne selv har gjort. Praktisk gjennomføring De gårdbrukerne som hadde meldt sin interesse for å delta ble tilskrevet. Gårdbrukerne ble deretter bedt om å sende inn opplysningene som dannet grunnlaget for å gjennomføre analysene. Årsutskriften fra husdyrkontrollen og regnskapstall var de viktigste informasjonskildene. I tillegg ble det sendt ut et spørreskjema (vedlegg 1) til brukerne for å innhente ytterligere opplysninger. I dette spørreskjemaet var det bl.a. spørsmål om arealbruk, kraftfôrbruk til ungdyr og inntekts- og formuesituasjonen til ektefelle, dersom det ikke framgikk av regnskapet. Det ble også utarbeidet et kontraktsforslag (vedlegg 2) som ble utsendt til deltakerne. Kontraktene regulerte hvordan datamaterialet skal kunne benyttes eksternt, og forplikter deltakerne i forhold til økonomi og bistand i forbindelse med å skaffe til veie tallmaterialet. Regnskapstall fra 1999 dannet utgangspunkt for analysen det første året. Etter at analysene var gjennomført ble det kalt sammen til gruppemøter, hvert møte med 4 6 deltakere. Gruppene ble satt sammen av prosjektledelsen. Grunnlaget for gruppesammensetningen var i første rekke geografiske forhold, men også noe lokalkunnskap er brukt for å få godt fungerende grupper. Gruppemøtene skulle tjene som en arena hvor deltakerne i utgangspunktet kunne diskutere problemstillinger som ble avdekket gjennom analysene og få innspill fra andre deltakere i gruppen til tiltak og løsninger. Nord-Trøndelagsforskning sin representant fra prosjektet ledet gruppemøtene og presenterte resultatene fra hver enkelt analyse. Presentasjonene ble avgrenset slik at forhold omkring privat forbruk, gjeldsog egenkapitalsituasjon ble holdt utenfor i gruppediskusjonen. Forbedringsområder har stått i fokus på alle gruppemøtene. Før hvert møte var det forberedt forslag og foretatt beregninger av hvilke effekter forbedringstiltakene kunne ha på lønnsomheten hos den enkelte. Diskusjonene har i stor grad blitt styrt mot å drøfte mulighetene for forbedringer. Dette er videre blitt fulgt opp gjennom at det etter hvert møte er gitt en utfyllende skriftlig tilbakemelding til hver enkelt deltaker. Denne

9 individuelle tilbakemeldingen omfattet også forhold knyttet til privatforbruk, gjelds- og egenkapitalsituasjon, arbeidskapital og finansieringsstruktur. Ansvaret for å ta tak i mulighetene som analysene hadde avdekket, ble gitt til den enkelte gårdbruker/bedriftsleder. Prosjektet har med andre ord ikke aktivt gått inn med tiltak for å bidra til at rådene som er tatt opp har blitt fulgt opp. Prosjektet stilte noen økonomiske ressurser til disposisjon for deltakerne for oppfølging. Etter eget initiativ kunne deltakerne i samråd med prosjektledelsen trekke inn kompetansemiljø ved behov, f.eks. husdyrkontroll, forsøksring, veterinær mv. Bare ett fåtall av deltakerne har benyttet seg av denne muligheten. Etter at analysene for 1999 var sluttført og tilbakemeldingene til deltakerne var gitt, ble det invitert til et evalueringsmøte hvor resultatene fra analysene ble gjennomgått og faglig vurdert. På dette møtet deltok representanter for NILF, effektivitetskontrollen og Jæren forsøksring. Deltakerne i denne gruppen fungerte som en styringsgruppe for dette prosjektet. Disse instansene har alle økonomiske sammenlikningstall som ble brukt for å vurdere resultatene fra Indre Namdal. Denne runden var viktig for å få en bekreftelse på at analyseverktøyet som ble benyttet ikke inneholdt vesentlige feil og mangler. Prosessen som er beskrevet ovenfor er gjennomført for alle deltakerne for tre år, 1999, 2000 og 2001. Analysen for 1999 blir dermed basisåret. I analysen for 2000 kan en registrere om det har skjedd endringer fra basisåret. Gårdbrukerne har fått analysene med tilbakemeldinger i retur i perioden april juni. Det betyr at man har kommet halvveis ut i neste år før man vet hvilke tiltak som bør settes inn. Dette betyr at man kan forvente en større forbedring fra 2000 til 2001 enn fra 1999 til 2000, fordi tiltakene som ble foreslått i tilbakemeldingen for 1999 bare fikk ca. 6 måneders virkning på analysen for 2000. I den siste analysen for 2001 hadde de samme tiltakene fått 18 måneders virkning. I forbindelse med gjennomføringen av prosjektet, er det avdekket forhold som har gjort det nødvendig med en spesiell oppfølging av enkeltbruk. Av ulike årsaker har enkeltbruk kommet i en vanskelig økonomisk situasjon, og gjennom prosjektet er det gått inn med en individuell oppfølging av i alt seks

10 bruk (ca. 10 % av alle bruk som deltok). Det er gjennomført møter med brukerfamiliene og lagt planer for hvordan situasjonen best skal kunne løses.

