Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB 1) Effektiv verkemiddelbruk (avgifter/kvoter) 2) Subsidiar av grønt og grøne sertifikat 3) Klimaeffektar 1
Kr/tonn CO 2 Kostnadseffektivitet= minimerek kostnader r CO2-reduksjonar Dvs maksimere Marginal reduksjonskostnad CO2-reduksjonar krone Utslepp Reduksjon U 0 2
Kr/tonn CO 2 Marginal reduksjonskostnad Utslepp Reduksjon U 0 3
Kr/tonn CO 2 To kostnadseffektive metodar 1) Kvotesystem! pris? CO2-prisen bestemt i marknaden Marginal reduksjonskostnad Utslipp U 1 Reduksjon U 0 4
Kr/tonn CO 2 To kostnadseffektive metodar 2) Klimaavgift PRIS! Utsleppa bestemt i marknaden Marginal reduksjonskostnad Utslipp utslepp? Reduksjon U 0 5
Verknader av prising / kvotesystem Kostnadane for bruk av fossil energi, og energi generelt, går opp Kostnadane blir velta over på forureinarane (f eks biltransport, flyreiser, aluminiumsproduskjon, treforedling) Vriding bort frå forureinande produksjon og konsum Vriding over til fornybare energikjelder, energisparing, mindre forureinande produksjon og konsum Effektar via kraft- og kvotemarknaden (kjem tilbake til) Betre lønsemd i FoU på reine teknologiar Kor mykje av kva er likegyldig det er utsleppa som er målet blir bestemde gjennom totalkvoten / avgifta 6
7 energipris Energimarknaden ved riktig prising av CO 2 tilbod av energi p 1 K p 0 p P 1 Pris på energi opp mindre forbruk: energisparing - eksisterande og ny fornybar meir lønsamt - auka kostnader fossil prod etterspørsel etter energi x 1 x 0 energi 7
Andre verkemiddel i klimapolitikken enn riktig prising: Subsidiar til energisparing (isolasjon) og substitutt (pelletsovnar) Subsidiar til fornybar energiproduksjon (vindkraft, bio, varmepumper) Kjem truleg: Grøne sertifikat (mange land) Diskutert: Kvite sertifikat (Frankrike, Italia, England) Støtte til teknologiutvikling (mange land) 8
9 pris på energi Energimarknaden ved subsidiar av grønt p 1 P tilbod av energi p 0 p 1 K etterspørsel energi x 0 x 1 9
VS Energiprisen opp Energiprisen ned Fossil ned / grønt opp Fossil forh.vis mindre ned/ forh.vis grønt opp Energiforbruk ned Energiforbruk opp Energisparing Mindre insentiv til energisparing Teknologiutvikling Mindre insentiv til tekno.utv for andre enn subsidierte energiformer Forureinar betaler Skattebetalarane (andre offentlege oppgåver) betaler 10
GRØNE SERTIFIKAT kombinasjon avgift / subsidie Avgift på generelt el-forbruk (fossil/ ikkje-fossil) men ikkje alle forbrukarar Subsidierer berre NY fornybar (diskriminerer ikkje feks vasskr/oljefyr) Høgare pris for enkelte forbrukarar Lågare pris for alle forbrukarar -> uklare effektar for ulike forbruksgrupper i Norge Lågare pris på produksjon av tradisjonell produksjon eksisterande produsentar (90% off eigde) tapar Auka produksjon lågare prisar auka totalt forbruk auka eksport..men kva er KLIMAEFFEKTEN? 11
Klimaeffektar ved energisparing / meir fornybar produksjon Norge: Ingenting skjer i elmarknaden (alt er fornybart allereie, netto eksport) Dersom el-prisen opp: auka utsleppa v overgang til oljefyring (og omvendt) Europa: Auka nettoeksport mindre produksjon ved europeiske kullkraftverk? EUs energisektor del av EU-ETS dersom mindre utslepp i kraftsektoren: Mindre kjøp av utsleppstillatelsar - lågare prisar i kvotemarknaden - auka utslepp i annan industri billigare å oppnå utsleppsmålet innad i EU (og lågare kraftprisar subsidiert av Norge) Lågare el-prisar, lågare utslepp i Norge 53,8 mt utslipp 50,1 Kyotokrav ETSkjøp 3.7 ETSkjøp ned utslepp opp i annan del av ETS Samla: Ingenting skjer, per def totalen er gitt Totalkvote ETS Norge EU: Kraftprod EU: Annan industri mm. 12
Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Nei; Reduserte utslepp gjennom høgare utsleppskostnader -> energisparing og meir fornybar Men ikkje omvendt! TO element i effektiv klimapolitikk: 1) Stammare kvotemarknad eller høgare avgifter: løysingane blir pressa fram gjennom marknaden 2) Støtte til utvikling av nye teknologiar (ikkje implementeringsstøtte) Likegyldig for klima kva energiformer som tvingar seg fram (men ikkje likegyldig for næringsstrukturen) 13
Oppsummering: Energisparing og meir fornybar kraft versus prising av utslepp: Kamp mellom interessergrupper SUBSIDIEORDNINGAR - Vinnarar: Store energibrukarar - meir energi, lågare energiprisar Grøne sert: industrien spesielt sidan dei er unnatekne sertifikatplikt Enkeltteknologiar (feks. vindkraftprodusentar), leverandørindustri, lokale interesser SUBSIDIEORDNINGAR - Taparar: Grøne sert: Eksisterande vasskraftverk, sertifikatpliktige forbrukarar Andre offentlege oppgåver ved at subsidiar må finansierast og skatt og utbytte frå kraftproduksjonen går ned Subsidiar til nye fornybare er også subsidiar til inngrep i naturmiljøet AVGIFTER: forureinar betaler SUBSIDIAR: tilsynelatande ingen betaler Så langt tilsynelatande eit politisk problem at veljarane ikkje aksepterer kostnadane ved utsleppsreduksjonar 14