GEVINSTREALISERING VED ANSKAFFELSE AV FRI PROGRAMVARE

GEVINSTREALISERING VED ANSKAFFELSE AV FRI PROGRAMVARE 1. Innledning It is a mistake to think that we have only two basic free transactional forms property-based markets and hierarchically organized firms. We have three, and the third is social sharing and exchange. It is a widespread phenomenon we live and practice it every day with our household members, co-workers, and neighbours. We co-produce and exchange economic goods and services. But we do not count these in the economic census. Worse, we do not count them in our institutional design." Yochai Benkel, Yale-professor, The Wealth of Networks, How Social Production Transforms Markets and Freedom, 2006 Begrepet gevinstrealisering refererer seg til at etatene må angi en verdi eller gevinst ved anskaffelse av en IT-løsning, og at denne gevinsten realiseres etter at IT-løsningen er implementert. I denne boken søker vi å finne frem til om etatene bruker en systematisk metodikk for å finne frem til en slik gevinstrealisering. Det spørsmålet som stilles i dette kapitelet er om anskaffelse av fri programvare kommer i et annet lys enn anskaffelse av tradisjonelle (proprietære) IT-løsninger. Svaret er at det ved anskaffelse avfri programvare er vesentlig andre momenter som tillegges vekt og som følgelig har betydning for etatenes gevinstrealisering : Betydning av gjenbruksverdi vektlegges; det betyr at samme investering kan brukes flere ganger (eventuelt med mindre endringer) i etater med tilsvarende problemstillinger. Betydningen av kompetanseoverføring vektlegges; det betyr at en vektlegger å bygge opp kompetanse på IT-løsningene i nærmiljøet, enten hos privat næringsliv eller på høyskolenivå. Betydningen av innovasjon og utvikling vektlegges; det betyr å bruke fri programvare i et planlagt utviklingsprosjekt på en måte som proprietær programvare ikke tillater da en i de tilfelle i større grad blir avhengig av leverandørens medvirkning og innsats. Når disse elementene blir fremhevet som en del av verdien eller gevinsten ved anskaffelse av IT-løsninger, blir både gevinstberegning og realisering enda vanskeligere å måle. Samtidig er de målemetodene som er beskrevet i teorikapitelet lite velegnet til å fange inn denne type gevinster. Ettersom anskaffelse av fri programvare vil få stadig større utbredelse, særlig innenfor offentlig sektor, er det med andre ord et betydelig behov for forbedring av metodikkgrunnlaget for denne type anskaffelser. 2. Bakgrunn I 2006 la daværende Fornyingsminister Heidi Grande Røys frem Stortingsmelding 17 Eit informasjonssamfunn for alle St.meld. nr. 17 (2006-2007). Den inneholdt en bred analyse av den teknologiske utvikling, og dens konsekvenser for næringslivet, offentlig sektor og

samfunnet generelt. Blant de mange temaene den diskuterte var det såkalte produktivitetsparadokset problemet med å vise at investering i IKT lønner seg. Stortingsmeldingen fikk almen anerkjennelse for sine gode analyser og innsikt i sammenhengen mellomutviklingen av teknologi og påvirkning på alle nivåer på samfunnet og næringslivet. 1 Stortingsmeldingen kan fremdeles den dag i dag leses med stort utbytte for å forstå den teknologiske utvikling. Selv om Stortingsmeldingen i seg selv ikke inneholdt noen konkrete forslag til aktiviteter, ga grunnlaget for iverksetting av en rekke tiltak i offentlig sektor: Det ble nedsatt et bredt sammensatt utvalg Standardiseringsrådet under ledelse av Fornyingsdepartementet (senere lagt til det nye direktoratet for IKT-forvaltning, DIFI) som skulle ha som oppgave å utarbeide anbefalinger for bruk av åpne standarder for elektronisk samhandling i og mellom offentlige etater og næringslivet. Som ledd i dette arbeidet ble det utarbeidet en rapport om bruk av åpen infrastruktur for tjenesteutvikling i Staten FAOS-rapporten (Felles Offentlig tjenesteyting i Offentlig Sektor). Formålet med rapporten var å identifisere felleskomponenter for gjenbruk i offentlig sektor Det ble videre tatt initiativ til å lage en ny metadatastrategi med utgangspunkt i Brønnøysundregistrenes oppgaveansvar for grunndata, dvs. data som er felles for alle offentlige etater. Men eksplisitt peker Stortingsmeldingen på betydningen av bruk av fri programvare (open kjeldekode) i offentlig