11 3. METODE I dette kapitlet vil det bli gjort rede for valg av metode for undersøkelsen og hvordan regnskaps- og intervjuundersøkelsen er gjennomført. Kapitlet avsluttes med en vurdering av datakvaliteten. Valg av metode vil være avhengig av flere faktorer, blant annet hvilke type problemstillinger som ønskes belyst, hvor sensitivt feltet er, økonomiske rammer og tidshorisont for prosjektet. I tillegg vil selvsagt graden av tilgjengelighet på informasjonen avgjøre hvilken metode som velges. Bakgrunnen for dette prosjektet var all den informasjon som var samlet i løpet av Gårdsatsingsprosjektet. I Gårdsatsingsprosjektet var intensjonen at dataene bare skulle benyttes til å gi deltakerne tilbakemeldinger. 3.1 Regnskapsanalysen Regnskapsanalysene bygger på tallene fra gårdssatsingsprosjektet. Prosessen med å komme fram til selve analyseprogrammet er beskrevet i kapittel 2. I gårdssatsingsprosjektet var det ikke snakk om noe tilfeldig utvalg blant melkeprodusentene i Indre Namdal. De som ble med i prosjektet meldte seg på helt frivillig og dermed ble det en naturlig utvelgelse. Dette gjør at det ikke er mulig å overføre resultatene direkte til verken Indre Namdal eller andre områder. Imidlertid er det heller ingen grunn til å tro at de resultatene som vi finner her ikke kan overføres til andre. Vår antagelse er at de som melder seg på slike prosjekt er over gjennomsnittet når det gjelder økonomikunnskap, derfor er det grunn til å anta at potensiale er større dersom en fikk med alle. Data fra den enkelte gårdbruker ble samlet i en felles fil. I utgangspunket var alle data på regneark, men for å gjennomføre statistiske analyser er statistikkprogrammet SPSS bedre egnet. Dataene ble derfor eksportert til SPSS. De fleste variablene ble overført til SPSS, men av praktiske hensyn ble ikke alle variablene tatt med. For hvert enkelt bruk ble det tatt med knappe 200

12 variabler fra hvert år. Tanken bak å ta med så mange var at det i løpet av prosessen kunne dukke opp forhold som en ønsket å se på. Selv om vi tok med mange så viste det seg at vi skulle tatt med flere, f.eks. ble det ikke tatt med detaljer om kostnadene som inngikk i posten forbruksartikler i melkeproduksjon. Vi fikk et innspill i forhold til at omfanget av forbruksartikler hadde betydning for å kunne si noe om vedkommende bruker var en flink driftsleder eller ikke. Av tids- og kostnadshensyn ble det likevel besluttet å ikke hente disse opplysningene fra den enkelte analysen. Dersom vi skulle ha gjort det ville det ført til at vi måtte gå gjennom alle analysene på nytt for alle årene. I tillegg ble det konstruert en del nye variabler fra variabler vi alt hadde. I sum ble det derfor totalt 625 variabler i datafilen til SPSS. Det var med 72 bruk i 1999, 71 bruk i 2000 og 67 bruk i 2001. Det sier seg selv at innenfor rammen til dette prosjektet ble det ikke mulig å se på alle disse variablene, men her ligger det mye ubenyttet og unik informasjon som bare venter på å bli analysert. Det ble laget mange variabler som tok for seg endringer fra 1999 til 2000 og fra 1999 til 2001. Eksempel på en slik variabel er endring i dekningsbidrag (DB) pr. liter melk fra 1999 til 2001. En annen variabel som ble laget og som ble benyttet mye var en omkoding av DB/l. melk. Den