Klimapolitikk: fordeling og effektivitet

Transkript

1 Klimapolitikk: fordeling og effektivitet Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB 1) Global klimapolitikk kven skal betale og kva tiltak? 2) Nasjonal klimapolitikk er den effektivt utforma? NFR-Prosjekt: Multiple verkemiddel i klima- og energipolitikken Bruvoll, A.: Bruvoll, A. (2008): Utslepp av klimagassar - kvar skal utsleppa kuttast? Samfunnsspeilet 4. Bruvoll, A. og H. M. Dalen (2008): Lag på lag i norsk klima- og energipolitikk Økonomiske analysar 8. 1

2 Globale avtalar kven skal betale? (1) Suverenitetsprinsippet: Dagens utsleppsnivå dannar grunnlaget. Dette impliserer at eit land med x % av globale utslepp skal ha rett til å sleppe ut tilsvarande x %. (2) Egalitært prinsipp: Alle har like stor rett til å bruke dei atmosfæriske ressursane. Dette impliserer at eit land med x % av global befolkning skal ha rett til å sleppe ut x % av dei totale utsleppa. (3) Forurensar betaler prinsippet (Polluter pays principle): Utsleppsbyrda skal vere i samsvar med utsleppa. Utsleppskostnadane skal fordelast proporsjonalt med utsleppsnivåa i dei ulike landa. x % av globale utslepp: x % av reduksjonskostnadane. 2

3 Globale avtalar kven skal betale? (1) Suverenitetsprinsippet: Dagens utsleppsnivå dannar grunnlaget. Dette impliserer at eit land med x % av globale utslepp skal ha rett til å sleppe ut tilsvarande x %. (2) Egalitært prinsipp: Alle har like stor rett til å bruke dei atmosfæriske ressursane. Dette impliserer at eit land med x % av global befolkning skal ha rett til å sleppe ut x % av dei totale utsleppa. (3) Forurensar betaler prinsippet (Polluter pays principle): Utsleppsbyrda skal vere i samsvar med utsleppa. Utsleppskostnadane skal fordelast proporsjonalt med utsleppsnivåa i dei ulike landa. x % av globale utslepp: x % av reduksjonskostnadane. (4) Betalingsevneprinsippet: Desto større evne til å betale, desto større byrde. Nettokostnaden ved tiltak skal vere positivt korrelert med BNP per capita. (5) Fattig taper prinsippet: Land under eit visst inntektsnivå (samanlikna med gjennomsnittsinntekta i utvikla land) er unnateke frå forpliktelsar. 3

4 Utslepp per capita = inntekt per capita? 4

5 Byrde etter inntekt per capita BNP per capita i USD og totalt verdens BNP i 1000 mrd USD. Reduksjonar i BNP ved alle klimakostnadane (1 prosent av verdas BNP) fordelt på dei rikaste landa BNP/capita, USD Nederland Sverige USA Luxembourg Norge Island Irland Sveits Quatar Danmark Kjelde: Verdensbank en, 2006-tal Verdens BNP, 1000 mrd USD 5

6 Ekstremt store inntektsforskjellar Byrde etter inntekt per capita muleggjer at * ei lita gruppe land tek heile kostnaden mot ein BNP per capita i USD og totalt verdens BNP i 1000 mrd USD. liten reduksjon Reduksjonar i BNP i BNP ved alle klimakostnadane (1 prosent av verdas BNP) fordelt på dei rikaste landa * og samtidig har langt BNP/capita, høgare USD inntekter enn Luxembourg gjennomsnittet elles ,5 prosent av BNP 3,1 prosent av BNP Sverige Nederland Norge Island Irland Sveits Quatar Danmark USA Finland, Østerrike, Storbritannia, Canada, Australia, Belgia, Frankrike, Tyskland, Japan, Italia Kjelde: Verdensbank en, 2006-tal Verdens BNP, 1000 mrd USD 6

7 Kr/tonn CO 2 2: Effektivitet Optimal avgift, eller pris i kvotemarknaden Marginal rensekostnad Rensekostnad Utslipp Rensing U 1 U 0 7