sektor. Her heter det: Løysingar med opne kjeldekode gir eit potensial for lågare kostnader. Løysingar/programvare basert på open kjeldekode vil i overskodeleg framtid leve side ved side med leverandøreigd programvare. For at open-kjeldekodebaserte løysingar skal vere eit reelt alternativ, må ein auke kompetansen om open kjeldekode. Ei kompetanseheving vil bidra til at den einskilde statlege eller kommunale verksemda får eit betre grunnlag til å gjere «rette» val m.o.t. teknologi og IT-løysingar. (Mine uthevinger). Det blir spesielt fremholdt at fri programvare er spesielt egnet i kommunene. De har like forvaltningsoppdrag og yter de samme tjenestene, slik at deling og gjenbruk burde fungere godt. Som et direkte resultat av dette ble Friprogsenteret etablert i 2007, finansiert av Fornyingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Formålet er å spre kunnskap om fri programvare, men også oppmuntre til å etablere en kultur for deling, gjenbruk og samarbeid om IT-løsninger og digitalt innhold. Fri programvare skiller seg ut fra annen programvare ved at en ikke betaler lisens (se definisjon bakerst i kapitelet). Friprogsenteret sier at Det er 1 Selv om det også kom kritiske kommentarer til meldingen i den forstand at den i liten grad reflektere de faktiske utfordringene som staten sto overfor, se min kommentar http://www.digi.no/791872/norge-er-sinke-ielektronisk-samhandling

Friprogsenterets generelle oppfatning at man gjennom et helt livsløp vil spare penger ved å velge fri programvare, ettersom man sparer lisenskostnaden. Bruk av Fri programvare innenfor offentlig sektor henger derfor sammen med et større helhetlig grep som ble tatt om økt bruk av IT i offentlig sektor for å bedre tjenesteytelsene til innbyggere og næringsliv, samt øke gjenbruket av felles data (metadata-strategien), felles komponenter (FAOS-rapporten) og felles utnyttelse av IT-løsninger (fri programvare). I sitatet fra Storingsmeldingen slås det fast, uten videre begrunnelse, at fri programvare gir lavere kostnader, men at innsikten og forståelsen for dette ikke alltid er tilstede slik at en må øke kompetansen innenfor offentlig sektor om dette, slik at etatene/kommunene kan treffe rette valg med hensyn til IT-investeringer. Mao. ord hvis en bare får større innsikt i hva fri programvare er, ville en i større grad investere i det, med resultat lavere kostnader. Friprogsenteret følger dette opp med aktiviteter å spre kunnskap om fri programvare, men også etablere en kultur og forståelse for betydningen av å dele ressurser og IT-løsninger, underforstått at det gjøres gjennom bruk av fri programvare. I lengden vil dette lønne seg for etatene/kommunene. Vår oppgave i dette kapitelet er å se om dette er riktig. Er investering i fri programvare mer lønnsom enn å foreta en investering i tilsvarende proprietære løsninger? Som det vil fremgå av kapitelet er imidlertid problemstillingen vesentlig mer nyansert enn de økonomiske betraktningene. 3. Gevinstrealisering og Fri programvare De tiltak som Regjeringen satte i gang for å oppmuntre til bruk av fri programvare i offentlig sektor, og spesielt kommunene, hang også sammen med en bred internasjonal debatt, nemlig å redusere enkelte IT-leverandørers monopol og innelåsings-effekt av kunder. Særlig EU var opptatt av å redusere Microsofts dominans innenfor programvareområdet. Denne debatten hadde flere perspektiver i seg: Konkurranseperspektivet: Det var uheldig at enkelte IT-leverandører hadde monopol på enkelte områder. Fri programvare var et middel til å øke konkurransen innenfor etablerte monopolområder. Innovasjonsperspektivet: Fri programvare innebærer at også kundene kan delta i utviklingsprosessen. Denne typen åpen innovasjon nedenfra ville føre til bedre løsninger. Frihetsperspektivet: Et sentralt ideologisk element i debatten om fri programvare var ikke at fri programvare nødvendigvis er gratis, men at det gir frihet fra leverandørene. Lønnsomhetsperspektivet: Det er mer lønnsomt å investere i fri programvare fordi en slipper dyre lisenskostnader. Fri programvare blir derfor billigere i det minste på sikt. Dersom en skulle oppsummere begrunnelsen for å investere i fri programvare kan en si at hensikten er å løsrive seg fra store og dominerende leverandører og kostbare lisenser, spare