variabelen ble omkodet fra å være en kontinuerlig variabel til å bli en variabel på ordinalnivå med fire verdier. Denne kvartildelingen ble gjort på andre variabler også. Vi fikk dermed variabler med like mange bruk i hver av gruppene. Når det gjaldt DB pr. liter ble det samme gjort for årene 1999 og 2000. Det enkelte bruket fikk så en variabelverdi som beskrev i hvilket kvartil de var plassert det enkelte året. Verdien 111 betydde at bruket var i den dårligste kvartil alle årene, mens 444 betydde at bruket var i den beste kvartil alle år. Mellom disse ytterpunktene var det alle mulige varianter. Dersom et bruk hadde verdiene 421 så betydde det at bruket hadde flyttet seg fra å tilhøre den beste kvartil i 1999 til å være i den dårligste i 2001. Dette bruket hadde dermed gjort det svært dårlig i forhold til de andre. Fordelen med å gruppere brukene i fire like store grupper er at da blir utviklingen til hver enkelt uavhengig av kronebeløp. På tross av en kraftig økning i kronebeløpet trenger ikke det bety at den enkelte har gjennomført forbedringer som har ført til at vedkommende reelt har forbedret seg. Det kan være inntekts- eller kostnadsforhold som vedkommende bruker ikke har

13 kontroll med som har endret seg. Eksempel på slike forhold kan være økning i grunnprisen på melk eller bortfallet av miljøavgift på handelsgjødsel. 3.2 Intervjuundersøkelsen Det ble relativt fort klart at det måtte til flere opplyninger fra en del brukere for å prøve å finne årsakene til deres framgang, eventuelt mangel på framgang. Hvordan kan en best komme i kontakt med bønder som geografisk er spredt over et svært stort område? Det beste hadde helt opplagt vært å gjennomføre personlige intervju hos hver enkelt, men det ble ikke vurdert som aktuelt ut fra tids- og kostnadsmessige hensyn. Det var først og fremst brukere som hadde hatt stor framgang eller tilbakegang i forhold til dekningsbidrag pr. liter melk, som ble plukket ut til å bli intervjuet. Det ble imidlertid relativt raskt klart at en ble nødt til å intervjue de en kom i kontakt med uavhengig av utvikling i DB pr. liter. Hovedårsaken til at det ikke gikk å bare intervjue de som en på forhånd hadde blinket ut, var at det var problemer med å komme i kontakt med dem en primært ønsket. Det er svært få, om noen, som sitter inne og venter på telefon fra oss for å bli intervjuet! Resultatet ble at utvalget som vi intervjuet ble tilfeldig utplukket blant de som var med i gårdssatsingsprosjektet, det virker som om det ikke var noen systematiske skjevheter i intervjuutvalget. Hovedhensikten med intervjuundersøkelsen var å se om det var noen bakenforliggende forklaringsvariabler som kunne forklare de forskjellene vi fant i regnskapsanalysen. Det er ingen klar regel for antall intervju som bør gjennomføres for at det er tilstrekkelig, men det er uttalt at det ikke er grunn til flere intervju når det siste intervjuet ikke bringer ny kunnskap til området. (Ryen 2002) I vår undersøkelse er problemstillingen så vid at det mest sannsynlig ville framkommet ny viten ved å foreta flere intervju, men vurdert opp mot ressursbruken ble det besluttet å sette sluttstrek. Alle intervjuobjektene svarte på alle spørsmål i intervjuguiden. Ved hjelp av intervjuguiden ble det gjennomført et strukturert intervju.