8 Global rensekostnadskurve, 2030 Kjelde: McKinsey&Company (2009): Pathways to a low-carbon economy 8

9 Norsk klimapolitikk i praksis store variasjonar i avgiftene, 2006 CO 2 Sektor Utvinning av råolje/naturgass og rørtransport Private husholdninger Landtransport på vei, innenriks sjøfart (eks. fiske og fangst) og innenriks luftfart Energikilde Stasjonær forbrenning Mobil forbrenning Prosessutslipp Utslipp mill. tonn Naturgass ,5 Lette mineraloljer: mellomdest ,4 Uspesifisert ,9 Bensin ,7 Lette mineraloljer: parafin ,3 Lette mineraloljer: mellomdest ,1 Lette mineraloljer: spesialdest ,0 LPG/Naturgass, kull og koks, uspesifisert 0,1 Bensin ,1 Lette mineraloljer: parafin 208 0,9 Lette mineraloljer: mellomdest ,7 Lette mineraloljer: spesialdest ,2 Tunge mineraloljer ,3 LPG/Naturgass - 0-0,0 Uspesifisert ,0 Andre prosessutslipp Uspesifisert ,3 Annen stasjonær forbrenning 0 208* - - 7,6 Metan, HFK, PFK Annen mobil forbrenning ** - 4,2 Utslipp mill. tonn 19,1 16,5 7,6 43,3 Metan fra avfall 850 1,4 HFK, PFK 199 1,3 9

10 Gassterminaler Produksjon av raff. oljepr. Aluminium Fiske og fangst Sement, kalk og g gips Jern og stål Plast, gummi kr/tonn 350,00 Den norske CO 2 -avgifta per sektor, 2006 Utvinning av råolje og naturgass Avfall (850) 300,00 Husholdninger 250,00 Landtransport u/drosje, sporvei og rutebil 200,00 Innenriks sjøfart Kvoteprisen i EU-ETS hausten 2008: ca 200 kr/tonn CO 2 150,00 Gjennomsnittlig CO 2 -avgift i Norge: 184 kr/tonn CO 2 100,00 50,00 0, mill. tonn CO2 10

11 Norske klimaavgifter per sektor, ~-2800 mill Prosessutslepp Sjøfart, landtransport Avfallsdeponi Utvinning av råolje og naturgass Husholdningar 410 mill ~500 mill ~1500 mill Gjennomsnittsavgifta i Norge / Kvoteprisen i EU-ETS: ca 200 kr/tonn CO mill

12 Kostnadselement, Samla klimakostnader: ca 8,8 mrd ~2,8 mrd Prosessutslepp Sjøfart, landtransport Samla klimaavgifter: ca 8,5 mrd *Dyre tiltak gir høge kostnader per tonn utslepp: MANGLANDE EFFEKTIVITET *Forureinar betaler meir enn kostnadene ved utsleppa FORDELINGSEFFEKTAR *Billige tiltak blir ikkje realiserte: MANGLANDE EFFEKTIVITET * FORUREINAR BETALER -ikkje Husholdningar Utvinning av råolje og naturgass ~2,5 mrd Avfallsdeponi Gjennomsnittsavgifta i Norge / Kvoteprisen i EU-ETS: ca 200 kr/tonn CO 2 ~6,0 mrd

13 Oppsummering Er klima-og energipolitikken effektivt utforma? Kven som betaler (fordeling) og kvar utsleppsreduksjonane skal gjerast (effektivitet) er to forskjellige spørsmål Utsleppa bør reduserast der i verda det er billigast Rike land kan betale sjølv om mesteparten skjer i utviklingsland Norsk klimapolitikk: Store delar av forureinarane får ingen signal om skadeverknadane ved utsleppa For kostnadskrevjande reduksjonar blir gjennomførte, medan billige ikkje blir realisert FORUREINAR BETALER / IKKJE; enten mykje for mykje, eller mykje for lite Løysingar: Internasjonalt: samkjøring av klimapolitikken / klimaavgifter og kvotesystem Det som skal gjerast i Norge: like avgifter / innlemming i kvotesystemet 13

14 14