penger og slippe til et større spekter av IT-leverandører og dermed bidra til mer konkurranse og økt innovasjon. Mao. det er et sammensatt rationale (begrunnelse) for å investere i fri programvare. At det skulle bli billigere og dermed lettere å oppnå en gevinst, er bare ett av leddene i denne begrunnelsen. Spørsmålet er: I hvilken grad har de som investerer i fri programvare begrunnet dette med noen av de ovennevnte perspektiver? Er det fordi det objektivt sett er billigere å investere i fri programvare i forhold til proprietære løsninger, og at det dermed bedriftsøkonomisk er lettere å oppnå en gevinst for den som foretar investeringen? Eller er det fordi gevinstene ligger på et annet plan, nemlig i at en inviterer leverandørene inn i utviklingsprosess hvor en sammen med kundene skaper nye innovative løsninger, i stedet for å binde seg til en plattform og løsning som kun utvikles av leverandøren selv? Eller et det mer ideologisk og markedsmessig perspektiv i den forstand at en dermed indirekte bidrar til økt konkurranse i IT-markedet som på sikt kan komme kundene til gode? 4. De 3 brukercasene Som vist i teorikapitelet er gevinstrealisering og konkrete metoder for å beregne og ta ut en gevinst ved investering i IT, i utgangspunktet problematisk. De fleste metodene tar utgangspunkt i et bedriftsøkonomisk begrep, det skal lønne seg å investere i IT i den forstand at det skal gi et målbart økonomisk resultat. Den anbefalte metodikk fra SSØ inneholder også grunnlag for å forsvare en investering, for å kunne styre en investering mot forventet resultat, og å etterprøve om investeringen har gitt forventet resultat. Men i de fleste tilfeller er gevinsten av vanskelig målbar karakter; det kan gi nye tjenester, forbedret service, endring av prosesser, forbedret strategisk posisjon etc. Dette kan ofte være vanskelig målbare effekter. Den viktigste erfaringen er imidlertid at investeringen foretas ett sted i IT-avdelingen -, mens gevinsten tas ut et annet sted i et brukerområde. Den som foretar investeringen har derfor liten innflytelse på om brukerområdet tar ut gevinsten, dvs. nyttigjør seg investeringen slik den var tenkt. Dette henger sammen med bedriftens styringskultur, vilje til endring etc. Det som er viktig å få testet ut er om de kommunene som har investert i programvare følger de tradisjonelle og anbefalte metoder for å begrunne en IT-investering og å ta ut gevinster slik de er tradisjonelt beskrevet: avkastning på innsatskapital, bedre tjenester, endret prosess, etc. Eller legger de vekt på andre momenter slik de er beskrevet ovenfor: Sikre at det blir flere leverandører på et tilnærmet monopolisert marked Som ledd i en innovasjonsprosess som involverer både leverandøren, egen organisasjon og andre etater

Sikre at en ikke binder seg opp til èn leverandørs utviklingsstrategi, men får frihet til å velge sitt eget fremtidige utviklingsløp Eller er det rett og slett slik at fri programvare er billigere i anskaffelse og bruk enn proprietær programvare? Tilbakemeldingen fra respondentene er klar: Bruk av systematisk metodikk er nesten alltid fraværende ved å utarbeidelse av en investeringsbeslutning. Det går nesten alltid på rene økonomiske begrunnelser få penger til en investering som antas å ha visse gevinster eller som på annet vis er nødvendig I den grad gevinstberegning brukes, brukes den til å forsvare en investering, ikke til å etterprøve den, eller å se investeringen i et livssyklusperspektiv Gevinstrealiseringen ligger uansett hos brukerne og i etterkant, og hvor de som foretar investeringen har liten innflytelse. Det vil alltid være et ledelsesspørsmål om gevinster tas ut i form av innsparing, nye tjenester, endrede prosesser etc. Det er derfor i utgangspunktet ingen forskjell i praksis mellom å vurdere fri programvare vs. tradisjonell IT når det gjelder gevinstrealisering. Samtidig er det interessant å merke seg at ingen av respondentene på forhånd hadde bestemt seg for fri programvare. Det var en åpen konkurranse som involverte både fri programvare og tradisjonell IT. Hovedkriteriet var imidlertid økonomi, og da kom fri programvare ut gunstig i den forstand at de initielle kostnadene var lavere. Dette synes ene og alene å skyldes lisensutgiftene. I tillegg var