14 Under intervjuet ble det notert i intervjuguiden. En del av intervjuene ble tatt opp på bånd, men tekniske problemer med opptaksutstyret førte til at det bare var de første intervjuene som ble tatt opp. Etter intervjuet ble intervjuguiden gjennomgått og supplert med opplysninger som vi ikke hadde rukket å skrive ned og tilslutt i guiden ble det skrevet ned en totalvurdering av intervjuet. Denne totalvurderingen gikk i første rekke på om vi oppfattet respondenten som ærlig og om hvordan de totale målsetningene til brukeren sto i forhold til andre opplysninger de hadde gitt i intervjuet. 3.3 Metodekritikk 3.3.1 Datakvalitet Dataene i analysene er samlet inn direkte fra brukerne. En del av grunnlagstallene er fra husdyrkontrollen, hos en del brukere ble det oppdaget at ikke alle disse tallene var korrekte. Ett eksempel er dersom det opereres med leveringsprosent til meieriet som er svært høg (over 100) eller svært lav (under 70) er det helt klart feil. Årsaken til dette kom i enkelte tilfeller av at det var kyr som skulle vært meldt inn eller ut fra husdyrkontrollen, som ikke var det. Det var også en mulighet for at det var feilregistreringer fra brukerne som var årsaken til disse verdiene, men i disse konkrete tilfellene var det ikke det som var årsaken. Feilene ble påpekt overfor husdyrkontrollen, men svaret som vi fikk fra dem var at det var for sent til å gjøre noe med. Tallene ble derfor stående i årsutskriften fra husdyrkontrollen, men vi korrigerte tallene etter beste evne i analysene. I forbindelse med gjennomgangen av analysene sammen med brukerne, ble tallene gjennomgått og kommentert. Dersom det ble oppdaget feil ble det selvsagt korrigert etterpå. Regnskapet er den andre hovedkilden i analysene og regnskapsføreren er den som i størst grad påvirker kvaliteten på regnskapet. For at analysene skulle bli korrekt, burde det ideelt sett vært en person som førte alle regnskapene. De vurderinger som den enkelte regnskapsfører gjør, kan føre til at like bilag havner på ulike hovedbokskontoer. Dersom en person hadde ført alt, ville det ført til at de samme vurderinger ble gjort for alle deltakerne. Dette er ikke mulig ettersom deltakerne var spredd over et stort område og benyttet ulike regnskapsførere i utgangspunktet. Eksempel på slik feil, etter vår oppfatning,

15 var at det hos en bruker var ført et omfattende vedlikehold av gjerder på posten forbruksartikler i melkeproduksjon. Dette ble oppdaget gjennom at den posten var urimelig stor og når vi sjekket bilagene ble dette korrigert. Denne metoden med å se etter unaturlig store summer på hovedbokskontoer ble også benyttet i andre tilfeller. Ulempen er selvsagt at dersom det er små beløp som er feilført, oppdages det ikke. En bedre metode hadde vært å pålegge regnskapsførerne å benytte tekst som forklarte hva bilaget var, for så å gå gjennom samtlige føringer i hovedboka med sikte på å sjekke posteringene. Det hadde ført til at regnskapsføringen til hver enkelt deltaker hadde kostet mer og tidsbruken til oss i prosjektet hadde økt svært mye. Derfor ble det besluttet å godkjenne alle vurderingene som regnskapsfører gjorde, men å sjekke uventede summer. Hos en annen bruker var det f.eks. ingen kostnader til dyrlege, dette ble sjekket og det viste seg at brukeren selv var dyrlege og dermed var det korrekt. Vi prøvde å få regnskapsførerne til å føre mengdetall i regnskapet, men dette var det ikke alle som gjorde. Det var spesielt antall kg kraftfôr vi var interessert i, for å finne antall fôrenheter (fem.) innkjøpt kraftfôr. Ettersom volumvekten til kraftfôret varierer mellom typene trengte vi også å vite hvilken type som ble benyttet og det ble spurt om dette i spørreskjemaet. 