respondentene opptatt av at de tilbudte løsningene oppfylte den kravspesifikasjon som ble lagt til grunn. Alle respondentene la derfor til grunn fri konkurranse mellom leverandørene og vektla pris og funksjonalitet som hovedkriterier for valg av løsning. Den valgte løsning var derfor best i forhold til pris/funksjonalitet mao. akkurat de samme kriterier som ved hvilken som helst annen IT-leveranse. I forhold til de antatte kriteriene vi satte opp ovenfor, ble konkurranseperspektivet, dvs. å foretrekke fri programvare fordi det ville skjerpe konkurransen i IT-markedet, ikke med i det hele. Fri programvare ble derfor ikke valgt ut i fra ideologske overveielser. Det som imidlertid var med som et tilleggsargument var at det skulle passe med den ovenliggende tenologinøytrale IT-arkikteur slik den var presentert i FAOS-rapporten (se ovenfor). Det må imidlertid tilføyes at respondentene gjorde sitt valg før denne rapporten var ferdig. Det innebærer imidlertid ikke annet enn at prosessen med fri flyt av dataelementer og komponenter allerede hadde startet før Storingsmelding 17 så dagens lys. Det som imidlertid skiller fra tradisjonell IT-investering er følgende momenter: 5. Nye elementer ved valg av fri programvare Dette kan igjen deles i tre:

Gjenbruksverdi: Kongsberg -regionen (se ramme Brukercase 1) anskaffet en kurs- og læringsportal i 2005. Valget falt på fri programvare siden det konkurrerte på pris, bedre oppfylte de brukermessige funksjonalitetsbeskrivelsen, og lettere kunne gå inn i en åpen, teknologinøytral plattform. Men samtidig la en vekt på at systemet når det først var anskaffet burde kunne brukes av andre etater med kurs- og opplæringsbehov innen regionen. I den grad dette blir oppfylt vil en ikke bare få en bedre bedriftsøkonomisk effekt samme investering brukes av langt flere enn opprinnelig antatt. Men en får også en samfunnsøkonomisk effekt ved at flere kommunale etater kan nyttiggjøre seg løsningen uten selv å ha store investeringer. Kompetanseutvikling i nærområdet: Møre og Romsdal Fylkeskommune (se ramme Brukercase 2) anskaffet et nytt frontsystem i???. Valget falt på fri programvare på grunn av pris og funksjonalitet. Samtidig la en vekt på at dette skulle gi grunnlag for en kompetanseutvikling i det private næringsliv i nærmiljøet. Dette skulle gi grunnlag for at IT-bedrifter skulle kunne bygge opp kompetanse på fri programvare, altså et næringspolitisk tiltak med spredningseffekt. Det var imidlertid ikke noe mål å bygge kompetanse på høyskolenivå til tross for at høyskolesystemet er godt utbygd i fylkeskommunen. Det er grunn til å merke seg at heller ikke Kongsberg-regionen tenkte kompetanseoppbygging i høyskolemiljøet i Buskerud. Dersom en lykkes med å legge grunnlag for ny næringsvirksomhet og kompetanse gjennom anskaffelse av fri programvare til fylkeskommunen, får en selvsagt en gevinst som ikke er direkte målbar, og som uansett ligger utenfor den opprinnelige anskaffelsen. Innovasjon utviklingsprosjekt: Alta kommune (se ramme Brukercase 3) hadde en total annerledes prosess. Anskaffelse av programvare skjedde i tre faser: Først som støtte til enkelte brukertjenester, senere kom behovet for måling av tilgjengelighet på infrastruktur og server, og i siste fase system for dokumentasjon av IT-tjenester. Det var ikke i noen av disse sammenhenger noen åpen anbudsprosess eller formell metodikk for investeringsbeslutning eller gevinstrealisering. Kostnadene for hvert av utviklingstrinnene oversteg ikke beløpsgrenser for anbud; det var derfor ikke nødvendig med en anbudsprosess ved anskaffelse av utviklingstjenester. Det var rett og slett et behov for å få dekket noen tjenester, og fri programvare ble valgt fordi en hadde noe kompetanse på aktuelle programvarer, og at budsjettsituasjonen ikke tillot anskaffelse av proprietær programvare. Alta kommune beskriver dette selv slik: Løsningene ble drevet frem og tatt i bruk som følge av organisasjonsutvikling og endring av arbeidsmetodikk internt i IKT-avdelingen. Hensikten bak anskaffelsene var at de skulle understøtte en ny arbeidsmetodikk og organisering. Valg av Fri programvareløsninger, gjør at utvikling og tilpasning kan bestilles og utføres etter regning, uten at det finnes en leverandør/produsent som setter begrensninger for dette.