3.3.2 Validitet Kvaliteten og dermed påliteligheten til analysen, avhenger av kvaliteten på de data som analysen bygger på. Validitet og reliabilitet er to begrep som benyttes mye i forbindelse med vurdering av datakvalitet. At dataene har høg validitet innebærer at en bruker en målemetode som er godt egna til å måle det en er interessert i å finne. (Hellevik 1991) Et mye brukt eksempel er bruk av termometer til å måle temperatur. Det er en valid metode til å måle lufttemperatur, mens et måleband ikke er noe valid redskap for å måle temperatur. Validitet innebærer altså en vurdering av samsvaret mellom det en ønsker å måle og det måleverktøyet en bruker. Det er spesielt i forhold til delproblemstilling 2, Undersøke hvorfor noen bønder klarer å realisere sitt forbedringspotensial, mens andre ikke makter det, det er interessant å diskutere validiteten. Er våre data relevant for problemstillingen? Det er ikke

16 mulig å svare entydig ja eller nei på dette spørsmålet. Dersom en kommer fram til en fullstendig løsning på problemstillingen er validiteten optimal. Når en ikke kommer fram til denne komplette løsningen, men bare finner bruddstykker av svaret blir validiteten mindre. I vår undersøkelse mener vi at vi finner en del av de forhold som påvirker bønders evne til å realisere forbedringspotensialet, men ikke alle. Det er heller ikke, så vidt vi vet, noen andre undersøkelser som har funnet alle faktorene som påvirker dette. I en intervjusituasjon er det gode muligheter til å oppklare misforståelser og feiltolkninger hos intervjuobjektet. Intervjueren må hele tiden være opptatt av at ikke misforståelser oppstår, det er også en fordel at det bare var en person som gjennomførte intervjuene. Dersom det er flere som intervjuer kan det f.eks. bli problemer med at det er ulik forståelse av enkelte begreper. Intervjueren må hele tiden være på vakt for å unngå misforståelser, alt fra uklare spørsmålsstillinger til at han/hun ønsker å snakke om noe annet enn det vedkommende ble spurt om. Nå slike situasjoner oppsto, ble det forsøkt å formulere spørsmålet på en annen måte. Det kan også være en fare for at intervjuer feiltolker svarene til intervjuobjektet. Dette er ikke alltid like lett å oppdage med mindre man finner at intervjuobjektet har gitt uttrykk for meninger som ikke er konsistente. Ble slikt oppdaget ble spørsmålene og svarene gjennomgått for å oppklare feiltolkingene. Den interne validiteten omhandler prosessen fra problemstilling til spørsmålsformulering. Prosessen med å operasjonalisere problemstillingen har vært vanskelig. Gjennom tidligere samtaler både med rådgivere og bønder, har vi fått et klart inntrykk av at det er veldig mange forhold som påvirker om en lykkes eller ikke. Ved litteratursøk på problemområdet er det også prøvd å finne fram til forhold som har betydning i forhold til problemstillingen. Ettersom vi valgte å gjennomføre telefonintervjuer var det viktig at intervjuene ikke ble for lange. Dette førte til at det var behov for å avgrense antall spørsmål så mye som mulig. En av hypotesene våre var at det var forskjeller mellom de bøndene som hadde klare og tallfesta mål og de andre i forhold til å greie å ta ut potensiale i bedriften. Derfor ble det viktig for oss å prøve å finne målene til bøndene, det var flere spørsmål i intervjuguiden som gikk i forhold til målsetninger. I ettertid viser det seg at det er vanskelig å avgjøre om de målene de hevdet de