Fellestrekk ved anskaffelsene: Det som er et fellestrekk ved alle de tre anskaffelsene er at de i betydelig grad er utviklingsprosjekt. Den løsningen som ble etterspurt måtte utvikles og ikke kjøpes som hyllevare. Samtidig var tenkningen omkring anskaffelsen basert på en delingsfilosofi i to etapper: En ønsket en utviklingsprosess mellom de som anskaffet leveransen og leverandøren Samtidig ønsket en at løsningen skulle gi grunnlag for anvendelse eller kompetanseutvikling i andre miljøer i og utenfor kommunal sektor. Begge disse elementene innebærer utfordringer for leverandørene. Kongsberg-regionen sier for eksempel: Det vi betaler i lisenskostnader hvert år på proprietær IT er vi villig til å betale i utviklings-/konsulentbistand fra leverandøren over flere år. Utfordringen til leverandøren var et krav om å komme bort fra passiv inntekt fra brukerlisens til aktiv inntekt for å vise hvilke muligheter som ligger i løsningen sammen med brukerne. Dette oppfattes imidlertid som en trussel og ikke en utfordring - fra IT-leverandørens side fordi det bryter med leverandørens forretnings-/inntekstmodell og krav til kompetanse hos leverandøren. Konklusjon: Fri programvare hevder seg i konkurransen når en kun legger vekt på bedriftsøkonomiske besparinger Men dette forutsetter at brukeren er inneforstått med en dreining i driftskostnader fra lisens- til utviklingskostnader Utfordringen ligger i at dette kolliderer med leverandørenes forretningsmodell Det som kundene vektlegger som nettverks- eller spredningseffekter oppfattes som trussel for leverandørenes totale inntektsstrøm Dette gir et mulighetsrom for andre typer bedrifter som lever av utvikling/tilpassing av fri programvare Programvareutvikling kan ikke lenger sees på som et produkt, men som en prosess. Programvare er ikke lenger noe som utvikles i de lukkede (bedrifts)rom, men i samarbeid, og hvor kundedeltagelsen er viktigste elementet. 6. Hindringer for gevinstrealisering Fri programvare innovasjon og gjenbruk Deling av programvare kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster. Dette betyr i praksis at når en kommune eller etat har utviklet programvare med offentlige midler, så gjenbruker andre offentlige virksomheter denne programvaren. For programvare som allerede er utviklet og satt i produksjon handler det om å dele på kostnaden ved forvaltning, drift og videre utvikling. Dette handler egentlig ikke om fri programvare, men deling av teknologi som er utviklet med offentlige midler. Men samtidig er tendensen til gjenbruk eller deling mellom kommunene lite utbredt. Status i dag er at deling og gjenbruk skjer i for liten grad. Ingen er uenig i at det er gevinster å hente, men man ser ut til å mangle konkrete gode eksempler, sies det i en masteroppgave 2. Man 2

foretrekker å benytte kjente løsninger som man er trygge på. Det handler mindre om tekniske utfordringer, og mer om å etablere rutiner som legger til rette for gjenbruk av fri programvare. De 3 brukercasene vi har sett på har alle det til felles at de ønsker at IT-løsningene skal brukes i andre kommunale etater, også utenfor kommunegrensene, og hvor innovasjonsperspektivet og kompetanseutvikling er det sentrale. Gevinstrealiseringen ligger derfor av mer samfunnsøkonomisk enn bedriftsøkonomisk karakter. Allikevel er altså utbredelsen av gjenbruk av fri programvare begrenset. Hva kan årsakene være? Kompleksiteten øker. Innovasjonsaspektet innebærer en samhandling mellom bedriften (kommunen) og leverandøren for i fellesskap å utvikle og skape nye, gode løsninger. Det er i seg selv en utfordring. I tillegg kommer at det skal være en åpen innovasjonsprosess med en 3. eller 4. part, nemlig en annen kommune eller etat. Nye relasjoner bygget med flere interessenter i den åpne innovasjonsprosessen er komplekse. Ledere må være sikker på å utvikle en overordnet strategi som kan være klart formulert til alle ansatte og deltakere. Den motstand som ligger iboende i enhver innovasjonsprosess som tenker nytt og annerledes, vil formodentlig være større når den går ut over bedriftens grenser. Kulturelle og fokusmessige forskjeller. Det kan nok også være kulturelle forskjeller mellom kommuner med hensyn på fokus intern