17 hadde var de reelle eller ikke. Videre er det vanskelig å finne de bøndene som hadde tallfesta målsetninger. 3.3.3 Reliabilitet I tillegg til høg validitet er det også viktig at dataene er målt med høg reliabilitet. For å fortsette med termometereksemplet, høg reliabilitet innebærer at termometeret måler nøyaktig eller pålitelig hver gang. Dersom temperaturen er 0 o C, vil reliabelt termometer konsekvent vise 0 o C. Det er også viktig at måleinstrumentet er korrekt i ulike situasjoner, altså dersom temperaturen er 80 o C, vil et reliabelt termometer også i dette tilfellet måle korrekt temperatur hver gang. Alle unøyaktigheter i datainnsamlingen, som slurv med utfylling av skjema, feilregistrering av data osv. er trussel mot reliabiliteten (Hellevik 1991). All unøyaktighet og åpenbare feilregistreringer er forsøkt tatt bort, men i undersøkelser med så mye data som det er her vil det alltid bli noen feil. Målet vårt har vært å være så korrekt som mulig innefor prosjektrammene. Gunnfilosofien ved gårdssatsingsprosjektet var at en ved å benytte 20 % av maksimal resursinnsats, skulle finne 80 % av potensialet og denne tankegangen ble også benyttet ved datainnsamlingen. Tallene som framkom skulle være tilstrekkelig presise for å finne den enkeltes forbedringspotensialet Vi ble nødt til å akseptere en viss usikkerhet i tallene pga. kostnader med å skaffe tilveie korrekte tall. Det hadde vært større behov for mer korrekte tall dersom målet med undersøkelsen var å kunne si noe om hele populasjonen. Gjennom kontakten med NILF, effektivitetskontrollen og Jæren forsøksring (se praktisk gjennomføring under kapittel 2.4) var målet vårt å se om våre resultater stemte overens med tilsvarende undersøkelser som andre hadde utført. Det fikk vi god tilbakemelding på og vi så ingen resultater i vårt materiale som tilsa at det var gjennomgående feil, verken i datagrunnlaget eller i selve analysen. Sammenlignet med andre undersøkelser, er andelen av melkeprodusentene som har deltatt i vårt prosjekt relativt stort. I driftsgranskningen for landbruket som NILF gjennomfører er det med ca. 100 melkeproduksjons-

18 bruk i Trøndelag, det utgjør litt over 2 % av alle melkeproduksjonsbruk. I effektivitetskontrollen som Tine står bak er det med ca. 500 bruk i Trøndelag og det utgjør ca. 11 % av alle melkeproduksjonsbruk. I vår undersøkelse var det med ca. 70 bruk som utgjorde om lag 25 % av alle melkeproduksjonsbruk i området. I alle disse undersøkelsene er det mer eller mindre frivillig hvem som deltar og det gjør at resultatene som framkommer ikke automatisk er overførbar til hele populasjonen. Det som kommer fram i undersøkelsene er imidlertid at spredningen er større i vår undersøkelse enn i effektivitetskontrollen og i driftgranskningen. Dette gjør at det er nærliggende å tro at den frivillige deltakelsen gjør at det er brukere som er over gjennomsnittet som melder seg på slike undersøkelser. Jo større andel som er med, dess større spredning. For å kunne teste holdbarheten i denne teorien burde en gjennomført en undersøkelse hvor de som var med enten var helt tilfeldig utplukket, eller at alle i et representativt område deltok. Vi har ikke kunnskap om at det er gjennomført en slik undersøkelse.

19 4. TEORI Å lede en bedrift innebærer at man må ha kunnskap på mange områder. I store bedrifter er ansvarsområdene fordelt mellom mange personer. Det er egne folk som har ansvaret og som innehar spesialkompetanse, f.eks. innenfor markedsføring og salg, produktutvikling, regnskap og økonomistyring. I mindre bedrifter, inkludert landbruket, er det som regel bedriftslederen som må ivareta alle disse oppgavene, og i tillegg er vedkommende også svært ofte bedriftens eneste produksjonsarbeider. I følge Sørflaten (1991) handler bedriftsledelse om å kombinere ulike roller. Han snakker om rollen som fagperson, som går ut på å ha kunnskap, ferdigheter, holdninger og utstyr. Den andre rollen er privatmennesket med de sosiale krav som alle har og den tredje rollen har han kalt bedriftslederen. Sentrale begrep i den rollen er ledelse, mål, holdninger og styring. Dersom en mestrer balansegangen mellom disse rollene kan en oppnå bedre trivsel og større trygghet. Sikkeland og Halvorsen (1993) definerer bedriftsledelse som samordning av bedriftens virksomhet. Nietsch (2003) sammenfatter bedriftsledelse på følgende måte: Bedriftsledelse i landbruket er å samordne en kompleks virksomhet under usikre forhold. Dette er tre litt ulike definisjoner på bedriftsledelse, - vår forståelse ligger veldig nær opp til å benytte Nietschs definisjon. Definisjonen av bedriftsledelse blir dermed: Bedriftsledelse i landbruket er å samordne en kompleks virksomhet under usikre forhold. Strukturendringer og endrede krav fra omgivelsene fører til at det nå settes større krav til bonden som bedriftsleder. Etter vår mening er den beste bedriftslederen den som i størst mulig grad greier å nå sine mål. Problemet med en slik definisjon er at det blir vanskeligere å finne den gode bedriftsleder dersom bonden ikke har økonomiske målsetninger for arbeidet sitt. I en del tilfeller virker det som om vedkommende ikke har klare mål i det hele tatt.

20 4.1 Strukturendringer i norsk landbruk Strukturendringene fra 1949 og fram til i dag har vært dramatisk. To av tre driftsenheter er fjernet, og i 1999 var det bare 70 000 driftsenheter igjen. Endringene som har skjedd etter 2. verdenskrig har ikke påvirket det totale jordbruksarealet mye, og det har i hele perioden vært rundt 10 mill. dekar. I 1949 var gjennomsnittstørrelsen på driftsenhetene på 49 daa, i 1959 var dette tallet økt til 51 daa. Fra 1959 derimot endret strukturen seg mye, gjennomsnittsstørrelsen i 1969 var på 62 daa og i 1989 var gjennomsnittsbruket på 100 daa. Den største endringen skjedde fra 1989 til 1999, gjennomsnittsstørrelsen i 1999 var økt til hele 147 daa. Siden 1969 har reduksjonen i antall driftsenheter vært tilnærmet lik, nesten 3 000 bruk har sluttet hvert år. Driftsenhetene blir større og færre. Tabell 4.1: Antall driftsenheter i Norge etter 1949, fordelt på bruksstørrelse Driftsenheter, etter jordbruksareal i drift (eksl. bruk under 5 daa) 1949 1959 1969 1979 1989 1999 5-19 dekar 70 008 60 303 33 314 24 553 13 604 3 604 20-49 dekar 80 122 75 527 55 167 37 464 23 427 10 913 50-99 dekar 42 526 42 126 42 240 32 716 24 969 16 720 100-199 dekar 15 597 15 074 17 938 21 632 25 330 22 286 200-499 dekar 4 809 4 870 5 822 8 228 11 194 15 640 500-999 dekar 342 372 439 655 801 1 451 1000 dekar og over 37 43 57 54 57 126 I alt 213 441 198 315 154 977 125 302 99 382 70 740 Tabellen over viser utviklingen i antall driftsenheter gruppert etter bruksstørrelse, i perioden 1949 til 1999. Ny statistikk viser at denne trenden ikke har stoppet opp. Landbruksundersøkelsen fra SSB (www.ssb.no/emner/ 10/04/10/lu/), som ble publisert i februar 2004, viser at det totalt i 2003 var 58 832 driftsenheter i landbruket. Nedgangen fra 1999 er på knappe 12 000 driftsenheter, og nedgangen fra 2002 er på hele 3 700 driftsenheter. Dette er den største nedgangen på ett år siden 60-tallet. Hele 6 % av driftenhetene i