effektivisering eller bedre kundetjenester? Det er lite sannsynlig at ledelsen i alle kommuner vil ha samme fokus til enhver tid. Utfordring mot styringsstrukturen. Innovasjon betyr pr. definisjon at en må prøve og feile noe. Her kan det også være en kulturforskjell knyttet til hvor risikovillig den enkelte kommune kan være. Det å gi slipp på en top-down og analytisk tilnærming til et forbedringstiltak, til fordel for en bottom-up og søkende tilnærming, kan også innebære utfordringer på struktur og ledelse i en organisasjon. Å opprettholde effektiviteten i en organisasjon samtidig som en slipper opp for en åpen innovasjonsprosess, er en utfordring for mange ledere. 7. Metodikk for gevinstrealisering av anskaffelse av fri programvare Det er åpenbart at de gjeldende metodiske tilnærmingene for gevinstrealisering ikke fanger inn de elementene som vektlegges når etater velger fri programvare. Spørsmålet blir da hva kan gjøres? FriProg-senteret foreslår: Sentralisering: En offentlig virksomhet får et forvaltningsansvar for løsninger som skal deles. Difi, FAD, KRD og KS fremstår for meg som sentrale aktører, med KS og Difi som de mest aktuelle i rollen rundt forvalting. Felles forvaltning og utvikling vil sikre at man kan høste av den kollektive kunnskapen i kommunal sektor også når man skal definere det teknologiske veikartet for de neste årene. Kompetanseheving: Et omfattende program for kompetanseheving av rådmenn og andre kommunale ledere innenfor eforvaltning og IKT. KS har de siste årene gjennomført denne typen kompetanseheving blant rådmenn i noen regioner. Dette må

tilbys alle kommunale ledere med klare mål om hva de må kunne for å bruke IKT som et strategisk verktøy. Uten å ta direkte standpunkt til forslagene, er det imidlertid min oppfatning at disse må suppleres med andre overgripende tiltak som kan settes i gang fra myndighetenes side: Unngå å straffe fri programvare når det gjelder incentiver for innovasjon og FoU. Offentlige innkjøp og offentlig FoU-budsjetter må gjennomgås for å sikre likeverdige vilkår for all programvare. Støtte fri programvare i såkalt pre-competitive forskning og standardisering Bidra til likeverdige og gunstige skattevilkår for utviklere av fri programvare. Stimuler til partnerskap mellom kommersielle selskaper og fri programvare-miljø. Unngå livslang lock-in i utdanningssystemet ved å lære studenter generisk kunnskap i stedet for bruk av spesifikk programvare. Undersøke hvordan dekopling mellom maskin- og programvare kan øke konkurransen i markedene Slike tiltak griper ikke inn i den enkelte etats valg av programvare, men fremmer utbredelsen av fri programvare slik at det lettere står frem som et markedsmessig alternativ. Vedlegg: Hva er Fri programvare? Fra Wikipedia: Fri programvare er programvare der brukeren har lisensfestet rett til å endre og redistribuere programvaren. Ifølge Free Software Foundation, som har utarbeidet de tre frie lisensene GPL, LGPL og GFDL, må fri programvare gi brukeren følgende fire friheter: Frihet 0: Friheten til å kjøre programmet uansett hensikt Frihet 1: Friheten til å studere hvordan programmet virker og tilpasse det til sine behov Frihet 2: Friheten til å distribuere kopier for å hjelpe andre Frihet 3: Friheten til å utgi sine forbedringer til offentlig eie, slik at hele samfunnet kan få utbytte For punktene 1 og 3 kreves det at kildekoden er tilgjengelig eller åpen. Fri programvare må ikke forveksles med gratis programvare; denne utbredte misforståelsen var opphavet til begrepet åpen kildekode (engelsk: open source), som opprinnelig var ment som en alternativ betegnelse. Etter at Bruce Perens skrev «the Open Source Definition», har derimot disse begrepene ikke vært 100% kompatible. Mens fri programvare i all hovedsak er til for å beskytte brukere mot opphavsrettslig utnyttelse, er tilhengere av åpen kildekode også i stor grad opptatt av å bruke åpen innovasjon som en metode for å oppnå høyere kvalitet. Fri programvare kan godt være kommersiell, selv om redistribusjon er tillatt. Dobbeltlisensiering og salg av unntak fra en fri lisens er eksempler på strategier som brukes for å selge fri programvare. Salg av relaterte tjenester er muligens enda viktigere.