21 2002 sluttet i 2003. En annen endring er at det i 2003 er nedgang i alle størrelsesgruppene under 300 dekar. En forklaring på dette kan være det store antallet samdrifter som etableres. Det som før ble regnet som tre driftenheter før de gikk inn i samdrift, blir etter etableringen som oftest regnet som en. Gjennomsnittsstørrelsen er i 2003 på 178 dekar pr. enhet. Det som er like interessant som de absolutte tallene, er endringene i perioden. Tabell 4.2 viser den prosentvise endringen i hvert 10-årsintervall. De minste brukene mellom 5-20 daa har omtrent forsvunnet helt, 95 % av disse har forsvunnet fra 1949 til 1999. Det en også ser er at det er de helt store brukene som øker mest i antall, gruppen mellom 500 1000 daa er mer enn tredoblet i antall fra 1949 til 1999 og den største økning har skjedd i siste 10-årsperiode. Gruppen over 1000 daa har bare i løpet av de siste 10 år hatt en fordobling. Likevel er gruppen fortsatt svært liten med bare 126 driftsenheter. Tabell 4.2: Prosentvis endring i antall driftsenheter i Norge etter 1949, fordelt på bruksstørrelse %-vis endring 49-59 59-69 69-79 79-89 89-99 5-19 dekar -14 % -45 % -26 % -45 % -74 % 20-49 dekar -6 % -27 % -32 % -37 % -53 % 50-99 dekar -1 % 0 % -23 % -24 % -33 % 100-199 dekar -3 % 19 % 21 % 17 % -12 % 200-499 dekar 1 % 20 % 41 % 36 % 40 % 500-999 dekar 9 % 18 % 49 % 22 % 81 % 1000 dekar og over 16 % 33 % -5 % 6 % 121 % I alt -7 % -22 % -19 % -21 % -29 % I perioden 59-69 var det reduksjon i antall enheter under 50 daa og det var en økning i antall enheter over 100 daa. Neste 10 års periode var det nedgang i antallet driftsenheter som var mindre enn 100 daa, mens det i perioden 89-99 var nedgang for alle størrelseskategorier under 200 daa. Det har skjedd store endringer de siste tiårene innenfor norsk landbruk. I 1949 var det 195 656 driftsenheter under 100 daa og dette utgjorde nesten 92 % av alle

22 driftsenheter. I 1969 var dette tallet redusert til 130 721 driftsenheter (84 %). 1999 var det bare 31 237 enheter under 100 daa og i 2003 var dette redusert til 20 650 enheter (35 %). Summen av denne strukturendringen gjør at brukene blir færre, større, mer spesialisert og det blir lengre mellom brukerne. Dette gjør at det i dag stilles mye større krav til brukerne enn det gjorde for en tid tilbake. 4.2 Bedriftsledelse Bedriftsledelse omfatter mange forskjellige oppgaver, hvorav regnskap og økonomistyring er en nøkkelfunksjon. Økonomistyring er å bruke tallene riktig. Skattemyndighetene pålegger alle foretak av et visst omfang å føre et skatteregnskap. Dette regnskapet skal danne grunnlag for fastsettelse av skatter og avgifter. Fra bedriftslederens side burde den viktigste årsaken til at et regnskap føres, være at bedriftsledelsen har behov for å måle effekten av tiltakene som gjennomføres. For bedriftslederen er regnskapet en svært viktig informasjonskilde for å se de økonomiske konsekvensene av drifta til enhver tid. I mange foretak føres det både et skatteregnskap som tilfredsstiller myndighetenes krav, og et driftsregnskap som imøtekommer bedriftens krav til et godt styringsverktøy. I landbruket er det i dag mest utbredt at det kun føres et skatteregnskap. Dette regnskapet kan også med noen tilpassinger tilfredsstille behovene til et godt styringsredskap for bedriften. Økonomistyring er en kontinuerlig prosess, og med bakgrunn i analyser av tidligere perioder og bedriftens mål, utarbeides planer for kommende periode, som settes ut i livet i gjennomføringsfasen. I tillegg til de registreringer som skjer gjennom regnskapet, vil det ofte være aktuelt å foreta ytterligere registreringer i produksjonen for å få grunnlag for å gjennomføre gode analyser. Eksempler her kan være registrering av tidsbruk, avlingsnivå mv. Kvalitetssystemet i landbruket (KSL) er bygd opp slik at disse supplerende opplysningen kan registreres og dokumenteres.